Gå til innhold

Helium-mangel stikker kjepper i diskene


Anbefalte innlegg

Det skal vell lite helium til, Til og fylle en hel harddisk.

Jeg har aldri hørt at gassballong selgere har problemer med å få tak i helium, Og en gassballong rommer mye mer gass en det en liten harddisk kan. :shrug:

Problemet er at vi bruker så mye helium at det kommer til å ta slutt.

 

http://www.popularme...ortage-10031229

Hallo!, Helium er da lettere enn luft.

Fly opp dit lufta tar slutt og hent mer helium er det så vanskelig?. :hm:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Eller hva om man gjør det enda enklere og høster alpha-stråler fra radioaktive isotoper?

(Alpha-emittere)

 

Vanlige isotoper som er alpha-strålende:

http://curriculum.cn...ha%2520Emitters

 

Men, det betinger at man kan håndtere radioaktivt materiale svært forsiktig!!

 

Alpha emitters are radioactive isotopes which emit alpha particles. Below is a list of some alpha emitting radioactive isotopes.

 

Americium-241 is used in smoke detectors, measure levels of toxic lead in dried paint samples and in thickness gauges.

 

Californium-252 is used to inspect luggage for explosives, in brachytherapy, in moisture gauges and to locate water and oil-bearing layers in oil wells.

 

Polonium-210

Plutonium-236

Plutonium-239

 

Radium-226 is used to make lightning rods more effective.

 

Radon-222

 

Thorium-220 is used for coloring and fluorescence in colored glazes and glassware

 

Thorium-229 helps fluorescent lights last longer.

 

Thorium-232

Uranium-238

 

The alpha emitters listed above are commomly used in industrial applications. Radium-226 is used to treat cancer and plutonium-236 can be used to produce nuclear weapons.

Endret av G
Lenke til kommentar

Jeg tror løsningen er å bruke CO2 ...

 

"Carbon capture and storage" - det ligger jo nærmest i navnet at vi skal putte CO2 inn i harddisker.

Kan du forklare hva fordelen er med å bruke CO2 i forhold til luft?

 

CO2 er et digert molekyl sett i forhold til Helium

Lenke til kommentar

Kan du forklare hva fordelen er med å bruke CO2 i forhold til luft?

 

CO2 er et digert molekyl sett i forhold til Helium

Oops, my bad. Jeg mente CO.

Det er et mindre molekyl enn både O2 og N2 (som luft i hovedsak består av.)

Men, du sitter fremdeles med et både svært giftig (kvelende og det binder seg til røde blodceller), samt at molekylet fremdeles er ganske mye tyngre enn Helium.

 

Atomvekten til Carbon er 12,0107

Atomvekten til Oxygen er 15,9994

Legg de så sammen.

 

Atomvekten til Helium er 4,002602

 

Du hadde kommet bedre ut av det om du brukte Neon-gass, men selv det er 5 ganger tyngre enn Helium, og kanskje ikke egnet p.g.a. størrelsen.

 

periodic%20table.png

Endret av G
Lenke til kommentar

Har lite peiling på gasses og stoffer som kan brukest i denne samanhengen.

Men dette virker jo meget bra, nye metoder som fører til framgang i utvilkingen er aldri feil.

 

Synest det er betre med større harddisker, enn å måtte kjøpe seg raidkontrollere til X antal tusen får å ha plass til det ein evt vil lagre.

 

Men tror att hydrogen har vert testet eller tenkt på som en erstatning til helium grunnet mangelen på stoffet.

 

Korleis er hydrogen i forhold til helium? (som er relevant for dette) Da eg ikkje veit kva som egentlig er relevant tror eg ikke wikipedia vil gi meg noe mer forståelse heller.

75 % av universet består av hydrogen, og er også det vanligste stoffet på jordkloden. Det finnes bare ikke rent, men denne mengden må også utvinnes ved bruk av energi. Dens naturlige form finnes som form av vann, og dette går vi ikke tom form med det første...

 

Hydrogen er også fire ganger lettere, og dermed også fire ganger mer effektivt enn helium til dette formålet. Så vell som andre formål som å få ting til å fly etc.

 

Hydrogen er derfor den perfekte erstatter, hadde det ikke vært for at hydrogen har den velkjente egenskapen av at reaksjonen du brukte på å utvinne den vil gå andre veien om det blander seg med oksygen, samt får en liten trigger i form av gnist etc.

 

Med tanke på at du brukte veldig mye energi på å få ut hydrogenet fra vann så vil du VELDIG lite ønske at denne reaksjonen skal gå andre veien, for da får du ut all denne energien tilbake igjen, bare på svært kort tid.

 

Også kjent som en eksplosjon uten flammer. (reaksjonen gjør at hydrogen og oksygen slår seg sammen, og blir til vann igjen, samt en kraftig eksplosjon)

 

Så om disken er tett og man kan forhindre at det slipper inn luft (oksygen) så er det ingen eksplosjonsfare inne i selve disken. Hydrogen er som de fleste andre ting ikke eksplosivt med mindre det blir tilsatt oksygen. I de mengder du finner inne i harddisker så tviler jeg på at det den helt store risikoen for noen eksplosjon. Det kommer selvsagt ann på hvor utblandet gassen blir, men i et normalt datasenter, eller normalt rom så er dette null problem, selv om alt i en harddisk hadde rent ut.

 

Ikke altfor store eksplosjonen ved 20 % oksygen du finner i lufta og noen dl med hydrogengass. Er også viktig å se ann blandingsforholdet. 1 del hydrogen og 2,5 del luft (bør være 2 del hydrogen og 1 del oksygen, men pga 20 % oksygen i luft blir det da 1 til 2,5). Med kanskje 1 dl hydrogen så er optimal eksplosjonsfare om rommet hydrogenen lekker ut i/samler seg på er på 2,5 dl. Ved større mengder luft så vil det ikke være like stort problem.

Lenke til kommentar
Hva med å ikke ha noen stoffer på innsiden, noe ala vakuum?

Det er to problemer med det.

1. Lesehodene har ikke noe luft/gass å fly på. Da vil de berøre overflaten og kræsje.

2. Varme som utvikles inni vakuumkammeret vil ikke kunne ledes bort med luft/gass. Da vil det bli ekstremt varmt der. Samme problem som bruk av elektronikk i rommet. . . . . .

Kommenterer #2. Vil tro at varmestråling også kan didra med noe kjøling i vacuum, om ikke så godt som i luft så iallefall i større grad enn absolutt ingenting.
Lenke til kommentar

Sitter på en mobil, og orker ikke sjekke artikkelen, men mener at artikken sier heliumfylt hadde ca 7 ganger mindre tetthet/masse/motstand, og dermed satser jeg på at du må ha et atmosfærisk trykk som tilsier 7 ganger lavere enn 1 atm. Altså ca 0.14 atm. :-)

 

Sitter på en mobil, og orker ikke sjekke artikkelen, men mener at artikken sier heliumfylt hadde ca 7 ganger mindre tetthet/masse/motstand, og dermed satser jeg på at du må ha et atmosfærisk trykk som tilsier 7 ganger lavere enn 1 atm. Altså ca 0.14 atm. :-)

Lenke til kommentar
Hadde det vært en idé å fylle de med hydrogen i stedet for? Ennå lettere - mye billigere - mye større kvanta er tilgjengelig. (Men det siger dessverre lettere ut så man må nok ha kraftigere pakninger.)
Hydrogen har alltid vært svært strengt kontrollert grunnet eksplosjons-/brannfare som oppstår. Oppbevaring og utvinning er også ekstremt vanskelig og dyrt. Det faktum at man skal sitte med en liten bombe i fanget er nok ikke noe forbrukerråd, stat eller forsikringsselskap kommer til å like.Helium er ikke brannfarlig under noen omstendigheter og er en av de mest stabile gassene vi har i universet, Hydrogen derimot er det stikk motsatte.

 

Ser for meg eksplosjonen til et større datasenter nå.

 

atombombx_74704936.gif

Endret av Khani
Lenke til kommentar
Hva med å ikke ha noen stoffer på innsiden, noe ala vakuum?
Det er to problemer med det.

1. Lesehodene har ikke noe luft/gass å fly på. Da vil de berøre overflaten og kræsje.

2. Varme som utvikles inni vakuumkammeret vil ikke kunne ledes bort med luft/gass. Da vil det bli ekstremt varmt der. Samme problem som bruk av elektronikk i rommet. . . . . .

Kommenterer #2. Vil tro at varmestråling også kan didra med noe kjøling i vacuum, om ikke så godt som i luft så iallefall i større grad enn absolutt ingenting.

Varmestråling er særdeles lite effektiv varmeoverføring ved så lave temperaturer som vi snakker om her. Det er derfor vakuum er et svært effektivt isolasjonsmateriale i for eksempel ståltermoser. Det aller meste av varmetapet fra ståltermoser skjer med varmeledning gjennom fast materiale, stålet og korka. Hadde man brukt vakuum i en harddisk ville temperaturen i spolen som styrer lesearmen steget til flere hunde grader og isolasjonsmaterialet ville sviktet. Hadde ikke spolen sviktet ville lesehodet lidd samme skjebne. Lesearmen er svært tynn og leder dermed varme svært dårlig. Men la oss si at spolen og lesehodet på magisk vis overlevde likevel. Da ville de trolig nådd 500-800 grader C før strålingsvarmen hadde bremset oppvarmingen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...