Gå til innhold

Blandet etnisiteter


jjkoggan

Anbefalte innlegg

Jeg merker at amekanere med norsk bakgrunn kalles norsk amerikansk Samtidig som nordmenn som har en mor som er amerikansk og far som er norsk kalles norskamerikansk

 

Spiller statsborgerskap ingen rolle her? Hvordan vet man forskjellen mellom innvandrebarn til USA som har norsk mor og far og norske statsborgere som har blandete etnisiteter?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette er kulturelle definisjoner - følgelig har statsborgerskap intet med saken å gjøre.

 

Hvis man skal spesifisere forskjellig sånn som du efterlyser, må det gjøres med andre betegnelser eller formuleringer. (Og hva enkeltbetegnelser på sånne undervarianter angår, så har jeg aldri hverken hørt eller sett slike.)

Lenke til kommentar

Dette er kulturelle definisjoner - følgelig har statsborgerskap intet med saken å gjøre.

 

Hvis man skal spesifisere forskjellig sånn som du efterlyser, må det gjøres med andre betegnelser eller formuleringer. (Og hva enkeltbetegnelser på sånne undervarianter angår, så har jeg aldri hverken hørt eller sett slike.)

Hva er forskjellen mellom norsk pakistanere og pakistanske nordmenn?

Lenke til kommentar

Er det ikke sånn at statsborgerskap er veldig viktig for amerikanere, mens her betyr det mindre om du er norsk statsborger eller ikke? Alle med amerikansk statsborgerskap er amerikanere, men ikke alle med norsk statsborgerskap er "ekte" nordmenn (jf. syriafarerne som slåss for IS).

 

 

Jeg vet ikke forskjellen på norsk-pakistanere og pakistanske nordmenn. For meg betyr begge folk i Norge som har pakistansk avstamming uavhengig av statsborgerskap. Aner ikke om dette er riktig. Dette burde jeg visst....

Lenke til kommentar

Er det ikke sånn at statsborgerskap er veldig viktig for amerikanere, mens her betyr det mindre om du er norsk statsborger eller ikke? Alle med amerikansk statsborgerskap er amerikanere, men ikke alle med norsk statsborgerskap er "ekte" nordmenn (jf. syriafarerne som slåss for IS).

 

Statsborgerskap er ikke viktigere for amerikanere enn nordmenn. Vi har bare utviklet en enkelere måte å forklare både etnisitet og statsborgerskap. Dere gjør det vanskeligere til å integrerer seg i norsk samfunn fordi et innvandrebarn som Obama blir aldri "ekte norsk" uansett hvordan Obama oppførte seg. Klarer dere å velge en kenyansk statsminister eller som ofte sies, en kenyaner med et norsk pass?

 

Obama er kenyansk amerikaner, en ekte amerikaner selv om noe få idioter sa noe annet

 

Jeg vet ikke forskjellen på norsk-pakistanere og pakistanske nordmenn. For meg betyr begge folk i Norge som har pakistansk avstamming uavhengig av statsborgerskap. Aner ikke om dette er riktig. Dette burde jeg visst....

Du viser hvor forvirrende det kan være

Lenke til kommentar

Hovedproblemet i ditt oppfølgingsspørsmål er at "pakistanske nordmenn" ikke er en formulering som gir særlig mening - snakker du om kulturell eller juridisk definisjon ? Eller blander du de, for godt mål ?

 

Hva det ...tullet angående statsminister angår, så har du totalt bommet på det meste angående hvordan alminnelige nordmenn (i den kulturelle betydningen) ville tenke. Spørsmålet er nemlig ikke hvilken kulturell bakgrunn eller hvilket morsmål vedkommende måtte ha, men hvorvidt vedkommende er tilstrekkelig "norvagisert" til at vedkommende forstår de norske referanserammene og synspunktene, og hvorvidt vi kan påregne at vedkommende vil følge en politikk som i utgangspunktet tjener norske interesser.

 

Det som er hovedforskjellen mellom USA og Norge i denne sammenhengen, er at man i USA har en nasjonal identitet som hovedsaklig er fundert i en politisk historie, slik at f.eks en president som Van Buren kunne bli landets første president som var født statsborger, uten at hans morsmål var det gjengse engelsk.

 

I motsetning til dette, har man i Norge en sterk kulturell sfære med lange historiske røtter, mens den juridiske og statsrettslige sammenheng er en i sammenligning nyere affære som til overmål startet ved nærmest en tilfeldighet... Og problemet her er da at enkelte enkle sjeler ikke greier å skille disse to - noe flertallet likevel altså greier, tross at enkelte av de nevnte sjelene dessverre har posisjoner i det såkalte "samfunnsliv".

Lenke til kommentar

Hovedproblemet i ditt oppfølgingsspørsmål er at "pakistanske nordmenn" ikke er en formulering som gir særlig mening - snakker du om kulturell eller juridisk definisjon ? Eller blander du de, for godt mål ?

 

Poenget var at det blir uklart uten å forklare hva en snakker om. Hva det betyr å være "norske" er uklart

 

Hva det ...tullet angående statsminister angår, så har du totalt bommet på det meste angående hvordan alminnelige nordmenn (i den kulturelle betydningen) ville tenke. Spørsmålet er nemlig ikke hvilken kulturell bakgrunn eller hvilket morsmål vedkommende måtte ha, men hvorvidt vedkommende er tilstrekkelig "norvagisert" til at vedkommende forstår de norske referanserammene og synspunktene, og hvorvidt vi kan påregne at vedkommende vil følge en politikk som i utgangspunktet tjener norske interesser.

Synes du er naivt å tro at kulturelle rasisme spiller ingen rolle i norsk politikk for de fleste nordmenn. Manglende antall andre etnisiteter på Stortinget sier mye

 

Det som er hovedforskjellen mellom USA og Norge i denne sammenhengen, er at man i USA har en nasjonal identitet som hovedsaklig er fundert i en politisk historie, slik at f.eks en president som Van Buren kunne bli landets første president som var født statsborger, uten at hans morsmål var det gjengse engelsk.

 

I motsetning til dette, har man i Norge en sterk kulturell sfære med lange historiske røtter, mens den juridiske og statsrettslige sammenheng er en i sammenligning nyere affære som til overmål startet ved nærmest en tilfeldighet... Og problemet her er da at enkelte enkle sjeler ikke greier å skille disse to - noe flertallet likevel altså greier, tross at enkelte av de nevnte sjelene dessverre har posisjoner i det såkalte "samfunnsliv".

flere undersøkelser indikerer at etnisk opphav ofte definerer begrepet "norskhet" blant etnisk nordmenn. Dette hindrer andre ikke-etniske gruppes integrering prosessen. Mange mener dette:

De fleste in- formantene har på ulike måter erfart at omverdenen definerer kulturell praksis og særlig etnisk bakgrunn som det avgjørende for norskhet, og derfor blir dette utilgjengelig for dem selv, uansett hvor lenge de har bodd i landet. De oppleverderfor at det å inneha norsk statsborgerskap i seg selv ikke er tilstrekkelig for å bli inkludert i definisjonen av de norske. Ved å gjøre kulturelle praksiser som skigåing, festing, julefeiring eller annet til sine, er det enkelte som føler at de er mer norske, men det å aksepteres som helt norsk er ut fra deres opplevelser fortsatt forbeholdt etnisk norske.

http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/viewFile/282/268

 

Dette er et problem som må løses for full integrering for mange nordmenn som har statsborgerskap men andre etnisk opphav uansett kulturelle historie som gjør det vanskelig å omdefinere "norskhet"

 

Foreldrer som adopterer barn ikke bruker uttrykket "min adopterte barn" ofte slik at barnet føler seg inkluderte i familien sin og ikke som en gjest som de tillater opphold

 

Ord betyr noe, særlig når en er ung og evaluerer sin tilhørighet til det bredere samfunn. Obama følte seg ekskludert fra deler av hvitt samfunn pga rasisme som ung gutt men aldri følte seg som utlendinger i sitt eget land. Uten denne generelle oppfatning av hva en "american" er, ville det bli enda vanskeligere å bli valgt.

 

Min far, som var et innvandrebarn aldri tenkt på seg noe annet enn helt amerikansk og risikerte sitt liv i militæret til å forsvare sitt elskede land, akkurat som sin far som var innvandrer.

 

Du kan godt si at etnisk nordmenn aksepterer andre etnisiteter som sine egne, men undersøkelser viser at disse folk erfare det som ekskluderende å vite at de blir aldri "helt norske".

Lenke til kommentar

Bare til informasjon: Nominering til offentlige valg skjer i politiske partier, blant medlemmer. Spør så de aktuelle personer hvorfor de ikke melder seg inn i partier og aktiviserer seg der.

 

Og det er en generell tendens at folk som ønsker kontakt med nordmenn må ta initiativet selv - dette er et velkjent kulturelt fenomen som også oppleves av folk som flytter innenfor landet.

Lenke til kommentar

Bare til informasjon: Nominering til offentlige valg skjer i politiske partier, blant medlemmer. Spør så de aktuelle personer hvorfor de ikke melder seg inn i partier og aktiviserer seg der.

Selvfølgelig, faktum at partilederne ikke velger ikke-etniske nordmenn sier mye, selv fra Oslo området. Mange land i Europa har mer minoriteter i deres fotball landslagene enn i parliamentet.

Det finnes flere politiske aktive medlemmer på lokale nivå rundt Oslo som ikke er etnisk norsk forresten

Og det er en generell tendens at folk som ønsker kontakt med nordmenn må ta initiativet selv - dette er et velkjent kulturelt fenomen som også oppleves av folk som flytter innenfor landet.

Når de som prøver å adoptere norsk skikker og vaner og språk klarer aldri å bli akseptert som helt norsk, why bother?
Lenke til kommentar

Partilederne ??????

 

Partilederne blir valgt av medlemmene - ikke motsatt.

 

Og nominasjonsvalgene er altså interne for partiene - slik at kommunale nominasjonsmøter faktisk er vanlige medlemsmøter. I farten er jeg ikke sikker på alle detaljene for fylkesnominasjoner (som da er fylkesbaserte både for fylkestingsvalg og stortingsvalg), men delegatene er uansett valgt av de lokale kommunepartienes medlemmer (og blant disse).

 

Med andre ord: Ønsker man å bli valgt, må man også velge selv - ved å melde seg inn i et parti og aktivisere seg i dette. Man blir IKKE rekruttert - og man kan ikke stille til valg uten at man har en liste å stå på.

Lenke til kommentar

Partilederne ??????

 

Partilederne blir valgt av medlemmene - ikke motsatt.

 

Og nominasjonsvalgene er altså interne for partiene - slik at kommunale nominasjonsmøter faktisk er vanlige medlemsmøter. I farten er jeg ikke sikker på alle detaljene for fylkesnominasjoner (som da er fylkesbaserte både for fylkestingsvalg og stortingsvalg), men delegatene er uansett valgt av de lokale kommunepartienes medlemmer (og blant disse).

 

Med andre ord: Ønsker man å bli valgt, må man også velge selv - ved å melde seg inn i et parti og aktivisere seg i dette. Man blir IKKE rekruttert - og man kan ikke stille til valg uten at man har en liste å stå på.

Delegater fra lokallagene gjennom nominasjonskomiteen velger hvem som står på parti listenen. Disse ledere (delegater) har makten. Synes du er naivt til å tro at ingen blir rekruttert, at gode mulige kandidater aldri blir spurt om de er intersert av lokale og nasjonale ledere. Det er hvordan politikk fungerer, en må selvsagt bli aktive i partiet, men støtte fra mektige ledere er nødvendig. Det finnes mange aktive minoriteter på lokale nivået i fylker som Oslo

Lenke til kommentar

Hva slags nominasjonskomite ?

 

Jeg undres på om du roter sammen nominasjonen for partiinterne verv, og prosessen for nominasjon til partilistene for de politiske valgene...

 

Joda, i sistnevnte sammenheng har man også valgnevnder som foreslår - men det er nominasjonsmøtet som avgjør, og de har en heller sterk evne til å gå sine egne veier...

 

Og joda, enkelte blir rekruttert, unntaksvis - og selv de fleste av disse først efter at de har engasjert seg selv ved å melde seg inn og aktivisere seg. (Og disse også må naturligvis gjennom nominasjonsprosessen - til de politiske valglistene kan ingen komme utenom nominasjonsmøtet.)

 

Forøvrig, en som har blitt delegat - er bare det, vedkommende blir ikke med det leder i eller av noe som helst; vedkommende har bare fått en fullmakt til å avgi en stemme ved nominasjonsvalget, ikke noe mere. En leder, i vanlig norsk språkbruk, vil være en som over tid leder noe - det å stille på et møte, og så ikke noe mere, kvalifiserer ikke til ledertittel (med et naturlig unntak for den som blir møteleder - men det er da også en modifisert tittel, spesifikt begrenset til møtets varighet.)

Lenke til kommentar

Hva slags nominasjonskomite ?

 

Jeg undres på om du roter sammen nominasjonen for partiinterne verv, og prosessen for nominasjon til partilistene for de politiske valgene...

 

Joda, i sistnevnte sammenheng har man også valgnevnder som foreslår - men det er nominasjonsmøtet som avgjør, og de har en heller sterk evne til å gå sine egne veier...

 

Og joda, enkelte blir rekruttert, unntaksvis - og selv de fleste av disse først efter at de har engasjert seg selv ved å melde seg inn og aktivisere seg. (Og disse også må naturligvis gjennom nominasjonsprosessen - til de politiske valglistene kan ingen komme utenom nominasjonsmøtet.)

 

Forøvrig, en som har blitt delegat - er bare det, vedkommende blir ikke med det leder i eller av noe som helst; vedkommende har bare fått en fullmakt til å avgi en stemme ved nominasjonsvalget, ikke noe mere. En leder, i vanlig norsk språkbruk, vil være en som over tid leder noe - det å stille på et møte, og så ikke noe mere, kvalifiserer ikke til ledertittel (med et naturlig unntak for den som blir møteleder - men det er da også en modifisert tittel, spesifikt begrenset til møtets varighet.)

Etter min mening er delegater leder fordi de representerer andre og er direkte involverte i parti liste. Kanskje det finnes et bedre ord på norsk.

 

I allefall så er minoriteter underrepresentert i norsk politikk. Du kan godt mene det er bare fordi de ikke er intersert, men objektive undersøkelser bekrefter at rasisme eksisterer i Norge og sikkert spiller en rolle i norsk politikk og deres manglende deltagelse.

Vi vet også fra objektive undersøkelser at etniske minoriteter føler seg ekskludert delvis fordi de klarer aldri å bli norske. Hvor mye innflytesle dette har er vanskelig å måle, men negativ innflytelse er det likevel.

Lenke til kommentar

Med den språkbruken har kongressen 535 ledere - og det tror jeg ikke stemmer...

 

Mer seriøst sagt så er den språkbruken så avvikende at jeg i såfall ikke ser helt poenget i å diskutere med deg - fordi jeg da ikke kan regne med å vite hva du egentlig mener med noe som helst. Der er en grunn for at ord gis visse betydninger i ordbøkene - Humpty-Dumpty hadde ikke et j**** poeng med det han sa, utenom å være "obstruse".

 

Tilbake til nominasjonsprosessen midlertidig - hvis du ikke vil bruke ordet delegater om disse, hva med å kalle de representanter ? Siden de altså representerer sine respektive lokallag ?

 

Og hva de undersøkelsene angår, så har jeg mine tvil om at de som spurte, f.eks skilte mellom den juridiske og kulturelle definisjonen av "norsk" - alternativt at de bare snakket om "fremmedkulturelle" slik at de "etniske nordmenn" som ble spurt da like gjerne oppfattet det som folk som ikke hadde nevneverdig kunnskap om det norske samfunnet. Newsflash: Intet folk i verden kommer til å velge som sine representanter personer som ikke har en viss kjennskap til det samfunn de skal tjene som folkevalgte.

Lenke til kommentar

Med den språkbruken har kongressen 535 ledere - og det tror jeg ikke stemmer...

Det stemmer. Alle i kongressen leder sine distrikter.

 

mer seriøst sagt så er den språkbruken så avvikende at jeg i såfall ikke ser helt poenget i å diskutere med deg - fordi jeg da ikke kan regne med å vite hva du egentlig mener med noe som helst. Der er en grunn for at ord gis visse betydninger i ordbøkene - Humpty-Dumpty hadde ikke et j**** poeng med det han sa, utenom å være "obstruse".

 

Tilbake til nominasjonsprosessen midlertidig - hvis du ikke vil bruke ordet delegater om disse, hva med å kalle de representanter ? Siden de altså representerer sine respektive lokallag ?

Så lenge vi forstår hverandre nå synes jeg det er lite relevant å krangle om ordet leder

Og hva de undersøkelsene angår, så har jeg mine tvil om at de som spurte, f.eks skilte mellom den juridiske og kulturelle definisjonen av "norsk" - alternativt at de bare snakket om "fremmedkulturelle" slik at de "etniske nordmenn" som ble spurt da like gjerne oppfattet det som folk som ikke hadde nevneverdig kunnskap om det norske samfunnet. Newsflash: Intet folk i verden kommer til å velge som sine representanter personer som ikke har en viss kjennskap til det samfunn de skal tjene som folkevalgte.

En undersøkelse bare sendt ut CV til arbeidsgivere og byttet navn mellom etniske og utenlandsk navn. Kompetansen var helt likt men arbeidsgiverne ringte mange mer cv med etnisk norsk navn. Alt uten å treffe individene
Lenke til kommentar

"Alle i kongressen leder sine distrikter."

 

REALLY ???????

 

Quite frankly, sir, if you believe that to be a sensible description of anything - then you're so out of whack with normal language usage that I'm actually at a loss for words, and that's a RARE event!

 

No, the reps and the senators don't "lead" their districts. They are supposed to represent them, but they don't lead them. In a moral sense, yes, some of them may lead a large portion of their district - I somehow think that the given number of such moral leaders is a deplorably low one... ("Moral" leader may not be the best word; I'm here thinking of one who, by sheer presence of mind and spirit, makes people support him, just because of who he personally is, and without these individuals being obliged to do anything of the sort.)

 

(In addition to that comment, allow me to point out that delegates are NOT leaders, and we were primarily talking of delegates, that would show up at one meeting, do their duty there, and then go home. Hardly the definition of a leader (excepting rare cases of moral leadership that are not the norm, and therefore hardly relevant to mention).)

 

The ONE way your statement makes sense, is as a statement that the given reps are the leaders of their own administrations (since they tend to all have a number of assistants, secretaries, etc...). In that sense, of course, you're right - but in that case you're wasting time and space on mentioning something completely mundane and obvious, somewhat reminiscent of the groundbreaking statement that "water is wet"...

 

Og hva sammenligningen mellom arbeidsgivere og ...velgere? angår, så er det to forskjellige ting å skulle ansette noen, eller å skulle velge mellom den ene eller andre partilisten. (Politisk er det faktisk ikke personvalg her i landet, utenom den kumuleringsmuligheten man har ved lokalvalg. Med mindre man er partimedlem, og faktisk dukker opp på nominasjonsmøtet...)

 

Forøvrig: Godt Nytt År! (Jeg skriver dette i 2015...)

Lenke til kommentar

"Alle i kongressen leder sine distrikter."

 

REALLY ???????

 

Quite frankly, sir, if you believe that to be a sensible description of anything - then you're so out of whack with normal language usage that I'm actually at a loss for words, and that's a RARE event!

 

No, the reps and the senators don't "lead" their districts. They are supposed to represent them, but they don't lead them. In a moral sense, yes, some of them may lead a large portion of their district - I somehow think that the given number of such moral leaders is a deplorably low one... ("Moral" leader may not be the best word; I'm here thinking of one who, by sheer presence of mind and spirit, makes people support him, just because of who he personally is, and without these individuals being obliged to do anything of the sort.)

 

(In addition to that comment, allow me to point out that delegates are NOT leaders, and we were primarily talking of delegates, that would show up at one meeting, do their duty there, and then go home. Hardly the definition of a leader (excepting rare cases of moral leadership that are not the norm, and therefore hardly relevant to mention).)

 

The ONE way your statement makes sense, is as a statement that the given reps are the leaders of their own administrations (since they tend to all have a number of assistants, secretaries, etc...). In that sense, of course, you're right - but in that case you're wasting time and space on mentioning something completely mundane and obvious, somewhat reminiscent of the groundbreaking statement that "water is wet"...

 

Og hva sammenligningen mellom arbeidsgivere og ...velgere? angår, så er det to forskjellige ting å skulle ansette noen, eller å skulle velge mellom den ene eller andre partilisten. (Politisk er det faktisk ikke personvalg her i landet, utenom den kumuleringsmuligheten man har ved lokalvalg. Med mindre man er partimedlem, og faktisk dukker opp på nominasjonsmøtet...)

 

Forøvrig: Godt Nytt År! (Jeg skriver dette i 2015...)

In america our congressional representatives are considered "elected leaders". I suggest you google it, you will find it published widely. They shape public opinion and create laws to try to lead us in a positive direction. This is a widely held Notion that i guess only us ignorant Americans use., including ignoramuses from the New York times and Washington Post

 

I find it interesting that you seem to think that racial bias is selective, that racist employers would not be racist voters or that each party would not in some way worry about racism when putting minorities on their lists

Lenke til kommentar

I simply hold that (most of) the scepticism of employers is NOT racial, but cultural - they have heard of bad experiences with "foreigners" as employees, and combined with the rules on employment making it difficult and costly to fire incompetents or unwilling workers, they simply "cut their losses in advance" by not hiring them in the first place. A not unheard of situation in places where the "protection" of employees has been extended beyond sensible limits...

 

And when it comes to political elections - again, Norwegian elections are by lists of people, not individuals. Parliamentary lists are by county, as are the county lists. And the fact remains that people who want to become politicians in Norway, have to show some initiative by registering as members and becoming active - nominations of non-party members happen only in incompetent local parties that are unable to get enough candidates that are members, and the law actually states that such candidates, if elected, are allowed to decline the election.

 

Look, I'm not saying that Norway is racist-free. I'm simply pointing out a few facts about the system of elections, and questioning the automatic labeling done in cases that can be amply explained by scepticism on cultural grounds.

 

As for Congress being elected leaders - that's true only of a few of them, and not in a formal sense. And no, it does not make any kind of sense to say that they lead their districts - unless some state has completely lost its collective mind... Country districts tend to be led by county assemblies or boards (or whatever word is used), cities tend to be led by commissioners, and usually a mayor. Obviously, in a moral sense, they are expected to be the kind of people that others would follow (in other words, leaders) but they are elected as representatives, not leaders. (One side comment: If the media uses an expression, I reserve the right to think things through before I decide whether that expression makes any kind of sense, so if your references to "elected leaders" refer to media usage of the term - well, that then remains to be considered before I most likely dismiss the expression as being, at best, wildly optimistic.)

Lenke til kommentar

 

I simply hold that (most of) the scepticism of employers is NOT racial, but cultural - they have heard of bad experiences with "foreigners" as employees, and combined with the rules on employment making it difficult and costly to fire incompetents or unwilling workers, they simply "cut their losses in advance" by not hiring them in the first place. A not unheard of situation in places where the "protection" of employees has been extended beyond sensible limits...

Yes, some call this cultural racism, the presumption of bad behavior because of cultural background, i.e. (not hiring a norwegian immigrant in the USA because of their presumed naivete and reticence). This is equally as unfair as racism based on race. People should be judged as individuals, not as members of a race or ethnic background.

And when it comes to political elections - again, Norwegian elections are by lists of people, not individuals. Parliamentary lists are by county, as are the county lists. And the fact remains that people who want to become politicians in Norway, have to show some initiative by registering as members and becoming active - nominations of non-party members happen only in incompetent local parties that are unable to get enough candidates that are members, and the law actually states that such candidates, if elected, are allowed to decline the election.

Yes, of course but presumably voters are aware of these lists of individuals and can choose to not vote for the party list if they do not like individuals on the list. THis system, if anything should allow easier insertion of minorities since one must reject the entire list.

There are, by the way politically active minorities in the lower rungs of norwegian political parties, one cannot explain away all of the lack of minorities on their inactivity. THe almost complete absence from a district like Oslo is appalling.

Look, I'm not saying that Norway is racist-free. I'm simply pointing out a few facts about the system of elections, and questioning the automatic labeling done in cases that can be amply explained by scepticism on cultural grounds.

Cultural racism is just as unfair as racism. Your political system makes it EASIER to include minorities since individuals cannot be rejected.

 

as for Congress being elected leaders - that's true only of a few of them, and not in a formal sense. And no, it does not make any kind of sense to say that they lead their districts - unless some state has completely lost its collective mind... Country districts tend to be led by county assemblies or boards (or whatever wordis used), cities tend to be led by commissioners, and usually a mayor. Obviously, in a moral sense, they are expected to be the kind of people that others would follow (in other words, leaders) but they are elected as representatives, not leaders. (One side comment: If the media uses an expression, I reserve the right to think things through before I decide whether that expression makes any kind of sense, so if your references to "elected leaders" refer to media usage of the term - well, that then remains to be considered before I most likely dismiss the expression as being, at best, wildly optimistic.)

The American Heritage Dictionary defines "leader" as:

 

1. One that leads or guides.

2. One who is in charge or in command of others.

3. One who heads a political party or organization.

4. One who has influence or power, especially of a political nature.

 

 

A leader need not have administrative responsibility over a group, one can lead by having influence over others. In a political sense this is what elected officials have done, they have convinced a majority of their voting constituents to follow their vision. The leader of a sports team can lead, not by supervising other team members, but by their performance, influence the outcome of the final results.

 

THe elected officials of a congressioinal district have more influence over the "game" in Washington than their individual constiturents and are in this sense "leaders".

 

You can reject the Washington Post and New York Times, but if you reject a dictionary definition, I give up.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...