Engasjerte gamere, sjelden vare?

[ShampooMacTavish]

Når det gjelder vestlige spill, så skal jeg gjerne ha med meg "alt". Men i altfor mange japanske rollespill synes jeg sideoppdrag og lignende bare er "filler-content", og gidder sjelden å fullføre alt.

 

Sånn er det iallefall for meg.

[Spartapus]

Interessant emne.

 

Det gjelder vel egentlig engasjement for enkeltspill det her og ikke for spillmediet generelt. Selv er jeg veldig engasjert i sistnevnte, men etter å ha spilt spill i nesten tyve år skal det mye til før jeg blir så oppslukt av ett enkelt at jeg fullfører alt og spiller i gjennom flere ganger. Man når et punkt der man er så blasert at de fleste spill føles som spill man har vært i gjennom før og dermed blir man lite nysgjerrig på å utforske alle kriker og kroker. Til mitt forsvar skal det sies at jeg foretrekker spill som er tidkrevende uansett hvordan man spiller dem, så det er sjelden jeg bruker mindre enn 40-50 timer.

 

Jeg er også en person som kjøper veldig mange spill, jeg har til enhver tid femti eller flere spill liggende på vent, så for å komme meg noenlunde ajour forsøker jeg å begrense tiden jeg bruker på hvert. Hvis jeg gjør sideoppdrag og annet alternativt så må det være fordi disse virkelig er verdt å få med seg, langtekkelige "samle 100 av objekt X"-sideoppdrag har jeg fått nok av. Å runde spill etterhvert som jeg kjøper dem er heller ikke noe alternativ ettersom jeg for det meste kjøper gamle klassikere som bare blir sjeldnere og dyrere med tiden; å vente er det dummeste jeg kan gjøre, derfor hamstrer jeg.

 

En annen vinkling på denne tråden er engasjement for spill over tid. Det er mange som bruker mye tid på spilling når de er i midten av tenårene og ønsker å fremstå som hardcore gamere, men 5-10 år senere har mange omprioritert og det viser seg at engasjementet ikke alltid sitter så dypt som vi tror. For meg er derfor definisjonen på en engasjert gamer, en "hardcore gamer" om man vil, en person som er så opptatt av spill at han/hun er villig til å nedprioritere andre ting til fordel for spilling, ting som de fleste ville hatt store problemer med å prioritere ned.

[Vaine]

Når det gjelder vestlige spill, så skal jeg gjerne ha med meg "alt". Men i altfor mange japanske rollespill synes jeg sideoppdrag og lignende bare er "filler-content", og gidder sjelden å fullføre alt.

 

Sånn er det iallefall for meg.

 

Så med andre ord så skal en ikke regne med at du går rundt med celestial weapons i Final Fantasy, og eier alle summons?

[Citus]

Det er ikke ofte jeg faktisk poster! Meeen dette var litt kult å lese på Erm, alt jeg kan si at jeg går gjennom alt hvis faktisk spillet gir meg lov til det! Oblivion, mass effect, dragon age orgins..disse spillene har jeg brukt mye tid på..men spill som prince of persia (cell-shaded) har jeg spillt fort gjennom får å prøve kordan det er da...hvis det er dårlig sååå runner jeg det bare..siden akkuratt det spillet sugde så spillte jeg det i 4 timer eller no..så fikk ikke sååå mye ut av det! for all del graphsa er -awsome-. Men det jeg skal fram til er hvis spillet byr på mye spille tid så selfølgelig spiller jeg det -mæx- ut! ^^ Tror det er egentlig fler som tenker på denne måten jeg da

[Toman18]

Jeg spiller vel omtrent pr spill i over 50 timer uansett om det er multiplayer eller ikke

Runder de flere ganger og samler mer og mer, jeg er skikkelig interessert i spill

[Cyberfrog]

Jeg fullfører så å si alltid spill, men oppleves det ikke som meningfylt gidder jeg sjelden gjøre masse "side-ting" "bare for å ha gjort det".

 

Batman AA var meningsfylt nok; der er jeg på 97-98%, mangler bare noen irriterende medaljer.

[Lakus]

Om det er mangel på engasjerte spillere? Nei, det tror jeg ikke, men det er jo helt klart at de aller fleste som spiller aktivt i dag ikke lenger spiller om fem år. For de fleste er spill underholdning på den samme linja som en kinotur. Det er moro, men det er ikke noe en prioriterer. Etterhvert som tiden går ser man jo fort hvem som faktisk har en interesse for spill som et medium og hvem som spiller for å fylle tid.

 

Selv ser jeg ikke at interessen min vil dabbe av fremover, men heller at tiden tilgjengelig vil minske. Jeg merker helt klart at tiden jeg har tilgjengelig minsker på grunn av jobb og andre ansvarsroller, men selve interessen og lysten til å spille spill er der fortsatt. Nå er jeg ikke gamle karen med mine tjue år så det blir spennende å se.

[DagensDag]

Kommer helt ann på spillet for meg. Det som jeg evt bruker mest tid på er vel multiplayer (hvis det er bra). Liker å spille gjennom spill flere ganger og prøve ut sideoppdrag etc for å få historien. Men sånne ting som disse random plasserte merkene (røde orbs i spiderman, flagg i Assasins Credd) blir litt heavy for meg. Greit i GoW for da er det en liten bane men med fri roam så leter jeg meg selv ihjel. Ja kan lete på internett men det føles rett og slett meningsløst.

[ShampooMacTavish]

Når det gjelder vestlige spill, så skal jeg gjerne ha med meg "alt". Men i altfor mange japanske rollespill synes jeg sideoppdrag og lignende bare er "filler-content", og gidder sjelden å fullføre alt.

 

Sånn er det iallefall for meg.

 

Så med andre ord så skal en ikke regne med at du går rundt med celestial weapons i Final Fantasy, og eier alle summons?

 

Presis.

 

For å legge til noe, synes jeg ikke at det å finkjemme et spill for innhold er det som avgjør om du er en engasjert gamer eller ikke. En engasjert gamer er for meg en som enten lever seg skikkelig inn i spillet i så måte å bli preget av stemningen eller tempoet (altså en som skriker og hyler og hopper når han spiller en hektisk kamp i et FPS, for eksempel) eller en som blir skikkelig "glad" når han spiller og ser frem til en spille-sesjon ("åh, nå gleder jeg meg skikkelig til å spille Prince of Persia i kveld! Det skal bli konge!").

 

Men temaet blir jo ikke mindre relevant for det.

[Toman18]

24 år og er enda enda mer engasjert i spill en noen gang

Sier alltid hver gang jeg får noen kroner her og der: Der fikk jeg 4-10 nye rykende ferske spill , prioterer aldri noe annet en nettopp spill!!

[Citus]

En engasjert gamer er for meg en som enten lever seg skikkelig inn i spillet i så måte å bli preget av stemningen eller tempoet (altså en som skriker og hyler og hopper når han spiller en hektisk kamp i et FPS, for eksempel)

 

Hehe det har jeg gjort mange ganger, og det er morro hvis flere folk føler med deg! Da mener jeg for eksempel da å sitte med en kompis på Resident evil 5 split screen og skyte løs og skvette også ^^

[Cloudemyx]

For min del er det vanskelig å finne noen jeg kan snakke om spill med (foruten om dette forumet, jeg mener IRL liksom). Før kunne jeg snakke spill med fetteren min, men han har mistet interessen for spill i det siste virker det som og onkelen kunne jeg også snakke med, men han har liksom kone og to små barn, så han har ikke så mye tid lenger.

 

Jeg er svært engasjert i spill og er det nå også, til tross for at det har blitt litt lite i det siste. Jeg bruker nesten alle pengene mine på spill og om jeg ikke hadde slitt med den fordømte depresjonen min hadde jeg spilt hver dag i flere timer i strekk. Jeg lever meg inn i spill til de grader. Jeg får alle de følelser som en kan få. I spill som Oblivion f.eks er det mye historie og jeg har hatt mange lesestunder med bøkene som finnes i spillet. Det er særlig rollespill som har fenget meg og jeg liker historien som blir servert meg i sånne spill. Det er vanskelig å finne andre som er like engasjert som det jeg er. Jeg ler, griner, forbanner, hater, elsker og gud vet hva slags andre ting jeg gjør når jeg spiller. Når jeg legger meg om kvelden tenker jeg bare på morgendagen, for da kan jeg spille mer.

[Crispin_InnleggNO]

Jeg prøver nye spill hele tiden, men som oftest spiller jeg de kun et par timer før jeg legger de på hylla. Jeg sliter med å like nye spill, og engasjere meg i det hele tatt. Før var det ikke snakk om noe annet enn å gjennomføre spillet. I dag er det så mye å velge mellom, og veldig få spill gir mer smak, lurer svært på hvorfor det er sånn, har vel vært slik i 1-2 år nå. Men når jeg først finner et spill jeg liker, som er sjelden kost nå til dags, så gjør jeg alt i spillet jeg kan kommer over. Det siste spillet jeg virkelig brukte mye tid på, og som jeg likte var Fantasy wars, med etterfølgeren elven legacy, som der igjen har 3 ekstra pakker. Fantastiske spill.

 

Et annet spill jeg likte svært godt var dungen siege 2, jeg spilte gjennom spillet flere ganger, med forskjellige party members, kun for å høre de forskjellige samtalen innad i partyet, og for å gjøre det spesielle questet hver character hadde. Synd det går så fryktelig lenge mellom hver gang jeg klarer å engasjere meg i et spill

[Haunts]

Jeg vil nok kalle meg en engasjert gamer, da jeg holder meg oppdatert på spillfronten, og spiller forholdsvis regelmessig. Er vel bare i noen spill jeg blir skikkelig engasjert, Mass Effect for eksempel. Så storyen for min del må være bra hvis jeg skal engasjere meg i et enkelt spill, man må ha bra karakterer osv.

Ellers er jeg nok den eneste jeg kjenner som ser på spill som mer enn simpel underholdning, for meg er det en slags interaktiv bok. Vel, jeg har én kompis som også er ganske engasjert i spill, men bare fordi han er "hardcore gamer" som han så fint liker å kalle seg. Tror jeg aldri har prata med han om storyline i et spill, bare gameplay og hvor hardcore man må være for å spille det, eller, thats him talking. Men gruer meg litt til høsten når jeg sansynligvis flytter hjemmefra, blir nok mindre tid til spilling da, og jeg som syns jeg spiller altfor lite nå

Men det er nok en interesse jeg kommer til ha med meg i en god del år til, skal ikke si noe imot det nei.

[g.i.r.l.]

Det er en håndfull spill opp gjennom åra som jeg har finkjemmet ganske grundig. Særlig FF, Silent Hill og MGS. Som oftest ser jeg dog ingen grunn til å spille et spill mer enn en gang. Jeg er mer typen som spiller spillet ferdig for så ¨å henge litt rundt på div. forumer for å se hva andre folk har å si om spillet. Både i form av subjektive meninger (hva var bra/dårlig?), men også strategier eller teorier rundt plottet. Hvis jeg da finner noe intressangt så går jeg kanskje tilbake og prøver spillet på nytt.

 

Jeg er uansett en som liker bedre å vite mye om masse rart enn ekstremt mye om en ting. Jeg prøver og ikke henge meg opp for mye i en ting.

Endret 29. januar 2010 av g.i.r.l.

[Steve Vice]

De fleste av mine venner er engasjerte gamere, men det er veldig forskjellige ting som tenner oss opp i fyre og flamme. Jeg kan prate i timesvis om gode gamle spill på SNES og Amiga, og det er fantastisk å møte noen som har opplevd det samme som meg og vi kan snakke om gamle klassikere vi gjerne ikke har spilt begge to, mens andre av mine kamerater er f.eks lidenskapelige til WoW, Puzzle Quest, Mass Effect for å nevne noen jeg kommer på sirkulerer i vennegjengen, er bare sånn at man ikke helt greier å engasjere seg like fult for det andre liker når man ikke er helt på samme bølgelengde selv.

 

Men det er lite som slår nerdesamtalene rundt X-Com. Tror jeg er det eneste knyttepunktet i hele gjengen jeg henger med. Kan den dag i dag dra frem historier derfra. Tror ikke engasjerte gamere er en mangelvare, tror det er bare sjelden man treffer en sjelevenn

[Obi von Knobi]

Bah, ja jeg har fortsatt ikke runna Fallout3 eller. Hadde som mål å få med meg absolutt alt og det tok på tiden. Så falt det litt ut til fordel for nyere titler. Men jeg har ikke gitt opp enda, hehe.

Jeg er i akkuratt samme situasjon selv.

Nå har jeg kommet meg inn i en liten knipe med Empire TW, Mass Effect 2, Dragon Age, Risen og X3 TC, ikke akkuratt de minst tidskrevende spillene. Heldigvis (jeg liker å misjonere om dette så fort jeg får sjangsen) driver jeg med Uberman's Sleep Schedule, så nok av tid har jeg. Mass Effect er en av de få spillene der jeg har gjort ALT, leste alt i Codexen, fikk nesten alle achievementene, spilt gjennom 2,6 ganger osv. Det har jeg tenk å gjenta med 2en, noe jeg er godt i gang med.

Endret 30. januar 2010 av Obi von Knobi

[Visjoner_InnleggNO]

Jeg må si meg enig med enkelte her om at finkjemming av alle side-oppdrag ikke nødvendigvis er hva som utgjør en engasjert gamer. Det å være kresen og bruke tiden fornuftig når det gjelder spill er veldig viktig i disse dager, når det er så forferdelig mange spill som kommer ut til enhver tid.

 

Enkelte spill som jeg virkelig er glad i, f.eks Gothic3, har jeg spilt gjennom 4-5 ganger og blir aldri lei, selv om hver minste krok av spillverdenen er utforsket. Dette er en spillverden som er så stemningsfull at jeg savner den når jeg går og legger meg!

 

Flere andre spill kunne jeg også tenkt meg å spille om igjen hvis jeg hadde hatt tid, bl.a. Spellforce-serien, og Prince of Persia: Sands of Time (ikke cell-shaded crap). Noen spill er utrolig gode første gang man spiller uten å ha noe særlig gjenspillingsverdi, dette kan gjelde for eksempel adventure-spill, spesielt hvis historien inneholder overraskende momenter, eller på en måte "oppdages" etterhvert i spillet. Men for all del, du har jo skikkelige klassikere, som Space Quest III, som bare blir morsommere for hver gang.

 

Noen spill angrer jeg fælt på at jeg har brukt mye tid på. Spill som er masseprodusert og som spammer sidequests, huler og dungeons, bare for å si at spillet er "stort"... *host* Oblivion *host... Random loot, random enemies, random alt mulig. Hva er vitsen med å fordype seg i tilfeldigheter? In-game bøker skal være sabla bra for at jeg skal gidde å lese... og ikke for lange. Det blir bare pretensiøst. Nå husker jeg ikke bøkene i Oblivion. Kan hende jeg har gått glipp av litterære perler? Jeg tviler... Men kan jo hende dette er noe som kommer med alder, at man blir mer kresen og kritisk. Hadde jeg spilt Oblivion for 10 år siden hadde jeg nok vært kjempeimponert.

 

Jeg må til slutt si at det er godt å lese at det er andre "gamlinger" som meg som fortsetter å spille og innser at det ikke kun er barnelek men en skikkelig hobby for livet!

[Toman18]

Ikke bare gamer jeg og spiller spillene mye, jeg snakker veldig mye om spillene innen grafikk, historie osv. Folk og familie ser virkelig jeg brenner for spill, og jeg sier alltid: Jeg er skapt for å game og utrette mine følelser innen spillbransjen som sin store helhet.

Sjekker nyheter nesten 3 timer hver dag med spillnytt. Og minst 8 timer spilling hver dag, og kan av og til spille 16 timer i strekk etter hva jeg spiller

 

Det er mangelvare på den typen gamer jeg er. Som tør også stå fram som en mektig gamer i denne industrien, og jeg kommer til å fortsette å styre mitt løp årene fremover. Jeg kan tørre å gå i krig, jeg kan avslutte kriger osv. Da viser man virkelig at man brenner for spill

[Tangeter]

Veldig engasjert spiller her å. Lever meg så langt inn i noen spill at jeg nekter å runde dem fordi jeg ikke vil se det slutte . Prøver å holde meg oppdatert på release, conventions og industrien i seg selv. Har ikke spilt alle verdens spill, er helt blank på indie-scenen siden jeg aldri tok initiativet til å innvi meg selv.

Spilte vel oblivion rundt 300-400 timer, dragon age i over 100 (har ikke rekruttert den siste gruppen enda ) og går vel etter 250 timer i fallout 3 nå. Vampire: Bloodlines er vel kanskje et av de spillene jeg tynte mest ut av gjennom 7 gjennomspillinger.

 

"Nå husker jeg ikke bøkene i Oblivion. Kan hende jeg har gått glipp av litterære perler?"

 

Du mangler noe i livet ditt hvis du ikke har lest "The Lusty Argonian Maid".