Gå til innhold

Kommentar: – Det bør ikke lønne seg å snylte


Anbefalte innlegg

En patent gir deg ikke eier-rett til ideen, man kan ikke patentere ideer, en ide er noe abstrakt. Man kan kun patentere en konkret løsning basert på en ide. En annen luring kan godt patentere en annen løsning basert på samme ide.

Det er jo det som dessverre ikke skal være mulig lenger, om man skal følge patentuvesent til USA.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tull og vås. En patent er et stykke juridisk papir som skal beskytte oppfinneren slik at han/hun skal kunne dra økonomisk nytte av sin oppfinnelse. Uten patenter hadde ikke den vestlige verden med økonomisk velstand eksistert.

 

For å ta Dilbert, som artig beskriver en virkelighet:

 

67292.strip.gif

 

(Vi kan heldigvis legge inn bildet, siden skaper tillater dette uten at juristene kommer bankende på døren. Det legges altså ikke hinder på å spre kunnskap til leserne)

 

Igjen, man kan jo spekulere i om hvilken tilstand Internett ville vært i i dag om Berners-Lee delte ditt synt på patenter når han utviklet HTML. Som nevnt, han tok bevisst ikke patent på det.

 

Jeg tror du overvurderer effekten et patent har. Patent er noe som bygger på at utvikling er avhengig av at egoismen og eiendoms-trangen tilfredsstilles, fremfor at noen utvikler basert på et mer altruistisk utgangspunkt.

 

Nå er heldigvis utviklingshistorien full av tilfeller av oppfinnelser og utvikling som har funnet sted basert på sistnevnte, mens det også er full av tilfeller hvor utvikling er blitt forhindret og stagnert basert på førstnevnte. Patenthistorien er også full av tilfeller hvor det ikke er oppfinneren som får patent, det er førstemann til patentkontoret.

 

Nå har utvilsomt patent-løsninger hatt positiv effekt i mange sammenhenger (litt avhengig av hvilken, det har eksistert utallige forskjellige juridiske varianter siden faraoer og konger ga det som i historisk kontekst beskrives som de første former for patentet). Det gir også ulemper, samt direkte urettferdighet (sjekk ut patentstriden rundt telefonen).

 

699.strip.gif

 

At menneskeskapt patentløsning har vært en form for bærebjelke vår velstand bygger seg på, det vil jeg si er et høyst positiv og unyansert blikk på det hele, men jeg vil anta at i det minste er advokatene enig - da vi som samfunn bruker mye resurser på patentstrider, resurser som kunne blitt brukt på ... tja, oppfinnelser?

 

908.strip.sunday.gif

1236.strip.gif

 

For interessant lesestoff: Media Technology and Society. A History: From the Telegraph to the

Internet.

 

Problemet er blitt større innen den digitale verden, men riktignok er copyright en langt større utfordring (lesestoff: Lawrence Lessig) der enn patentløsninger. Copyleft er forøvrig et greit begrep å sjekke ut for alternativ løsning til slikt, som fortsatt skal sikre at motivasjonen for å utvikle noe er til stede - samtidig at det tar langt større hensyn til samfunnets behov for utvikling. :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg tror at internett har vist oss hvor ueffektivt patenter og copyright er, og hvor mye disse konseptene strider mot den menneskelige natur. Vi laster ikke opp/ned fordi vi er grådige og fordi vi blir til skruppelløse tyver når vi får muligheten, men fordi vi vil dele, og fordi vi vil ha kontinuerlig nye inntrykk. Det er i vår natur å dele nyvinninger og kreative konsepter. Patent og copyright er utelukkende til for å tjene penger på prosessen av delingen. Og etter et århundre med innavl av copyright og patenter, har vi endt opp med systemet vi har i dag, som må sies å ha feilet totalt i å ivareta skapernes rettigheter, samtidig som den begrenser brukernes rettigheter mer og mer. Og vi trenger ikke vente lenge til vi bevitner fødselen til enda en generasjon med innavl av innavlet: ACTA

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

I den virkelige verden er patenter viktige, mener frilansjournalist Einar Eriksen.

 

<a href="http://www.amobil.no/artikler/-_det_bor_ikke_lonne_seg_aa_snylte/102873" title="Kommentar: – Det bør ikke lønne seg å snylte">Kommentar: – Det bør ikke lønne seg å snylte</a>

 

La oss være litt realistiske her.

 

Hvem i all verden er det som er snylterne, hvis det ikke er de som ønsker å høste fruktene av andres arbeide ved å pålegge dem å betale for å bruke av den kunnskapsarv som kunne komme alle til gode?

 

Monopolisering og eksklusive rettigheter bringer ikke verden fremover, men hindrer utvikling.

 

Patentsystemet er et svært godt eksempel på at slik er det. Aller mest tydelig blir dette når store firmaer skaffer seg en patentportefølje for å kunne bruke den som våpen og sikring mot andre aktører. Hva som da gjerne skjer, er at de store firmaene kryss-lisensierer hverandres patenter. Følgen blir at små aktører ikke har mulighet til å henge med, fordi de ikke har råd til å betale for å bevege seg i det patent-minefeltet som patentsystemet har skapt. Slik bruker store firmaer enorme summer på ikke-produktiv virksomhet for å passe på at de ikke bryter et eller annet patent, og for å sikre seg stadig flere patenter som våpen mot andre firmaer. Små firmaer som ikke har økonomiske muligheter til å delta i kryss-lisensieringen får svi.

 

Man får svært store problemer med kjensgjerningene, dersom man vil gjøre gjeldende at dette fremmer innovasjon og produktivitet.

 

Å ta i bruk kunnskap, kan aldri være snylting. Nå må vi holde tungen rett i munnen og hodet kaldt, og være i stand til å se bort fra den fryktbaserte retorikken om at "vi må forsvare vår intellektuelle eiendom." Det er den som ønsker å begrense andres bruk av kunnskap og tjene penger på andres ærlige arbeid gjennom å påberope seg rett til å kreve at "du skal betale hvis du bruker 'min' oppfinnelse," som snylter, ikke den som gjør bruk av kunnskap. Det vanvittige er at staten støtter opp om dette systemet, som først og fremst er til fordel for store aktører med store patentporteføljer som så fungerer effektivt som hinder for den utviklingen og den skapende virksomheten patentsystemet feilaktig sies å støtte opp om. Patentsystemet er modent for skraphaugen, og den som er avhengig av å hindre andre i å utnytte kunnskap bør få dø i fred.

 

Vennlig hilsen

Teleskopos

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I den virkelige verden er patenter viktige, mener frilansjournalist Einar Eriksen.

 

<a href="http://www.amobil.no/artikler/-_det_bor_ikke_lonne_seg_aa_snylte/102873" title="Kommentar: – Det bør ikke lønne seg å snylte">Kommentar: – Det bør ikke lønne seg å snylte</a>

 

La oss være litt realistiske her.

 

Hvem i all verden er det som er snylterne, hvis det ikke er de som ønsker å høste fruktene av andres arbeide ved å pålegge dem å betale for å bruke av den kunnskapsarv som kunne komme alle til gode?

 

Monopolisering og eksklusive rettigheter bringer ikke verden fremover, men hindrer utvikling.

 

Patentsystemet er et svært godt eksempel på at slik er det. Aller mest tydelig blir dette når store firmaer skaffer seg en patentportefølje for å kunne bruke den som våpen og sikring mot andre aktører. Hva som da gjerne skjer, er at de store firmaene kryss-lisensierer hverandres patenter. Følgen blir at små aktører ikke har mulighet til å henge med, fordi de ikke har råd til å betale for å bevege seg i det patent-minefeltet som patentsystemet har skapt. Slik bruker store firmaer enorme summer på ikke-produktiv virksomhet for å passe på at de ikke bryter et eller annet patent, og for å sikre seg stadig flere patenter som våpen mot andre firmaer. Små firmaer som ikke har økonomiske muligheter til å delta i kryss-lisensieringen får svi.

 

Man får svært store problemer med kjensgjerningene, dersom man vil gjøre gjeldende at dette fremmer innovasjon og produktivitet.

 

Å ta i bruk kunnskap, kan aldri være snylting. Nå må vi holde tungen rett i munnen og hodet kaldt, og være i stand til å se bort fra den fryktbaserte retorikken om at "vi må forsvare vår intellektuelle eiendom." Det er den som ønsker å begrense andres bruk av kunnskap og tjene penger på andres ærlige arbeid gjennom å påberope seg rett til å kreve at "du skal betale hvis du bruker 'min' oppfinnelse," som snylter, ikke den som gjør bruk av kunnskap. Det vanvittige er at staten støtter opp om dette systemet, som først og fremst er til fordel for store aktører med store patentporteføljer som så fungerer effektivt som hinder for den utviklingen og den skapende virksomheten patentsystemet feilaktig sies å støtte opp om. Patentsystemet er modent for skraphaugen, og den som er avhengig av å hindre andre i å utnytte kunnskap bør få dø i fred.

 

Vennlig hilsen

Teleskopos

De fleste store selskaper i dag, har begynt som små en gang. For at en skal kunne få investorer til å satse på et prosjekt som krever utvikling, må det være en måte å sikre at utvikleren (ide/programvare/etc.) får mulighet til å tjene noe på tiden som er lagt ned. Programvareutvikling er et meget godt eksempel, der det kan ta flere år å utvikle et program, men bare minutter på å "stjele" kode.

 

At dagens patentlover tillater å ta patent på ting som ikke burde vært mulig, er dog en annen sak.

Lenke til kommentar
At dagens patentlover tillater å ta patent på ting som ikke burde vært mulig, er dog en annen sak.

Et annet problem er at beskyttelsen av oppfinneren patent-eieren ofte er så omfattende at det hindrer utvikling mer enn det fremmer utvikling. Dagens utviklingstempo står ikke i stil til 1800-tallets patentbeskyttelser. Patentsystemet bør endres så det følger dagens tempo i mye større grad.

Lenke til kommentar
At dagens patentlover tillater å ta patent på ting som ikke burde vært mulig, er dog en annen sak.

Et annet problem er at beskyttelsen av oppfinneren patent-eieren ofte er så omfattende at det hindrer utvikling mer enn det fremmer utvikling. Dagens utviklingstempo står ikke i stil til 1800-tallets patentbeskyttelser. Patentsystemet bør endres så det følger dagens tempo i mye større grad.

Kan jeg si meg helt enig i. Dagens utviklingstempo bør føre til at en endrer i hvor lang tid det gjelder.

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

I Norga hadde ikke slik patent-trolling blitt akseptert. OG det er en stor ulempe med en patent, etter 20 år blir det patenterte "public domain", og i en patent blir tegninger og evt. kode lagret ÅPENT. I legemiddelindustrien er det kun ting der prosessen og innhold vil bli offentligjort allikavel som blir patentert, mens de virkelig viktige "oppskriften" kan holdes hemmelig.

 

Det er en dude på New Zealand som har patentert de 98% av menneske-DNA-et som før kaltes "søppelsegmentet"/"søppel-DNA". Takk og lov har patenteieren ikke misbrukt patentrettighetene sine :S, kipt å måtte betale for å a skapt et avkom fordi man brukte "hans" DNA-segment til en form for produksjon :p

 

-frank

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Jeg har nå blitt overbevist om at det rett og slett ikke går an, filosofisk eller praktisk, å eie ideer. Hele konseptet om "intellektuell eiendom" er en selvmotsigelse og skadelig for et samfunn, og verden ville blitt et betydelig bedre sted for forbrukere og teknologisk utvikling forøvrig om myndighetene sluttet å håndheve alle lover om åndsverk, copyright, trademark, patenter osv. Høres radikalt ut? Ta en kikk på noen av videoene fra denne playlisten og du vil antakelig bli overrasket, om ikke umiddelbart overbevist av slagkraften i argumenter imot intellektuell eiendom som sådan:

 

Lenke til kommentar

 

En patent gir deg ikke eier-rett til ideen, man kan ikke patentere ideer, en ide er noe abstrakt. Man kan kun patentere en konkret løsning basert på en ide. En annen luring kan godt patentere en annen løsning basert på samme ide.

 

Nei, man kan ikke patentere ideen som sådan, men man kan (uheldigvis og fortsatt) i stor utstrekning patentere prosedyren for hvordan sette ideen ut i praksis.

Lenke til kommentar

De fleste store selskaper i dag, har begynt som små en gang. For at en skal kunne få investorer til å satse på et prosjekt som krever utvikling, må det være en måte å sikre at utvikleren (ide/programvare/etc.) får mulighet til å tjene noe på tiden som er lagt ned. Programvareutvikling er et meget godt eksempel, der det kan ta flere år å utvikle et program, men bare minutter på å "stjele" kode.

 

At dagens patentlover tillater å ta patent på ting som ikke burde vært mulig, er dog en annen sak.

 

Patentinstituttet tillater i økende grad at det gis patent på ting som hemmer utviklingen, og det er dessverre en nær uunngåelig følge av patentsystemet.

 

- Men det viktige her, er at patenter hemmer utviklingen. Der er programvareutvikling et meget godt eksempel. Jeg kan ikke enkelt spille av alle de filformatene jeg ønsker, fordi de er patenterte. Og frittstående utviklere har ingen mulighet til å lisensiere de patentene som kreves for å bygge inn støtte for disse filformatene i programvaren.

 

- Det argumenteres ofte for patenter ut fra en premiss om at patenter beskytter de "små" og gjør det mulig for dem å tjene penger på sine nyvinninger. Men saken er at det ikke er de små, men de store, som både akkumulerer enorme patent-porteføljer og profiterer på dem. De samler seg patent-porteføljer fordi de har råd til å gå gjennom alle trinnene som skal til, inkludert dyre undersøkelser for å finne ut om deres nyvinning krenker et eller annet patent. Og, enda viktigere: Når de store firmaene vel har akkumulert hundrevis, kanskje tusenvis av patenter, vil små aktører befinne seg i et patent-minefelt der de opplever store problemer med å konstruere/utvikle egne løsninger fordi de store selskapene sitter med patentene på svært mange av de mest aktuelle teknikkene. De store firmaene løser dette problemet med å lisensiere hverandres patenter, og dette er en form for "byttehandel" som i praksis stenger ute små aktører og frittstående utviklere. De store som gjensidig lisensierer patenter hos hverandre har da kontrollen over sine teknologiske markeder.

 

Dette fremmer ikke utvikling, og aller minst er den til hjelp for de mindre aktørene. Patentsystemet er verden over overmodent for revisjon.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...