Dine 3 Beste Spilløyeblikk

[Ra1dMaX_InnleggNO]

 

2: Å spille Stunts på MSDOS var jo utrolig morsomt husker jeg!

Ikke like så morsomt å nesten alltid kræsje i en loop, men å kunne lage baner selv veide opp for det meste av min egen mangel på dyktighet i spillet.

 

 

Stunts har man hatt mange gode minner med var så rått å kunne lage egne baner B)

[Ares42]

1. Var med i en CS compo for en lang lang stund siden og det var med noen litt sånn halv-proffe lag. Var bare meg og en av dem igjen i en runde og jeg hadde ett fantastisk perfekt hoppe-angrep rundt ett hjørne hvor jeg skjøt ett skudd og drepte'n med headshot.

 

2. Hadde nettop joina en forholdsvis high-end raid guild i WoW (sånn topp 500 world) som enda ikke hadde klart bear-run i Zul'Aman fordi de hadde sliti litt med tanks (som jeg spilte). Første gang jeg var med så klarte vi det akkurat og jeg vant også /roll på bjørnen.

 

3. Husker ikke noen særlig detaljer, men slo ut en av de mer kjente norske WC3-spillerne i en tournament jeg var med i.

[Olorinmaia]

Utrolig morsomt å lese andre folks beste spillopplevelser!

Har prøvd massevis av spill i tidsepoken NES til og med nå, men enkelte spill har såklart satt større spor enn andre.

 

Jeg vil dedikere 1.plassen til Square Enix / (Square Soft)

Har så mange gode opplevelser fra Final Fantasy-verdenen, at jeg slenger opp 3 stk her ellers hadde lista kun bestått av Final Fantasy spill

Det er lett å velge hvilket som har gjort størst inntrykk, men vil også nevne at nr. 10 og nr. 13 i serien imponerte meg stort.

 

1. Final Fantasy 7

Alle Final Fantasy-spillene har gjort et stort inntrykk på meg, men nummer 7 har en legendarisk og nesten gudommelig status hos meg. Jeg var 12 år den dagen FF7 kom i butikkene, og jeg har spilt det jevnt og trutt siden den dag. Tidenes beste spill uten tvil!

Historien er fantastisk, grafikken var HELT utrolig (på den tiden), kampsystemet, levlingsystemet var også utmerket og fantastisk givende og morsomt. Det finnes ikke nok superlativer for FF7.

Håper jeg kan se Aerith, Cloud, Tifa, Sepiroth og de andre i en remake-versjon på PS3 / PS4 en vakker dag!

 

2. Starcraft I

Blizzard er kjent for sine kvalitetsspill, de slipper aldri et spill før "det er ferdig".

Starcraft er fortsatt det beste RTS-spillet ute nå, muligens helt til SCII kommer ut

Husker første gangen jeg klarte å slå en kompis som var mye bedre enn meg på battle.net for første gang, etter å ha tapt mange mange ganger! Det var utrolig morsomt.

 

3. World of Warcraft

Prøvde WoW når det først kom i 2004, ble med og startet en guild som ble en av de beste guildene på vår realm. Det sykeste øyeblikket var når vi ble den første guilden på vår server som drepte Ragnaros i Molten Core. Litt av et jubelbrøl husker jeg

[volodja]

1. Da jeg ble ferdig med Zelda: OOT. Dette var nok muligens en av mitt livs mest "bittersweete" opplevelser og det var nok først da jeg skjønte at dette var det beste spillet jeg noen gang hadde spilt. Fortsatt den dag i dag så er Zelda:OOT helt klart det beste jeg har spilt, til tross for at jeg har rundet det godt over 30 ganger nå >.<

 

2. GTA: Vice City. Dette er rett og slett et helt fantastisk spill. Jeg kan ikke nevne et øyeblikk, for det er så mange

 

3. Da jeg og broren min kom til det punktet i Super Mario World (SNES) der en stor vesjon av hodet til Bowser kommer opp fra sjøen! Det var bare SÅ epic Jeg var bare 5 år gammel, men husker det fortsatt

Endret 12. mai 2010 av Mann-Boy

[Breathe Fresh]

Tenkte jeg skulle komme med tre "beste spilløyeblikk" til:

 

4. Dragon Age: Origins - Første gangen jeg fikk spilt dette enorme rollespillet satt jeg i sikkert ti timer i strekk. Jeg valgte å spille som en ond magiker og tok dermed "onde" beslutninger, konsekvensene av disse valgene var realistiske og det å se karakteren min vokse gjennom spillet var en utrolig spillopplevelse. Første gangen jeg tok et virkelig ondt valg gjorde at jeg satt helt målløs av forbløffelse for spillets valgmekanisme i en time etterpå. Dragon Age: Origins er helt klart et av de få gjennomførte rollespillene der ute, og er nok et spill jeg vil komme tilbake til i ny og ne.

 

5. Risen - Det var lenge siden jeg hadde spilt et skikkelig bra rollespill da jeg fikk tak i det, og jeg hadde gledet meg i en lang periode til å få spilt spillet. Det var helt klart verdt ventetiden! Å velge ut et enkelt øyeblikk i dette spillet er vanskelig, men et veldig spennende øyeblikk var da jeg fant en hemmelig dør i et slott som førte til en mengde skatter og rikdommer. Atmosfæren var helt klart det beste med spillet!

 

6. Midtown Madness 2 - Jeg var på besøk hos tanten min som barn, og kom tilfeldigvis over et bilspill i den kjedelig sammlingen hennes av datadisker. Spillet het Midtown Madness 2 og gikk ut på å kjøre rundt omkring i en storby med bilen sin, samt konkurrere i billøp. Jeg tror dette var det første "freeride"-bilspillet jeg prøvde og jeg satt klistret forran skjermen under hele besøket. Det beste øyeblikket tror jeg var da jeg utforsket et slott med den lille gule bobblen min.

[Toman18]

Første gang jeg beiseret Poseidon i God Of War III, i den mest episke kampen noen gang jeg har fått erfart og spilt i. Fytti katta den bossen kommer jeg til å huske i mange mange år framover. Dette må være det beste spilløyeblikket jeg har opplevd etter 19 år som gamer :D

Endret 26. mai 2010 av Toman

[ArkArk]

Monkey Island 1 til Amiga,helt klart et spill med flere bra spilløyeblikk.

 

1.Hele spillet er jo komisk,ingenting er seriøst og ingen personer i dette er seriøse,med untak av hovedpersonen hvis navn er komisk i seg selv(tenk å hete Guybrush)Også kan man ikke dø,det er et fett konsept i et slike spill.

 

2.En av de morsomste scenene jeg husker er den innfødt-landsbyen på Monkey Island

Når du kommer ditt første gang er landsbyen tom for folk.Lar du Guybrush sjekke en hytte konkluderer han med at den er "tom" også eskalerer dette for hver hytte han er innom etter dette,til slutt står han og prater med seg selv(som alltid)og beklager seg over at dersom man slår opp i ordboka på ordet tom,så er det et bilde av denne hytta osv osv.det må spilles for at det skal forstås..men dette spillet er en av de artigste jeg har spilt.

Endret 27. mai 2010 av Centurion

[Prippz]

1. Da jeg loada Ghostbusters på C64. 7år gammel, storebroren min mobba fordi han hadde prøvd å få det til å virke i evigheter. Men manglet drivers license som lå i original pakka. Han lo, vi kjeftet mye på hverandre, nesten så vi begynte å sloss. Da jeg kom til drivers licence serial skrev jeg bare: No. Broren min fikk sjokk. Haha for det virket bare at man startet uten dollar. Jeg jaktet på spøkelser i timer imens broderns clan kom for de hadde ikke spilt dette spillet ever pga den serialen. Dagens helt.

2. Da jeg fikk testa Carmageddon hos en kompis på en 133mhz ga bånn gass å slædda over ett lyskryss fult av folk. Could this be love?

3. Etter skuffelsen med Coolboarders på ps, hadde jeg ingen tro på Coolboarders 2. Men så kult da de endelig ordna halfpipe at jeg spilte å spilte. Dro min første mctwist. Hvor pokker er det spillet hen? De har det på utendlansk psn network desverre ikke her. Dritbra spill, bedre enn Shaun White.

[garnok]

i ingen spesiell rekkefølge:

 

1)

Diablo 1: 3 ting som henger igjen derfra. Første gang jeg så The Butcher (aaaah, fresh meat) DET var skummelt det Også husker jeg godt book of the blind "vision milky, then eyes rot"..fint lite dikt. Og kan ikke glemme første gang du kommer til helvete selv. Tidenes mest stemningsfylte spill for min del, og var kjempe skummelt way back.

 

2)

Første gang jeg så Carmageddon. Har aldri blitt så blown away av noe siden da. Grafikken husker jeg var helt rå på den tida, og å kjøre som en villmann er alltid gøy

 

3)

litt sært, men når jeg fikk topp score på en historie prøve på ungdomsskolen fra å gjengi en Age of Empires II campaign, nærmere bestemt den om Barbarossa og the holy roman empire. Vet ikke om alt som er gjengitt i spillet er historisk korrekt, men det som teller er at lærern trodde på det

 

har mange andre gode minner, men dette er 3 av de som først poppa opp i hodet mitt.

[johnzn]

Ikke lett.

 

1. Counter - strike 1.5. Snik-spilte det hos naboen min i 2003. Jeg tro rundt med scout og usp på de_aztec og følte at jeg var ganske god. Etter det har jeg spilt det til den dag i dag.

 

2. Empire earth. Spilt det i jul 2002 og ble helt dratt med. (faktisk). Morsomste strategi-spillet som jeg har spilt. Husker særlig da jeg slo bruttern som var "tha masta" på den tiden.

 

3. Super smash browl melee. Elsker spillet! Har brukt mye tid på det og spilt mye med kameratene mine. Beste øyeblikket da var vell da jeg slo søskenbarnene min i det. IMBA spill!.

Endret 12. juli 2010 av etnios

[Amored]

Star Wars Galaxies! Før folk bare stakk fordi spillet ble noe forandra. Ja, spillet ble forandra på, men spillet er det samme, og sjarmen er der fortsatt. Ingen spill har gledet meg så mye som Star Wars Galaxies! Det er så mange fantastiske ting å gjøre i det spillet.

- Chille i cantinaen.

- Dekorere huset.

- PVP i Restuss.

- Sher'Kar-intance.

- HK-47-instance.

- Droid Army.

- Droid Factory.

- Death Watch Bunker

- Bli med en gruppe ned i DWB for å lage Fett-armor.

- Og å snakke med mennesker som ikke er 12-åringer som skriker i micen, eller skriver OLOLLLOLOL og OMG hele tiden.

Endret 22. august 2010 av Amored

[Gamez]

Dragon Age;Origins.Har ikke hatt den følelsen siden Oblivion.Begynte å spille tidlig fredag og klarte ikke å legge det fra meg ,(hvis man ikke regner med søvn,mat og toalettbesøk), før jeg rundet det på søndag.Brukte over 50t men følte jeg ikke fikk nok pga alle valg og dialoger du måtte ta stilling til og gå igjennom.Blir ny gjennomspilling ikveld/natt.

[dundasen]

Duke nukem 3D, 3D var bare rått den gangen

 

 

Det første Mortal comabt spillet skremte vettet av meg, bildene vare jo så ekte! så jeg la fra meg spillet 15min etterpå

[huf]

Off, dette er vanskeleg, men eg skal prøve.

 

 

1. Heroes Of Might And Magic III

Begynte å spele det med ein kompis med ein gong det kom i butikkane i 1999. Ubeskriveleg koselig følelse. Musikken og grafikken var perfekt - heile stemninga var magisk.

 

Spelet er forøvrig like bra den dag i dag, 11 år seinare. Utruleg...

 

2. Diablo II

Alle monstera, gjenstandane, bossane... Fabelaktig følelse å gjennomføre Den of Evil-questen for første gong. Også ubeskriveleg stemning ved hjelp av det fantastiske soundtracket.

 

3. Thief I

Å bli skikkleg skremt er noko eg sjeldan opplever i spel. Thief er eit av få unntak. Genial banedesign og lydspor bidreg til å gi ein uforglemmeleg opplevelse av real frykt. "The throne room..."

[Gjest Slettet-INkUtP]

Har mange chille øyeblikk.

 

1: Fable, hele spillet. Har runna det sikkert 9 ganger snart.

 

2: Baldurs Gate Dark Alliance II, husker jeg var i butikken med mora mi og egentlig ville jeg kjøpe Legacy of Kain, men fikk ikke lov så forslo ho Baldurs Gate. Er glad for det,sinnsykt bra spill.

 

3: Freedom Fighter, epic.

 

 

+ maaange fler.

[Sutekh]

Hm. De mest minneverdige øyeblikkene mine har vel vært multiplayer alle samme. Kan jo ta tre jeg kommer på i kronologisk rekkefølge:

 

1) Dette var på gode gamle netropolis i Bergen, en nettkafé som dukket opp på midten av 90-tallet. De pleide ofte å arrangere nattspillinger som jeg og en gjeng kompiser pleide å være med på. Jeg husker en runde med Red Alert, hvor vi spilte to mot to, med hvert lag på forskjellige rom. Brettet bestod av en ring av land rundt en stor innsjø, så skip var essensielle. Kampen hadde vart ganske lenge, og jeg hadde mistet construction yard og fabrikk, men hadde fremdeles mulighet til å bygge fly, helikopter og infanteri. Laget mitt hadde jevnt over fått en del bank, men motstanderne slet en del også. Blant annet så hadde jeg funnet ut at hvis man landet et transporthelikopter rett utenfor basen til en motstander og smelte på det en iron curtain, så kunne det komme seg gjennom selv det tøffeste luftforsvar. Så etter at min nærmeste motstander hadde klart å ta ut mine viktigste bygninger, så sa jeg takk for sist ved å gjøre det samme mot ham. Min allierte hadde også fått en del bank, men hadde fått smelt opp en ny shipyard og var i ferd med å bygge opp en del destroyere og kryssere. Plutselig hører jeg et panisk utrop fra ham, og scroller nedover på kartet for å se at en skokk med ubåter holder på å senke alle skipene hans og angriper shipyarden. Jeg sender ned det jeg har av kamphelikoptre og mig-jagere (force-attack er en fin ting) og får senket et par ubåter, men ikke nok til å gjøre noen stor forskjell. Så hører jeg plutselig en kvinnestemme i hodetelefonen som sier "A-bomb ready". Jeg gliser for meg selv, velger et passende punkt og sender min lille gledesspreder av gårde. "A-bomb launched" sier kvinnen, og så går det litt tid før den lander perfekt, midt i flåten av ubåter. Et par hardt skadde ubåter er alt som er igjen av en flåte på 15-20 stykker, og fra rommet ved siden av hører jeg et høylydt brøl: "Thomas! Din kuk!"

 

2) I en av de første klankampene jeg spilte med den britiske klanen {G}ibbers i Unreal Tournament var jeg flaggforsvarer på CTF-Coret. Vi spilte mot en rimelig brukbar tysk-tsjekkisk klan som normalt burde ha slått oss, men jeg var rett og slett on fire. Jeg stoppet stort sett alle angrep mot flagget, ofte i en-mot-to-situasjoner. De få gangene jeg ikke klarte det så hadde jeg såpass bra kommunikasjon med resten av laget gjennom et par smarte keybinds at det alltid var noen som ventet på dem med utgangen. Jeg endte opp med å score høyest av alle, og kjente det varmet godt i sjela når klanlederen vår ved en senere anledning fortalte hvor mye den andre klanen hadde bitchet om meg og shockriflen min i irc-kanalen sin etter kampen.

 

3) Dette var en av Battlefield.no sine Bigwars, på Clean Sweep-kartet. Jeg var heligunner, og gjorde det for så vidt ålreit på US-siden, men det var når midt lag spilte på MEC-siden at jeg virkelig fikk lov til å leke meg. Vi stoppet de fleste angrepene mot kartene lengst vekke fra US spawn, men de klarte å ta flagget som er sør-øst for basen der heliet til MEC spawner. Problemet er at der spawner det ikke så mye hardware. Så da ble det stort sett oss to i helikopteret som fikk i oppgave å stoppe alle fremstøt fra det flagget mens resten av laget konsentrerte seg for å få dem sparket vekk fra flagget lengst sør. Og det ble jo en rape-situasjon av de verre, hvor vi sirklet rundt i Havocen vår og sprengte alle som spawnet til himmels. At de ikke bare gav opp og lot oss få det flagget tilbake skjønner jeg ikke, men jeg alene må ha tatt minst 50 tickets fra motstanderne. På et tidspunkt ble vi skutt ned av Cobraen til US, og de tok opp posisjon i nærheten av helibasen og sprengte Havocen når den spawnet før vi rakk å ta av. Så i mangel av noen andre muligheter spawnet jeg som anti-tank-klassen, og sendte av gårde et skikkelig langskudd. Piloten i Cobraen var litt treig med å røre på seg, og jeg fikk inn en fulltreffer rett under rotoren som er det mest sårbare punktet på angrepshelikoptre i BF2. De gikk ned i flammer, og rett etterpå spawnet Havocen igjen så vi fikk kommet oss opp i lufta igjen og gjort jobben vår.

Endret 12. november 2010 av Dokteur Kill

[Schreiber]

Har veldig mange minneverdie øyeblikk etter en godt over tyve år lang "karriere", og vet jeg har postet i denne tråden før. Men samma det, vi tar tre til.

 

- Dragon Quest IX: Hele spillet er et stort høydepunkt, men ett av de beste kom på slutten av spillet. Jeg møtte en litt vanskelig boss, så jeg denges løs i starten av kampen. Etterhvert skjønte jeg at det ikke kom til å gå, så jeg begynte å spille mer defensivt og ta meg tid. Jeg denget ham litt, så fokuserte jeg kun på å heale meg selv en stund. Deretter gikk jeg tilbake til full denging, før jeg gikk tilbake til healing. Alt av healing- og mana-greier begynte å gå tomme, men bossen var like hel. Til slutt var tre av de fire folkene mine døde, og den siste var mer eller mindre død. Han ville ikke ha overlevd mer enn tre, fire rundt til. En runde hvis bossen fikk et critical hit. Jeg denget. Bossen denget. Jeg denget. Bossen denget. Jeg denget. Bossen døde. Jeg var dritsliten, men glad. Så nært har jeg aldri vært før. Vi snakker ti, tyve hitpoints igjen, og jeg startet med godt over tusen pr karakter, og fire karakterer...

 

- Parasite Eve 2: Jeg lå på pasienthotellet ved Riksen og kjedet vettet av meg, så jeg fikk kjøpt en brukt PS1. Det fulgte med flere spill, inkludert Parasite Eve 2. Jeg hadde aldri hørt om det engang, og introen var både teit og kjedelig på en gang. Men jeg hadde fint lite annet å gjøre, så jeg tenkte å gi det en sjanse. Før jeg visste ordet av det var klokken halv fem om natten. Ops... Men selv om hele spillet er knallbra er det to ting jeg husker spesielt. Det første er hun dama i dusjen. (ta det med ro, vi ser ingenting). Hun står i dusjen og hviler etter en slitsom dag, og vi hører rolig musikk i bakgrunnen. Men plutselig begynner vannet å vibrere i en sakte rytme. Hun aner at noe er i ferd med å skje, og joda. Her kommer en boss på størrelse med Godzilla gående. Den rytmiske vibreringen var ganske enkelt fottrinnene dens. Det andre gullkornet var etter at vi hadde vært nede i en underjordisk greie og banket en hel drøss monstre. (tenk noe alá militærbasen i Resident Evil.) Vi har reddet dagen, så hun går rolig bort til en heis og tror alt er over. Heisen går opp til overflaten, døren går opp... og utenfor står en enorm hær av monstrene og venter. Ops... Vi snakker minst tretti, førti monstre på en gang, minst. Kanskje enda flere.

 

- Dino Crisis: Jada, jeg vet det "bare er Resident Evil med dinosaurer". Men dinosaurer er smarte. Zombier er ikke. Det er noe spesielt med å gå nedover en tom korridor når du vet en dinosaur kan dukke opp når som helst og jage deg til en av dere er døde. Den gir seg ikke. Stenger du en dør knuser dinoen den. Løper du opp en trapp følger den etter. Prøver du å skyte den blir den bare forbannet. Løper du som en tulling i panikk skal du ikke se bort ifra at du finner enda en dinosaur. Legg til en tyrannosaur som boss, og man har en klassiker.

[simalarion]

Første rene rundet på Wip3out 2097 på Høyeste liga, de som har prøvd vet at ikke det er bare bare, Konsentrasjonen må være 100% i spillet, man må kunne være eneste sving utenatt og selvagt musikken som passet perfekt til spillet bidrar også litt

Endret 18. november 2010 av SimalarioN

[Foofight]

Har mange gode øyeblikk ! Men de jeg husker best er :

 

1.

CS 1.6: Spilte de_dust2 på public server med 7 mot 7.

Jeg hadde 33 - 0 i k/d som counter-terrorist når mappet var ferdig.

Det som var så sinnsykt morro var at 2 av kompisa mine spilte som terrorister hvorpå han ene er sinnsykt god i cs.

Fikk høre det over chatten etterpå og kommer aldri til å glemme det !

 

(Kan jo også nevne da jeg ble banna fra en publicserver som kompisgjengen spilte masse på. Folk klagde og mente jeg juksa siden jeg skøyt igjennom hjørner, så adminsa banna meg.

Det føles godt å sitte med ren samvittighet da ! Prøvde å forklare at jeg spiller med headset og at man faktisk hører folk komme, men neida ! )

 

2.

Delta Force i lan: Husker jeg var på kompis-lan en høstferie for mange år siden og fikk da såvidt lov til å låne pcn til en kompis mens han spiste for å spille litt mot de som var der og siden den gang har jeg vært hekta på FPS spill !

 

3.

Pong Husker det aller første tv-spillet jeg spilte, og det het pong

Var hos en skolekamerat når jeg var liten, hvor storebroren hadde fått det tv-spillet.

Man styrte hver sin strek hvor en ball føyk fram og tilbake, litt som bord-tennis.

Det var jo et episk øyeblikk å kunne styre noe sånt på tvn !

Endret 18. november 2010 av Foofight

[Samkar]

Har altfor mange minner å velge i men kan nevne noen som dukker opp i hodet

 

Gears of War 1/2, på lanseringsdagen for hvert av spillene kjøpte kameraten min de og vi satt hele natta og runda begge to.

Herlig co-op campaign og to veldig underholdene spill.

 

Super Mario 64, mitt første spill, uttallige timer foran tvskjermen som liten gutt

 

Portal, hele spillet var noe helt annerledes og unikt, måten de kunne holde deg interesert uten å interacte med noen andre figurer enn turret-ene, noen skriblerier på veggene, og Gladys´ robotiske stemme var bare helt rått. :rolleyes: