Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Du burde ha fullt innsyn i hennes privatliv fremover, saå lenge du vil.

 

Silje har gjort tabben, Silje får tåle at hun blir overvåket en GOD stund. (Dersom Ts VIL overvåke, det kan være det holder med MULIGHETEN til å overvåke).

 

Ellers er det verdt aå nevne at dette vil revne snart likevel, bare bryt fra hverandre med en gang.

At Silje ikke stepper ned viser bare at hun ikke angrer på det som har skjedd, hun angrer fordi hun ble tatt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Spør man på et forum får man ymse svar. Hvis man vil høre hva folk synes er det helt greit og det det kan brukes til på godt og vondt. Grunnen til at det er så mye enklere å løse andres problemer er at man forholder seg til mye mindre informasjon som igjen er tatt ut av en kompleks sammenheng vi ikke vet noe om.

 

Som det fremstilles her vil alt løses ved å få tilgang til en fb-konto, så er saken ute av verden. Det er nok litt mer komplekst enn det.

 

Jeg tror noe av årsaken til at Jens sa fra om utroskapen var å få en alliert i å passe på at Silje ikke har noe mer med Lars og gjøre. Dette kan være motivert av å føle manglende kontroll siden fb-kontoen ikke er tilgjengelig for sjekk, noe som kan nøre opp under mistanke om at forholdet fremdeles pågår, selv om det ikke gjør det. Mulig Silje ikke ser hvor viktig det er for Jens for å kunne bygge opp tillit igjen ved den forsikringen det er å få sjekket kontoen. Hvis dere trenger input på hva dere kan gjøre kan dere ta kontakt med en kompetent 3.part og starte med å jobbe igjennom problemene uten all støyen og andre sine velmenende råd basert på egne erfaringer som dere kanskje ikke føler passer for den situasjonen dere er i nå. Lett å føle seg alene om problemene, så sånn sett er det helt naturlig å søke råd, men dette er på ingen måte et uvanlig problem og det er mulig å vokse på det hvis man er villig til det.

Lenke til kommentar

Årsaken er at hun mener jeg er kontrollerende, manipullerende, paranoid, tar avgjørelser og skal bestemme over henne. Jeg fornekter ikke dette, men det bunner i flere år hvor forholdet ikke har vært bra, og fornemmelser om at det har vært noe....

 

Jeg er en hissigpropp... når noe er urettferdig, og ja, jeg har nok bestemt mye hjemme. (ubevist) men de siste årene har frustrasjone tatt fullstendig overhånd. Dette ble kronet med utroskapet som beviste at det var noe i min fornemmelse.

 

Jeg var aldri sjalu eller hadde behov for å kontrollere før i vårt forhold. Dette har kommet sigende da min usikkerhet og vårt forhold har dalt. som jeg har skrevet tidligere, ble jeg bare stolt over at Silje fikk oppmerksomhet osv. Jeg var så innmari trygg på henne.

 

Les innledningen, jeg skriver jo litt om det her.

Nå har egentlig dette tatt styringen over situasjon, og i vår diskusjon.

 

Kanskje tiden er inne for å avslutte denne tråden her nå...

 

Jens P.

 

 

Bare husk at noen ganger så er det som om ting har en selvoppfyllende profeti. Hvis du har vært kontrollerende fordi du har hatt en fornemmelse om at noen har vært galt i flere år, så skal du ikke se bort i fra at hun til slutt ble så lei av dette at hun ga faen.

 

Eksen min var så sjalu og hadde så dårlig selvtillit at jeg til slutt ga faen og var utro. Det er utrolig slitsomt med kontrollerende mennesker.

 

Anonymous poster hash: f09fd...915

Lenke til kommentar

Som det fremstilles her vil alt løses ved å få tilgang til en fb-konto, så er saken ute av verden.

Jeg tror ikke det er slik det menes.

Jeg synes tilgang til hennes fb konto er det minste man kan _kreve_ når silje har tabbet seg ut slik som hun har. Det betyr ikke at saken er utav verden, det betyr at han kan være litt sikkrere paå at silje ikke smyger rundt omkring med andre/lenger.

 

ps: har noen sagt i fra til kona til mannen som Silje pulte? Viss ikke så er det paå høy tid.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Bare husk at noen ganger så er det som om ting har en selvoppfyllende profeti. Hvis du har vært kontrollerende fordi du har hatt en fornemmelse om at noen har vært galt i flere år, så skal du ikke se bort i fra at hun til slutt ble så lei av dette at hun ga faen.

 

Eksen min var så sjalu og hadde så dårlig selvtillit at jeg til slutt ga faen og var utro. Det er utrolig slitsomt med kontrollerende mennesker.

 

Anonymous poster hash: f09fd...915

 

Er så sant det. Selvoppfyllende profeti eksisterer virkelig....

Husker så godt min eks, som jeg fikk barn med, sa gang på gang at "det verste marerittet" hennes var å få barn også risikere at forholdet havarerte. Og NETTOPP det skjedde. Forholdet havarerte kort tid etter at vi ble foreldre.

Har i ettertid tenkt mange ganger at hvis dette var hennes verste mareritt, gjorde hun uendelig lite for å unngå det, og hun har det veldig bra idag til å leve i et slikt mareritt....

Hun har sønnen vår, jeg sitter uten en dritt...

 

Nei, mennesker er underlige vesener som er slitsomme og ekle å forholde seg til ofte, folk står seg selv nærmest, egoismen florerer og går foran alt nå til dags... bare om å gjøre å gribbe til seg penger og rettigheter, foreldreansvar med mer... tragiske mennesker... de kan brenne

Lenke til kommentar

Popcorn skrev: Skaden blir nok ikke reparert 100%, det legger seg som et "arr" sammen med andre traumatiske ting man har opplevd, som alvorlig sykdom, død i nærmeste familie etc. Alt dette er jo med på å forme deg til den personen du er. Vi forsto at vi måtte ha som mål å skape noe nytt sammen, ikke som mål å "reparere" det gamle.

Skulle klart å leve med det om det ble slik. Ettersom jeg ikke kommer helt til buns her, så blir nok ikke noe arr, men heller et åpent sår fult av sykehus bakterier som aldri vil gro, eller en kreftsvulst som kommer å går.

 

Jens P.

Lenke til kommentar

Skulle klart å leve med det om det ble slik. Ettersom jeg ikke kommer helt til buns her, så blir nok ikke noe arr, men heller et åpent sår fult av sykehus bakterier som aldri vil gro, eller en kreftsvulst som kommer å går.

 

Jens P.

 

Høres ut som du har en dårlig dag Jens. Det er selvfølgelig helt normalt, og det vil nok dessverre komme flere av dem. Men ikke gi opp før dere har fått litt faglig ekspertise inn i saken. Uviljen du opplever fra Silje kan jo bli bedre når dere får en uhildet part inn i bildet. Håper dere får det snart så dere slipper å gå i dette vakuumet så altfor mye lenger..

  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Lenge siden jeg har skrevet noe her.

 

Det går nok til helvete, og livet er egentlig bare dritt....

 

Det kommer til å gå seg til. Selv om det ikke kjennes sånn ut, så fortsetter livet også etter kjipe samlivsbrudd. En dag kommer du til å ta deg selv i å tenke "oi, nå har jeg det faktisk bra". Jeg sier ikke at det er i neste uke, eller neste måned, men om en stund.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Har brukt den siste tiden på å lese igjennom tråden.

 

For meg virker det ganske innlysende at det beste er at dere skiller lag, og prøver å finne lykken andre steder. Men at du faktisk ikke har styrken det tar for å komme deg videre i livet.

 

Hva får deg til å tro at ungene dine faktisk ikke vil få ett bedre liv om dere skiller lag? Det virker ikke som om du har håp på at du og "Silje" skal klare dere. Du virker deprimert og uten håp. Hvilken effekt tror du det kommer til å ha på ungene dine?

 

Tror du ikke de hadde hatt det bedre av å hatt en far som var sterk, lykkelig og full av håp?

 


Anonymous poster hash: 44e7c...3cb



Anonymous poster hash: 44e7c...3cb
Lenke til kommentar

Jeg har blokkert Lars på hennes FB og sent ham en melding hvor jeg ber ham om å holde seg langt unna, noe han svarte positivt på. Han er selv gift (20 år) har 3 barn og tilfeldigvis har jeg en relasjon til hans kone også dette i jobb sammenheng.

Jeg må si jeg føler hevn og har lyst å fortelle henne om dette, men er det lurt? Silje ønsker at jeg ikke skal gjøre det, og som hun sier, det er unødvendig å skade enda en familie.

 

Vi har 3 flotte barn sammen og burde ha alle forutsetninger for en god fremtid sammen. Jeg er fryktelig glad i henne og hun har alltid vært spesiell for meg og i mine øyne. Dette er derfor så utrolig sårt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Føler veldig sterkt for å prate med noen men vet ikke hvem. Skal jeg fortelle en god venn om det? Er det smart å ta det opp med noen i familien? Jeg er villig til å tilgi, men føler fortsatt at jeg ikke har fått vite alt.

Så kommer det et nytt slag i ansiktet i slutten av forrige uke. Hun vil måtte møte Lars minst en gang i måneden i møte virksomhet i jobb sammenheng og de vil måtte prate sammen i ny og ne samt minst et kurs i året. Silje er veldig glad i jobben sin og hun ble sint når jeg viste frustrasjon over at det de skal møtes jevnlig etter hva som har skjedd. Hun truer meg, om jeg gjør noe som får konsekvenser for jobben hennes og blir fryktelig sint.

I stede for å føle skyld angriper hun meg og alle mine feil.

Ja jeg er ikke uten feil og mangler, jeg er impulsiv og kan fort ta avgjørelser over hode på henne. Er bestemt og har lett for å avbryte når hun snakker. Jeg er kontrollerende sier hun, og mener jeg tar for stor plass. Jeg ser mine feil og jobber med det hele tiden. Er bevist på hva jeg sier og hva jeg gjør.

 

Men Ser ikke helt hvordan det skal gå til og ikke minst hvordan jeg skal kunne klare å komme over dette når de fortsatt skal møtes. Riktig nok er de ikke alene i de møtene, men føler at dette vil plage meg mer en jeg tror jeg kan klare. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette, er veldig kjørt nå. Jeg har de siste 3-4 årene savnet, lengtet og drømt om Silje. Hun er liksom alt for meg.

Er det noen som har lignende erfaring og som kan gi meg noen gode råd?

Jeg har ikke grått på mange år, nå gråter jeg hver kveld, og får omtrent ikke sove.

 

Har hun fortalt alt?

Bør hun også vise meg alt innhold på FB?

Er det greit at hun møter og har kontakt med Lars jevnlig på jobben etter hva som har skjedd?

Burde jeg fortalt det til hans kone?

 

 

Hilsen

Knust og ødelagt far. :no:

Kan ikke si hva du skal gjøre, men hva med å be Lars om å sjekke posten ofte, plutselig dukker hele utroskapshistorien opp i postkassen hans.. Du trenger ikke å faktisk gjøre det, men plutselig har du gitt han noe å engste seg over.

Det beste er å bare gå videre, Lars var en drittsekk mot deg og sånt skjer. Men kanskje han gjorde deg en tjeneste? Kanskje han hjalp deg å innse at det å holde sammen med Silje kun på grunn av ungene ikke var den øverste lykke du kunne oppleve?

 

Her kan du være et godt forbilde for dine unger, å piske forholdet til samboeren videre en stund til tror jeg ikke er hensiktmessig for noen. Det virker temmelig dødt, med mindre du liker å ofre din egen lykke og velvære med å gjøre alt for en person som ikke har følelser for deg.

 

Finn din egen vei, bli den kule pappaen ungene går til hver gang de trenger å snakke med noen, moren deres forstår de sikkert ikke uansett. Ikke snakk nedsettende om din mor eller prøv å forklare situasjonen eller rettferdiggjøre den for barna. Du og samboeren elsker ikke hverandre lenger og har bestemt dere for å gå ifra hverandre, dette er en voksen-avgjørelse og det er helt urelevant om barna liker/forstår/støtter eller er enig. Slik er det. Dess mindre barna vet, dess bedre.

 

Når de blir eldre vil de skjønne at luften gikk ut av forholdet og da er det ikke unormalt at det ender i utroskap.

 

Ta vare på gode minner, og skap nye :)

 

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Holy shit. Hvordan jeg hadde tatt det selv:

 

1. Fortell det til kona til Lars, det er ikke noe vits å drepe hennes mulighet for lykke ved å la henne være ignorant ovenfor at hun er gift med en som er utro. La henne ta det valget.

 

2. Farvel til Silje.

 

3. Ferdig.

 

Ungene har det ikke fett med å ha en mor og en far i et anstregt forhold som det der, så det er ikke noe skjold å gjemme seg bak. Silje har tydeligvis ikke lyst å holde seg til reglene dere var enige om i forholdet. Da er det forholdet over, i mine øyne. Hva godt har du av å gå rundt å lure og sjekke opp og greier uansett?

 

Alternativet er jo at dere sier "ok, vi får ha et åpent forhold da" hvis dere faktisk av en eller annen grunn ønsker å holde sammen videre, og akseptere at av og til får Silje litt Lars i seg, for the good of the family. Da kan du i alle fall slutte bekymre deg, hvis hun bare sier fra at "nei, nå går jeg og får litt påfyll av Larsjus, henter du ungene på fotball?".

 

Jeg vet det er vanskelig når man er midt oppi alt, men riv deg løs fra et liv som det der. Du har bare ett av de, vil du virkelig bruke det på å leve slik du har det nå? Er det ikke bedre å bruke tiden du har igjen på noe positivt? Være en god far for barna dine ved å være en lykkelig mann selv, i stedet for et usikkert skall av en hanrei?

Lenke til kommentar

1. Fortell det til kona til Lars, det er ikke noe vits å drepe hennes mulighet for lykke ved å la henne være ignorant ovenfor at hun er gift med en som er utro. La henne ta det valget.

Det er noe som heter 'lykkelig uviten' og det er mange som er lykkelige selv om partner er utro. De vet det jo ikke, og det man ikke vet, har man ikke vondt av. Fortelles det/får de vite det, SÅ blir man ulykkelig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...