Engasjerte gamere, sjelden vare?

[Krøllalfa99]

For min del er det vanskelig å finne noen jeg kan snakke om spill med (foruten om dette forumet, jeg mener IRL liksom). Før kunne jeg snakke spill med fetteren min, men han har mistet interessen for spill i det siste virker det som og onkelen kunne jeg også snakke med, men han har liksom kone og to små barn, så han har ikke så mye tid lenger.

 

Jeg er svært engasjert i spill og er det nå også, til tross for at det har blitt litt lite i det siste. Jeg bruker nesten alle pengene mine på spill og om jeg ikke hadde slitt med den fordømte depresjonen min hadde jeg spilt hver dag i flere timer i strekk. Jeg lever meg inn i spill til de grader. Jeg får alle de følelser som en kan få. I spill som Oblivion f.eks er det mye historie og jeg har hatt mange lesestunder med bøkene som finnes i spillet. Det er særlig rollespill som har fenget meg og jeg liker historien som blir servert meg i sånne spill. Det er vanskelig å finne andre som er like engasjert som det jeg er. Jeg ler, griner, forbanner, hater, elsker og gud vet hva slags andre ting jeg gjør når jeg spiller. Når jeg legger meg om kvelden tenker jeg bare på morgendagen, for da kan jeg spille mer.

 

Vil du være vennen min:P

 

Jeg er også en person som engasjerer meg utrolig i historien i spill, og prøver å få med meg alt mulig. Og jeg har liksom ingen å dele erfaringene med. Uansett, når jeg liker et spill, er jeg utrolig engasjert. Jeg henger konstant på spillets offisielle forum og leser fansider i tillegg til at jeg legger ned mange timer med selve spillet (til min samboers store frustrasjon).

 

De fleste jeg kjenner som spiller er typiske CS, COD, WOW og ikke gjør noe annet enn det. F.eks hvis jeg begynner å snakke om Dragon Age eller Mass Effect, eller Den lengste reisen for den saks skyld får jeg bare et spørsmålstegn tilbake. De fleste har ikke en gang hørt om spillene jeg spiller, og det er jo litt kjedelig.

 

Men jeg har alltid vært mer fan av storydrevne og mer den type spill enn "eie-noobs-spill". Jeg tror jeg er litt old school på den måten ettersom jeg startet å spille veldig tidlig, eller det kanskje har litt med personlighet å gjøre.

 

Uansett, når jeg først spiller et spill, engasjerer jeg meg veldig i spillet, leser om det på nett, spiller det masse og setter meg inn i universet, og jeg synes det er kjempegøy, og jeg kommer sikkert til å fortsette slik så lenge jeg har tid til det. Jeg er dog veldig disiplinert, og legger spillene til side når det er skole, jobb og trening på programmet.

 

Bra emne Vaine!

Endret 30. januar 2010 av MathiasFG

[Anech!]

Historien er det som gjør at jeg elsker RPG spill. Side quests er det som gir dem dybde!

Selvsagt må man spille hele spillet! Mange av de artige referansene til andre spill o.l. ligger jo ikke i main quest..

(Tror kanskje dette er grunnen til at jeg aldri har blitt hekta på MMOer...)

[Akrabra]

Jeg lever meg inn i de fleste spill jeg spiller, og tar meg god tid med det meste, grunnen til at jeg igjennom spill en uke etter release er at når jeg først har 10 timer til gode å spille så bruker jeg de 10 timene lett. For tid er noe jeg har veldig lite av, jeg jobber, jeg tar kveldsskole og har andre obligasjoner.

 

Men som Larzen sier , vi lever i en tid der spill er veldig bredt og det er mye mer kvalitet enn det var før forsåvidt, og alle sjangere blir utviklet mye mer. Så for min del kan jeg lett se enn 40 spill som er verdt å eie per konsoll sålangt denne generasjonen, å jeg har råd til alle uten problem og jeg vil eie alle, men jeg kan ikke ha den følelsen om at alle er verdt mangfoldige timer. Selv om de fleste er verdt å spille igjennom engang å knekke opp om noen år igjen å spille de engang til. Så alt i alt kommer det alltid ann på graden av spillet og om det verdt de ekstra timene av en person sin oppmerksomhet. Spill som jeg virkelig har gitt tid er Morrowind, Oblivion, Dragon age, Mass effect, nå blir det Mass effect 2 og såklart fallout 3. De siste årene såklart.

[Cloudemyx]

 

For min del er det vanskelig å finne noen jeg kan snakke om spill med (foruten om dette forumet, jeg mener IRL liksom). Før kunne jeg snakke spill med fetteren min, men han har mistet interessen for spill i det siste virker det som og onkelen kunne jeg også snakke med, men han har liksom kone og to små barn, så han har ikke så mye tid lenger.

 

Jeg er svært engasjert i spill og er det nå også, til tross for at det har blitt litt lite i det siste. Jeg bruker nesten alle pengene mine på spill og om jeg ikke hadde slitt med den fordømte depresjonen min hadde jeg spilt hver dag i flere timer i strekk. Jeg lever meg inn i spill til de grader. Jeg får alle de følelser som en kan få. I spill som Oblivion f.eks er det mye historie og jeg har hatt mange lesestunder med bøkene som finnes i spillet. Det er særlig rollespill som har fenget meg og jeg liker historien som blir servert meg i sånne spill. Det er vanskelig å finne andre som er like engasjert som det jeg er. Jeg ler, griner, forbanner, hater, elsker og gud vet hva slags andre ting jeg gjør når jeg spiller. Når jeg legger meg om kvelden tenker jeg bare på morgendagen, for da kan jeg spille mer.

 

 

Vil du være vennen min:P

 

Jeg er også en person som engasjerer meg utrolig i historien i spill, og prøver å få med meg alt mulig. Og jeg har liksom ingen å dele erfaringene med. Uansett, når jeg liker et spill, er jeg utrolig engasjert. Jeg henger konstant på spillets offisielle forum og leser fansider i tillegg til at jeg legger ned mange timer med selve spillet (til min samboers store frustrasjon).

 

De fleste jeg kjenner som spiller er typiske CS, COD, WOW og ikke gjør noe annet enn det. F.eks hvis jeg begynner å snakke om Dragon Age eller Mass Effect, eller Den lengste reisen for den saks skyld får jeg bare et spørsmålstegn tilbake. De fleste har ikke en gang hørt om spillene jeg spiller, og det er jo litt kjedelig.

 

Men jeg har alltid vært mer fan av storydrevne og mer den type spill enn "eie-noobs-spill". Jeg tror jeg er litt old school på den måten ettersom jeg startet å spille veldig tidlig, eller det kanskje har litt med personlighet å gjøre.

 

Uansett, når jeg først spiller et spill, engasjerer jeg meg veldig i spillet, leser om det på nett, spiller det masse og setter meg inn i universet, og jeg synes det er kjempegøy, og jeg kommer sikkert til å fortsette slik så lenge jeg har tid til det. Jeg er dog veldig disiplinert, og legger spillene til side når det er skole, jobb og trening på programmet.

 

Bra emne Vaine!

Du er nok som meg ja. ^_^

 

Det jeg tror er at det er blitt mange spill som er til for casual gamers. Casual gamers er sånn som bare vil sette seg ned med et spill og bare chill'n med det. De vil ikke ha tidkrevende, innnviklede spill som en virkelig må sette seg inn i. De fleste spiller spill som for det meste går ut på å plaffe ned alle de andre, eller drepe alt i sin radius og noe særlig mer enn det er det ikke. Heldigvis for oss som er litt mer hardcore så finnes det spillselskaper som lager spill nettopp for oss, enda...

[Dan da man]

Må si jeg kjenner meg igjen i den sitvasjonen der:P må innrømme at det har blitt ett par tulle kjøp på meg i 2009, har ikke fått runda alle enda engang. De spilla jeg har satt meg virkelig inni og fullført skikkelig er mange gjennom åra. eksempler på disse er FF 7- 10. Assasins creed 2, Gran turismo 4. Lost odyssey for å nevne få, men det har helst blitt til at det er de gamle spilla som har oppslukt meg mest ( fra PS1 og nintendo 64 dager ) da hadde jeg ikke penger til å kjøpe så mange spill. men nå komme rdet jo så mange bra tittler på kort tid, så man klarer ikke holde seg fristellsen tilbake. men Borderlands holder meg okkupert nå, prøver å ta alle oppdraga i hvert område

[Ra1dMaX_InnleggNO]

kjenner meg ganske godt igjen her også. er ganske kravstor når det gjelder spill og når jeg finner et spill som jeg virkelig liker ender jeg opp med at de første dagene er ganske søvnløse pga jeg klarer ikke å stoppe og spille.

 

har mange venner som kun rusher gjennom spilla og holder seg til multiplayer delene av spilla

har enda ikke prøvd ut multiplayer delen til CoD MW2 men single player satt jeg meg virkelig inn i og storkoste meg gjennom hvert eneste mission

 

siste spillet som har slukt mye tid må være Mass Effect 2. Har fullført hver eneste lille sidemisson og hver eneste planet som er scannbar er tømt for resources. Har faktisk spillet på pause nå for tredje gjennomspilling for å få med meg alle mulige scenarioer etter hvilke beslutninger man tar.

 

sitter og gleder meg som en unge til Assassins Creed 2 Collectors Editition kommer til PC

[Sjoeoerret]

Må si jeg er en av de som "rusher" mer igjennom, da ofte fordi jeg ikke finner lyst/engasjemang til å gjøre masse sidequests, flere playthroughs etcetc, fordi jeg finner at jeg egentlig bare gjør det samme. Savner mer de eldre gode rpgene som engasjerte litt mer, f.eks. Arcanum's bra dialoger hvor det du sa faktisk hadde noe å si, i motsetning til fallout 3's latterlige dialoger eller Mass Effects uansett hva du velger å si så har det lite/ingenting å å si.

 

Jaja for sliten til å klage mer over nyere tids dårligere rpgs ;>

[Rider of Reason]

Lever meg så langt inn i noen spill at jeg nekter å runde dem fordi jeg ikke vil se det slutte .

Den der kjenner jeg meg igjen i. Det kommer av og til noen spillperler med en historie som klarer å gripe meg på den måten. Det er et velkjent problem for meg når det gjelder bøker og tv-serier, elsker serien, men hater at det slutter. Men det kommer av og til et spill som klarer det samme. Og jeg både elsker og hater at det skjer.

 

Jeg er også en person som engasjerer meg utrolig i historien i spill, og prøver å få med meg alt mulig...

 

...F.eks hvis jeg begynner å snakke om Dragon Age eller Mass Effect, eller Den lengste reisen...

 

...Men jeg har alltid vært mer fan av storydrevne og mer den type spill...

 

...Jeg er dog veldig disiplinert, og legger spillene til side når det er skole, jobb og trening på programmet.

Det høres akkurat ut som meg. Svært god spillsmak har du også (les: lik min egen), men kunne du kanskje låne meg litt av den disiplinen din?

[julicool]

Jeg skjønner hva du mener, jeg har da bare et spill det er verdt å fullføre: uncharted 2, men jeg har platinium trophy. Jeg har fullført alt, og det er mange som legger det på hylla etter å ha "runnet" det en gang. Litt irriterende å snakke med kameraten min om det når han ikke har slitt seg gjennom spillet på dødsvanskelig vanskelighetsgrad og lagd blodbad for å oppnå alle trophyene. Jeg mener man burde sette seg helt inn i et spill, da varer det lenger å det er mye artigere

[Exia]

Hva legger du i engasjert? Spille det samme mye bare?

Spiller nå cod6 opptil 30-60 timer i uken

[TCi_InnleggNO]

Ser ikke hvordan man må være engasjert for å spille alle spill så mye som mulig. Enkelte brenner for et spill eller serie, andre for en sjanger. Men at man poster på forum og gir andre brukere sin mening og ønsker å diskutere, gjør deg til en engasjert gamer. For du ønsker noe mer ut av de spillene du nettopp spilte. Gjerne dele dine meninger og synspunkter om et eller flere spill. Disse blir det flere av for hver dag.

 

Personlig har jeg alltid hatt en stor interesse for spill, men den har avtatt de siste årene. Mye på grunn av arbeid og andre prioriteter. Men jeg spiller straks jeg får anledning. Problemet jeg har fått er internett. Og med det ser jeg mer fram mot kommende spill enn de som faktisk er tilgjengelig. Som regel spiller jeg gjennom et spill jeg har ventet på på kort tid. Og så glemmer jeg det, for det er alltid noe annet som kommer. Dette er noe jeg ønsker å prøve å gjøre noe med.

 

Akkurat nå spiller jeg derimot omtrent bare Aion. Utrolig nok. Dette har gitt meg litt glede tilbake som gamer. Fordi det er en ny sjanger og at den lar meg nyte et spill igjen. Istedet for å kaste det vekk etter noen timer. Eksempler på dette er Modern Warfare 2 - spilt kampanjen en gang og lagt vekk. Samme gjelder det første. Flerspiller på skytespill har jeg mistet totalt interesse for, mest pga. at folk der er så utrolig barnslige stort sett. Og syter veldig mye. De tar spill altfor seriøst.

 

Mulig jeg bare skriver i ørske her uten å treffe emnet helt. Din definisjon på en engasjert gamer er litt feil syns jeg. Ikke alle liker å måle achievements og gamerscore. Det jeg liker er å dele opplevelser. Den type spill føler jeg har blitt altfor få av. Det siste jeg opplevde det med var faktisk New Super Mario Bros Wii. Før det kan jeg ikke helt huske. Men det begynner å bli en stund siden.

 

 

[Erik]

Det kommer vel helt ann på spillet for min del, er det et spill som klare å suge meg inn så blir det fort invistert noen timer inn i det. Satt f.eks. bare for noen timer siden og brukte rundt to timer på å gå rundt å finne skatter i AC2, som jeg forøvrig har 1000/1000 i fra før, bare fordi det er morsomt å bare løpe rundt å kose seg. Kanskje ta ut et noen takvakter og kaste de ned på andre vakter bare for morro skyld.

Endret 31. januar 2010 av Erik

[Rider of Reason]

Må si meg enig med TCi. Hvis du faktisk går til det skrittet at du melder deg inn på et forum som dette, og deltar aktivt i diskusjoner rundt diverse aspekter ved spill, ja da vil jeg si du er en engasjert gamer.

[Lexiboij]

Tror jeg har mistet mitt engasjement. Ble sugd inn i Borderlands, men det gikk ikke lang tid før jeg Alt-Tabet meg ut for å diskutere. Dette ødela en del av opplevelsen.

Som TCi sier:

Problemet jeg har fått er internett

Det er mye av problemet mitt også. Jeg har aldri vært noen stor fan av å spille online, (se bort ifra mmorpg) så hva annet en at jeg får diskutert spillet, glede meg i mange måneder for så å spille i en dag eller to? Borderlands ble lagt på hylla etter halvannen gjennomgang og ble først tatt ned etter ny PC for å forberede meg til DLCene. Ellers har det vært lite engasjement fra min side. Endret 31. januar 2010 av Lexiboij

[nub_nutz]

Assassins Creed 2 er ett godt eksempel på spill der eg bevist KUN går for å følge historien. Har jo gjort noen sideoppdrag her og der, men eg føler for å få med meg historien før eg blir drittlei spillmekanikken rett og slett Eg syns AC2 er ett fabelaktig spill, mye bedre og meir underholdenes enn det første, som eg rett og slett hatet ganske kjappt (men fullførte).

Endret 31. januar 2010 av Mala

[lordwolf]

For meg er det få spill som klarer å engasjere meg nokk til at jeg orkser å bruke mere enn ett par timer på et spill untaket må vell være RPG, og da Særlig Mass Effect, Oblivion, og Fallout 3, Dragon Age: Origins der jeg har gjort det meste har klokka inn litt over 100 timer på DAO, ennå mere på Oblivion

 

ett spill må virkelig engasjere meg om jeg skal orke å spille igjennom det, jeg liker best RPG og RPG hadde vært så mye bedre om alle RPG hadde gjort mulig for Co-Op Multiplayer

 

Ta feks Oblivion, hvor tøft hadde det ikke vært om man kunne ha linka opp mot en venn og spilt sammen? gjort oppdrag sammen osv, eller mass effect

 

når det kommer til andre sjangre så er det for det meste spill det og legg det vekk

 

jeg også savner noen å dele denne interessen med, mange spillene jeg elsker liker ikke vennene mine, broren min er CS, L4D Garys's Mod hore, og har ikke rørt et RPG eller ett spill osm faktisk har en eller annen form for historie siden han oppdaga Valve, jeg spiller ganske mye spill... i går brukte jeg tiden på å spille igjennom Mass Effect 2 in one sitting tok meg rundt..26-27 timer dagen før det spilte jeg Mass Effect 1 for å gjøre klar save game til Mass Effect 2, i dag vurderer jeg å gjøre det samme

 

Elsker å diskutere karakterer fra spill, ulike syn på det, taktikk osv... ei venninne som jeg har elsker også Mass Effect, Fallout 3 og Oblivion men det er ikke direkte universett eller historien hun liker, men går mere mot enkelt personer i spillet, om oppfølgeren utelater noen av karakterene som hun liker så er det godt mulig at hun ikke ender opp med å spille spillet, noe som jeg syns er synd

 

jeg er en Story hore, som ikke storyen fenger emg så hjelper det ikke om gameplayet er bra, er derfor jeg absolutt hater Hack and Slash rpg... jeg føler at de ikke er Rollepsill i det heletatt... alt du gjør er å drepe ting..uten noen forklaring eller noen klar historie (aka Sacred 2) før drev jeg mye med Strategi spill også, men har gått over til RPG med tiden og vell..jeg bruker den meste av den våkne tiden min ved pc'n og de gangene jeg ikke spiller PC spill så rollespiller jeg med venninna mi , vi legger handlingen til spill univers, til nå er favoritten oblivion Universett, men har også hatt ett Tomb Raider rollespill, ett par Fallout 3 Rollespill og nå er et MAss effect 2 rollespill, ikek nødvendigvis Main Quest vi spiller... vi lager våre egne karakterer og finner opp vår egen historie i universet

 

en Hardcore spiller er for meg en som bruker sinnsykt mye tid på spill og som gjerne nedprioriterer andre ting fremfor å spille, de som tar seg tid til å spille igjennom spill de virkelig liker og som søker mere info om universett i spillet i form av Bøker, forum og diskusjoner med venner, jeg vil ikke si at de som bruker 500+ i CS er hardcore, en hardcore gamer har spilt mange forskjellige spill, som gjerne kjøper ett spill ser hva det har å by på om det er dårlig...javel, man har da hvertfall ett spill mere i samlinga, en som gjerne kjøper Collectors Edition bare pga extra stuff slik som t-skjorter, plakater, art books, Soundtrack osv, og som ikke gjør det bare pga In Game items

 

jeg lever og ånder for å spille, spill er hva jeg er

når jeg spiller så blir jeg sugd inn i et annent univers hvor jeg kan glemme virkelighetens harde fakta og bare være fri til å være den jeg vil være, spil ler frihet i mine øyne, frihet til å gjøre det du vil, har vært skikkelig spill interissert siden jeg var 14-15 år (er nå 20) da var jeg på mitt første og hittil siste LAN, og ble mektig imponert over hva spill ahdde å tillby, før det ville jeg si at jeg var en Casual Gamer som spilte bare for å kaste bort tid... jeg satt fremdeles rudnt 10-12 timer å spilte, men ikke med den samme gløden eller intensiteten som nå

Endret 31. januar 2010 av lordwolf89

[tandeg]

Oblivion og til dels Fallout 3 er eksempel på spill der du burde gjøre alt. I den type spill, og når de er så vellagde, burde man fordype seg i det, nyte det, og ta seg god tid.

 

Når det gjelder linæere og tungt scriptede spill kjører man igjennom kampanjen en gang, og så legger man det vekk, med mindre det har en god online-del. For i slike spill er det strengt tatt ikke noe mer å gjøre, sett bort fra en eventuell online-del da selvfølegelig.

[Gulrotsaft]

Alt i alt var jeg vel mer engasjert før.

 

sikkert brukt noen 1000 timer i final fantasy X, baldurs gate 2, civilization 1,2 og nå nylig 4 og uendelig mange andre gode titler.

 

Forskjellen nå fra før som jeg såvidt så nevnt her er jo at man blir eldre, jobber fra 8-16 har kjærste/kone/barn (for de som har kommer så langt i livet) og nesten er tvunget til å nedprioritere koseaktiviteter som spilling.

 

I det siste har jeg kjøpt borderlands og allerede brukt en god del timer der (gjort alle små oppdragene o.s.v.) og dama er ikke mer en rimelig fornøyd med å må stå på sidelinja når det gjelder oppmerksomhet.

 

blir selv veldig fort slukt inn i spillunvierset til spill jeg liker og lurer på om jeg rett og slett hadde blitt nødt for å sove alene om jeg hadde anskaffet gode titler som DA:O, risen, mass effect 2 o.l.

 

Så tror vel ikke det ligger på engasjemangs biten for min del, heller det at det kun er 24 timer i døgnet og at de få timene alle rede er bortbestilt av omverdenen.

[Istapp]

Han der på bildet så i alle fall totalt uengasjert og likgyldig ut. Kanskje han burde finne seg en annen hobby.

 

Nei men, selv så har jeg blitt mye mer selektiv enn hva jeg var før. Har spilt siden jeg var fem da Nintendo (NES) havnet innforbi dørene, å var i årevis interessert "spill generelt". Det er jeg jo fortsatt, men før så ville jeg sluke så mye som mulig, jo mer jo bedre. Etter hvert som jeg har blitt eldre så har dette bare blitt mindre og mindre interessant. Nå føler jeg at det ikke funker lengre. Det er ikke mengden det dreier seg om. Jeg mener at hvis en spiller bare for å spille, altså bare bli ferdig fortest mulig så en kan hoppe over til neste "blockbuster", så ja.. Da stiller jeg spørsmål til om en bør spille noe særlig i det hele tatt (singleplayer, ikke multiplayer selvsagt). Enten det gjelder film, musikk eller spill, "bruk og kast" tankegangen er noe jeg ikke kan fordra egentlig. Jeg føler på en måte at det er respektløst mot mediet og arbeidet som ligger bak.

 

Foretrekker så absolutt å fordype meg i ett og ett spill om gangen. Hopper nødvendigvis heller ikke automatisk over på neste spill med en gang jeg føler meg helt ferdig med det jeg holder på med.

 

Unntaket er hvis det er noe jeg har spilt mye før, f.eks. Diablo, eller et eller annet arcade spill e.l.. Da hender det at jeg fyrer opp det inni mellom. Det er pga at det ikke krever noe særlig med oppmerksomhet, siden det er spilt til døde fra før, og går på en måte på autopilot.

 

Kommer aldri til å slutte å være interessert i spill, men fokuset har forandret seg med tiden. Et eksempel på det er det å spille mest mulig "bare for å ha spilt det". Det er det definitivt slutt på.

 

Om det er mangel på engasjerte spillere? Nei, det tror jeg ikke, men det er jo helt klart at de aller fleste som spiller aktivt i dag ikke lenger spiller om fem år. For de fleste er spill underholdning på den samme linja som en kinotur. Det er moro, men det er ikke noe en prioriterer. Etterhvert som tiden går ser man jo fort hvem som faktisk har en interesse for spill som et medium og hvem som spiller for å fylle tid.Selv ser jeg ikke at interessen min vil dabbe av fremover, men heller at tiden tilgjengelig vil minske. Jeg merker helt klart at tiden jeg har tilgjengelig minsker på grunn av jobb og andre ansvarsroller, men selve interessen og lysten til å spille spill er der fortsatt.

 

Enig, samme her. Og bra poeng. Den mentaliteten der har det nok bare blitt mer og mer av etter hvert som spill mediet har blitt mer og mer "stuerent".

 

 

Flerspiller på skytespill har jeg mistet totalt interesse for, mest pga. at folk der er så utrolig barnslige stort sett. Og syter veldig mye. De tar spill altfor seriøst.

 

Enig. Spilte mer enn nok CS fra det var i beta stadiet, frem til CS:Source kom ut. Etter det så har interessen bare dabbet av. Nå ser jeg ikke vitsen med å bruke tid på å spille det lengre i det hele tatt. Been there, done that liksom. Ja, åsså har du jo det aspektet med tenåringer som skriker i mikrofonen da. Det er viktige saker vettu.

 

Eneste du har Left 4 Dead. Det var ganske kult når det kom ut. Men det er noe med FPS multiplayer som ikke interesserer meg like mye som før. Føler bare at det ikke er verdt å bruke tid på lenger rett og slett. Det blir liksom bare billig og lite givende (personlig mening) underholdning du slår ihjel tid med. Gjerne en gang i blandt, men ikke noe mer.

[Bunnlose_InnleggNO]

offtopic: Dette innlegget fikk meg til å endelig få fingeren ut og registrere meg her på "nye" gamer.no.

 

Ontopic: Eg kunne ikkje vært mer enig! akkuratt nå spiller eg Dragons Age, derfor engaskjerer dette meg mer enn vanlig også. Å spille "igjennom" dragons age uten å gjøre mer sideoppdrag enn de som man gjør ved en tilfeldighet og bare kjører på hovedoppdraget, da kunne man omtrent like godt latt være. Eg har alltid vært en stor fan av Biowares "action-rpg" spill, særlig KotOR, og dette er som å være i himmelen. Uendelige muligheter til å "oppdra" følgessveinane dine, mye humor, tunge fakta om våpen og ferdigheter, og et "bibliotek" eg aldri har sett maken til.

Ja topic, dette blir nesten en anmeldese istedet, poenget må jo da være at det hadde man kanskje ikkje fått med seg om man bare brøytet igjennom hovedoppdraget.

For meg så er det helt klart bedre å spille ferre spill, (dagene mine har bare 24timer), og så ha tid til å faktisk få spillet med seg, dette er noe eg føler mange i "cs-generasjonen" har bommet på. Moral slutt.

Eg kan ikkje annet enn å si som Scott Johnson, "back in my days"

 

hilsen en relativt engasjert gamer

bunnlose