Ikke en menneskerett å være lege

[Abigor]

Fabian Stang burde da heller arbeidet for å oppheve en menneskerettighet isåfall. Noe samtlige motstandere av samvittighet egentlig bør.

Hvorfor det?

 

Alle skal få ha samvittigheten sin i fred. Men ikke alle skal ha som menneskerett å ha stilling som fastlege.

 

Når kirurgene har henvisningsplikt, hvorfor kan ikke fastlegene ha det? Ingen som tvinges til noe som helst her.

[StormEagle]

 

 

Nei, overhodet ikke. Jeg argumenterer mot en veldig spesifikk benyttelse av et begrep, fordi den opplagt ikke er benyttet i forhold til sitt juridiske formål. Det er ingen sirkelargumentasjon; det er en presisering av hva et begrep betyr, og hvordan det brukes.

 

Dersom begrepet "mord" skulle bety noe annet, så får selvfølgelig begrepet "mord" en annen betydning. Dette er sirkelargumentasjonen du gjør, og det er knapt relevant til noe.

Man dreper også dyr, når man er på jakt. Selv om loven om human slakt kaller det avlivning. Din definisjon av drap med basis i lov, er altså latterlige imbesilt. Forventer mer.

 

Jeg diskuterer begrepet mord. Forsøk mindre stråmannsretorikk. Selv om man dreper dyr ved slakt, eller vegetasjon ved høsting, så utfører man ingen mord. Her er du langt på villspor.

 

 

Nå blir jo nettopp det å drepe et foster definert som nettopp MORD i mange stater i USA f.eks i jussen:

http://en.wikipedia.org/wiki/Feticide

Og det sitter mange menn i fengsel der for mord fordi de har forårsaket en abort hos en kvinne.

 

Og dette betyr jo altså at fosteret er definert som et levende menneske. For man kan jo ikke dømmes for mord hvis det ikke hadde vært det. Og dette igjen betyr at mord faktisk er tillatt i disse statene så lange det er moren som bestemmer det...

 

I Norge har man også en lov som sier at en mor som dreper sitt barn innen 24 timer etter fødselen får en meget mild straff. Men du mener vel at det heller ikke da er mord?

Endret 13. mars 2014 av flesvik

[tom waits for alice]

Isåfall er det vanskelig å se forskjellen på uke 32 eller ei. Forlatt vil begge død uansett, eneste vi kverulerer på er om det går en dag eller to.

 

 

Det vi "kverulerer på" er om det er noen forskjell på at barnet kan klare seg uten å ligge i morens mage. Det er selvsagt bare en vilkårlig avgrensning som alle andre. Men det kan synes meningsfullt at vi skal ha en avgrensning et sted.

 

 

Du påstod, med brask og bram, at kvinner mister retten til selvbestemt fosterdrap ihht abortloven. Noe de altså ikke gjør så vidt jeg kan erindre. Lurte dermed på om du hadde da sett noen sted at loven om svangeskapsavbrudd da skulle taes vekk eller noe slikt.

 

Nå har jeg bladd litt tilbake i innleggene, og jeg ser ikke helt hvor jeg har sagt det, hverken med eller uten brask og bram. Det jeg sa i innlegget du siterte var at "Man har hindret kvinner som trenger hjelp - enten de er svake eller sterke - å måtte få sin moral overprøvet av den samfunnet har gitt mandat til å hjelpe."

 

Ville det vært greit for hatere av samvittighet at loven ikke ble fulgt om man hadde et privat helsevesen uten innblanding av staten.

 

 

Vet ikke. Jeg hater ikke samvittighet. Tvert i mot. Men jeg sa at der jeg kan stemme med lommeboken, godtar jeg større frihet enn der jeg reguleres med lov. Og der jeg reguleres med lov, må jeg bruke min "demokratiske" stemme til å påvirke lovverket.

 

Samme er også argumentet "gå på kryss av min samvittighet" siden det er opplagt at det er to samvittigheter som er i konflikt og som ønskes løst til det beste for begge parter.

 

 

Jeg vet ikke hvem som ønsker det løst til beste for begge parter. Det er ikke slik at det moralske riktige er et sted på midten. Jeg argumenterer ut fra mitt moralsyn, KrF ut fra sitt.

 

Everyone has the right to freedom of thought, conscience and religion; ...

 

Jeg ser ikke det står noe sted i paragraf 9 at denne friheten skal kunne brukes til å overprøve andres ditto. Eller arbeidsgivers formål. Nå finnes allerede tillegget ditt i EMK, det fram går av punkt 2 i paragrafen:

 

2. Freedom to manifest one’s religion or beliefs shall be subject only to such limitations as are prescribed by law and are necessary in a democratic society in the interests of public safety, for the protection of public order, health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others.

 

 

Så Stang har alt ryggdekning i EMK.

 

Geir

[tom waits for alice]

Nå blir jo nettopp det å drepe et foster definert som nettopp MORD i mange stater i USA f.eks i jussen:

http://en.wikipedia.org/wiki/Feticide

 

Ja, de definerer fosteret som et levende vesen med rettigheter.

Og det har kjedelige konsekvenser, for eksempel kvinner som har en mislykket graviditet og som må gå med det døende fosteret i magen i dager eller ukevis til fødselen starter, siden legene ikke kan sette igang "fødselen" før fosteret er levedyktig. (Noe det i disse tilfellene aldri vil bli.)

 

Geir

[Abigor]

Uff det høres helt jævlig ut.

[Fustasjeopphengsforkobling]

For meg høres det ut som det ønskes er en form for totalitær liberalisme (som også høres noe selvmotsigende ut). En sammenblanding av å være litt "snill og grei", men samtidig innskrenke mulighetene til mennesker med annen samvittighet enn en selv.

 

Håkon Kravdal er lege og agnostiker, og sier bl.a. ifht spørsmålet i tråden:

 

 

 

Det er ikke brudd på menneskerettighetene å forvente at en person skal gjøre jobben sin.

 

Dette er et «argument» fra massene....Det viser en grunnleggende intoleranse, og minner meg om hvorfor jeg deltar i denne debatten. Ville du ha sagt det samme til en gynekolog som reserverer seg mot abortinngrepet? Om aktiv dødshjelp hadde blitt innført i morgen, ville du ha sagt det samme til de legene det angikk? I prinsippet kan man «legitimere» ethvert statlig pålegg ved å vise til at det tross alt bare er å bytte jobb. Om regjeringen i Uganda – med folkeviljen bak seg – gikk inn for en lov der homofile skulle kastreres, ville du ha sagt til urologen som nektet at han bør finne seg annet virke? At det ikke er en menneskerett å være urolog?

Nettopp «Ingen menneskerett å være fastlege» er noe som gjentas ganske ofte. Det er alle enige om, og det er det da heller ingen som har hevdet. Det som hevdes – med Europarådets støtte – er at det er en menneskerett å skulle kunne slippe å delta i abortprosessen. At staten har satt fastleger til et slikt arbeid, er i den sammenhengen irrelevant.

 

Å tolerere å være passiv tilskuer (uten å ville utføre eller henvise selv) til enten abort eller eutanasi noen ganger i året om de trives i jobben ellers er også såvidt jeg skjønner noe av det som kjennetegner et tolerant og liberalt samfunn – nettopp det at man erkjenner, aksepterer og tar konsekvensene av at folk har litt ulike grenser.

 

En annen problemstilling er at dersom Norge skal kunne kritisere andre land for brudd på menneskerettighetene, så må man stå opp for menneskerettighetene uansett hvor populært eller upopulært det er, det er bare sånn det er. Russland kan slå tilbake mot kritikk fra Norge mot f.eks. deres diskriminering av homofile, ved å si, dere driter jo selv i menneskerettighetene til samvittighetslegene…

[Fustasjeopphengsforkobling]

Ja, de definerer fosteret som et levende vesen med rettigheter.

Og det har kjedelige konsekvenser, for eksempel kvinner som har en mislykket graviditet og som må gå med det døende fosteret i magen i dager eller ukevis til fødselen starter, siden legene ikke kan sette igang "fødselen" før fosteret er levedyktig. (Noe det i disse tilfellene aldri vil bli.)

 

Geir

 

 

Det finnes absolutt gode grunner til å kunne utføre abort, men de (jeg har hørt om ihvertfall) dreier seg om å velge det minste onde blandt alternativene. Det kan det være ulike grunner til, men ingen av dem kan dreie seg omkring egoisme f.eks. "Jeg skal ha fri tilgang på sex med alle, men tar ikke noen evt konsekvens av mine handlinger. Den får andre (legene) ta seg av".

[The Avatar]

I prinsippet kan man «legitimere» ethvert statlig pålegg ved å vise til at det tross alt bare er å bytte jobb. Om regjeringen i Uganda – med folkeviljen bak seg – gikk inn for en lov der homofile skulle kastreres, ville du ha sagt til urologen som nektet at han bør finne seg annet virke? At det ikke er en menneskerett å være urolog?

 

Er det så rart å forvente det då?

 

Dersom myndigheitene bestemmer at ei yrkesgruppe, eller rettare sagt ei offentlig stilling skal endrast til å utføre eit arbeid som ein personleg er uenig i så forventer eg at dei legg ned arbeidet og finner seg noke anna å gjere.

Ein skal ikkje fortsette i stillinga og utføre handlingar som ein ikkje har samvittigheit til å gjere. Sjølv om dei andre sidene ved jobben er heilt okey.

 

Ein kan ikkje jobbe som f.eks namnsmann dersom ein ikkje har samvittigheit til å kaste ut leigetakarar som ikkje betaler husleige. I slike saker finnes det mange triste skjebner, men dersom ein ikkje annerkjenner systemet der den som eig eigendom har rett på å få betaling for å la andre disponere eigendommen, ja då må du finne deg ein anna jobb. Det store fleirtallet i samfunnet er enig i at ein ikkje kan bu gratis i andre privatpersoners eigendom berre fordi ein ikkje kan eller vil betale.

 

Så i eksempelet om kastrering av homofile i Uganda så hadde eg forventa at den som blei pålagt ei slik oppgave legger ned arbeidet sitt i protest og heller starter sin eigen private helseklinikk.

 

I forhold til abort og reservasjonsrett så blir det fyrst eit problem dersom det å utføre abort (som strider mot enkelte legers samvittigheit) blir eit krav for å få lov til å drive helsearbeid.

Men før den tid så forventer eg ei viss grad av sivil ulydigheit blant dei som er offentlig ansatte.

[StormEagle]

Jeg lurer på om fastleger også skal bli forpliktet til å henvise til plastisk kirurgi?

 

Plastisk kirurgi er jo heller ikke ulovlig så da kan vel ikke en fastlege la sin samvittighet eller moral komme i veien når en 18 årig jente vil ha store pupper, ny nese, bedøvet annsikt og fjerne de indre kjønnsleppene?

 

Hvis h*n som fastlege ikke vil henvise til det så må h*n vel bare finne seg en annen jobb?

Endret 13. mars 2014 av flesvik

[Igniztion]

Jeg lurer på om fastleger også skal bli forpliktet til å henvise til plastisk kirurgi?

 

Plastisk kirurgi er jo heller ikke ulovlig så da kan vel ikke en fastlege la sin samvittighet eller moral komme i veien når en 18 årig jente vil ha store pupper, ny nese, bedøvet annsikt og fjerne de indre kjønnsleppene?

 

Hvis h*n som fastlege ikke vil henvise til det så må h*n vel bare finne seg en annen jobb?

 

Hvis det er det pasienten ønsker, så ja, da skal de henvise til plastisk kirurgi.

 

Den store forskjellen er selvsagt at plastisk kirurgi ikke utføres av den offentlige helsetjenesten om det ikke er en god grunn til det. Man kan ikke bare dra til fastlegen og si man vil ha større pupper, så får man time på sykehuset. Man må selv oppsøke privat klinikk og betale av egen lomme for å utføre inngrepet, med mindre man har en gyldig grunn til å få det dekket av staten.

[Abigor]

...ved å si, dere driter jo selv i menneskerettighetene til samvittighetslegene…

Nei det gjør vi ikke. Alle leger har menneskerettigheter. Men ingen mennesker har som menneskerettighet å være lege! Alle mennesker skal få ha samvittigheten sin i fred. Men ingen kan kreve å ha en stilling dersom samvittigheten deres kommer i veien.

 

Nå kan kirurger nekte å utføre abort, men de kan ikke nekte å henvise.

 

Så hvorfor skal da leger ha mulighet til å nekte å henvise, når kirurgene ikke har det? Høres ganske ukonsekvent ut.

Endret 13. mars 2014 av Abigor

[Fustasjeopphengsforkobling]

Er det så rart å forvente det då?

 

Dersom myndigheitene bestemmer at ei yrkesgruppe, eller rettare sagt ei offentlig stilling skal endrast til å utføre eit arbeid som ein personleg er uenig i så forventer eg at dei legg ned arbeidet og finner seg noke anna å gjere.

Ein skal ikkje fortsette i stillinga og utføre handlingar som ein ikkje har samvittigheit til å gjere. Sjølv om dei andre sidene ved jobben er heilt okey.

 

Ein kan ikkje jobbe som f.eks namnsmann dersom ein ikkje har samvittigheit til å kaste ut leigetakarar som ikkje betaler husleige. I slike saker finnes det mange triste skjebner, men dersom ein ikkje annerkjenner systemet der den som eig eigendom har rett på å få betaling for å la andre disponere eigendommen, ja då må du finne deg ein anna jobb. Det store fleirtallet i samfunnet er enig i at ein ikkje kan bu gratis i andre privatpersoners eigendom berre fordi ein ikkje kan eller vil betale.

 

 

 

Jeg er enig i at man ikke kan finne på hva som helst man kan være uenig i. Også her må man trekke grenser, og en soleklar grense jeg ser er hva man anser som menneskegrunnleggende frihet. Frihet til egne tanker, ytring, religion/livssyn og samvittighet for alle, så langt det lar seg gjøre. Det er ikke (heller ikke i Europarådet) berettiget i enhver sammenheng, men i spørsmål om liv og død som abort f.eks.

Å kreve at andre skal si opp sitt levebrød, og kanskje hele sin "mening med tilværelsen" slik som jobben er for en del mennesker. Kanskje også spesielt leger fordi de kanskje har valgt jobben nettopp fordi de brenner for å hjelpe andre mennesker. Det vil ikke stå i stil til liberalisme slik jeg ser det. Norge bør, hvis de fortsatt vil assosiere seg med liberale verdier, tolerere annerledes enn Uganda og Russland slik jeg ser det, ellers er vi på en totalitær veg.

 

 

Så i eksempelet om kastrering av homofile i Uganda så hadde eg forventa at den som blei pålagt ei slik oppgave legger ned arbeidet sitt i protest og heller starter sin eigen private helseklinikk.

 

 

 

Det er nettopp det som vil skje med de legene det gjelder dersom Norge tvinger igjennom at vi ikke vil gi dem noen reservasjonsmulighet. Uganda og Russland er vel eksempler på ikke altfor liberale land. Spørsmålet er om vi finner det greit å kunne assosiere oss med land som ikke har slike liberale verdier. Ønsker vi et slikt Norge?

 

I forhold til abort og reservasjonsrett så blir det fyrst eit problem dersom det å utføre abort (som strider mot enkelte legers samvittigheit) blir eit krav for å få lov til å drive helsearbeid.

 

Kravet for fastleger blir da i realiteten jobbnekt, med den begrunnelsen at vi ikke anerkjenner samvittigheten (slik Europarådet har gjort). Hadde arbeidet kun (eller i hovedsak) bestått av abortutførelse så hadde jeg vært enig. Da kan man si at "hvorfor ta deg jobb som abortlege da?", men arbeidet å henvise til abort for fastleger er noen få timer pr år, og det er noen ganske få fastleger som ønsker reservasjon. Dette blir derfor en stor storm i et vannglass, og som å skyte spurv med kanoner fordi vi ikke skal være liberale og tolerante nok i Norge idag slik jeg ser det.

Hvorfor ikke, som i Sverige, åpne egne klinikker som tar seg av hele abort-praksisen?

Endret 13. mars 2014 av Fustasjeopphengsforkobling

[Fustasjeopphengsforkobling]

Nei det gjør vi ikke. Alle leger har menneskerettigheter. Men ingen mennesker har som menneskerettighet å være lege! Alle mennesker skal få ha samvittigheten sin i fred. Men ingen kan kreve å ha en stilling dersom samvittigheten deres kommer i veien.

Nå kan kirurger nekte å utføre abort, men de kan ikke nekte å henvise.

 

Så hvorfor skal da leger ha mulighet til å nekte å henvise, når kirurgene ikke har det? Høres ganske ukonsekvent ut.

 

 

Igjen vil jeg si at det er en forskjell i arbeidsmengden. Man er klar over hva man går til hvis man er gynekologkirurg. Hvorfor ikke åpne egne klinikker, så kan vi beholde legene med ekstra stort hjerte for sine pasienter ved å la dem få slippe en promille av sitt arbeid? Det er hva liberalisme og toleranse er for meg.

[Rampage]

Kravet for fastleger blir da i realiteten jobbnekt, med den begrunnelsen at vi ikke anerkjenner samvittigheten (slik Europarådet har gjort).

Jeg regner med det da også er jobbnekt hvis en politimann nekter å hjelpe en innvandrer fordi han ikke liker innvandrere? Slike stillinger i det offentlige krever at du legger til side dine egne overbevisninger og verdier for å hjelpe andre mennesker, ikke aksept av moralsk fordømmelse og motvilje fordi "det er en menneskerettighet å ha egne overbevisninger". Da kan du velge å ta en annen type stilling og leger har alternativer til å være fastlege.

Endret 13. mars 2014 av Rampage

[Gjest member-7189]

Kravet for fastleger blir da i realiteten jobbnekt, med den begrunnelsen at vi ikke anerkjenner samvittigheten (slik Europarådet har gjort). Hadde arbeidet kun (eller i hovedsak) bestått av abortutførelse så hadde jeg vært enig. Da kan man si at "hvorfor ta deg jobb som abortlege da?", men arbeidet å henvise til abort for fastleger er noen få timer pr år, og det er noen ganske få fastleger som ønsker reservasjon. Dette blir derfor en stor storm i et vannglass, og som å skyte spurv med kanoner fordi vi ikke skal være liberale og tolerante nok i Norge idag slik jeg ser det.

Hvorfor ikke, som i Sverige, åpne egne klinikker som tar seg av hele abort-praksisen?

 

Nei det blir ikke jobbnekt for fastleger da det er en stilling ikke en utdanning.

 

Synes du det er en menneskerett og kunne reservere seg også mot innsetting av prevansjon også?

[herzeleid]

For meg høres det ut som det ønskes er en form for totalitær liberalisme (som også høres noe selvmotsigende ut). En sammenblanding av å være litt "snill og grei", men samtidig innskrenke mulighetene til mennesker med annen samvittighet enn en selv.

 

Håkon Kravdal er lege og agnostiker, og sier bl.a. ifht spørsmålet i tråden:

 

 

 

Det er ikke brudd på menneskerettighetene å forvente at en person skal gjøre jobben sin.

 

Dette er et «argument» fra massene....Det viser en grunnleggende intoleranse, og minner meg om hvorfor jeg deltar i denne debatten. Ville du ha sagt det samme til en gynekolog som reserverer seg mot abortinngrepet? Om aktiv dødshjelp hadde blitt innført i morgen, ville du ha sagt det samme til de legene det angikk? I prinsippet kan man «legitimere» ethvert statlig pålegg ved å vise til at det tross alt bare er å bytte jobb. Om regjeringen i Uganda – med folkeviljen bak seg – gikk inn for en lov der homofile skulle kastreres, ville du ha sagt til urologen som nektet at han bør finne seg annet virke? At det ikke er en menneskerett å være urolog?

Nettopp «Ingen menneskerett å være fastlege» er noe som gjentas ganske ofte. Det er alle enige om, og det er det da heller ingen som har hevdet. Det som hevdes – med Europarådets støtte – er at det er en menneskerett å skulle kunne slippe å delta i abortprosessen. At staten har satt fastleger til et slikt arbeid, er i den sammenhengen irrelevant.

 

Å tolerere å være passiv tilskuer (uten å ville utføre eller henvise selv) til enten abort eller eutanasi noen ganger i året om de trives i jobben ellers er også såvidt jeg skjønner noe av det som kjennetegner et tolerant og liberalt samfunn – nettopp det at man erkjenner, aksepterer og tar konsekvensene av at folk har litt ulike grenser.

 

En annen problemstilling er at dersom Norge skal kunne kritisere andre land for brudd på menneskerettighetene, så må man stå opp for menneskerettighetene uansett hvor populært eller upopulært det er, det er bare sånn det er. Russland kan slå tilbake mot kritikk fra Norge mot f.eks. deres diskriminering av homofile, ved å si, dere driter jo selv i menneskerettighetene til samvittighetslegene…

 

Ett skjeldent godt og saklig innlegg i debatten. Fint å se innlegg som faktisk tar for seg den reelle problemstillingen.

[Rampage]

Ett skjeldent godt og saklig innlegg i debatten. Fint å se innlegg som faktisk tar for seg den reelle problemstillingen.

Vil ikke omtale det som særs saklig å sammenligne kastrasjon av homofile med abort, men skulle det skjedd, ja, start for deg selv hvis du ikke kan stå inne for det staten står for. Det er ikke en menneskerett å jobbe for staten, hvis du ikke ønsker å være en del av abortprosessen bør du ta deg en jobb hvor du ikke risikerer å bli inkludert i den.

 

Sammenligningen her burde forøvrig heller være at en fastlege nekter å behandle mennesker som tilfeldigvis er homofile, med moralsk fordømmelse. Det er jo stort sett det samme verdigrunnlaget som fordømmer abort og homofili og vil ikke ha noe med begge deler å gjøre.

 

Men så er det eneste det gjør er å prøve å trekke analogier som enten er åpenbart slemt av staten (kastrering av homofile) eller slemt av legen (nekte å ta imot homofile pasienter). Det har liten hensikt med det som er problemet her, som fastlege som yrke har man som ansvar å ivareta pasientene sine uavhengig av egen moralsk overbevisning, ønsker man ikke å gjøre det kan man finne seg en jobb hvor man ikke har plikt til å hjelpe pasienter i samme grad.

 

Skal vi akseptere at fastleger nekter å ta undersøkelser for kjønnssykdommer for ungdommer, fordi de mener at sex utenfor ekteskapet er umoralsk? Hvor går grensa for hvilke personlige overbevisninger fastleger kan ta inn i yrket sitt?

Endret 13. mars 2014 av Rampage

[herzeleid]

 

Ett skjeldent godt og saklig innlegg i debatten. Fint å se innlegg som faktisk tar for seg den reelle problemstillingen.

Vil ikke omtale det som særs saklig å sammenligne kastrasjon av homofile med abort, men skulle det skjedd, ja, start for deg selv hvis du ikke kan stå inne for det staten står for.

 

Jeg kan ikke se at han sammenligner handlingen i seg selv, men prøver å poengtere at "hvis du ikke liker jobben, finn deg en annen", er ett argument som kan bli, og blir, brukt av totalitære regimer for å rettferdiggjøre omtrent hva som helst.

 

Således synes jeg kritikken din her fremstår lite redelig.

 

Det er ikke en menneskerett å jobbe for staten, hvis du ikke ønsker å være en del av abortprosessen bør du ta deg en jobb hvor du ikke risikerer å bli inkludert i den.

 

 

Som han fint poengterer i innlegget sitt: alt for få er interessert i å finne løsninger for begge parter, som du fint illustrerer her. Når staten aktivt går inn og styrer ett marked slik de gjør i fastlegeordningen, burde det være ett minimum av takhøyde, da staten gjennom subsidier i praksis utkonkurrerer de som ellers kunne praktisert for seg selv.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Nei det blir ikke jobbnekt for fastleger da det er en stilling ikke en utdanning.

 

Synes du det er en menneskerett og kunne reservere seg også mot innsetting av prevansjon også?

 

 

Jobbnekt iform av mulighet til å ha denne stillingen er det jeg mener.

 

Ifht prevensjon så har jeg ikke tenkt veldig mye rundt det, så det vil jeg ikke svare for mye rundt før jeg evt har hørt argumentene for og imot skikkelig. Det er ihvertfall ikke definert som noe som gir slik rett av Europarådet tror jeg. Prevensjon er, såvidt jeg kan skjønne, hovedsakelig en god ting for samfunnet, som holder antallet aborter nede.

Som noen har vært inne på så må vi nok operere med en grense her ett eller annet sted, og det er også en forskjell på å definere grensen for livets verdi ved å sette den ved en befruktet eggcelle kontra et opptil 12 uker gammelt foster.

Jeg har derimot ikke satt meg inn i disse temaene før det kom på banen nå ifor høst(?), så jeg kommer egentlig inn i debatten med ganske blanke ark ifht historikk og foregående debatter. Grunnen til at jeg engasjerer meg nå er pga den totalitære stilen og uretten jeg mener man forsøker å tvinge igjennom.

[Rampage]

Jeg kan ikke se at han sammenligner handlingen i seg selv, men prøver å poengtere at "hvis du ikke liker jobben, finn deg en annen", er ett argument som kan bli, og blir, brukt av totalitære regimer for å rettferdiggjøre omtrent hva som helst.

 

Således synes jeg kritikken din her fremstår lite redelig.

Kremt, dette argumentet blir brukt like mye her til lands også. Det er ikke sånn at du kan ta en jobb her til lands og så nekte å gjennomføre den og rope diktatur når du får beskjed om at "da kan du jo bare finne deg en annen jobb". Det eneste poenget ved å trekke inn diktatur er for å trekke massive negative konnotasjoner og sverte kritikken av reservasjonsretten. Det har ikke noe formål utover sverting og bidrar ingenting til debatten.

 

Som han fint poengterer i innlegget sitt: alt for få er interessert i å finne løsninger for begge parter, som du fint illustrerer her. Når staten aktivt går inn og styrer ett marked slik de gjør i fastlegeordningen, burde det være ett minimum av takhøyde, da staten gjennom subsidier i praksis utkonkurrerer de som ellers kunne praktisert for seg selv.

Det er veldig forståelig at man ikke er interessert i å finne noe kompromiss som en løsning for begge parter, for i praksis så blir det å finne en løsning for leger som går på bekostning av pasienter, den absolutte svakeste parten i hele konflikten her. Det var et utmerket innlegg her tidligere i dagbladet om nettopp hvorfor det er så vanskelig for særlig unge kvinner som trenger konsultasjon og rådgivning angående abort hvis man skulle innføre spesielle tiltak for at legene skulle slippe å i det hele tatt ta vare på pasienten sin.

 

Staten går aktivt inn og styrer ja, men jeg ser ikke hvorfor det skulle være noe spesiell takhøyde for personlige overbevisninger på grunn av dette? Staten kontrollerer også politiet, men skal vi ha spesiell takhøyde for å unngå å gjøre jobben sin fordi man av personlige overbevisninger nekter å ta vare på de menneskene man i teorien arbeider for? Staten sin rolle er å tilby den nøytrale tjenesten som ivaretar befolkningen, da er ikke personlige (religiøse) overbevisninger som går utover de som benytter seg av tjenesten akseptable.