Jump to content

EinarEriksen

Medlemmer
  • Content Count

    3821
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

59 :)

About EinarEriksen

  • Birthday 12/03/1985

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

19648 profile views
  1. OBD-II-adaptere som denne kan ikke brukes til tuning, som flere nevner i denne tråden. Man kan likevel øke ytelsen via OBD-II. Dette kalles chipping, selv om man ikke lenger trenger å installere en chip men i stedet laster opp ny programvare som blant annet kontrollerer PCM/ECU. Programvaren kjøpes fra en tredjepart (der leverandøren har utviklet programvaren som gir kontrollenhetene i bilen nye verdier), og kabelen for tilkobling til OBD-II-porten følger som regel med. Takk for informasjonen! Artikkelen er korrigert.
  2. En billig OBD-II-adapter gir deg full kontroll over bilens elektronikk og styringssystemer. Denne kommer til å gjøre deg nyforelsket i bilen din igjen (Ekstra)
  3. Greit oppsummert: https://www.youtube.com/watch?v=TnZa18F8QW4
  4. Kameraer, GPS-enheter og RFID-brikker hjelper naturforskerne med å forstå verden. Derfor elsker naturforskerne teknologi (Ekstra)
  5. Nå holder jeg på med doktorgrad selv og har all forståelse og respekt for å gjøre sitering etter alle kunstens regler. Men når jeg leser artikler som denne på nett, så finnes jeg ikke interessert i om litteraturlister av Wikipedia-typen[1][2] er alfabetisk sortert eller ikke. Jeg er interessert i å se hvilken kilde ulike påstander er tatt fra for å kunne se nærmere på bakgrunnen for påstanden, og når det står [2] etter en setning, så går jeg til kilden merket nr. 2, og bryr meg lite om hovedforfatters etternavn begynner på A eller Z. Det eneste jeg er ute etter er å kunne gå en påstand nærmere i sømmene uten å måtte lese gjennom samtlige artikler og kilder i litteraturlisten. Om det er umulig for meg fordi dere vil gjøre det enten alfabetisk eller ikke i det hele tatt, så kommer formaliteter i veien for lesernes muligheter til kildekritikk, og det håper jeg du er enig i blir feil fokus. Bare litt konstruktiv kritkk her altså. Når det gjelder denne artikkelen, er jeg enig i at det gjerne kunne vært henvist til litteratur der det kommer en påstand. Hadde jeg tenkt på det på forhånd ville jeg skrevet artikkelen i LibreOffice (som tilsvarer Microsoft Office) for å kunne bruke Zotero (som tilsvarer EndNote), og deretter kopiert teksten inn i publiseringssystemet. Da ville jeg spart veldig mye tid på å slippe å skrive litteraturlisten manuelt og henvisninger i teksten ville blitt plassert på de riktige stedene. Hvis jeg nå i ettertid skulle lagt inn kildene i teksten ville jeg nok fått problemer med å plassere dem på rett sted, så dette er noe som bør gjøres underveis. Kritikken er absolutt av den konstruktive typen. Neste gang blir det henvisninger i teksten fra min side. Men de fleste saker hos Tek.no er jo i utgangspunktet enten basert på kilder i form av andre nettsteder eller ikke basert på kilder i det hele tatt. Da er det like greit å skrive noe ala «ifølge» og lenke til kilden, samt legge en liten liste i bunnen slik det gjøres i nyhetsartikler. Jeg kan ikke huske å ha lest eller skrevet noen Tek.no-artikler tidligere med en litteraturliste av denne typen.
  6. Ser i farta ut som om dette kan være en god artikkel på hormonforstyrrende kjemikalier om noen er videre interessert i det: http://press.endocrine.org/doi/full/10.1210/er.2009-0002 (Bourguignon et al. 2009, Endocrine-Disrupting Chemicals: An Endocrine Society Scientific Statement)
  7. Veldig interessant. Har du en artikkel om dette/kilde? Jeg har kun en bekjent som er bror til bonden. Ellers er det sikkert noen på Ås som kan hjelpe med detaljer vil jeg tro. Veldig fascinerende å lære litt om at det finnes kjemiske virkninger som er sunne eller usunne for oss. I samme sporet, altså forurensning, så finnes det jo eksempler på alligatorer som sliter med å opprettholde kjønnet sitt, pga. hormonpåvirkning. Det siste finner man nok informasjon om på nettet. Jeg tror det var hann-alligatorer som blir for "kvinnelige". https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=male%20alligator%20hormon%20female Tror det som regel er snakk om BPA når det gjelder hormonforstyrrende (og -lignende) stoffer i plast. http://en.wikipedia.org/wiki/Bisphenol_A I denne artikkelen lagde jeg en kildeliste manuelt fordi jeg synes det var nødvendig. Hvis det skulle refereres også i teksten måtte det har blitt etter Harvard-metoden slik: (Howard et al. 2012). Teksten ville fått mange slike paranteser, og det ville gått ut over leservennlighet og -hastighet. En nummerert variant som Wikipedia har er arbeidskrevende å lage manuelt, ettersom de skal sorteres også. Når man har referert til 24 forskjellige kilder og må dytte inn en kilde nr. 2 må alle de andre endres. Skal man lage litteraturlister til vanlig, spesielt med nummererte kildelister, må man ha en løsning for dette i publiseringssystemet. Noe annet tror jeg fort blir for arbeidskrevende.
  8. Vi produserer 300 millioner tonn plast hvert år, og minst 35 000 tonn flyter rundt i havet. Hvert verdenshav har en gigantisk malstrøm av plastsøppel (Ekstra)
  9. Mamma? Hvordan har du klart å registrere deg på diskusjon.no? Det er muligens en bieffekt av å eie en rundt 30 år gammel Volvo (Very Odd Looking Vehicular Object). Ellers reagerte jeg på at skjermen ser sprukket ut på bilde nr 2 av 3. Beklager OT. Det ser ut som en bra telefon for de som prioriterer noe bedre batteritid fremfor høy ytelse. Drister meg til å svare på OT: Det er synd å si det, men den 27 år gamle Volvo-en er byttet ut med en 14 år ny Jeep Cherokee fordi jeg trengte plass til hundebur. Jeg tør dessuten påstå at korrelasjonen mellom bilens alder og timer med nøvendig skruing ikke er lineær positiv, men heller begynner å flate ut etter kort tid. Kanskje går den til slutt ned fordi bare de beste bilene overlever så lenge, inkludert gamle Volvo-er? Har foreløpig merket lite forskjell på antall timer skruing selv om den nye bilen er 13 år nyere, noe skitne fingre kunne ha vitnet om – hadde det ikke vært for at det var den seks år gamle sykkelen som sto for tur akkurat denne gangen. Skjermen er ikke sprukket. Det du ser der er faktisk en vindmølle i soloppgang eller solnedgang, hvor fremmed disse tre ordene enn er for en Tromsø-boer! Det er kanskje et litt dårlig ord, men poenget er at glasset inneholder aluminiumsilikat med natrium. Natriumet på overflaten erstattes med kalium ved at natriumet tidligere slipper taket når temperaturene er høye. Glasset får en høyere tetthet ytterst fordi kaliumatomene er litt større, altså er glasset tettere på overflaten. At overflaten er komprimert mener jeg er riktig å si. Å bruke «overflatekomprimert glass» som uttrykk i testen uten å forklare det er nok kanskje litt på kanten, siden det egentlig bare er et ord jeg fant på og som på ingen måte er innarbeidet noe sted.
  10. Denne mobilen er dekket av aluminium på baksiden og overflatekomprimert glass på fremsiden. TEST: Huawei Ascend G7
  11. Hei, Takk for tilbakemeldingen! Du leste side 2 også, og ikke bare side 1? Er det noe spesifikt du savner? Dette er bare overfladisk om hvordan GPS, Galileo og GLONASS fungerer, men jeg syntes det var naturlig å begrense det her i en generell artikkel om kart og GPS. Hvis det skal utdypes videre i detalj synes jeg det er mer naturlig å presentere den informasjonen i egne artikler. Det kan selvsagt vurderes. Hei, fint at du svarer. Jeg leste begge sidene jeg, men der hvor jeg følte jeg lærte mye nytt og ukjent om kart og GIS, så følte jeg at GPS ble bare overfladisk nevnt. Denne tråden er et eksempel på den typen informasjon jeg håpet å lære mer om: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1441516&p=19642176 Altså litt mer dybdekunnskap, funfacts som avslører hvordan det hele virker, samt litt matematikk for oss spesielt interesserte. Klart, dette kan man lese om mange andre steder på nettet, men jeg likte måten du presenterte kunnskapen din på og hadde store forventninger til side 2 i artikkelen - som tross alt har undertittelen "Vi viser deg også hvordan GPS-systemet gjør det mulig å navigere med stor nøyaktighet." Takk for utdypning. Jeg skrev denne guiden primært for å forklare mekanismene i geografiske informasjonssystemer, mens GPS-delen på side to er basert på en eldre guide om GPS som også bare er overfladisk: http://www.tek.no/artikler/slik-fungerer-gps/67170 God post fra cyclo du lenker til. Jeg tror mye av informasjonen på side 2 er ny for mange, men en mer inngående guide om GPS synes jeg er en veldig god idé! Det er ikke jeg som bestemmer hva som skal skrives, men ruller ballen videre opp i systemet.
  12. Hei, Takk for tilbakemeldingen! Du leste side 2 også, og ikke bare side 1? Er det noe spesifikt du savner? Dette er bare overfladisk om hvordan GPS, Galileo og GLONASS fungerer, men jeg syntes det var naturlig å begrense det her i en generell artikkel om kart og GPS. Hvis det skal utdypes videre i detalj synes jeg det er mer naturlig å presentere den informasjonen i egne artikler. Det kan selvsagt vurderes.
  13. Men hvordan fikk vi det til? Her får du en innføring i hvordan kart og GPS fungerer. GUIDE: En innføring i geografiske informasjonssystemer (Ekstra)
  14. Du kan spare tid og penger på å bruke et usertifisert verksted, men også ett av de sertifiserte verkstedene kan hjelpe deg. GUIDE: Mobilverkstedene for de utålmodige
  15. Her finner du vår liveblogg. LIVE kl 19:00: Vi følger Apples store lansering
×
×
  • Create New...