Gå til innhold

Baldur's Gate - hvorfor er dette spillet så bra?


Anbefalte innlegg

Jeg sier meg enig med de to forrige innleggene. Jeg tror d20 systemet sin tid er over for PC spill. Det var det beste man hadde på den tiden, men gjorde spillet mer unaturlig enn nødvendig. Jeg husker ikke helt level 1-3 i NWN2, men hvis jeg ikke tar helt feil var spillet gjort slik at disse levelene gikk greit ved å gjøre at du levler opp tilstreklig før du møter noen reel motstand.

 

Jeg savner også veldig det at magikere faktisk var svake i starten av spillet men ble sterke etter hvert. Å ha med en mage i partiet var litt som å ha med en "hard carry" fra LoL/DotA.

 

Men jeg står fortsatt ved at grunnen til at en del nyere spillere ikke liker BG er pga en del frustrasjonsmomenter. BG er veldig gode spill, men hvis det først som skjer er at du går igjennom en dialog med unødvendig mange pauser og derfor tar 10 minutter for å si noe relativt trivielt, så dreper noen rotter der du må slå i 5 sekunder før du treffer første gang, så går du ut av start byen, møter en kobolt og blir drept på 1 skudd, loader og prøver å snike deg rundt med kommer ikke videre til neste området fordi "you must gather your party before venturing forth" og Imoen har satt seg fast i et tre, så forstår jeg godt at noen gir opp før de ser de gode sidene av BG.

Endret av UknowsI
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skjønner ikke denne klaginga på terningkast. Om ikke folk vil at karakteren alltid skal treffe med angrepene sine da, som i Oblivion og slike spill. Alltid gi konstant X skade uten å kunne representere tilfeldigheter gjennom terningkast der heller. Eller er det mer at det er en litt for 'hakkete' tilfeldighet og de foretrekker d100?

 

Vet det ikke var masse folk her som klaget på det nå men det dukket opp i en spillanmeldelse i aftenposten forrige måned også som jeg ble minnet på nå...

Endret av Godsaker
Lenke til kommentar

men hvis det først som skjer er at du går igjennom en dialog med unødvendig mange pauser og derfor tar 10 minutter for å si noe relativt trivielt, så dreper noen rotter der du må slå i 5 sekunder før du treffer første gang, så går du ut av start byen, møter en kobolt og blir drept på 1 skudd

 

Dette er jo de gode sidene ved BG........ Det du egentlig sier er at de dårlige sidene ved BG er at det er et rollespill.

 

Hvis man vil runde spillet på level 1 fordi man treffer på alt eller si "I want to be a dragon" så har man Oblivious, Dragon Age 2, Doom eller andre actionspill til det.

 

loader og prøver å snike deg rundt med kommer ikke videre til neste området fordi "you must gather your party before venturing forth" og Imoen har satt seg fast i et tre, så forstår jeg godt at noen gir opp før de ser de gode sidene av BG.

 

Det er jo greit det forsåvidt. De kunne jo latt deg stikke av fra resten av partyet, men skjønner ikke at det hadde vært noe særlig bedre.

 

At Imogen setter seg fast i et tre er en bagatell i det lange løp.

Lenke til kommentar

men hvis det først som skjer er at du går igjennom en dialog med unødvendig mange pauser og derfor tar 10 minutter for å si noe relativt trivielt, så dreper noen rotter der du må slå i 5 sekunder før du treffer første gang, så går du ut av start byen, møter en kobolt og blir drept på 1 skudd

 

Dette er jo de gode sidene ved BG........ Det du egentlig sier er at de dårlige sidene ved BG er at det er et rollespill.

 

Hvis man vil runde spillet på level 1 fordi man treffer på alt eller si "I want to be a dragon" så har man Oblivious, Dragon Age 2, Doom eller andre actionspill til det.

 

Jeg ser ikke helt hvordan hverken store tifeldigheter, eller vanskelighetsgrad har noe å si for om ett spill er ett rollespill å gjøre?

 

AtW

Lenke til kommentar

Skjønner ikke denne klaginga på terningkast. Om ikke folk vil at karakteren alltid skal treffe med angrepene sine da, som i Oblivion og slike spill. Alltid gi konstant X skade uten å kunne representere tilfeldigheter gjennom terningkast der heller. Eller er det mer at det er en litt for 'hakkete' tilfeldighet og de foretrekker d100?

Man kan argumentere for og i mot for begge systemer. Tilfeldighetene med terninger kan f.eks. forklares med at man treffer, men ikke klarer å gjøre skade e.l. Og at karakterene ikke nødvendigvis står i ro og denger løs på hverandre.

Systemet som f.eks. The Elder Scrolls benytter, hvor noe skjer når du treffer, er også bra. For som spiller så forventer jeg at noe skjer (skade, slått ut av balanse osv) når våpenet mitt treffer motstanderen, og hvor mye skade man gjør (når man gjør skade) er avhengig av flere ting hvor det viktigste er nok ferdigheten med våpenet. Det største ankepunktet mot Elder Scrolls systemet er nok at spillerens ferdigheter blir blandet inn med karakterens, noe som ikke er tilfelle med terninger, og kanskje ikke helt i tråd med at man er en annen en seg selv.

For min del så har jeg ikke problemer med noen av systemene, de er hva de er, og det er andre elementer i spillene som er mye viktigere bl.a. historien.

 

Baldurs Gate er basert på 2. edisjon reglene, og de har vel kommet til 4. edisjon nå, uten at jeg vet hva endringene etter 2. edisjon innebærer. Så mulig en del av svakhetene har blitt utbedret. Men det vil nok alltid være en forskjell på ett pen og papir rollespill og ett digitalt ett, hvor noe som fungerer greit i det ene mediet ikke nødvendigvis er så bra i det andre.

 

Tror ikke det spiller noen stor rolle om systemet er basert på d20 eller d100. F.eks. så bruker Warhammer mye d100, men nå er det ca 20 år siden jeg spilte disse sist, så er litt rusten på reglene, men etter hva jeg husker så er det mye av de samme prinsippene som gjelder i AD&D som i Warhammer. Bunner nok ut i at terninger er terninger uansett hvor mange sider de har.

 

Dårlig pathing (som er mulig å forbedre i settings, og ikke noe problem å sette til "maks" med dagens hw) og masete meldinger er mer ett resultat av da tidens teknologi og svak design (det holder med at jeg får en meldinger om å samle party), enn selvet spillet. BG er ikke så vanskelig i starten, men man bør nok begrense alt for mye utforsking utenfor veiene til man har fått satt sammen ett lite party. Tror heller problemet er at dagens spill er alt for lette/tilgivende, men det er nok slik det må være når man prøver å nå målgrupper som syntes "easy er for vanskelig" (for å ta ett utsagn jeg leste ett sted her på forumet).

Lenke til kommentar

Dette er en interessant diskusjon, men dessverre tror jeg det er umulig å holde den saklig over tid. Jeg ser jo allerede tegn på elitisme, hvor man "mister troen på menneskeheten" fordi noen liker Fallout 3, og sammenligner Oblivion med Justin Bieber. Slikt gidder jeg ikke en gang å forholde meg til.

 

Mitt største problem med disse eldre spillene er det isometriske perspektivet. Jeg har store problemer med å leve meg inn i et spill når jeg ser alt fra fugleperspektiv, og min karakter er to centimeter høy. Dette går ikke på grafikk eller ung alder (jeg er 34 år gammel, og startet å spille på C64, Amiga og 386) - jeg lever meg mye lettere inn i Daggerfall fra 1996 enn i Baldur's Gate 2 fra 2000.

 

Morrowind benyttet seg vel også av terningkast, og det var diskusjoner omkring hvorvidt det føltes riktig å se at man traff fienden, men ikke gjorde skade. Diskusjonen går vel til syvende og sist ut på hvorvidt det er karakterens eller spillerens evner som skal være avgjørende for om man får suksess eller ikke (f.eks om lockpick skal avgjøres med terningkast basert på karakterens skillnivå, eller om spilleren klarer en minigame eller ikke). Det er ingen riktige eller gale svar her, men heller et spørsmål om hva man som spiller anser som viktigst for en selv. Så får man finne et spill som bruker det systemet man selv trives best med.

Endret av Tabris
Lenke til kommentar

Skjønner ikke denne klaginga på terningkast. Om ikke folk vil at karakteren alltid skal treffe med angrepene sine da, som i Oblivion og slike spill. Alltid gi konstant X skade uten å kunne representere tilfeldigheter gjennom terningkast der heller. Eller er det mer at det er en litt for 'hakkete' tilfeldighet og de foretrekker d100?

 

Vet det ikke var masse folk her som klaget på det nå men det dukket opp i en spillanmeldelse i aftenposten forrige måned også som jeg ble minnet på nå...

Terningkast er uproblematisk når det er snittverdien av en del kast som er viktig. Når motstanderen kan kaste en 20 på terningen, få et critical hit og drepe karakteren din permanent på ett slag uten at det er noe du kan gjøre for å forhindre det utenom å "ha bedre flaks" så er det et problem. På samme måte er det et problem hvis du ved å feile ett saving throw er stunnet i resten av kampen og aldri får muligheten til å gjøre noe som helst, mens du lett ville vunnet kampen hvis du hadde klart det ene saving throwet. (Jeg husker ikke alle detaljer om hvordan system virket, men det var litt i den gaten). Så lenge hvert teringkast ikke har mer å si enn 20% av helsen din så fungerer terningkast helt greit, siden det ikke er så sansynlig at du har uflaks 5 ganger på rad.

men hvis det først som skjer er at du går igjennom en dialog med unødvendig mange pauser og derfor tar 10 minutter for å si noe relativt trivielt, så dreper noen rotter der du må slå i 5 sekunder før du treffer første gang, så går du ut av start byen, møter en kobolt og blir drept på 1 skudd

 

Dette er jo de gode sidene ved BG........ Det du egentlig sier er at de dårlige sidene ved BG er at det er et rollespill.

 

Hvis man vil runde spillet på level 1 fordi man treffer på alt eller si "I want to be a dragon" så har man Oblivious, Dragon Age 2, Doom eller andre actionspill til det.

Poenget mitt var at spillet virker litt tregt de første levelene, og det er antagelighvis derfor en del nye spillere ikke liker BG. Som et eksempel så har man 1 angrep i runden på level 1, mens hastigheten i spillet passer mye bedre når du får 2-3 angrep i runden. Det er også relativt mye venting på at karakteren skal gå til riktig sted (noe man merker godt når man ser hvor behagelig boots of haste er selv om det ser idiotisk ut). Det å måtte vente på at karakteren beveger seg uten at man kan gjøre noe fra eller til er noe nyere spillere ikke er vant med. Tror det tar rundt 7-8 sekunder å krysse et rom i BG, så man kan vel ofte måtte regne med å vente i en 3-4 sekunder hvis man skal plukke opp noe eller trykke på noe. I nyere spill som Skyrim vil jeg tro de fleste rom kan krysses på 4-5 sekunder og man styrer karakteren selv slik at det ikke virker like lenge. Nyere spill har kanskje litt vel mye vekt på ADHD effekten, men jeg er heller ikke spesielt glad i å vente hvis jeg ikke kan gjøre noe aktivt mens jeg venter.

 

Men som sagt er dette mest flisespikking siden jeg synes spillet er et bra spill alle burde ha prøvd.

Lenke til kommentar

Jeg er i samme båt som Tabris her.

 

Jeg kjøpte både BG1 og 2 med alle expansions da spillene fortsatt var relativt nye (et år eller to på baken) men skjønte heller ikke hva alt skrytet kom av. Ikke at det var noe videre galt med dem, jeg så bare ikke hva som gjorde dem fantastiske. Jeg likte hvordan man kunne bygge karakteren sin og at det var så mye å utforske, men utover det var kampsystemet stivt, historien helt standard og karakterene flate. Et lignende spill jeg hadde det langt mer moro med var Icewind Dale, da det lot meg bygge alle karakterene i laget mitt fra starten av slik at jeg slapp å forholde meg til de forhåndslagde tullingene fra BG. Dessverre utviklet det spillet seg til å bli en ren dungeon crawler og jeg gikk lei alle kampene rundt halvveis. Når det kom til vestlige rollespill i "gode, gamle dager" foretrakk jeg heller Might and Magic-serien, og da særlig VI til VIII.

 

Det første Bioware-rollespillet jeg virkelig likte og fullførte var Mass Effect, og toeren er at mine favorittspill. Dragon Age: Origins prøvde jeg nylig og jeg synes det var fullt på høyde med ME, dog har jeg ikke begitt meg ut på toeren ennå. Bioware er gått fra å lage spill som jeg gikk fort lei til å lage noen av favorittspillene mine, men det er mulig de har tapt en del av den gamle fansen i prosessen. Det kan virke som det er blitt et skille mellom de som likte Bioware før og de som liker Bioware nå; liker man ME og DA:O så liker man ikke BG, og omvendt.

Lenke til kommentar

Mitt største problem med disse eldre spillene er det isometriske perspektivet. Jeg har store problemer med å leve meg inn i et spill når jeg ser alt fra fugleperspektiv, og min karakter er to centimeter høy. Dette går ikke på grafikk eller ung alder (jeg er 34 år gammel, og startet å spille på C64, Amiga og 386) - jeg lever meg mye lettere inn i Daggerfall fra 1996 enn i Baldur's Gate 2 fra 2000.

 

Har det selv helt motsatt. Fps eller third person spill krever langt mer av utviklerene på det grafiske og på design. Som regel ble resultatet derfor langt mer liv- og sjelløst enn de isometriske spillene. Da hadde jeg store problemer med kunne leve meg inn i verdenen. Fugleperspektivet var perfekt for å opprettholde en verden full av liv selv med begrensingene på den tiden. Planescape torment med widescreen mod er nesten som å spille i et levende maleri, og med så gode bakgrunnslyder disse spillene hadde er det lite som kan sammenlignes når det gjelder innlevelse for min del. Er vel først i nyere tid med feks Risen og Skyrim at jeg personlig synes trejepersonsperspektivet er i stand til å gi oss verdener jeg kan leve meg like lett inn i.

Lenke til kommentar

Når det kom til vestlige rollespill i "gode, gamle dager" foretrakk jeg heller Might and Magic-serien, og da særlig VI til VIII.

 

Bra spill, men du skyter deg jo litt i foten når du kritiserer BG for å ha stivt kampsystem, standard historie og flate karakterer når du trekker fram de tre spillene. :p

 

Det kan virke som det er blitt et skille mellom de som likte Bioware før og de som liker Bioware nå; liker man ME og DA:O så liker man ikke BG, og omvendt.

 

Ja, det er jo forskjell på actionspill og rollespill, så ikke rart at det er et skille der.

 

Når det gjelder DA:O så er jo akkurat det du kritiserer med BG som er det alle som liker BG kritiserer med DA:O. Stivt kampsystem, standard historie og flate karakterer.

Lenke til kommentar

En ting jeg ikke helt forstår meg på er klagingen på BG sin bruk av terningkast (D20). Det finnes flust av nyere spill som bruker "terningkast" for å bestemme om man treffer en fiende eller ikke. Den eneste forskjellen er at man som regel bruker "+hit" gear istedenfor THAC0 for å øke treffprosenten. Den eneste store forskjellen er at BG er mye mer beskrivende og lar deg se hvordan prosessen funker.

Når det kommer til å fekte rundt og tilsynelatende treffe tynn luft når man står rett foran en fiende så betyr ikke dette nødvendigvis at man bommer fienden totalt. Det kan også være ett tegn på at rustningen eller skjoldet til motstanderen avverger slaget totalt da disse gir flat + armorclass i motsetning til høyere skadereduksjon og flere treff slik som i andre spill.

 

 

Et lignende spill jeg hadde det langt mer moro med var Icewind Dale, da det lot meg bygge alle karakterene i laget mitt fra starten av slik at jeg slapp å forholde meg til de forhåndslagde tullingene fra BG. Dessverre utviklet det spillet seg til å bli en ren dungeon crawler og jeg gikk lei alle kampene rundt halvveis.

 

:ohmy: Ser at BG tydeligvis ikke er ett spill som er ment for deg da partyinteraksjonen er noe av det som har gjort spillet legendarisk og en mal for lignende spill. Biter meg også litt fast i at du synes at BG har for mye dungeoncrawling kontra IWD, da IWD i bunn og grunn er ene eneste stor linær dungeoncrawl. Artig også at man kan lage alle figurer fra bunnen av, selv om dette gjør spillet mye mindre nybegynnervennlig med tanke på permanente klassevalg og en balansert gruppe.

Endret av Tørriss
Lenke til kommentar

Dette er en interessant diskusjon, men dessverre tror jeg det er umulig å holde den saklig over tid. Jeg ser jo allerede tegn på elitisme, hvor man "mister troen på menneskeheten" fordi noen liker Fallout 3, og sammenligner Oblivion med Justin Bieber. Slikt gidder jeg ikke en gang å forholde meg til.

 

Mitt største problem med disse eldre spillene er det isometriske perspektivet. Jeg har store problemer med å leve meg inn i et spill når jeg ser alt fra fugleperspektiv, og min karakter er to centimeter høy. Dette går ikke på grafikk eller ung alder (jeg er 34 år gammel, og startet å spille på C64, Amiga og 386) - jeg lever meg mye lettere inn i Daggerfall fra 1996 enn i Baldur's Gate 2 fra 2000.

 

Morrowind benyttet seg vel også av terningkast, og det var diskusjoner omkring hvorvidt det føltes riktig å se at man traff fienden, men ikke gjorde skade. Diskusjonen går vel til syvende og sist ut på hvorvidt det er karakterens eller spillerens evner som skal være avgjørende for om man får suksess eller ikke (f.eks om lockpick skal avgjøres med terningkast basert på karakterens skillnivå, eller om spilleren klarer en minigame eller ikke). Det er ingen riktige eller gale svar her, men heller et spørsmål om hva man som spiller anser som viktigst for en selv. Så får man finne et spill som bruker det systemet man selv trives best med.

 

 

Jeg har ikke noe problem med å forstå ståstedet ditt. Det å se ting i 3D gir deg en bedre mulighet til å leve deg inn i spillet. Har ikke noe problem med å forstå det.

 

For min egen del, det jeg altid har likt med BG. Er nettop det å ha med seg mange personer i gruppa. Hvordan fugleperspektivet gir et fint og strategisk overblikk over kampen. Det må også sies at jeg altid har vært glad i strategi spill, lenge før jeg begynte å like RPG. Da blir det naturlig at fugleperskektiv og den Taktiske kampdelen faller meg i smak.

 

Så bitte litt tilbake til Fallout 3... Var spillet en skuffelse for oss gamle fallout fans? Ja det var det. Vet du ikke er enig Tabris :) , men for de fleste av oss var det det. Så selv om Fallout 3 er et dårligere fallout spill, så er det ikke automatisk et dårlig spill i seg selv!

Lenke til kommentar

Bra spill, men du skyter deg jo litt i foten når du kritiserer BG for å ha stivt kampsystem, standard historie og flate karakterer når du trekker fram de tre spillene. :p

 

Ja, jeg tenkte på det da jeg skrev innlegget. Historie og karakterer i M&M er nok enda mindre interessante enn de i BG, men det spilte liksom ingen rolle. Jeg tror et spillkonsept som M&M var best tjent med å ikke ha så mye vekt på eksposisjonen, i likhet med Elder Scrolls. For min del var det også et stort pluss at det hele foregikk i samme univers som Heroes of Might and Magic-spillene, så man fikk en opplevelse av et fantasy-univers som gikk på tvers av serier og sjangere.

 

Når det gjelder kampsystemet synes jeg allikevel BG var hakket stivere, for i M&M har du langt mer direkte kontroll over karakterene dine. Selv om stats spiller inn kan du fysisk forflytte deg for å unngå et angrep, og hvis et av dine prosjektiler ser ut som det fysisk treffer motstanderen på skjermen så er det vanligvis et treff som gir skade.

 

Når det gjelder DA:O så er jo akkurat det du kritiserer med BG som er det alle som liker BG kritiserer med DA:O. Stivt kampsystem, standard historie og flate karakterer.

 

Akkurat biten med karakterene er jeg uenig i; jeg vet ikke helt hva man skal sammenligne med hvis DA:O, for det er ikke mange spill som bruker like mye tid på å utvikle karakterene sine som DA:O foruten ME1-2 og enkelte av de mest eksposisjonstunge japanske rollespillene.

 

Angående kampsystemet i DA:O så opplever jeg det som litt stivt på den måten at en treffer er en treffer uansett om det er fysisk mulig at angrepet treffer målet utfra hvordan karakterene står plassert. Hvis jeg f.eks. går langt unna en person som svinger et våpen, eller står bak en stor søyle når noen fyrer av en ildkule, virker det rart at dette skal gjøre skade. Enkelte har fortalt meg at jeg kanskje vil like kampsystemet i toeren bedre.

 

:ohmy: Ser at BG tydeligvis ikke er ett spill som er ment for deg da partyinteraksjonen er noe av det som har gjort spillet legendarisk og en mal for lignende spill. Biter meg også litt fast i at du synes at BG har for mye dungeoncrawling kontra IWD, da IWD i bunn og grunn er ene eneste stor linær dungeoncrawl. Artig også at man kan lage alle figurer fra bunnen av, selv om dette gjør spillet mye mindre nybegynnervennlig med tanke på permanente klassevalg og en balansert gruppe.

 

Jeg elsket partyinteraksjonen i DA:O og ME, det var bare noe med personlighetene og humoren i BG som ikke traff meg. Men nå er det faktisk mulig å lage hele partyet sitt i BG2 hvis jeg husker riktig; det er et triks man kan gjøre hvis man begynner spillet som multiplayer men går over til å spille som singleplayer, uten at jeg husker detaljene.

 

Angående IWD så synes jeg det ble monotont i lengden med så mye dungeoncrawling, men den anklagen har jeg ikke rettet mot BG, da du har langt mer valgfrihet der og kan spille i timesvis uten å gå inn i en eneste dungeon. Jeg likte imidlertid den lineære oppbyggingen til IWD, problemet var bare at den kun førte meg inn i den ene eviglange hula etter den andre. Hvis IWD hadde variert tempoet mer kunne det fort ha blitt en favoritt, for stemningen var suveren.

Lenke til kommentar

For min del var det også et stort pluss at det hele foregikk i samme univers som Heroes of Might and Magic-spillene, så man fikk en opplevelse av et fantasy-univers som gikk på tvers av serier og sjangere.

For å være dust og trekke ut ett moment fra posten din, så er ikke Forgotten Realms et univers du bare besøker i Baldurs Gate-spillene, for å si det mildt :)

Lenke til kommentar

Jeg er fullt klar over at Forgotten Realms omfatter en rekke spill i tillegg til originale D&D og en hel haug romaner, ikke minst om Drizzt.

 

Poenget mitt var heller at det var et pluss for M&M at de foregikk i samme univers som HoM&M-spillene fordi sistnevnte var så gode. At universet går på tvers av flere spill og sjangere er bare en ytterligere bonus. Konseptene til både M&M og HoM&M kunne fungert utmerket i en Forgotten Realms-setting.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...