Gå til innhold

Kan vidvinkelzoomer være en akilleshæl for småsensor-systemer?


Anbefalte innlegg

I utgangspunktet er jo utvalget av rimelige og gode vidvinkelzoomer et fortrinn for crop-kameraer, men jeg har begynt å lure når det gjelder evnen til å utnytte mange piksler effektivt over hele bildeflaten. Ikke på papiret, og med helt topp eksemplarer, men i praksis.

 

For i praksis er det som regel små unøyaktigheter og skeivheter til stede, og de reduserer ytelsen. Ikke mye sentralt i bildet, og ved lavere oppløsning (f.eks. opp til 6MP) er det ofte knapt nok merkbart i hjørnene. Men prøv å gjøre et teknisk godt 24MP-landskapsopptak med 10-17mm brennvidde - da vil det merkes.

 

Så langt har jeg prøvd med 4 ganske greie eksemplarer av gode modeller, og alle har vist skeivheter og/eller andre problemer:

 

* Nikon 10-24/3.5-4.5 AF-S. Lite skeiv, men mekanisk for dårlig til å gi helt konsistente resultater. Jamn ytelse, men altfor lite å gå på sentralt. Plastikken slites.

 

* Tokina 11-16/2.8 (I). Temmelig rå på oppløsning når det blendes ned 3-4 trinn, men Tokina-CA'en (fargefeilbrytning) forstyrrer ofte, og mitt eksemplar har temmelig skeiv fokusflate - en slags privat-tilt-shifting.

 

* Tamron 17-50/2.8 ("klassiske", ikke VC). Er jo kjent for sin krumme fokusflate ved 17mm, og når det blander seg inn litt skeivhet, blir det vanskelig.

 

* Nikon 12-24/4 AF-S. Bare litt skeiv, og på 32x48-bilder er det ikke lett å se. Men det gjør at en effektivt bare får utnytta 6-8 av 24MP på D3300&co.

 

Den vanlige medisinen i sånne tilfeller er jo å blende ned helt til det hjelper, men her er vi diffraksjonsbegrensa, så oppløsningsmessig vinner en ingen ting, en kan heller tape. Hele bildet blir diffust i stedet for bare et hjørne.

 

Noen vil kanskje komme trekkende med Sigmas nye helt, 18-35/1.8, for å redde situasjonen. Jo takk, den kan redde mange situasjoner, men ikke denne. For det første, så er den ikke så vid, og for det andre er den omtrent like nærsynt som mange andre, så den er i mine øyne god, men ikke strålende, til landskap.

 

Hadde jeg visst at Nikons 14-24/2.8 AF-S var en løsning, kunne jeg kanskje spart til det. Men også der er det eksemplarvariasjon, mekaniske svakheter osv.

 

Den underliggende grunnen til problemene er kombinasjonen av mange, og derav flere innbyrdes bevegelige, elementer/grupper og liten fokusdybde på korte brennvidder. Muligens kan en oppnå noe med nye konstruksjonsmåter, førsteutgavene av de nevnte zoomene er jo alle fra tida da 8-12MP på crop var normen. Mer bruk av fastbrennvidder bør også hjelpe - men så var det utvalget da.

 

Dermed kan jeg konstatere at sjøl om D7100/D5200-sensorene har glimrende egenskaper for vidvinkel landskapsfotografi, er det lettere sagt enn gjort å utnytte dem. For meg betyr dette også at jeg til allround-bruk heller vil ha en lavere oppløst sensor (ca 16MP) som kan utnyttes godt, enn en høyere som en mer sjelden kan dra full nytte av.

 

Hva jeg gjør i første omgang? Trolig vil jeg bruke 12-24/4-Nikkoren, som har lite skeivhet, ganske bra oppløsning, god fargegjengivelse og bra motlysegenskaper. Plus nær null fortegning omkring 16mm, der det blir brukt mest - det har temmelig stor praktisk betydning for meg.

 

Men jeg må jo si at neste FF-hus kan være i ferd med å rykke nærmere, for med f.eks. D800 kan jeg croppe bort mye hjørneproblemer og fortsatt stå igjen med rikelig med piksler. Og for hver millimeter brennvidda kryper oppover, minsker disse kvalitetsproblemene.

 

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vidvinkelmarkedet har jeg liten oversikt over, men hva med å se på noe med fast brennvidde og manuell fokus? Autofokus + zoom gir jo veldig komplisserte konstruksjoner med mange bevegelig deler. Vil tro det er mye lettere å få perfekt sentrering osv med en enklere konstruksjon.

Lenke til kommentar

Vidvinkelmarkedet har jeg liten oversikt over, men hva med å se på noe med fast brennvidde og manuell fokus? Autofokus + zoom gir jo veldig komplisserte konstruksjoner med mange bevegelig deler. Vil tro det er mye lettere å få perfekt sentrering osv med en enklere konstruksjon.

Ja, fastbrennvidder kan tvinge seg fram, problemet er altså utvalget. På FF er det en god del å velge i, på crop er det vel først og fremst Samyang som har noe innafor rekkevidde: 14/2.8 (FF) og 16/2 (crop). 16/2 virker veldig bra, men det er jo ikke så mye til vidvinkel. 14/2.8 er ganske sær, men høster masse lovord.

 

Det beste for meg hadde vært om Tokina tar seg på tak og oppdaterer 11-16/2.8-modellen sin, samtidig som de forbedrer kvalitetskontrollen. Men de føler seg kanskje i klemma - vil folk betale det som gjennomført kvalitet koster? Og disse vidvinkelkonstruksjonene med stor registeravstand egner seg kanskje ikke all verden til bruk på speilløse systemer - dermed blir framtida for en modell mer usikker.

 

Edit, for ordens skyld: Da Tokina oppdaterte 11-16/2.8 for et par år sida, var det med fokusmotor og forbedra coating. De fleste egenskapene er derfor i dag omtrent de samme som da modellen først ble lansert. Og det har jo skjedd en god del innen optisk konstruksjon sida den gang. Test og kommentarer om dette: http://www.lenstip.com/379.1-Lens_review-Tokina_AT-X_116_PRO_DX_II_AF_11-16_mm_f_2.8.html

Endret av SNratio
Lenke til kommentar

Og disse vidvinkelkonstruksjonene med stor registeravstand egner seg kanskje ikke all verden til bruk på speilløse systemer - dermed blir framtida for en modell mer usikker.

 

Mulig konstruksjonene kan forenkles med kortere registeravstand, men da får man problemer med innfallsvinkelen til lyset ut mot kantene som det bare ser ut til at Leica har løst så langt. Så for cropkameraer er kanskje de gamle større objektivene beste løsningen tross alt. Ellers har du nok rett i at det er enklere å finne gode alternativ for fullformat.

 

Hadde jeg hatt interesseri retning landskap og vidvinkel (generelt) ville jeg vurdert A7r sammen med Nikon 12-24. Eller kanskje en fast manuell fokus vidvinkel. Det kan jo også dukke opp gode FE-alterintiver for A7r hvis du har tid til å vente litt.

Lenke til kommentar

Du tar tak i et noe 'ukjent' problem, som jeg også etterhvert har oppdaget!

Jeg har gått fra FX til DX pga størrelse og vekt. På FX var jeg bortskjemt med gode ultravidvinkler, både fast og zoom.

 

På DX har jeg nå hatt 3 eksemplarer av det jeg trodde var 'guden' blant ultravidvinkel-zoomer for DX: AF-S 12-24mm f/4, De var alle vanskelig å få konsistente resultater med!

De opplevdes 'soft', og jeg trodde en stund de bommet på fokus, men selv på manuell fokus ble jeg ofte overrasket over det gjennomsnittlige resultatet. Jeg mistenkte eksemplarvariasjon.

 

Så kjøpte jeg AF-S 10-24mm, den var litt bedre! Men når jeg sammenlignet mot min AF-S 18-70 på felles brennvidder, var det kun i senter at 10-24'en var like god! Sider og hjørner var alltid litt smeared i forhold til 18-70'en!

 

Etterhvert har jeg innsett, som du, at kravet til mekanisk nøyaktighet blir for stort til at produsentene klarer (har råd til) å få det bra nok. Og at noe lenger ned enn 18mm på DX kommer jeg ikke hvis jeg skal ha 24mp skarphet over hele bildeflaten. Skal jeg lage videre panorama enn det, må jeg nok ta flere bilder på brennvidde med null distorsjon, og stitche sammen på PC :huh:

(Den nye D3300 får en panoramafunksjon innebygget, så det blir jo muligens løsningen!)

 

Min AF-S 18-70mm er heldigvis ekstremt skarp, selv på pikselnivå på 24mp! Den slår både AF-S 10-24mm og AF-S 12-24 ned i støvlene på felles brennviddeområde! Jeg må ha vært heldig med eksemplaret mitt der iallefall :)

 

EDIT: Heldigvis er min Samyang 8mm f/3.5 fisheye mer enn bra nok til 24mp!

Og Nikon innser vel snart at en 10mm f/2.8 prime tvinger seg fram...

Endret av ozone
Lenke til kommentar

Objektiver er lettest å konstruere rundt normalbrennvidden til den tilhørende sensoren. Ting som kompliserer og forringer kvaliteten er blant annet vidvinkel, kort nærfokus, stor blenderåpning og kompensasjoner mot allskens aberasjoner.

 

PS. Ta en kikk på Sigmas 8-16mm og de to 10-20 millimeterne også.

 

Ha også i mente at vidvinkel landskap ofte kan tas med flere eksponeringer. Jeg har en Tamron 10-24 som ikke er spesielt bra på noe. Jeg har noen ganger valgt å ta panorama med et 18-55mm kitobjektiv eller en fast 30mm og fått overraskende gode resultater fordi jeg har limt sammen mange bilder. Jeg er facinert av Samyang sin 16/2 men den er faretruende nært 18mm brennvidde som man får på Sigma 18-35mm med større blender, zoomområde og AF på kjøpet. Derfor kunne jeg ikke tenkt meg Samyangen.

 

Den overforenklede teorien er at to stk 24 Mp bilder med 30mm tilsvarer et bilde med 48 Mp og 15mm. Litt mindre overforenklet så gjelder det bare hvis man uansett har tenkt til å beskjære bildet til en viss vinkel i vertikal retning. Videre så trenger man litt overlapp. Brennviddeskalaen har heller ikke noen lineær sammenheng med synsvinkel. Men poenget er i hvert fall, ikke undervurder stitching til panormama landskapsfoto. Dette er en av grunnene til at jeg skal kvitte meg med 10-24mm objektivet når jeg får mitt eksemplar av 18-35mm.

Lenke til kommentar

Etterhvert har jeg innsett, som du, at kravet til mekanisk nøyaktighet blir for stort til at produsentene klarer (har råd til) å få det bra nok. Og at noe lenger ned enn 18mm på DX kommer jeg ikke hvis jeg skal ha 24mp skarphet over hele bildeflaten. Skal jeg lage videre panorama enn det, må jeg nok ta flere bilder på brennvidde med null distorsjon, og stitche sammen på PC :huh:

(Den nye D3300 får en panoramafunksjon innebygget, så det blir jo muligens løsningen!)

 

Det ser ut til at området under 18mm er og blir vanskelig ja, og at panorama er en utvei for mange situasjoner - synd det såpass sjelden passer for meg. Samtidig er gode eksemplarer av vidvinkeloptikk verdt å samle på! ;)

Men jeg tror jo at ting kan bedre seg endel når markedet er der. Tokinas nye 12-28/4 kunne vært en løsning for meg hadde det ikke vært for mega-CA og dårlige motlysegenskaper.

 

PS. Ta en kikk på Sigmas 8-16mm og de to 10-20 millimeterne også.

 

Interessante alternativer. Jeg har hatt den langsomste 10-20-millimeteren til Sigma før, og det var et bra objektiv - men ikke så glimrende for bitttesmå piksler. Sigmas 8-16 er jo kjempebra hvis en finner et godt eksemplar - men jeg nøler litt med å gå på prosjektet. Her er photozone sin erfaring:

We went through no less than 4 copies of the Sigma lens to find one without significant decentering (not counting the also decentered Canon version we reviewed earlier). The decentered units were obviously of no use to shoot sample images with, the 4th and final unit, which is reviewed here, was well centered but unfortunately suffered from a quite strong backfocus issue.

Lenke til kommentar

Ser vi på vidvinkelhistorien så var kraftig vidvinkel tidligere synonymt med fisheye. Rettegnende kraftige vidvinkler er historisk sett en ganske ny sak*. De første rundt 14mm (FF) dukket vel opp for ca 10-15 år siden om jeg ikke husker feil. I dag har vi som kjent en rekke modeller spesialtipasset ulike sensorstørrelser og registeravstander.

 

* Med ett unntak: pinhole. Analog foto med pinhole kan gi svært vide vinkler, helt rettegnende. Riktignok med en del andre ulemper som ekstrem vignettering og CA.

 

Ser vi inn i krystallkula (pun intended) så ser vi flere utviklingstrekk for vidvinkel:

  • Stitching med ett kamera: sweep panorama på telefoner, ulike stitching-programmer for systemkamera, kompaktkamera.
  • Stitching med flere kamera: F.eks disse ballene med x antall kamera som tar bilde samtidig og limer de sammen til et større bilde. Noen av de er til og med så støtsikre at de kan kastes i lufta og har timere som tar bilde på høyeste punkt. Bilkamera med to kameraenheter finnes også (Blackvue 550). Ricoh theta er en variant med to 180-graders kamera i en enhet.
  • Sfærisk optikk med sfærisk sensor eller optisk ledemateriale som leder lyset fra en sværisk flate til en flat sensor. Her har Canon noen spennende patenter: 6,7mm f/1,4 (til ukjent sensor) 3,6mm f/1,2 (til ukjent sensor) og 12mm f/1,2 til 1" sensor. Prinsippet er gammelt (minst 1960), men akkurat disse brennviddene er altså ganske nye patenter.

Noen av disse teknologiene er kanskje blindveier. Hvilke vil vise seg i framtiden. Det kan også tenkes at flere av de vil bestå, med til hver sine formål/markeder.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

På DX har jeg nå hatt 3 eksemplarer av det jeg trodde var 'guden' blant ultravidvinkel-zoomer for DX: AF-S 12-24mm f/4, De var alle vanskelig å få konsistente resultater med!

Kuleste ultravidvinkelzoomene på crop er vel heller Sigma 8-16 eller Tokina 11-16/2.8..

 

Helt med på at de zoomene på hver sin måte er ganske så kule. Bortsett fra det opplagte problemet med å finne et godt eksemplar, er det brennvidde x lysstyrke som har holdt meg igjen mht. Sigmaen: Når en bruker området omkring 16mm mye, har en med den i praksis 3 blendersteg, 5.6, 8 og 11. Det gir meg mye mindre handlingsrom enn Tokinaen, som kan brukes 2.8-11. For med 24MP sensor, vil jeg ikke kalle f/16-bilder for "skarpe", jeg prøver gjerne å unngå f/11 også.

 

En forbedra og kvalitetssikra versjon av Tokinaen ville forsvare sin plass i en "holy trinity for crop" med glans - men det som selges i dag, er ikke helt der. Især ikke om en jamfører med Sigmas to kandidater: 18-35/1.8 og 50-150/2.8.

 

Jeg opplever at 12-24/4-Nikkoren forholder seg til f/2.8-Tokinaen omtrent som 24-105(120)/4 forholder seg til 24-70/2.8. Mye mindre sexy, men ganske bra allsidig.

Lenke til kommentar

Enig. Jeg er nødt til å ha noe som går lenger opp enn 16mm, ja endog 20mm blir for kort!

24 er ok, men skulle gjerne hatt en 10-35mm ;)

Du er nok ikke aleine om det ønsket, og Tokina utvida altså nå området på sin f/4-zoom til 12-28mm. Og det er ikke minst de 4 siste millimetrene som har gjort at jeg har brukt Nikons 10-24 mye mer enn jeg brukte Sigmas 10-20. Når en ser på ytelsen i den lange enden, som heller ikke er topp på nyere konstruksjoner som 12-28-Tokinaen, får iallfall ikke jeg lyst til å be om enda mer. Synes egentlig ca 2x er greit zoom-intervall for vidvinkel.

 

Hvis noen lurer på hva jeg egentlig ønsker meg, mer presist, så kan det godt være ulike vektlegginger av zoomintervall/lysstyrke/ytelse. Men på topp for meg vil nok en crop-versjon av Nikon-klassikeren 17-35/2.8 være, f.eks. 11-24/2.8. Som tar filtre, som ikke trenger å være topp hjørneskarp på full blender, men som tar seg rimelig raskt opp ved nedblending. F.eks. omtrent ytelsen på 24MP crop som 17-35-Nikkoren har på 24MP FF: http://www.photozone.de/nikon_ff/672-nikkorafs173528ff

 

Dette objektivet kom i 1999(!), og vi har venta på en oppdatering i årevis. Nikon har patentert minst en ny utgave, men ikke sett seg tjent med å lansere så langt. Den sentrale skarpheten er så høy at objektivet, som ett av ganske få matcha D7100-sensoren (gjett om jeg ble overraska) - men som crop-zoom er den naturlig nok totalt utkonkurrert av Sigmas 18-35/1.8.

 

Jeg har jo lurt på når vi kan få noe tilsvarende for crop DSLR, og nå tror jeg svaret er "aldri". For i motsetning til mFT, er det visst ikke rom for mer high-end modeller - iallfall tror ikke produsentene det. For min del er jeg ikke så sikker, for et godt verktøy vil kunne selge jamt og trutt i årevis.

Lenke til kommentar

Jeg har jo lurt på når vi kan få noe tilsvarende for crop DSLR, og nå tror jeg svaret er "aldri". For i motsetning til mFT, er det visst ikke rom for mer high-end modeller - iallfall tror ikke produsentene det. For min del er jeg ikke så sikker, for et godt verktøy vil kunne selge jamt og trutt i årevis.

Med introduksjonen av Canon 6D og Nikon D600 så ble spørsmålet "kommer crop DSLR til å bestå som noe annet enn entry-level modeller i lang tid?".

 

Jeg har hatt Sigma 10-20mm, og for mine behov så ville jeg gjerne heller ha en fast 8, 10 eller 12mm med bedre lysstyrke / bildekvalitet, enn å utvide tele-sida.

 

-k

Lenke til kommentar

 

Jeg har jo lurt på når vi kan få noe tilsvarende for crop DSLR, og nå tror jeg svaret er "aldri". For i motsetning til mFT, er det visst ikke rom for mer high-end modeller - iallfall tror ikke produsentene det. For min del er jeg ikke så sikker, for et godt verktøy vil kunne selge jamt og trutt i årevis.

Med introduksjonen av Canon 6D og Nikon D600 så ble spørsmålet "kommer crop DSLR til å bestå som noe annet enn entry-level modeller i lang tid?".Jeg har hatt Sigma 10-20mm, og for mine behov så ville jeg gjerne heller ha en fast 8, 10 eller 12mm med bedre lysstyrke / bildekvalitet, enn å utvide tele-sida.-k
Crop DSLR: Ja, det er vel rimelig klart at CaNikon tenker sånn, i kor. Men det er jo et marked for crop-optikk med mer kvalitet, og det fylles opp med alternativer etter hvert. Sakte, men dog.

Når det gjelder korte fastbrennvidder, er det kanskje en idé å kontakte Samyang? Jeg må jo si at med Tokinas 11-16/2.8,føles ikke behovet for sånne i 10-16-området så stort.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Oppdatering: Jeg har funnet en endelig løsning på vidvinkelzoomproblemet på crop. Det heter brukt D800 ;)

 

Jeg er jo ikke noe glad for denne typen "løsning", for med adekvat optikk, er D7100-sensoren mer enn god nok for landskap o.l. Og det er litt synd at tredjepartsprodusentene ikke har gått sterkere inn - men her er det nok nødt til å skje noe, og jeg tolker Sigmas 18-35/1.8 som et godt tegn.

 

Forresten så kan denne Sigmaen brukes på FF som nødløsning fra ca 24 mm - det blir noen svarte hjørner, men på D800 har jeg mengder av megapiksler å croppe fra, og særlig på høy ISO kommer "kornstørrelsen" inn og gjør at kantskarpheten ikke er så ille. En f/1.8 vidvinkelzoom på FF med knallskarpt sentralområde er i grunnen ikke så ueffent. Bare så synd at bildesirkelen krymper kraftig fra 24mm og nedover. (Tamrons 60/2 Macro kan også brukes som nødløsning.) Dermed blir disse objektivene ganske så nyttige på D800. Jeg har jo 16MP DX-crop'en uansett, men avhengig av bruksmåten, går det alltid an å utvide mer eller mindre - i blant helt opp til FF.

Lenke til kommentar

Sigma 18-35mm skal være et knallbra objektiv. Du kan regne ca 1,3x cropfaktor på det alt etter hvor kresen du er på hjørneegenskaper, samt valg av blender og brennvidde. Dvs. fullformatekvivalent ca 23-45mm i stedet for ekvivalent ca 27-53mm. D800 croppet til 1,5x gir ca 16 Mp, croppet til 1,3x får du ca 21 Mp.

 

Jeg venter på mitt eksemplar til Pentax og har ikke tenkt til å kvitte meg med det selv om jeg skulle bytte ut 1,5x Pentax med 1,0x Pentax en gang i framtida.

Lenke til kommentar

Sigma 18-35mm skal være et knallbra objektiv. Du kan regne ca 1,3x cropfaktor på det alt etter hvor kresen du er på hjørneegenskaper, samt valg av blender og brennvidde. Dvs. fullformatekvivalent ca 23-45mm i stedet for ekvivalent ca 27-53mm. D800 croppet til 1,5x gir ca 16 Mp, croppet til 1,3x får du ca 21 Mp.

 

Jeg venter på mitt eksemplar til Pentax og har ikke tenkt til å kvitte meg med det selv om jeg skulle bytte ut 1,5x Pentax med 1,0x Pentax en gang i framtida.

Nettopp. Faktisk kan det, ut fra min høyst useriøse eksperimentering ved nedblending bli ganske brukbart helt opp til 18-19-20mm bildesirkel, dvs at det bare er hjørnene som faller ut på 24-35mm. Det er dermed svært interessant for en masse bruksområder, fordi det sentrale området holder så veldig høy kvalitet. Det var helt hinsides det jeg hadde forventa, og gjør at dette objektivet kan gjøre nytte i årevis!

 

For det vil jo komme forbedra crop-hus etter hvert også. Hvis f.eks. D7100 hadde hatt sRAW slik D4s nå har fått (canonistene kan trygt si velkommen etter, omsider..) så hadde det vært veldig mye mer allsidig enn det er i dag - det faller gjennom i forhold til FF på høy-ISO-ytelsen, og f/1.8-optikk er ikke nok til å bøte på det - særlig ikke når samme kan brukes på FF :)

Lenke til kommentar
For det vil jo komme forbedra crop-hus etter hvert også. Hvis f.eks. D7100 hadde hatt sRAW slik D4s nå har fått (canonistene kan trygt si velkommen etter, omsider..) så hadde det vært veldig mye mer allsidig enn det er i dag - det faller gjennom i forhold til FF på høy-ISO-ytelsen, og f/1.8-optikk er ikke nok til å bøte på det - særlig ikke når samme kan brukes på FF :)

Jeg er ikke helt enig i det. Sigma 18-35mm er et zoomobjektiv, også på FF. Man bør derfor sammenligne med andre zoom-objektiver som i FF sitt tilfelle betyr f/2,8. Da taper man et drøyt stopp på lysinnslipp og må kompensere for det med enten et drøyt stopp høyere ISO på FF-varianten eller et drøyt stopp lengre lukkertid. Takler motivet/FF-kameraet et drøyt stopp lengre lukkertid takler også APS-C og samme motiv et drøyt stopp lengre lukkertid. Forutsetter vi samme lukkertid i begge tilfeller blir det mer rettferdig. Med andre ord: f/1,8 veier faktisk opp for det ved at man får brukt lavere ISO, under forutsetning samme lukkertid. Matematisk er det faktisk større forskjell på f/2,8 og f/1,8 enn APS-C og FF sensorstørrelser.

 

Når man i tillegg kan croppe Sigma 18-35 til 1,3x i stedet for 1,5x blir forskjellen ennå større i favør Sigmaobjektivet på FF, sammenlignet med f/2,8-zoomer på FF.

 

Det er først hvis du sammenligner zoomen med fastoptikk som 24mm f/1,4 at fastoptikken drar unna på støyfordel. Teknisk sett skulle jeg gjerne hatt FF og 24mm f/1,4 til nattfoto, men gidder ikke å ta meg råd til det. Sigma 18-35 + APS-C duger sikkert godt nok i massevis for meg.

Lenke til kommentar

Nå er det jo sånn at jeg bruker dette utstyret, og hadde det i praksis vært som du antyder, hadde jeg hatt en mye greiere arbeidssituasjon. For vi jamfører ikke samme pikseltetthet, og kompleksiteten i nedsampling etc er såpass stor og ikke minst uoversiktlig, at en ikke kan bruke enkle regnemodeller for å jamføre. D800 mot D7000 er enklere, men pinadø ser det ikke ut til å være noe kompliserende der også. I min praktiske erfaring er fordelen FF større enn beregningene tilsier på høy ISO, mens den kan være omtrent ikke-eksisterende på lav ISO.

 

Når det gjelder Sigmaen vs f.eks f/2.8-zoomer, så er det ingen match. 4/3 blendersteg og mye større sentral skarphet på full åpning. Det som også er veldig spennende med Sigmaen, er at FF-kantene tar seg helt enormt opp ved nedblending. På full åpning, avtar skarpheten raskt utafor crop-bildesirkelen, men hvert steg en blender ned, øker skaprheten utover.

Lenke til kommentar

For det vil jo komme forbedra crop-hus etter hvert også. Hvis f.eks. D7100 hadde hatt sRAW slik D4s nå har fått (canonistene kan trygt si velkommen etter, omsider..)

Hva er det du refererer til?

http://www.learn.usa.canon.com/resources/articles/2011/eos_qt_small_raw_images_article.htmlp

" the ability to shoot RAW image files at reduced pixel resolutions. The so-called “small” RAW image quality option provides all the flexibility that RAW file processing has always given, but in reduced resolution files. "

 

http://www.nikon.com/news/2014/0225_dslr_01.htm

"A RAW S Small (12-bit uncompressed RAW) setting has also been added for faster post-capture editing on a computer."

 

-k

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...