Gå til innhold

Hvorfor fokuserer vi så mye på CO2?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Noen som kort kan forklare hvorfor CO2 er så viktig å fokusere på (for klimaet), når det bare utgjør 0.035% av atmosfæren vår?

Denne videoen forklarer det ganske greit.

 

tl;dr: Bare fordi mengden er liten, betyr det ikke at effekten er liten. CO2 er også livsnødvendig for planter og planteliv, og størstedelen av "maten", eller molekylene trær består av, er nettopp CO2 fra atmosfæren. Stor effekt til tross for liten andel.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Angående effekten av CO2:

Noe få er klar over er at CO2 "skygger for" et ganske smalt EMS-vindu i atmosfæren. Vi oppfatter vanligvis atmosfæren som veldig transparent, nærmest usynlig, og i to EMS-"vinduer" er den også det. De to vinduene sammenfaller med synlig lys og det vanligste radiobølgeområdet, det vi bruker til kommunikasjon. Men ellers er atmosfæren faktisk stort sett tett som en vegg, bortsett fra noen smale spalter i det infrarøde område. Og CO2 tetter ett av disse smale varmestrålingsvinduene som en propp i et badekar. Dess mer CO2 i atmosfæren, dess mer effektiv blir denne proppen i dette varmestrålingsvinduet. Derfor kan selv en så liten andel som 0,035% CO2 gi en ganske stor effekt i jordas klimabalanse.

 

atmospheric.transmission.jpg

Endret av SeaLion
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Noen som kort kan forklare hvorfor CO2 er så viktig å fokusere på (for klimaet), når det bare utgjør 0.035% av atmosfæren vår?

 

Jeg forstår spørsmålet slik at du i realiteten etterlyser en politisk forklaring.

 

Den politiske motivasjonen er ganske enkel: Når Sovjet fallt migrerte kommunistene til miljøbevegelsen og de frivillige og internasjonale organisasjonene. Vesten og de industrialiserte landene er totalt avhengige av olje, gass og kull. Klimaskatter og avgifter har da den effekten at de grenser forbruket i vesten og øker overføringene til fattige land = Global Sosialisme.

 

Enkelt og genialt.

Lenke til kommentar

Det er off-topic å diskutere det her, så en mod kan like godt skille det ut til en egen tråd med en gang.

 

Hva mener du med drivkraften til jordens klima? Det er ikke eneste faktor, men at den er hovedårsaken til de siste hundre års temperaturøkning (og de medfølgende konsekvensene av dette), er et ubestridt faktum (i vitenskapelige kretser selvsagt).

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hva mener du med drivkraften til jordens klima? Det er ikke eneste faktor, men at den er hovedårsaken til de siste hundre års temperaturøkning (og de medfølgende konsekvensene av dette), er et ubestridt faktum (i vitenskapelige kretser selvsagt).

 

Det er en viss hydrogen-helium fusjonsreaktor vi kretser rundt f.eks som har en del å si. I tillegg er det milliarder av andre av dem som skyter ut partikler som påvirker klimaet på jorden.

 

AGW er overhodet ikke ubestridt i vitenskapen. Noe av problemet med "klimatologien" er at den oppstod som en reaksjon på et teoretisk problem. Alt som kommer etterpå er bekreftelses bias og båstenkning.

Lenke til kommentar

Sett bortifra at vår egen sol åpenbart er den største faktoren for Jordens klima (ser bortifra dette ettersom det ikke er relasjon mellom solens utstråling og jordens temperatur/klima over korte tidsintervaller, som de siste par hundre år), så mener du altså at det er kosmisk stråling som påvirker, og er hovedårsaken til oppvarmingen og klimaforandringene etter industrialiseringen?

 

Jeg vil gjerne ha kilder på dette, vitenskapelige, peer reviewed publikasjoner selvsagt, ikke forenklede og forkortede sammendrag og egne tolkninger av slike publikasjoner.

Lenke til kommentar

AGW er overhodet ikke ubestridt i vitenskapen.

Nok et feelie-halmstrå. Riktig, det er ikke ubestridt, men det er da intet argument i seg selv. Enigheten er dog større enn man skulle tro ut ifra skeptiker-propagandaen.

 

http://en.wikipedia...._climate_change

http://en.wikipedia....ing_controversy

 

In the scientific literature, there is a strong consensus that global surface temperatures have increased in recent decades and that the trend is caused primarily by human-induced emissions of greenhouse gases. No scientific body of national or international standing disagrees with this view, though a few organizations hold non-committal positions.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar
Jeg forstår spørsmålet slik at du i realiteten etterlyser en politisk forklaring.

 

Den politiske motivasjonen er ganske enkel: Når Sovjet fallt migrerte kommunistene til miljøbevegelsen og de frivillige og internasjonale organisasjonene. Vesten og de industrialiserte landene er totalt avhengige av olje, gass og kull. Klimaskatter og avgifter har da den effekten at de grenser forbruket i vesten og øker overføringene til fattige land = Global Sosialisme.

 

Enkelt og genialt.

 

Da er det jo hendig for disse at CO2 faktisk fører til en global oppvarming.

 

Selv om noen du er uenig med forskningen til å gjøre noe du ikke liker så betyr ikke det at forskningen er feil.

 

Det er en viss hydrogen-helium fusjonsreaktor vi kretser rundt f.eks som har en del å si. I tillegg er det milliarder av andre av dem som skyter ut partikler som påvirker klimaet på jorden.

 

Denne fusjonsreaktoren vi kretser rundt har hatt en svakt nedadgående trend de siste ca. 40 år. Samtidig har temperaturen steget. Pussig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Vann, både i dampform og i andre former, har stor betydning for klimasystemet. Vanndamp absorberer varmestråling på helt tilsvarende måte som CO2. Grunnen til at vanndamp normalt ikke omtales på lik linje med CO2 er at havene er et stort reservoar som gjør at metningen av vanndamp på et gitt sted i atmosfæren er det som trykk og temperatur tilsier. For CO2 finnes det ikke noe tilsvarende reservoar så derfor blir utslipp relevant. Vann er imidlertid viktig gjennom en rekke tilbakekoblingsmekansimer - som er inkludert i klimamodeller. F.eks.

  • økt lufttemperatur tillater mer vanndamp i luften og bidrar dermed til økt temperatur (positiv tilbakekobling)
  • mer vanndamp i luften vil som regel føre til mer skyer. Skyene kan enten redusere temperaturen ved å reflektere innkommende stråling (negativ tilbakekobling) eller øke temperaturen ved å fange utgående stråling (positiv tilbakekobling). Hvilken effekt som dominerer kommer an på hvor høyt oppe i atmosfæren skyene dannes.
  • smelting av snø og is gjør at innkommende stråling blir absorbert i større grad enn tidligere og bidrar dermed til økt temperatur (positiv tilbakekobling)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så hvorfor sank temperaturen frem mot 1970?

Hvorfor bruker forskerne grafer som starter i 1970 eller eventuelt kun går tilbake til forrige istid hvor man ville forvente at jorden var på sitt kaldeste?

Hvorfor har temperaturen vært stabil siden 1997?

Hvorfor har jordens temperatur ikke variert betydelig tidligere med høy CO2?

Hvorfor har den hentet seg så raskt inn igjen?

Hvilket grunnlag har dere for å tro at jordens temperatur skal være stabil over tid?

Nekter dere for at vi fremdeles er på vei ut av både en stor og en liten istid?

Nekter dere for at solsystemet vårt per dags dato befinner seg mellom spiralarmer?

 

Ensidig fokus på CO2 er dødfødt. Vi kommer til å slippe opp for fossilt brensel før den atmosfæriske konsentrasjonen utgjør noen reell trussel.

Lenke til kommentar

Hvorfor bruker forskerne grafer som starter i 1970

Dette er den perioden det finnes best datadekning for pga satelitter.

 

Hvorfor har temperaturen vært stabil siden 1997?

Hovedsaklig fordi havet har tatt opp mesteparten av overskuddsenergien i denne perioden. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Uansett betyr dette at oppmagasinert energi på jorden har økt selv med liten økning av lufttemperaturen.

 

Hvorfor har jordens temperatur ikke variert betydelig tidligere med høy CO2?

Den har det. Men det som er spesielt med anthroposcene i forhold til andre geologiske tidsaldre er at nå tilføres det mye CO2 til atmosfæren uavhengig av oppvarmingen. Tidligere har CO2 som regel blitt tilført atmosfæren som et resulat av oppvarmingen, blant annet fordi varmere havvann gir lavere løselighet for CO2. Denne type CO2-utslipp vil kunne bidra også nå og forsterke drivhuseffekten ytterligere.

Hvorfor har den hentet seg så raskt inn igjen?

Hva har hentet seg så raskt inn? Og hva er raskt?

Hvilket grunnlag har dere for å tro at jordens temperatur skal være stabil over tid?

Det er ikke grunn for å forvente det, men temperaturendringen for tiden er uvanlig stor.

Nekter dere for at vi fremdeles er på vei ut av både en stor og en liten istid?

Det kan være at det bidrar til temperaturøkningen, men det gjør uansett ikke saken bedre.

Nekter dere for at solsystemet vårt per dags dato befinner seg mellom spiralarmer?

Nei, jeg nekter i hvertfall ikke for det. Men det er neppe veldig relevant siden tidsskalaen for hvor ofte vi passerer gjennom spiralarmer er en helt annen en den som den nåværende oppvarmingen foregår over.

 

Ensidig fokus på CO2 er dødfødt.

Ja, ensidig fokus er dødfødt. Men vi vet mye om hvordan CO2 (og metan og en del andre gasser) påvirker strålingsbalansen, og dette er faktorer vi kan gjøre noe med. Ting som f.eks. solinnstråling og vulkanutbrudd må vi bare ta som de kommer.

 

Vi kommer til å slippe opp for fossilt brensel før den atmosfæriske konsentrasjonen utgjør noen reell trussel.

Det er sannsynligvis feil. Fasiten vil vi antakelig få en gang i fremtiden. Jeg håper ikke den er alt for stygg.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Som det mest tilpasningsdyktige arten på jorden så er det litt komisk at vi frykter en liten forandring. Ja, for sett i skala på hva jorden har sett av forandring, så er det en ganske så liten at CO2 som befant seg i atmosfæren vår før, nå kommer tilbake.

 

Selvsagt, det kan komme til å bety at noen kanskje bør flytte noen meter på seg, eller at folk får opp synes sitt på at verden ikke er den statiske kloden man først trodde. En ekstra fordel er jo at energinivået på jorden går opp, som bare er bra for de som setter pris på energikilder som vannkraft/vindkraft/solkraft, eller generelt for menneskeheten.

 

Og for dyrevernerene så vil en forandring ofte føre til undergang for viss arter, men er på samme tid en formel for nytt liv andre steder.

 

Vil CO2-tslipp i atmosfæren føre til en katastrofe for jorden? Nei, definitivt ikke. Heller stikk motsatt. Det åpner for mer frodig natur og større skoger (om vi tillater det), og åpner opp områder som er frodige, men som rett og slett er for kalde i dag til natur.

 

Vil det føre til katastrofe for menneskeheten? Nei, tvilsomt. Men at vi vil se en endring i ressurser kan nok skje.

 

Spørsmålet er vel til syvende og sist om vi tjener mer på å stoppe CO2-forbruket, enn ved å erstatte det med andre stoffer. Å stoppe opp det meste av transport og industri i dag er nok ikke akkurat løsningen for å "spare penger".

 

Er det noe som bør fokuseres på så er det heller å få ned forurensing generelt sett, som ødelegger luften rundt oss. CO2 er ikke ett av disse stoffene.

Lenke til kommentar
Som det mest tilpasningsdyktige arten på jorden så er det litt komisk at vi frykter en liten forandring. Ja, for sett i skala på hva jorden har sett av forandring, så er det en ganske så liten at CO2 som befant seg i atmosfæren vår før, nå kommer tilbake.

 

Selvsagt, det kan komme til å bety at noen kanskje bør flytte noen meter på seg, eller at folk får opp synes sitt på at verden ikke er den statiske kloden man først trodde.

 

Du har delvis rett: Hvis et økt utslipp av klimagasser inkludert CO2 fører til et endret klima, så blir det ingen total kollaps for kloden. Noen arter dør ut og noen milliarder mennesker må flyttes til høyereliggende områder.

 

Det som legges under vann med en havnivåstigning på bare en meter eller to er de mest folkerike og mest fruktbare landområdene i verden. Dessuten ligger de fleste maktsentra i verdensøkonomien og vader i kystnære strøk. I Norge, som tross alt er uvanlig bratt, så vil en havnivåstigning være lite alvorlig, men for Kina, India, store deler av Asia, store områder i Europa, Afrika, Australia og Sør- og Nord-Amerika vil kystlinjene endres ganske enormt med litt høyere havnivå.

 

Et endret klima med tilhørende havnivåstigning vil neppe bety en total kollaps for kloden, men det kan lett bety en total kollaps for verdensøkonomien.

 

Hvis alle dagens mennesker skal ha like høyt forbruk som oss i vesten, så er det regnet ut at vi må ha ca 5 jordkloder med jordbruksland og naturressurser. Med en havnivåstigning på en meter eller to blir misforholdet mellom forbruk og tilgjengelige ressurser enda større.

 

Å bare gi blaffen og fortsette som før, og dermed overlate regningen til våre etterkommere, er altså uhyre korttenkt. Et ordtak sier at det er bedre å være føre var enn etter snar. Men du mener altså det motsatte? At det er bedre å være etter snar enn føre var? Og begrunnelsen er kun at du ikke gidder å ta konsekvensen av eget forbruk, men vil overlate regningen til våre etterkommere?

Endret av SeaLion
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...