Den enorme matteassistansetråden

Zeph · 12. mars 2014

Løs likningen: -2/3x +3/2 =-3/2

Hvordan går jeg frem her? Takker om noen kan vise det oversiktlig. Har prøvd alt fra boken. Svaret blir x=9/2.

$chart?cht=tx&chl=-\frac{2}{3}x+\frac{3}{2}=-\frac{3}{2}$ - Ganger alt med 6

$-4x 9=-9$ - Flytter over for å få kun x-faktoren på venstre side

$-4x=-9-9 = -18$ - Deler på -4 for å få x aleine

$chart?cht=tx&chl=x = \frac{9}{2}$

Hadde du skrive opp uttrykket riktig, så ville det sikkert blitt lettare å få hjelp. Det du skulle skrive var: (-2/3)x +3/2 =-3/2, for å vise at x-en ikkje står under brøkstreken.

Aleks855 · 12. mars 2014

Løs likningen: -2/3x +3/2 =-3/2

Hvordan går jeg frem her? Takker om noen kan vise det oversiktlig. Har prøvd alt fra boken. Svaret blir x=9/2.

$chart?cht=tx&chl=-\frac{2}{3}x+\frac{3}{2}=-\frac{3}{2}$ - Ganger alt med 6

$-4x 9=-9$ - Flytter over for å få kun x-faktoren på venstre side

$-4x=-9-9 = -18$ - Deler på -4 for å få x aleine

$chart?cht=tx&chl=x = \frac{9}{2}$

Hadde du skrive opp uttrykket riktig, så ville det sikkert blitt lettare å få hjelp. Det du skulle skrive var: (-2/3)x +3/2 =-3/2, for å vise at x-en ikkje står under brøkstreken.

Bare for å pirke på pirken, så skal 2/3x faktisk tolkes som $chart?cht=tx&chl=\frac23x$ . Siden multiplikasjon og divisjon er likestilt i regnerekkefølga så tas det fra venstre mot høyre, så man får først 2/3, så skal den verdien ganges med x.

Men er selvsagt helt enig i det du sier. Klartekst-noteringa bør alltid inneholde en parentes for mye enn en for lite, og når det kommer til brøker, så er det alltid noe som bør være med.

Endret 12. mars 2014 av Aleks855

piccolo · 12. mars 2014

Vet du hva, beklager, Torbjørn har helt korrekt, det skal ikke være 2/(3x), men (2/3)x. x-en er altså i telleren Da blir det jo litt enklere. Jeg kan vise her

$chart?cht=tx&chl=-\frac{2}{3}x + \frac{3}{2} = -\frac{3}{2}$

dette er altså likningen vår. Videre nå har vi to valg: vi kan enten prøve å fjerne brøkene, eller vi kan kun finne fellesnevner og fortsatt opperere med brøken. Dette er hipp som happ, gjør det en vil selv. En kan også gå videre uten å finne fellesnevner, det er mulig her siden leddene som ikke inneholder x begge har 2 i telleren, dermed kan disse brøkene trekkes sammen eller summeres osv.

Nå finner vi fellesnevner, vi ser da at 6 må være minste fellesnevner. Det gir at vi får

$chart?cht=tx&chl=-\frac{4}{6}x + \frac{9}{6} = -\frac{9}{6}$ .

Her har jeg kun ganger med 2 oppe og nede på den første brøken, og ganget med 3 oppe og nede på de andre brøkene. Nå ganger vi med alt med 6 for å fjerne brøken og vi får

$-4x 9 = -9$ .

Denne klarer du kanskje løse videre?

Er nok min feil som ikke var klar nok i oppgaven! Takker for gjennomgangen, nå fikk jeg svaret riktig og skjønner hakket mer :w00t:

Endret 12. mars 2014 av piccolo

ChFN · 13. mars 2014

Hva er egentlig grunnen til at det er mer praktisk å bruke naturlig logaritme med e som grunntall, enn vanlig 10'er logaritme?

Edit: spør av nysgjerrighet

Endret 13. mars 2014 av unitedmann_CFN

AppelsinMakrell · 13. mars 2014

Hvordan gjør jeg a)?....

Aleks855 · 13. mars 2014

Hvordan gjør jeg a)?....

Deriver funksjonen, og sett x=1 i den deriverte. Regn ut verdien.

AppelsinMakrell · 13. mars 2014

Hvordan gjør jeg a)?....

Deriver funksjonen, og sett x=1 i den deriverte. Regn ut verdien.

Problemet er at jeg har null peiling på hvordan jeg deriverer Og uttrykket blir jo (x-1)^2+1 og jeg aner ikke hvordan jeg skal putte det inn..

Selvin · 13. mars 2014

Da er du jo absolutt nødt til å lære deg å derivere først, det står vel i boka di?

Endret 13. mars 2014 av Selvin

henbruas · 13. mars 2014

Hva er egentlig grunnen til at det er mer praktisk å bruke naturlig logaritme med e som grunntall, enn vanlig 10'er logaritme?

Edit: spør av nysgjerrighet

Lett å derivere f.eks. I tillegg har e en del kjekke sammenhenger med andre ting som kan være nyttig i noen tilfeller. Men for oppgaver av typen a^x=n er det ikke så nøye om man bruker log_10 eller ln. Du kan bruke log_pi for den saks skyld, men da begynner kanskje læreren å lure. :wee:

Endret 13. mars 2014 av Henrik B

AppelsinMakrell · 13. mars 2014

Da er du jo absolutt nødt til å lære deg å derivere først, det står vel i boka di?

Blir ingenting klokere av den! Skjønner formelen men ikke hvordan jeg skal putte inn leddene osv..

Zeph · 13. mars 2014

Da er du jo absolutt nødt til å lære deg å derivere først, det står vel i boka di?

Blir ingenting klokere av den! Skjønner formelen men ikke hvordan jeg skal putte inn leddene osv..

Bruker97 · 14. mars 2014

.

Endret 14. mars 2014 av Bruker97

Bruker97 · 14. mars 2014

Heisann, er det noen som liker trigonometri her. Jeg liker matematikk godt, men fordrar ikke dette. Derfor kommer jeg med et nødskrik om hjelp. På forhånd takk for all hjelp

Endret 14. mars 2014 av Bruker97

Jaffe · 14. mars 2014

Kan du komme med et litt mer konkret nødskrik?

Aleks855 · 14. mars 2014

Heisann, er det noen som liker trigonometri her. Jeg liker matematikk godt, men fordrar ikke dette. Derfor kommer jeg med et nødskrik om hjelp. På forhånd takk for all hjelp

No problemo! Vil du jeg skal forklare hele trigonometri for deg?

henbruas · 14. mars 2014

Holder på med eignevektorer og det er en ting jeg ikke helt skjønner. Det gjelder tilfellet hvor en 2x2-matrise bare har 1 eigenverdi. Det foreleseren forklarte at man gjør da er først finne eigenvektoren og så setter opp (A-I*lambda)x=v hvor v er eigenvektoren. Da får man at x er en lineærkombinasjon av en konstant ganger eigenvektoren pluss en ny vektor som foreleseren bare sa at var en annen egenvektor. Men denne vektoren oppfyller jo ikke definisjonen for en eigenvektor, nemlig at hvis man ganger matrisen med eigenvektoren får man en konstant ganger eigenvektoren. Jeg søkte litt og det virker som om denne vektoren er noe som kalles en generalisert eigenvektor? Jeg skjønner ikke helt hva dette er for noe, og wikipedia-artikkelen gjorde meg ikke veldig mye klokere. Noen som har en pedagogisk forklaring på hva den generaliserte eigenvektoren er og hvorfor den formelen jeg nevnte gir en linærkombinasjon av den og eigenvektoren? Og hva har dette å gjøre med at matrisen bare har en eigenverdi? Den samme formelen gir jo en slik vektor for matriser med to eigenverdier også.

Endret 14. mars 2014 av Henrik B

Knut Lavngard · 15. mars 2014

Nokon som har ei formeining om kva som er den enklaste måten å utleia Lindbergs sentralgrenseteorem på?

Lami · 16. mars 2014

Lg kvadratrot 5x + lg kvadratrot 20x??

Skjønner ikke. Trodde det ble lg 5x/2 + lg 20x/2 siden regelen med kvadratrot sier at det inni kvadratroten havner overbrøken og det utenpå (altså 2 i dette tilfellet siden det ikke er noe spesifikt tall før kvadratrot) havner under som nevner.

Men det er visst feil?

Regelen er $chart?cht=tx&chl= ln\;a^n= n \;ln\;a$

Det vil da si at $chart?cht=tx&chl= ln(\sqrt{5x}) + ln(\sqrt{20x}) \; = \frac{1}{2}ln(5x) + \frac{1}{2}ln(20x)$ , ikke $chart?cht=tx&chl=ln(\frac{5x}{2}) + ln(\frac{20x}{2})$

Var det dette du lurte på?

Så da blir det lg 5 + lgx + lg 20 + lg x siden regelen lg(ab) = lg a + lg b?

Men hva blir det videre? Dette blir jo ikke riktig

EnRandomDude · 16. mars 2014

Hei! Jeg kjenner til forholdet mellom periferivinkler og sentralvinkler(p˚=2s˚), men skjønner ikke formuleringen i denne oppgaven.

Hva menes med at AB skjærer en bue på 60˚ osv?

På forhånd tusen takk!

Endret 16. mars 2014 av EnRandomDude

Zeph · 16. mars 2014

Lg kvadratrot 5x + lg kvadratrot 20x??

Skjønner ikke. Trodde det ble lg 5x/2 + lg 20x/2 siden regelen med kvadratrot sier at det inni kvadratroten havner overbrøken og det utenpå (altså 2 i dette tilfellet siden det ikke er noe spesifikt tall før kvadratrot) havner under som nevner.

Men det er visst feil?

Regelen er $chart?cht=tx&chl= ln\;a^n= n \;ln\;a$

Det vil da si at $chart?cht=tx&chl= ln(\sqrt{5x}) + ln(\sqrt{20x}) \; = \frac{1}{2}ln(5x) + \frac{1}{2}ln(20x)$ , ikke $chart?cht=tx&chl=ln(\frac{5x}{2}) + ln(\frac{20x}{2})$

Var det dette du lurte på?

Så da blir det lg 5 + lgx + lg 20 + lg x siden regelen lg(ab) = lg a + lg b?

Men hva blir det videre? Dette blir jo ikke riktig

Kva skjedde med dei halve faktorane? Du kan ikkje fjerne dei.

Sidan $lg(ab)=lg( a) lg( b)$ , så må den gjelde andre veien og. Du har $lg (5) lg (20)$ , som du kan forenkle med den metoden.

Den enorme matteassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer