Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjennom dialog med NSFF, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.
Vi henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette, til profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette.

Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.

Kriseinformasjon i nødstilfelle

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 22 40 00 40 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)
Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til søndag 18:30-22:30)
Akutt selvmordsfare? Ring 113
Legevakt: 116 117
Endret av aklla
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Store deler av livet har jeg hatt en følelse at jeg aldri blir fornøyd med tingenes tilstand. Prøver hele tiden og slutte med en spnn tankegang men kommer tilbake i tid og utide. Lurer fælt hvordan man blir kvitt en spnn følelse. Fullt klar over at dette ikke er i nærheten av den mest ekstreme tilstanden man kan ha :)

 

Anonymous poster hash: e47c1...623

Lenke til kommentar

Om tilstanden er ekstrem eller ei spiller ingen rolle. Folk har lov til å lufte tankene sine her uansett hva det skulle være.

 

Driver du å sammenligner deg selv med andre? Mye på facebook, og andre sosiale nettsider? Der får du bare se det fine og gøye folk opplever, så det fremstår som om alle andre lever helt fantastiske, feilfrie liv til enhver tid. Men det stemmer såklart ikke.

Man må forsøke å være fornøyd med seg selv og det man har, og ikke strebe etter å skaffe seg det du innbiller deg at alle andre vil du skal ha.

 

Jeg sliter med noe lignende selv, og det er blant annet fordi jeg ikke er i jobb, ikke har en ordentlig leilighet, ikke bil og nesten ingen venner.

Men dette er skam, har jeg lært. Jeg sammenligner meg selv med andre, og skjems over å ikke ha klart å oppnå det samme.

Om det er skam du sliter med kan jeg ikke si, men siden dette åpenbart plager deg, så vil jeg foreslå å få en time hos en psykolog.

Lenke til kommentar

Ja det er ikke bare bare. Jeg kuttet ut alt av sosiale medier for 2 år siden og synes egentlig det fungere bedre for min del. samtidig så har jeg en følelse av at jeg aldri blir fornøyd.

 

Veldig mange tror at penger hjelper mot alt men det er så langt unna sannheten som man kommer. Arvet et par millioner for 5 år siden. Fikk kjøpt leilighet og har 500 000 på fond. Mange vil jo kalle dette for en luksus situasjon men dette gir meg svært lite. Kanskje jeg bare er utakknemlig :/

 

Jaja der røk den anonyme posten men dette er nå ikke noe farlig uansett

Endret av Johannes Entenmann
Lenke til kommentar

Jeg er så satan lei. Av angst, depresjon, psykologer, gråting, hating, folk som skal mene noe. Så jævlig lei av at ting aldri ordndr seg, av håpløsheten, og av å prate. Det hjelper gjerne litt innimellom å få tømt hodet, men fy faen så lei jeg er av all praten og psykologene. Av folk som skal gjette seg til eller enda verre tror de vet noe. Så jævlig lei meg selv og alt som skjer inni meg. Så jævlig lei av at jeg ikke kan se fremover.

 

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg føler jeg mister fullstendig kontrollen.

Jeg veit ikke lenger hvordan jeg kan finne en utvei. Alt er bare håpløst.

Jeg vil be om hjelp, men jeg klarer ikke. Jeg vil at noen skal komme inn og ta handa mi og si "Det går bra. Jeg ordner dette.", men jeg veit ingen kan redde meg. Jeg må gjøre det selv. Men jeg klarer ikke se hvordan. Hvordan jeg skal klare å stå. Hvordan jeg skal klare å få orden på noe av dette. Jeg klarer ingen praktiske ting nå. Men jeg må. Anonymous poster hash: 18b40...a87

Lenke til kommentar

Jeg føler jeg mister fullstendig kontrollen.

Jeg veit ikke lenger hvordan jeg kan finne en utvei. Alt er bare håpløst.

Jeg vil be om hjelp, men jeg klarer ikke. Jeg vil at noen skal komme inn og ta handa mi og si "Det går bra. Jeg ordner dette.", men jeg veit ingen kan redde meg. Jeg må gjøre det selv. Men jeg klarer ikke se hvordan. Hvordan jeg skal klare å stå. Hvordan jeg skal klare å få orden på noe av dette. Jeg klarer ingen praktiske ting nå. Men jeg må. Anonymous poster hash: 18b40...a87

Skulle gjerne gjort det... *God klem fra meg*

 

Anonymous poster hash: 734c5...6e6

Lenke til kommentar

Nå er det mørkt..

 

Vet ikke om det er fordi jeg har båret min bestemor til graven idag, men føler meg utrolig alene. Kunne trengt en venn å snakke med, eller noen som bare er der for MEG. Har ingen utenom min mamma og pappa som virkelig bryr seg om meg. Har støtt fra meg alle mine tidligere venner, rett og slett fordi de var dårlige venner. Selv mine onkler, tanter og gudmor er det så lenge siden jeg har møtt at jeg føler det er fremmede. Og siden jeg er ekstremt introvert, beskjeden og ikke gjør stort utav meg føler jeg meg utrolig ukomfortabel i en sosial situasjon med masse familiemedlemmer i samme hus.

 

Skulle ønske det ikke var tabu å være introvert, kjedelig og lite pratsom. Kanskje man hadde funnet mennesker man faktisk passet mer sammen med da.



Anonymous poster hash: 2c90d...63c
Lenke til kommentar

 

Nå er det mørkt..

 

Vet ikke om det er fordi jeg har båret min bestemor til graven idag, men føler meg utrolig alene. Kunne trengt en venn å snakke med, eller noen som bare er der for MEG. Har ingen utenom min mamma og pappa som virkelig bryr seg om meg. Har støtt fra meg alle mine tidligere venner, rett og slett fordi de var dårlige venner. Selv mine onkler, tanter og gudmor er det så lenge siden jeg har møtt at jeg føler det er fremmede. Og siden jeg er ekstremt introvert, beskjeden og ikke gjør stort utav meg føler jeg meg utrolig ukomfortabel i en sosial situasjon med masse familiemedlemmer i samme hus.

 

Skulle ønske det ikke var tabu å være introvert, kjedelig og lite pratsom. Kanskje man hadde funnet mennesker man faktisk passet mer sammen med da.

 

Anonymous poster hash: 2c90d...63c

 

 

Heihei!

 

Først må jeg si kondolerer så mye, det er aldri lett å miste noen!

 

Du nevnte at det hadde vært kjekt å ha noen å snakke med, det er mange her som gjerne hører på og svarer på det du har å si, det du har å fortelle, eller bare slå av en prat. Vi har en egen tråd her på forumet som jeg vet flere har funnet god nytte i, har selv snakket med samtlige og hatt det kjempekjekt. Tillogmed fått meg en god venn!

 

Det skader ikke å prøve om du er litt nedfor, om du er redd for å bli gjenkjent så lager du bare en bruker her med et navn folk ikke kjenner deg igjen med. 

 

Bare å ta kontakt med meg på melding om du vil slå av en prat eller bruke meg som søppeldunk, om jeg ikke høres så koselig ut så er det massevis av andre folk :) 

 

Minner alle andre om denne tråden her:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=852530

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...