Kommentar: ? Hvem skal betale for at du surfer så mye på mobilen?

[tommyb]

Si meg, overser ikke artikkelen glatt det faktum at prisen på utstyret i infrastrukturen har droppet som en stein over tid samtidig som kapasiteten per node/enhet bare øker?

[ATWindsor]

Dette er misbruk av prosent. Bare idioter setter prosent til å være over 100.

 

Javel?

 

AtW

[Moskus]

Dette er misbruk av prosent. Bare idioter setter prosent til å være over 100.

Prosent betyr "per hundre" eller "hundredel" og er altså egentlig en skala fra 0 til 1. Hvis noen skriver "200%" betyr det faktisk "2", altså en dobling.

 

Tall oppgitt i prosent kan "i seg selv" være mer enn 100. Hvis det imidlertid er snakk om en fordeling, f.eks. hvor mange kunder de ulike operatørene har, så er det riktig: Summen skal bli 100, hverken mer eller mindre. Men det er ikke tilfelle her.

[ATWindsor]

Dette fremstår som en helt meningsløs problemstilling for min del. Tviler på at det var like mye dataforbruk for 5 år siden som det er nå, og det var ikke et problem. Det virker som om Nygård her er helt ute å kjøre hva artikkelen angår.

 

Noen må ta regningen? Jøsses, sier du det? Etterspørselen etter sko øker stadig, hvem tar regningen? Mest meningsløse artikkelen jeg har lest på lenge.

 

Det er vanskeligere å skalere opp utstyr på trådløst, enn trådbasert. Men som du er inne på, store deler av abonnementskostnadene er jo "ren inntekt", om man ikke tar med utskifting av utstyr, det er jo derfor man betaler måend etter måend, fordi infrastrukturen etterhvert må oppdateres. Så vi tar jo allerede i dag regningen, i den forstand at vi ikke får tjenesten gratis.

 

AtW

[Moskus]

Noen må ta regningen? Jøsses, sier du det? Etterspørselen etter sko øker stadig, hvem tar regningen? Mest meningsløse artikkelen jeg har lest på lenge.

Tenk på at mannen faktisk lever av å lage slike "dyptgående analyser". Det er en festlig tanke...

 

 

Beklager, Hans-Petter! Jeg klarte ikke å la være...

Du er flink med tall og statistikk, men ofte er jeg mer imponert hva du klarer i gjøre med tallene, ikke tallene i seg selv.

Endret 31. mai 2012 av Moskus

[Nik0]

Det er også disse frekvensene som er ICE sitt store fortrinn.Strålene til mobiltelefoner takler ikke hindringer, og krever nesten fri sikt.ICE sine lavere frekvenser kommer nesten til over alt, og har mye lengre rekkevidde.

Jo lavere frekvenser, lengre bølgelengde, men lavere hastighet. Eneste fordelen med ICE er at du kan være et stykke utpå havet på vestlandet og få dekning. Ingenting slår Telenornettet i innlandet.

[Mannen med ljåen]

Ikke bare på havet, men også på hytter og hus der mobildekning fra Telenor ikke finnes.

En slektning bruker ICE på hytta.

Telenor og NetCom virker ikke der, da det er et fjell i veien.

ICE er ikke lynraskt, men det fungerer godt nok til hans bruk.

Endret 31. mai 2012 av Mannen med ljåen

[The Avatar]

Stiller meg tvilsom til om statistikken stemmer.

 

Om noke så vil vi i nær framtid kun bruke datatrafikk, etterkvart som at fleire og fleire er tilknytta datanettetet på mobiltelefonen heile tida så vil det være poenglaust å sende f.eks SMS eller MMS. Det er jo mykje enklare og greidare å sende ein epost eller melding over eit sosialt nettverk. Det samme med telefonsamtaler, kvifor ringe vanleg når du kan bruke IP telefon og betale det samme uavhengig av mobilabonnement eller kvar i verden samtalepartneren befinner seg.

 

Her er det telefonoperatørane som svartmaler situasjonen for å oppnå aksept for at prisane må opp, problemet for telefonoperatørane er at dei om kun få år ikkje lenger vil kunne selge vanlige telefontjenester.

 

Eg trur heller ikkje at folk vil bruke så mykje meir tid på nett i framtida, men applikasjonane som folk har på sine smarttelefoner vil nok sende og motta mykje større mengder med data.

[Herindur]

For å si det med Adam Smiths ord:

 

"The market price of every particular commodity is regulated by the proportion between the quantity which is actually brought to market, and the demand of those who are willing to pay the natural price of the commodity, or the whole value of the rent, labour, and profit, which must be paid in order to bring it thither."

 

Altså: Hvis det er umulig (tvilsomt) å tidoble nettkapasiteten ved å doble (helst mindre) utgiftene, blir ikke denne varen levert såfremt profittmålet blir opprettholdt eller prisen forblir den samme. Hvis markedet derimot er villige til å betale en mindre pris, profittmålet justeres noe ned, eller utviklingskostnadene kan holdes nede, så vil vi se kapasitetsøkningen det antas vi behøver, samtidig som leverandørene tjener mer penger. Hvis ikke, så er ikke behovet egentlig så presserende, og man behøver derfor ikke bekymre seg.

Endret 31. mai 2012 av Fred_U_Know

[Aceman2]

Datakomponentleverandørene klarer da utmerket å øke ytelsene uten å skru opp prisene nevneverdig...

[Frostax]

"Datatrafikken vil tidoble seg de neste fem årene, til tross for at teleoperatørenes inntekt bare vil doble seg"

 

Dette blir fremstilt som at en tidobling i datatrafikken vil koste ti ganger så mye som det det gjør i dag. Dt virker lite sannsynlig i mine øyne.

 

For fem år siden betalte ikke jeg veldig mye mindre i mobilregning, men det er nok ikke helt feil å annta at bruken min var en tidel..

mobilregnihastighetkan godt tenke meg at

[Nik0]

Dette blir fremstilt som at en tidobling i datatrafikken vil koste ti ganger så mye som det det gjør i dag. Dt virker lite sannsynlig i mine øyne.

 

Hvordan kommer du frem til det? Sånn jeg tolker det vil datatrafikkprisene reduseres kraftig. Markedet kommer til å dreie seg mer og mer mot abonnement med datapakker, før det etterhvert vil bli fri data på flere og flere abonnement for en fast pris i måneden. Det vil bli slutt på betaling pr. MB slik vi har i dag. Du ser hva som skjedde ang. ISDN-internett og bredbånd. I starten var det begrensninger på hvor mye man kunne laste ned hver måned før det sa stopp. Det gikk fort over til ubregrenset.

[G]

Du kommer til å overføre ti ganger så mye data i 2016 som i dag. Noen må betale, skriver Hans-Petter Nygård-Hansen.

 

Kommentar: ? Hvem skal betale for at du surfer så mye på mobilen?

Ble nesten fristet til å skrive at du kan få betale regningen.

 

Nei, jeg har skaffet meg mobilt-bredbånd, til en billig penge. Holder det, så kan jeg ringe fra en annen telefon.

[G]

Vel, hvis man hadde satt opp wlan der mobildata ble brukt mye kunne man spart mobilnettet for mye.Ja, noen tog og busser har slikt, men det fungerer ofte særdeles dårlig.Kanskje ha abbonoment på slike soner fordelt over norges mest brukte steder, tog, buss o.l. De fleste ville greit betalt litt for det. Ville bespart mobilnettet en del trafikk og, ikke minst, kanskje gjort det enda litt billigere for oss dataslukere

Altså, hvor tror du WiFi på tog, buss etc. henter datatrafikken sin fra? Joda, mobilnettet, så det bedrer ikke situasjonen noe, tvert i mot vil jeg tro en slik løsning vil ødelegge folks opplevelse.

 

Når det gjelder artikkelen, så er det ikke annet enn kun tall. Grovt sett så er dette noe alle teleselskaper er klare over og har tatt inn over seg for lenge siden. Noe av problematikken her er standariseringen av mobilnettene internasjonalt sett, samt byråkratiets lange saksgang. Ett eksempel på dette er auksjoneringen av 800-båndet som ikke har startet ennå (!!).

 

Videre så er jeg tvilsom til rapporten, hva gjelder en økning innen SMS-trafikken. Her peker flere rapporter, både nasjonalt og internasjonalt, på at den trafikken, sammen med tale, kun peker én vei - nedover! Dette går i takt med andelen solgte smarttelefoner.

 

Igjen, kommentaren er bare en oppramsing av tall og statistikker, ikke noe særlig egne meninger, analyser etc.

Det går jo an å sette opp router-antenner utenfor toget, altså på stolpene, gjerdet, bygg og liknende steder langs toglinjen.

 

EDIT: endret routere til router-antenner

Endret 1. juni 2012 av G

[robertaksland]

Men det er jo ikke datatrafikken som koster penger. Det er infrastrukturen og basestasjonene som koster penger å sette opp, og straks de er på plass er datatrafikken i seg selv tilnærmet gratis for leverandøren. Så dette argumentet kjøper jeg slett ikke.

 

[Bolson]

Infrastrukturen er langt fra gratis selv etter den er satt opp. Teleselskapene betaler årlig leie for plasseringen av sendere, de har strømregninger og andre driftsutgifter knyttet til infrastrukturen. Infrastrukturen skal også vedlikeholdes løpende. Totalt så medfører nok dette betydelige kostnader, selv om det nødvendigvis ikke er så stort beløp pr megabyte datatrafikk.

 

Og investeringen i infrastruktur skal betales den også. Normalt er dette en investering som avskrives over et gitt antall år. I dette tilfellet tror jeg økonomisk avskrivningstid er relativt kort, derfor blir det også en relativt stor årlig kostnad.

 

Ellers så tror jeg mange har misforstått påstandene/problemstillingen i kommentaren. Eller kanskje forstår man ikke forutsetningene.

 

I utgangpunktet har en gitt infrastruktur en viss kapasitet - dvs den mobile infrastrukturen vi har i dag kan håndtere en gitt mengde data (kapasitet). Dersom datatrafikken sin forventede 10-dobling på 4 år er innenfor den kapasiteten som dagens infrastruktur har - er problemet enkelt. Det vi ikke medføre noen merkostnad for operatørene - og bør faktisk gjøre det rimeligere for kunden. Det er i stor grad den situasjonen vil har opplevd når det gjelder mobiltelefoni/SMS fram til i dag. Veksten har skjedd innenfor en noenlunde gitt infrastruktur sin kapasitet - og videre utbygginger har vært "rimelige" i forhold til trafikkveksten og således inntektene. Mest komplementær utbygging.

 

Problemet oppstår når kapasiteten i betydelige deler av infrastrukturen blir sprengt, både når det gjelder de enkelte sendere sin kapasitet, det er ikke ledige frekvenser innen de aktuelle båndene, og også "backbone" begynner å slite kapasitetsmessig. Dette kan løses på flere måter, men den normalt enkleste er å bygge nett på nye frekvensområder. Teknologisk utvikling med nye protokoller gjør også at man har høyere spektrumsutnyttelse og kanskje også bedre kompresjon av data. Men uansett så koster både det å bygge nett på nye frekvensområder og implementere nytt utstyr som utnytter frekvensene bedre penger - det krever betydelige investeringer.

 

Nå vil noen komme med argumentet at utstyret blir rimeligere og rimeligere. Det er helt korrekt, men da glemmer man at selve utstyrskostnaden er bare en del av den totale utbygging/utskiftingskostnaden. Jeg sitter ikke med tall for fordelingen på de ulike kostnader når det gjelder utbygging av mobilnett - men på omtrent tilsvarende områder er faktisk utstyr ofte ikke mer enn 20 - 30 % av totalkostnaden. 70 - 80 % er kostnader som følger normal pris- og lønnsutvikling.

 

Bedre spektrumsutnyttelse og kompresjon vil løse problemet relativt kostnadseffektivt. Det er et godt poeng, men her glemmer man også et par poenger. Man kan ikke innføre den over hele fjøla da man i dagens mobilverden faktisk er avhengig av flere teknologier samtidig. 2G (GSM), 3 G (UTSM) og etterhvert LTE. Når da 2G og 3G faktisk til en ikke ubetydelig grad er fylt på både frekvenskapasitet og overføringskapasitet for teknologien, ja da betyr det at man må bygge nye nett på nye frekvensområder. Hva en tidobling av datatrafikken vil kreve med dagens teknologi vet jeg ikke (når tidshorisonten er 4 år - ja da kan vi regne primært med dagens teknologi - dvs 3G og LTE) - men det kan godt være at den nødvendige utbyggingen vil ha en langt større kostnad enn det dobling av inntektene gjør det mulig å forsvare av investeringer.

 

Derfor er spørsmålstillingen i kommentaren relevant - men burde kanskje vært stilt på en annerledes måte. For realiteten er at operatørene vil ikke bygge ut uten at de tjener inn investeringene (med avkastning). Om det vi er villig til å betale er for lite til at de tjener inn investeringene vil de ikke bygge ut. Og da får vi en kostnad som brukere gjennom dårligere tilgang.

 

Nå betyr heller ikke det at vi kanskje må betale mer at vi må betale mer pr megabyte - heller motsatt. Dobling av inntektene på tidobling av trafikk betyr faktisk at hver megabyte koster 1/5 av før (dvs 80 % reduksjon). Men det er mulig at vi må akseptere/innse at prisreduksjonen pr megabyte bare blir 50 eller 60 %. Vi som brukere må altså innse at om vi tidobler vår bruk av datatrafikk vil vi måtte betale mer totalt sett.

[Berkut]

Vi som brukere må altså innse at om vi tidobler vår bruk av datatrafikk vil vi måtte betale mer totalt sett.

 

Nja, ikke helt. Godt mulig at mobilregningen vil stige de neste par årene, men er i sterk tvil på at dette vil være noe særlig kraftigere vekst enn prisveksten.

 

Bør kansje nevnes at 'fjompen' som har skrevet artikelen muligens har henta tallene av fra en raport som jeg vill anta ikke gjelder for tenden i norge.

bla - Tviler sterkt at telebransjen i norge sin omsetting for 2011 var på 325,8 milliarder dollar.

DVS hvis vi anntar rundt 6 kr pr dollar og runder av tallene "litt" for at de ikke skal bli så stygge:

 

Total omsettning på 2 000 miliarder kroner eller 400 000 kr per kapita (2 000 000 000 000 / 5 000 000 = 400 000) dvs rundt 33 300 kr per måned...

 

PS:

Godt mulig at regninga min er helt på jordet

 

 

Vill også si at jeg tviler sterkt på om det vil være mulig å dobble omsettningen i norge da det allerde et ganske mettet marked.

 

Hvis rapporten gjelder et annent marked vill det også kunne forklare den noe merklige veksten i SMS, da alle andre raporter og tall peker i motsatt vei.

Endret 2. juni 2012 av Berkut

[Bolson]

Det står da meget klart i kommentaren at tallmaterialet gjelder internasjonalt.

 

Den globale mobile datatrafikken vil vokse fra 3,89 billioner megabyte i 2011 til å være på svimlende 39.750.000.000.000 megabyte i 2016, som tilsvarer en tidobling.

Derimot vil den globale mobile inntekten fra datatrafikken kun doble seg – fra 325,8 milliarder dollar i 2011 til 627,5 milliarder dollar i 2016.

 

Alltid greitt å lese grundig og ikke bare tro. Rapporten gjelder altså det globale markedet - men det betyr på ingen måte at den grunnleggende spørsmålstillingen som kommentaren stiller ikke gjelder. Faktisk kan det godt være at mange av poengene gjelder enno mer i Norge enn andre land fordi vi har så høy penetrasjon av smartmobiler etc, og andre ikke gjelder. Trolig er det i land som Norge datatrafikken vil kunne øke mest.

 

Ellers er det merkverdig hvor mange her som ser på kommentarforfatteren som en "fjomp", når realiteteten er at det fleste her hverken har forstått problemstillingen som reises og hvorfor. Mulig det er skrevet på en måte som gjør det vanskelig å oppfatte.

 

Ellers tar du den setningen helt ut av kontekst. Jeg skriver ikke at mobilregningen vil stige, jeg skriver at om gjennomsnittsbruker tidobler sin datatrafikk vil vi måtte betale mer totalt. Jeg har ingen påstand om hvor mye den norske gjennomsnittsbrukeren vil øke sin datatrafikk. Påstanden min bygger på at en tidobling vil kreve så store investeringer i mobilnettet at det vil ha en kostnadsmessig konsekvens - som skal den gjennomføres til stor grad må betales av kundene.

 

Eller la oss si at den gjennomsnittlige norske mobilbruker i dag bruker ca 150 MB datatrafikk i måneden. Dette er noe som faktisk ligger inne i mange standard mobilabonnement til rundt 100 kr måneden. Si at dette til utgangen av 2016 øker til 1,5 GB, da er vi over på abonnement som i dag koster 400 - 500 kr. Jeg har regnet med såkalte pakker. Nå tror jeg klart sammensetningen vil endres - men jeg tror nok at en pakke med 1,5 GB data i 2016 vil koste mer enn en pakke med 150 MB i dag.

 

At det norske mobilmarkedet er mettet i form av potensielle abonnenter betyr ikke at ikke omsetningen kan dobles eller mer enn det. Omsetningen i dagligvarehandelen har på 2000 tallet blitt omtrent doblet - og ingen vil vel vel påstå annet enn at markedet her var mettet alt i 2000. Når kjøpekraften øker - og det gjør den i Norge, så endres prioriteringer. Om større å større grupper ønsker å se video, TV etc på mobilen vil man fort gjøre det om så prisen er dobbelt eller tredobbelt.

[Berkut]

Det står da meget klart i kommentaren at tallmaterialet gjelder internasjonalt.

 

Den globale mobile datatrafikken vil vokse fra 3,89 billioner megabyte i 2011 til å være på svimlende 39.750.000.000.000 megabyte i 2016, som tilsvarer en tidobling.

Derimot vil den globale mobile inntekten fra datatrafikken kun doble seg – fra 325,8 milliarder dollar i 2011 til 627,5 milliarder dollar i 2016.

 

Alltid greitt å lese grundig og ikke bare tro. Rapporten gjelder altså det globale markedet - men det betyr på ingen måte at den grunnleggende spørsmålstillingen som kommentaren stiller ikke gjelder. Faktisk kan det godt være at mange av poengene gjelder enno mer i Norge enn andre land fordi vi har så høy penetrasjon av smartmobiler etc, og andre ikke gjelder. Trolig er det i land som Norge datatrafikken vil kunne øke mest.

 

Ellers er det merkverdig hvor mange her som ser på kommentarforfatteren som en "fjomp", når realiteteten er at det fleste her hverken har forstått problemstillingen som reises og hvorfor. Mulig det er skrevet på en måte som gjør det vanskelig å oppfatte.

 

Ellers tar du den setningen helt ut av kontekst. Jeg skriver ikke at mobilregningen vil stige, jeg skriver at om gjennomsnittsbruker tidobler sin datatrafikk vil vi måtte betale mer totalt. Jeg har ingen påstand om hvor mye den norske gjennomsnittsbrukeren vil øke sin datatrafikk. Påstanden min bygger på at en tidobling vil kreve så store investeringer i mobilnettet at det vil ha en kostnadsmessig konsekvens - som skal den gjennomføres til stor grad må betales av kundene.

 

Eller la oss si at den gjennomsnittlige norske mobilbruker i dag bruker ca 150 MB datatrafikk i måneden. Dette er noe som faktisk ligger inne i mange standard mobilabonnement til rundt 100 kr måneden. Si at dette til utgangen av 2016 øker til 1,5 GB, da er vi over på abonnement som i dag koster 400 - 500 kr. Jeg har regnet med såkalte pakker. Nå tror jeg klart sammensetningen vil endres - men jeg tror nok at en pakke med 1,5 GB data i 2016 vil koste mer enn en pakke med 150 MB i dag.

 

At det norske mobilmarkedet er mettet i form av potensielle abonnenter betyr ikke at ikke omsetningen kan dobles eller mer enn det. Omsetningen i dagligvarehandelen har på 2000 tallet blitt omtrent doblet - og ingen vil vel vel påstå annet enn at markedet her var mettet alt i 2000. Når kjøpekraften øker - og det gjør den i Norge, så endres prioriteringer. Om større å større grupper ønsker å se video, TV etc på mobilen vil man fort gjøre det om så prisen er dobbelt eller tredobbelt.

 

 

Kan vell først og fremst starte med at jeg stort sett var enig med ditt inlegg, og at mitt hovedproblem egentlig ikke var med ditt inlegg men med fremstillingen som er i artikkelen. Uansett hvis du føler at jeg sitterte deg ut at kontekst er dette bare å beklage.

 

Det jeg egentlig har problemer med er at artikkelforfatteren - selv om at det er klart i teksten hvor tallene er hentet fra velger vinklingen "hvem skal betale fordi DU bruker så mye" .

[Feynman]

Ellers er det merkverdig hvor mange her som ser på kommentarforfatteren som en "fjomp", når realiteteten er at det fleste her hverken har forstått problemstillingen som reises og hvorfor. Mulig det er skrevet på en måte som gjør det vanskelig å oppfatte.

Jeg tror jeg har oppfattet problemstilling ganske godt, men forklar meg gjerne hvorfor den er interessant å kommentere. At økning i forbruk fører til behov for økt kapasitet, som igjen fører til behov investeringer til mer infrastruktur er vel knapt noen nyhet. At noen må ta regningen, selvsagt! At det blir forbrukere? Fortell meg noe jeg ikke vet.

 

Man har det samme fenomenet overalt: Transport, elektrisitet, vann og avløp, osv. Men til forskjell fra det denne "fjompen" skriver blir det (som regel) ikke gjort forsøk på å gjøre saken til mitt problem. Kanskje vi hadde sluppet bompenger i byene hvis vi kjørte mindre bil? Neppe! Blir det lavere kommunale avgifter hvis jeg dusjer mindre, og tisser mer i skogen? Kanskje. Skal vi bruke mindre strøm så turistene slipper å se kraftledninger i Hardanger?

 

Som forbruker bryr det meg mitt i ryggen hvordan herlighetene skal finansieres, og med rette. For i det store og det hele er det ikke meg det er opp til. Jeg har mine behov og prioriteringer av angår økonomi. Dette bør bedrifter og andre synsere lære seg, ikke fortelle meg hvordan jeg skal oppføre meg som kunde.