Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Finans og Økonomistyring II (BI 2014)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Oppave 11 fra vår 2010:
Bedriften Matrix International AS driver med både spesialtilpasset ordreproduksjon og produksjon av standardprodukter. For året 20x1 regner man med at ordreproduksjonen vil legge beslag på en stor del av kapasiteten i
tilvirkningsavdelingene 1 og 2. Restkapasiteten i tilvirkningsavdelingene 1 og 2 som antas å bli disponibel for standardproduktene X og Y, vil være 6 000 timer i begge avdelingene.
Timeforbruket per enhet X i tilvirkningsavdeling 1 er 1,5 timer og 1 time i tilvirkningsavdeling 2. Timeforbruket per enhet Y er 1 time i tilvirkningsavdeling 1 og 2 timer i tilvirkningsavdeling 2. Budsjetterte salgspriser per enhet er kr 2 000 for X og kr 4 500 for Y. Variable kostnader per enhet er budsjettert til kr 1 000 for X og kr 2 000 for Y.
Hva blir den mest lønnsomme produktsammensetning av X og Y for Matrix
International AS i 20x1, og hva blir totalt dekningsbidrag?

 

I løsningsforslaget står det bare at den møst lønnsomme produktkombinasjonen er 0 X og 3000 Y, men ingen utregning. Finner heller ingen lignende eksempler med fremgangsmåte..

Lenke til kommentar

Oppave 11 fra vår 2010:

Bedriften Matrix International AS driver med både spesialtilpasset ordreproduksjon og produksjon av standardprodukter. For året 20x1 regner man med at ordreproduksjonen vil legge beslag på en stor del av kapasiteten i

tilvirkningsavdelingene 1 og 2. Restkapasiteten i tilvirkningsavdelingene 1 og 2 som antas å bli disponibel for standardproduktene X og Y, vil være 6 000 timer i begge avdelingene.

Timeforbruket per enhet X i tilvirkningsavdeling 1 er 1,5 timer og 1 time i tilvirkningsavdeling 2. Timeforbruket per enhet Y er 1 time i tilvirkningsavdeling 1 og 2 timer i tilvirkningsavdeling 2. Budsjetterte salgspriser per enhet er kr 2 000 for X og kr 4 500 for Y. Variable kostnader per enhet er budsjettert til kr 1 000 for X og kr 2 000 for Y.

Hva blir den mest lønnsomme produktsammensetning av X og Y for Matrix

International AS i 20x1, og hva blir totalt dekningsbidrag?

 

I løsningsforslaget står det bare at den møst lønnsomme produktkombinasjonen er 0 X og 3000 Y, men ingen utregning. Finner heller ingen lignende eksempler med fremgangsmåte..

Den er vel lik alle de andre oppgavene som handler om å finne beste produktsammensetningen! Eller trenger du hjelp til hvordan du gjør det? :-)

Lenke til kommentar

Nå gjorde jeg det kjapt, så mulig det er slurvefeil (men regner med noen er kjapp til å rette opp i det!)

 

Den stiplede linjen er isobidragslinen som man finner ved å velge et tilfeldig punkt på y-aksen (?) og ganger det med DBy/DBx, da finner du det andre punktet.

 

Denne paralellforskyves helt til linjalen ikke er i kontakt med en av hjørnene. Det siste hjørnet linjalen "hang" fast på er da den mest optimale løsningen.

 

Håper du skjønte! Hvis ikke bare spør igjen :-)

post-104114-1756446_thumb.jpg

Lenke til kommentar

Nå gjorde jeg det kjapt, så mulig det er slurvefeil (men regner med noen er kjapp til å rette opp i det!)

 

Den stiplede linjen er isobidragslinen som man finner ved å velge et tilfeldig punkt på y-aksen (?) og ganger det med DBy/DBx, da finner du det andre punktet.

 

Denne paralellforskyves helt til linjalen ikke er i kontakt med en av hjørnene. Det siste hjørnet linjalen "hang" fast på er da den mest optimale løsningen.

 

Håper du skjønte! Hvis ikke bare spør igjen :-)

hvor får du tallene tv1 4000 og tv2 3000 fra? :)

Lenke til kommentar

 

Nå gjorde jeg det kjapt, så mulig det er slurvefeil (men regner med noen er kjapp til å rette opp i det!)

 

Den stiplede linjen er isobidragslinen som man finner ved å velge et tilfeldig punkt på y-aksen (?) og ganger det med DBy/DBx, da finner du det andre punktet.

 

Denne paralellforskyves helt til linjalen ikke er i kontakt med en av hjørnene. Det siste hjørnet linjalen "hang" fast på er da den mest optimale løsningen.

 

Håper du skjønte! Hvis ikke bare spør igjen :-)

hvor får du tallene tv1 4000 og tv2 3000 fra? :)

 

6000/1,5 og 6000/2 ;) Del på timeforbruket for henholdsvis X og Y.

Lenke til kommentar




Bull Finance AS vurderer å legge ned datterselskapet Bear Finance AS på grunn av at man

forventer et svakt resultat fremover.

- Forventede salgsinntekter er kr 80 000 000.

- Diverse betalbare kostnader forventes å utgjøre kr 67 000 000.

- Bear Finance drives ut fra lokaler der Bull Finance har inngått en 12-års leiekontrakt.

- Leien er per år kr 6 600 000. Lokalene har alternativ anvendelse og vil medføre kr 3 000 000 i

besparelser for Bull Fianance AS.

- Bear Finance AS har til nå blitt belastet med kr 4 200 000 av Bull Finance i

administrasjonskostnader.

- 75% av disse kostnadene kunne innspares ved å nedlegge Bear Finance.


15. Vurder om det er lønnsomt å fortsette driften av Bear Finance AS ut ifra tallmessige

beregninger.




FASIT:


15. Relevante inntekter/kostnader:

Salgsinntekter 80 000 000

Diverse betalbare kostnader 67 000 000

Innspart husleie 3 000 000

Innsparte adm. Kostnader 3 150 000

Resultat 6 850 000


Positivt resultat  Det er lønnsomt å fortsette driften.



Det jeg lurer på er hvorfor skal man trekke fra 3.000.000 i besparelser og ikke 3.600.000 som vil bli stående som kostnaden, og

hvorfor skal man ta med innsparte adm kostnader på 3.150.000 når dette er kun anvendelig DERSOM selskapet skal legges ned ( fordi jeg trodde man skulle ta med kostnadene til Bear finance hvis dem skal fortsette, IKKE innsparte adm kostnad som man får kun ved nedleggelse?)





Lenke til kommentar

 

Bull Finance AS vurderer å legge ned datterselskapet Bear Finance AS på grunn av at man
forventer et svakt resultat fremover.
- Forventede salgsinntekter er kr 80 000 000.
- Diverse betalbare kostnader forventes å utgjøre kr 67 000 000.
- Bear Finance drives ut fra lokaler der Bull Finance har inngått en 12-års leiekontrakt.
- Leien er per år kr 6 600 000. Lokalene har alternativ anvendelse og vil medføre kr 3 000 000 i
besparelser for Bull Fianance AS.
- Bear Finance AS har til nå blitt belastet med kr 4 200 000 av Bull Finance i
administrasjonskostnader.
- 75% av disse kostnadene kunne innspares ved å nedlegge Bear Finance.
15. Vurder om det er lønnsomt å fortsette driften av Bear Finance AS ut ifra tallmessige
beregninger.
FASIT:
15. Relevante inntekter/kostnader:
Salgsinntekter 80 000 000
Diverse betalbare kostnader 67 000 000
Innspart husleie 3 000 000
Innsparte adm. Kostnader 3 150 000
Resultat 6 850 000
Positivt resultat  Det er lønnsomt å fortsette driften.
Det jeg lurer på er hvorfor skal man trekke fra 3.000.000 i besparelser og ikke 3.600.000 som vil bli stående som kostnaden, og
hvorfor skal man ta med innsparte adm kostnader på 3.150.000 når dette er kun anvendelig DERSOM selskapet skal legges ned ( fordi jeg trodde man skulle ta med kostnadene til Bear finance hvis dem skal fortsette, IKKE innsparte adm kostnad som man får kun ved nedleggelse?)

 

 

Det er en vanskelig tenkegang i disse oppgavene. Men hovedtanken er kostnader som er faste, er faste, og derfor kan vi ikkje gjøre noe med dem. De er derfor ikke relevante når vi skal vurdere om det er lønnsom å fortsette eller ikke.

Leien er en fast kostnad, men vi får oppgitt at vi kan spare 3 000 000 om vi legger ned driften. De andre kostnadene er irrelevante, fordi er allerede påløpt. Det samme gjelder med de innsparte administrative kostnadene. 25 % av disse er irrelevante, fordi de har allerede påløpt, mens de resterende 75 % føres opp.

Lenke til kommentar

Noen som har en grei forklaring på hvordan de ulike postene på kontantstrøm til EK regnes ut? Jeg sliter virkelig med det, å når folk føler seg sikker på at dette kommer i morgen hadde det vært greit å kunne det.

 

Det første du regner ut er kontantstrømmen til totalkapitalen.

Først finner man driftsresultat med å trekke inntekter fra kostnader. Etter det trekker du fra avskrivningene, og bruker summen du får fra dette til å beregne skatt. Du tar så å trekker skatten fra driftsresultatet du fant tidligere (Inntekt - kostnad + avskrivninger - skatt). Om du skal bruke arbeidskapital i oppgaven regner du ut delta arbeidskapital på den vanlige måten (som i fjor), og så legger du sammen for å få kontantstrømmen for totalkapitalen. Du må huske at invisteringen/salgssummen også skal være med i kontantstrømmen.

 

Vi går så videre til kontantstrømmen for egenkapital. Her kan vi fortsette på kontantstrømmen vi allerede har funnet til totalkapitalen. Det vi må huske er å ta med avdrag og renter, samt skattemessige fordeler på rentene.

Vi finner ut hva de årlige avdragene er, og regner med rentesatsen for restlånet i det året vi ønsker å finne.

Et eksempel: Serielån på 100 000, betales over 4 år. 25 000 kroner pr år. Renten er 4 %. I år 1 er renten 0,04*100 000 = 4000. Neste år er renten 0,04*(100 000-25 000) altså 3000. OSV.

 

Ut i fra rentene skal vi regne ut de skattemessige fordelene. For å finne disse multipliserer vi skattesatsen med rentesummen for perioden. Summen vi får her er en inntekt.

 

Vi har altså kontantstrømmen til totalkapitalen, trekker fra rentene og avdragene, legger på de skattemessige fordelene og får kontantstrømmen til egenkapitalen..

 

Håper dette hjelper :)

 

NB: Salgssumen for invisteringen vår skal også beskattes når vi finner kontantstrømmen til totalkapitalen.

Endret av hOLaa
Lenke til kommentar

 

 

Noen som har en grei forklaring på hvordan de ulike postene på kontantstrøm til EK regnes ut? Jeg sliter virkelig med det, å når folk føler seg sikker på at dette kommer i morgen hadde det vært greit å kunne det.

Det første du regner ut er kontantstrømmen til totalkapitalen.

Først finner man driftsresultat med å trekke inntekter fra kostnader. Etter det trekker du fra avskrivningene, og bruker summen du får fra dette til å beregne skatt. Du tar så å trekker skatten fra driftsresultatet du fant tidligere (Inntekt - kostnad + avskrivninger - skatt). Om du skal bruke arbeidskapital i oppgaven regner du ut delta arbeidskapital på den vanlige måten (som i fjor), og så legger du sammen for å få kontantstrømmen for totalkapitalen. Du må huske at invisteringen/salgssummen også skal være med i kontantstrømmen.

 

Vi går så videre til kontantstrømmen for egenkapital. Her kan vi fortsette på kontantstrømmen vi allerede har funnet til totalkapitalen. Det vi må huske er å ta med avdrag og renter, samt skattemessige fordeler på rentene.

Vi finner ut hva de årlige avdragene er, og regner med rentesatsen for restlånet i det året vi ønsker å finne.

Et eksempel: Serielån på 100 000, betales over 4 år. 25 000 kroner pr år. Renten er 4 %. I år 1 er renten 0,04*100 000 = 4000. Neste år er renten 0,04*(100 000-25 000) altså 3000. OSV.

 

Ut i fra rentene skal vi regne ut de skattemessige fordelene. For å finne disse multipliserer vi skattesatsen med rentesummen for perioden. Summen vi får her er en inntekt.

 

Vi har altså kontantstrømmen til totalkapitalen, trekker fra rentene og avdragene, legger på de skattemessige fordelene og får kontantstrømmen til egenkapitalen..

 

Håper dette hjelper :)

 

NB: Salgssumen for invisteringen vår skal også beskattes når vi finner kontantstrømmen til totalkapitalen.

Tusen hjertelig!
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...