Gå til innhold

Lanserer lynraskt nettverk


Anbefalte innlegg

PÅ den andre siden av saken, så er det vanskelig å legge fiber i en storby der det er masse gater, alt må graves opp. Her er det mindre gater, mindre hus, mindre arbeid. Lettere å legge fiber.

 

De skjærer bare spor i veien og legger fiberen der.

Det har de i hvertfall begynnt å gjøre her i distriktet i sammarbeid med Lyse.

Der jeg bor var feltet såpassa nytt at alt var lagt til rette for fiber og de trengte ikke grave en meter.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er regler på hvordan slikt skal legges. Husker ikke hvor langt ned i bakken det må være, men mener å tro det kanskje er noe sånt som minst 1m eller noe slikt. Og så er det at det ikke skal være i nærheten av andre ting m.mer.

Kort sagt er det ikke bare å grave litt ned i bakken og la kabelen slenge der som det er plass, er ganske mye arbeid, også for fiber.

Lenke til kommentar

NATO sier bredbånd er en menneskerettighet.

Bytt ut 'NATO' med 'FN' og 'bredbånd' med 'internett-tilgang', så stemmer det bedre.

 

Given that the Internet has become an indispensable tool for realizing a range of human rights, combating inequality, and accelerating development and human progress, ensuring universal access to the Internet should be a priority for all States. Each State should thus develop a concrete and effective policy, in consultation with individuals from all sections of society, including the private sector and relevant Government ministries, to make the Internet widely available, accessible and affordable to all segments of population.

(Søk etter "A.HRC.17.27_en.pdf" for å lese hele rapporten.)

 

Noen land har tatt dette inn i lovgivningen: "For example, the parliament of Estonia passed legislation in 2000 declaring Internet access a basic human right.52 The constitutional council of France effectively declared Internet access a fundamental right in 2009, and the constitutional court of Costa Rica reached a similar decision in 2010.53 Going a step further, Finland passed a decree in 2009 stating that every Internet connection needs to have a speed of at least one Megabit per second (broadband level)."

  • Liker 1
Lenke til kommentar

NATO sier bredbånd er en menneskerettighet.

Bytt ut 'NATO' med 'FN' og 'bredbånd' med 'internett-tilgang', så stemmer det bedre.

 

Given that the Internet has become an indispensable tool for realizing a range of human rights, combating inequality, and accelerating development and human progress, ensuring universal access to the Internet should be a priority for all States. Each State should thus develop a concrete and effective policy, in consultation with individuals from all sections of society, including the private sector and relevant Government ministries, to make the Internet widely available, accessible and affordable to all segments of population.

(Søk etter "A.HRC.17.27_en.pdf" for å lese hele rapporten.)

 

Noen land har tatt dette inn i lovgivningen: "For example, the parliament of Estonia passed legislation in 2000 declaring Internet access a basic human right.52 The constitutional council of France effectively declared Internet access a fundamental right in 2009, and the constitutional court of Costa Rica reached a similar decision in 2010.53 Going a step further, Finland passed a decree in 2009 stating that every Internet connection needs to have a speed of at least one Megabit per second (broadband level)."

Vel, FN selvføgelig, NATO har lite med slikt å gjøre. Men det gjør ikke saken bedre at det er en menneskerettighet.

 

Vi bor i verdens rikeste land, vi har det nest beste landet å bo å leve i. Vi har Europas verste veier, og er underutviklet på internettfronten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I gatene / Byggefelt legger vi blåserørene 30cm dypt .når vi graver tilførsel-kabler (i 40mm rør) så er det somregel på 50-70cm dybde alt etter forholdene.

 

Grunnen til at vi ikke trencher dypere en 30cm i gater, er fordi at telekabler skal ligge på en 50cm ~ dypere og strøm/vann enda dypere.

 

Det er lite kult å snitte en hovedkabel med trenchemaskinen :)

Lenke til kommentar

Har også 3,5 - 0,4 mbitlinje her. jeg har blitt vant til å ha ræva nettlinje etter å ha bodd her i huset i snart et år, men får jeg god råd, og netcom bygger ut 4G i basestasjonen 100 meter unna samt blir mildere på kvotene så skal jeg heller gå for 4G. Har allerede en trådløs router som støtter 3G/4G usb modemer..

Lenke til kommentar

Ja, for man skal flytte til byen, gjerne Oslo. Oslo er best. NATO sier bredbånd er en menneskerettighet. 2.4mbit er IKKE definert som bredbånd iallefall

 

Nå står egentlig bredbånd bare for at det oppererer ved et bredt frekvensspekter. Du syntes kanskje 2.4mbit er lite, da jeg var ung hoppet jeg i taket for 56k.

Lenke til kommentar

Ja, for man skal flytte til byen, gjerne Oslo. Oslo er best. NATO sier bredbånd er en menneskerettighet. 2.4mbit er IKKE definert som bredbånd iallefall

 

Nå står egentlig bredbånd bare for at det oppererer ved et bredt frekvensspekter. Du syntes kanskje 2.4mbit er lite, da jeg var ung hoppet jeg i taket for 56k.

Da skal jeg være frekk, men ærlig da: Du er ikke ung lengre. Sorry. Jeg hoppet også i taket for 56kbit, for ikke å snakke om 128 når mamma slo av begge telefonlinjene på ISDN!

 

Verden går framover. Folk som har jobb, hus, unger og alt, og trives, utenfor byen vel og merke. De har minst like mye rett som de i byen. For de i byen kan stikke på Posten, Nav, Elkjøp, Skatteetaten. De på bygda må kjøre i opp til flere timer. Ergo, internett. At de har skikkelig jobb og hus på bygda er grunn nok til at de ikke skal flytte inn til byen mener jeg.

Lenke til kommentar
Er det noen her som klarer å finne en oppdatert oversikt over kapasitetene i det norske stamnettet?
Det vil jeg påstå er et vanskelig spørsmål uten klare definisjoner på hva som menes med kapasitet. Total fiber delt på brukbare bølgelengder? Total båndbredde på aksessporter? Skal vi regne med redundante linker?

Velg selv, jeg fant ingen dugelige oversikter.

 

Verden går framover. Folk som har jobb, hus, unger og alt, og trives, utenfor byen vel og merke. De har minst like mye rett som de i byen. For de i byen kan stikke på Posten, Nav, Elkjøp, Skatteetaten. De på bygda må kjøre i opp til flere timer. Ergo, internett. At de har skikkelig jobb og hus på bygda er grunn nok til at de ikke skal flytte inn til byen mener jeg.

Har man skikkelig jobb og hus har man nok også råd til god internettforbindelse, selv om det blir dyrere og mer egenfinansiert på bygda enn i byene. Du argumenterer godt for at folk på bygda har større potensial for å spare penger på internettforbindelsen sin i forhold til folk i byene.

 

Den økonomiske naturloven om tilbud, etterspørsel og pris bør selvsagt gjelde på bygda også. Det offentlige burde ikke gått inn med markedsvridende tiltak der de presser ISPene til å ta penger fra byfolk for å bygge nettlinjer i distriktene. Du skriver som sagt mange grunner for at markedet burde klare å løse det selv.

Lenke til kommentar

Nei det jeg sier er at de på bygda trenger kan hende internett mer enn dem i byen, da de har mindre fasiliteter, og da kan det meste nås online. At folk som bor 1km unna elkjøp heller bestiller på elkjop.no til samme pris (kan ofte presse butikkpris til internettpris) er mer latskap. de som bor på bygde og må kjøre 2 timer for å komme til elkjøp, de trenger det.

Lenke til kommentar

Nettopp! De på bygda sparer penger på å slippe å kjøre til byen. Det er ikke en offentlig oppgave å finansiere løsninger som gjør at de slipper å så ofte kjøre til byen. Det er en ekstrakostnad som er en naturlig del av det å bo på bygda. Noe som blant annet gir lave boligpriser på bygda. Å bo grisgrendt innebærer altså både fordeler og ulemper. Markedskreftene regulerer selv boligprisene versus øvrig kostnadsnivå ved å bo grisgrendt. Det blir urettferdig politikk om skattepengene våre skal gå til å oppveie ulemper på bygda uten å gi tilsvarende oppveiing av ulemper i byer og tettsteder. Politikernes oppgave er å gjøre ting rettferdig og jeg er ikke enig i deler av dagens politikk nettopp fordi det blir skjevfordelig og urettferdig. I denne konkrete saken betyr satsing på nett i distriktene at det blir tilsvarende lavere satsing på nett i byer, tettsteder og stamnettet. Samfunnsøkonomisk betyr det at samfunnet får lite igjen for pengene. Mye penger brukes per person i distriktene, mens majoriteten av Norges befolkning får dårligere tjenester enn hvis satsingen ble jevnt fordelt per hode.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Har man skikkelig jobb og hus har man nok også råd til god internettforbindelse, selv om det blir dyrere og mer egenfinansiert på bygda enn i byene. Du argumenterer godt for at folk på bygda har større potensial for å spare penger på internettforbindelsen sin i forhold til folk i byene.

 

Hmmm, du vet, problemet er ikke noe så enkelt.

Problemet er å overtale de 20-30 griske naboene dine om å bli med på å finansiere noen kilometer med fiberkabel, og få byggen den lokale sentralen, og de griske naboene vet ikke hva de går glipp av da de er kun vanlige folk.

Og mens vi er først på det så finner jeg ikke noen pris per lengeenhet når jeg prøver å googel det, så det er fult mulig jeg tar feil.

På en annen side så vil jo arbeiderne som graver ned kabelen kreve sitt...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...