Hvorfor gifte seg?

[Bonna86]

Jeg gifter meg 6.august og ingen av oss er religiøse (jeg er agnostiker og han er ateist). Det blir en borgerlig utevielse sammen med vår familie.

 

Hvorfor vi gifter oss? Fordi vi vil feire kjærligheten til hverandre. Det har ingenting med tradisjoner å gjøre, spesielt ikke for min samboer som heller ikke er vant til at folk nødvendigvis gifter seg (f.eks var verken hans besteforeldre eller foreldre gift)

[Kjeven]

Ekteskap har ingenting med religion å gjøre, folk har hatt seremonier for å feire at man har funnet en å dele livet med siden lenge før Jesus, Muhammed og Buddha. Trenger heller ikke være "flashy" og dyrt, det kommer helt an på hvordan man vil ha det. Om jeg en gang skal gifte meg, så skal det være med kvinnen jeg elsker over alt på jord, på et sted uten en kirke i mils omkrets, uten noen forbanna brudekjole til mangfoldige tusen, uten sure svigerforeldre, og uten en kjeft invitert. Vil helst gifte meg på en øde øy, midt i en ørken, på toppen av et fjell, samme faen så lenge det ikke bor folk der. Dette er en seremoni for meg og dama, og kun oss. Mamma og svigers kan dra til helvete, dette er en privat seremoni, trenger vel ikke blande seg i alt heller. De semi-religiøse folka som gifter seg i den største og eldste og fineste kirka i landet, med 1000 gjester og brudekjoler til millioner, kan gå og ta seg en bolle, det ekteskapet kommer sannsynligvis aldri til å vare.

 

Apropos homofilt kirkelig ekteskap: Hvem bryr seg? For å sitere sjefen sjøl, i 3. Mosebok 18:22 står det skrevet: "Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom". I 3. Mosebok 20:13 kan man også lese at "Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!".

 

Så nei, homofile bør ikke gifte seg i kirka, de burde drepes. Visstnok. Kan ikke skjønne hvorfor noen frivillig vil innvie seg selv og mannen/kvinnen man elsker i en religion som ønsker livet av sånne som dem, men de får være de homofile sin hodepine. Storm i et vannglass spør du meg, ingen med vett i skallen bryr seg om hva kirka holder på med uansett.

[iChristian]

Jeg har vært gift og ser på ekteskapet som en formalisering og trygghet for alle parter og et bevis på satsning på forholdet. Mest papir og symbolikk med andre ord.

[Nie]

Alle kvinnfolk drømmer om og planlegger bryllup og den hvite kjolen fra de er små. Man gifter seg rett og slett for å slippe mer mas.

Som flere har sagt før meg, nei. I mitt forhold er det mannfolket som har drømt om prinsessebryllup, mens jeg helst bare vil samle de nærmeste og "bli ferdig med det".

 

Jeg er forlovet, og har vært det alt for lenge. Vi går med gifteplaner, men vi er litt uenige på diverse punkt, så det trekker ut. Vi gifter oss fordi vi syns det er en fin tradisjon, en fin måte å vise at vi elsker hverandre, til omverdenen. Festen blir for å feire kjærligheten vår. Selvsagt ser vi på skattemessige fordeler and so on, men det er bare ett pluss i boken.

 

Men så skal det nevnes at det eneste vi egentlig vil bruke noe særlig penger på er mat og forhåpentligvis fri bar. Utenom det funker ett hver lokale det er plass til noen og tyve mennesker.

[StormEagle]

Opprinnelig så var det vel av helt praktiske og økonomiske årsaker.

 

- For at en kvinne skulle kunne ta seg av og føde barna var hun helt avhengig av en mann som jobbet.

- Rent sikkerhetsmessig for kvinnen og barna var det bra å ha en mann som forsvarte dem.

- En kvinne er fysisk svakere og dermed ble det gitt medgift som en slags kompansasjon for det økte arbeidet til familien til kvinnen.

- For mannen er det en sikkerhet for å føre sitt avkomm videre og oppdra det i hans idealer og for regelmessig sex.

- To klarer seg bedre økonomisk enn en.

- ol.

 

Hovedsakelig var det vel til fordel for kvinnen og for at barna skulle få en god mulighet til å vokse opp. mens menn kansje mer gikk med på det for å fa kvinnen for seg selv (sex).

 

Og som sagt tideligere medgift er ikke at man "kjøper kvinnen" det er en kompansasjon for tapt arbeidskraft på gården fra kvinnen pga lavere fysisk styrke fra tideligere jordbukssammfund.

 

 

Mens i dag er det en utdatert gammel tradisjon som fremdeles holdes i live.

Endret 20. august 2011 av flesvik

[Zabaniya]

Er du sprø? Det er helt fantastisk å gifte seg. Nå planlegger jeg faktisk mitt 10. bryllup. :evil:

 

Jeg er forøvrig ond tvers igjennom.

[cfg]

Langdon, de smileyene var bare så perfekte.

 

 

Lo godt!

[LightSabre]

Slik det er i Norge idag behøver ikke ekteskap ha noe å gjøre med tradisjon eller tro. Du må gjerne gjøre det du vil ut av det med feiring, kirke osv, men det er egentlig på eget initiativ.

 

Hvis du finner noen du ønsker å leve resten av livet sammen med og stifte familie så kan du se på ekteskapet som en ferdig utarbeidet kontraktspakke. Med mindre man lager egne avtaler i tillegg så deler man i utgangspunktet alt, både verdier, plikter, fremtidige barn osv. Om du ikke liker tanken på dette kan man være samboere, men da må man huske på å gjøre egne avtaler der det er ønskelig.

[-kga-]

Det er fortsatt noen forhold hvor den ene parten er hjemmeværende og gjør alt av de tradisjonelle husmorsoppgavene. I disse forholdene så er det greit å være gift eller ha inngått en eller annen anderledes form for kontrakt slik at den hjemmeværende personen ikke ender på bar bakke om forholdet ryker.

 

For andre så er det jo ett fint steg å ta for å feire og vise at man er i et seriøst forhold man håper vil vare live ut.

[Bjelke]

Utover at jeg selvfølgelig liker fyren, er utgangspunktet for oss at det er juridisk og økonomisk lønnsomt, spesielt hvis vi får barn. Vi er fra hvert vårt land, og bor i et tredje. Her vi bor har far ikke så mange rettigheter bare fordi han er far; hvis jeg dør for eksempel, vil foreldremyndigheten gå til min mor hvis vi ikke er gift. Ingen samboerkontrakt kan fullt ut dekke de samme rettighetene. Utover det er jeg student, og han jobber - å bli lignet som gift vil derfor vi en skattefordel. Og så videre.

 

Grunnen til at vi så vil ha et "ordentlig" bryllup og ikke bare ordne det i lunsjpausen, er symboleffekten i å vise verden at det er oss. Vi velger dog en rådhusseremoni, hvor man ikke lover å være sammen til man dør, men derimot lover å være gode mot hverandre så lenge ekteskapet varer. Dette fordi vi har et pragmatisk forhold til nettopp monogami, og ikke nødvendigvis tror at et forhold støpt i begynnelsen av tjueårene er det saliggjørende når man er pensjonist. Mennesker er, som tidligere nevnt, ikke grunnleggende monogame vesener. Man kan jo håpe, men i mellomtiden kan man tro på seriemonogami fremfor polygami/utroskap.

 

Og bare så det er sagt har jeg ikke vokst opp med å legge bryllupsplaner. Mine barbiedukker var karrierekvinner uten barn alle sammen.

[Vatusia]

Jeg er ikke gift, ei heller ønske om det. Men eneste grunnen til at jeg skulle ha gjort det er for å sikre megselv i fremtiden. Skulle min samboer gå bort f.eks har jeg krav på nada.

[Skummel_Fyr]

Skulle min samboer gå bort f.eks har jeg krav på nada.

 

Det stemmer ikke, man er godt sikret gjennom samboerkontrakter/gjensidige forsikringer osv.

 

Jeg og dama har vært sambere i 29 år og har 4 voksne barn, vel den yngste blir myndig til neste år.

 

Ingen av oss vil ødelegge et utmerket forhold med ekteskap

Endret 15. oktober 2011 av Skummel_Fyr

[Solch]

Har aldri forstått vitsen med å gifte seg.. Personlig mener jeg det er flere ulemper enn fordeler med å gifte seg

[opticus]

Jeg har et ambivalent forhold til dette spørsmålet og skal prøve skrive ned mine tanker rundt dette.

 

Innledningsvis synes jeg det er utrolig romantisk å love å være sammen uansett resten av livet. Samtidig ser jeg marerittet av et liv sammen med en følelsesløs klump som drekker seg drita, ødelegger ungene og er utro konstant med eneste utvei som selvmord dersom man skal holde det man faktisk har lovt(vet skillsmisse er et vanlig valg fremfor selvmord, men hva er da poenget med dette løftet).

 

Og igjen ser jeg for meg et rosenrødt liv med opp og nedturer der man holder hverandre oppe og støtter hverandre livet gjennom der den andre går bort av sorg når den ene dør. Men har ingen garanti for hvem den andre personen er etter 20-30 eller kanskje 40 eller 50 år, ikke hvem en selv er heller.

 

Videre har jeg kun hørt om de økonomiske fordelene uten å ha satt meg noe mer inn i akkurat dette. Man har hvertfall en kontrakt som sier at man skal dele på ting dersom man går fra hverandre, men det er jo en samboerkontrakt også.

 

Jeg har problemer med å kunne love en person jeg ikke vet hvem er at jeg skal elske og ære henne hele livet når jeg ikke vet hvem jeg selv er engang om mange år inn i fremtiden

Endret 20. november 2011 av opticus

[ies]

Jeg er tilhenger av å gifte seg, og helst i kirken. Det er mange fordeler med å gifte seg, og jeg ser ikke helt de ulempene dette måtte føre med seg. En har bare 50 % sjanse for å mislykkes med ekteskapet , derfor kan en vel gi det et forsøk. Til sammenligning er det mye mindre sjanse å lykkes når en hver eneste uke leverer inn Lotto-kupongen. Sjansen til å vinne førstepremien der er vel 1 til 2 millioner eller noe sånt.

 

Hvis en likevel har bestemt seg for å gifte seg bør en gjøre det skikkelig, og planlegge det godt. Jeg søkte tidligere på bryllupsforum, og fant ut at alle var fulle av reklame. Skikkelig kjipt å ha all reklamen oppi seg når en skal inn på et forum. Skulle ønske det fantes et bryllupsforum uten reklame tenkte jeg. En kjapp googling på "bryllupsforum reklame" gjorde susen. Nå har jeg funnet et forum der alle er interessert i bryllup.

 

Helt til slutt: Skjønner ikke helt at det er mulig å blande inn selvmord i denne debatten

[BirgerCaC]

Man gifter seg for å få familie og for å få ha sex.

Det er bra og gifte seg vettu Det lønner seg også på langt sikt.

[opticus]

Helt til slutt: Skjønner ikke helt at det er mulig å blande inn selvmord i denne debatten

Vil du elske og ære henne og bli trofast hos henne i gode og onde dager inntil døden skiller dere?

Dersom man ikke ønsker å fortsette ekteskapet inngått i kirken, er jo hvis man tar det man lover bokstavelig, at man må dø for å komme ut av det. Jeg vet, som nevnt tidligere, at man kan skille seg, men da skjønner jeg poenget med å love at det skulle være til man dør hvis man bare kan gå og skille seg.. da er jo poenget med løftet helt vekk. Det blir veldig tomt.

 

Jeg for min del er mer for å komme med et livslangt løfte om gjensidig respekt og kjærlighet og å gjøre det jeg kan for at forholdet skal blomstre og bli et lys i en god/dårlig hverdag. Å støtte min kjæreste og behandle henne som om hun er det kjæreste jeg har så lenge vi begge føler at vi elsker hverandre og vil forsette forholdet.

 

Å love dette ut livet er utrolig naivt når man ikke vet hvordan livet blir fremover og ting forandrer seg og man kan som halvparten av forhold gli fra hverandre og da tror jeg ikke at det løftet vi kunne gitt ved et ekteskap ha gitt noe særlig støtte, heller tvert om. Det ville gjort at jeg følte meg tvunget til å fortsette noe jeg hadde misslikt, blitt deprimert, lei meg, desperat og sikkert tatt mange dårlige beslutninger jeg hadde angret livet ut.

 

Synes forresten det er en utrolig romantisk tanke å gifte seg og jeg kan forstå at folk gjør det, men jeg forstår også at halvparten av de som gjør det sliter med å skille seg siden man faktisk har kommet med livslangt løfte. Hvis noen skal gidde lese så må jeg nesten avslutte her

 

EDIT:

Man gifter seg for å få familie og for å få ha sex.

Det er bra og gifte seg vettu Det lønner seg også på langt sikt.

Jeg har både familie, sex og et veldig herlig liv, men jeg er ikke gift.

 

hvorfor er det bra og hvorfor lønner det seg?

Endret 27. november 2011 av opticus

[Bonna86]

Lurer på det samme opticus. Riktignok er jeg gift, men det er ikke for å stifte familie og egentlig er det ikke så lønnsomt heller, ihvertfall ikke for min del.

[KR9RR]

Fordi du unner kona di drømmebryllaupet

 

Giftemål er også ein fin forpliktelse overfor kona og barna (som kjem) att de skal holde saman, men også å gjere det offisielt att de elskar kvarandre.

 

ein tredje ting er att barna må få ein trygg oppvekst der dei veit att foreldra skal holde saman.

[Niqābninja]

På hvilken måte skal ekteskap være en garanti for at foreldre holder sammen? Er skilsmissebarn en myte?