Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Ser det er mange som sliter med lite sosial kontakt, og få venner, de burde kanskje møtes, henge sammen, finne interesser!

 

Gud så kjedelig livet er uten noe å finne på! Nå er jeg ferdig med eksamener og gleder meg til jeg skal til belgia for å rave med noen kompiser, noe jeg tror alle hadde hatt godt av hehe

Så bra at du skal på tur:-)

Tror det med å finne venner er litt som svømming. Når man kan svømme, er det vanskelig å forstå at noen ikke kan svømme, det er jo bare å bevege armer og bein liksom. Ikke noe hokus pokus. Når man har venner, føles det så lett, som at alle burde kunne klare det. Sier ikke at alle ikke kunne klare det, men det er noe med den psykiske koordineringen som gjør det vanskelig av og til.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Den siste psykologen jeg gikk til fx, behandla meg på en sånn måte at jeg følte meg bedre etter å ha vært hos henne. Hun behandla meg nesten som en god venn, kanskje ikke så profesjonelt da, men men. Bare så synd at hun flytta, det ødela jo alt igjen, så var jeg tilbake ved start...shit happens... :cry:

 

Det mest profesjonelle er vel det som er til pasientens beste? ;)

 

Men ja var dumt det ja... de burde jo planlegge terapien litt mer, ikke bare plutselig flytte...

 

Enig Høykonsentrert, a little bit of love, ville ha vært bra ja....men jeg tviler på om jeg er i stand til å elske noen, tror min kjærlighetsevne er ødelagt...(all erfaring sier det) :(

 

Mye er vanskelig, men lite er umulig...

 

Du virker jo til å være snill og høflig. :p

 

Takk for det.

Nei, man skal aldri si aldri. :yes:

Endret av hebbelilla
Lenke til kommentar

Ser det er mange som sliter med lite sosial kontakt, og få venner, de burde kanskje møtes, henge sammen, finne interesser!

 

Gud så kjedelig livet er uten noe å finne på! Nå er jeg ferdig med eksamener og gleder meg til jeg skal til belgia for å rave med noen kompiser, noe jeg tror alle hadde hatt godt av hehe

 

Det kunne nok være lettere om man visste de andre sleit med det samme, ja. :)

Lenke til kommentar

Raka blakk fordi jeg fikk 5000 mindre i lønn denne mnd. Aner ikke hvorfor, siden jeg ikke har jobbet noe mindre enn ellers. De har vel bestemt seg for at jeg har betalt for lite skatt og trukket 70% av lønna. Så her står jeg, uten mulighet til å betale regninger i det hele tatt denne mnd. Ikke har jeg penger til mat heller. Kan like godt hoppe i havet eller noe, dette her gidder jeg ikke lenger.

 

HA DET.

Lenke til kommentar

Raka blakk fordi jeg fikk 5000 mindre i lønn denne mnd. Aner ikke hvorfor, siden jeg ikke har jobbet noe mindre enn ellers. De har vel bestemt seg for at jeg har betalt for lite skatt og trukket 70% av lønna. Så her står jeg, uten mulighet til å betale regninger i det hele tatt denne mnd. Ikke har jeg penger til mat heller. Kan like godt hoppe i havet eller noe, dette her gidder jeg ikke lenger.

 

HA DET.

 

Det hørtes veldig veldig vanskelig ut. Det er tærende å ha økonomiske problemer altså.

 

Men det høres jo rart ut at det skal være riktig... du bør ta noen telefoner i alle fall.

Lenke til kommentar

Usj det er ingen god følelse å være i et avstandsforhold og få en melding i går om at kjæresten er blitt lagt inn på tvang grunnet kraftig stemmetrykk og hallusinasjoner :( Ble ikke gode nattesøvnen...
H*n har ikke vært innlagt siden Januar og det er så lenge vi har kjent hverandre. Rar følelse å sitte og ikke kunne gjøre noe med det. Selvfølgelig surrer det alt for mange tanker i hodet mitt nå. H*n ble så dårlig på natten samme dag jeg dro hjem etter å ha vært der et par uker. Det var to flotte uker hvor vi fikk gjort mye og var flinke, så jeg håper jo på at det er resultatet av denne nedgangen og ikke noe annet.
For h*n får gjerne kraftige stemmer etter å bli sliten som type lang arbeidsdag eller sosiale begivenheter. Så skyldfølelsen kommer naturligvis krypende selv om jeg vet den ikke burde.
Litt dårlig dag -.- Men h*n blir forhåpentligvis skrevet ut til mandag.

#deppa


Anonymous poster hash: 271d7...3bd



Anonymous poster hash: 271d7...3bd
Lenke til kommentar

Usj det er ingen god følelse å være i et avstandsforhold og få en melding i går om at kjæresten er blitt lagt inn på tvang grunnet kraftig stemmetrykk og hallusinasjoner :( Ble ikke gode nattesøvnen...

H*n har ikke vært innlagt siden Januar og det er så lenge vi har kjent hverandre. Rar følelse å sitte og ikke kunne gjøre noe med det. Selvfølgelig surrer det alt for mange tanker i hodet mitt nå. H*n ble så dårlig på natten samme dag jeg dro hjem etter å ha vært der et par uker. Det var to flotte uker hvor vi fikk gjort mye og var flinke, så jeg håper jo på at det er resultatet av denne nedgangen og ikke noe annet.

For h*n får gjerne kraftige stemmer etter å bli sliten som type lang arbeidsdag eller sosiale begivenheter. Så skyldfølelsen kommer naturligvis krypende selv om jeg vet den ikke burde.

Litt dårlig dag -.- Men h*n blir forhåpentligvis skrevet ut til mandag.

 

#deppa

 

Får håpe h*n kommer ut fort da, og at det går bedre denne gangen. Jeg syns ikke du bør føle skyld for dette - sannsynligvis er vel h*n glad for det gode som var? Jeg tror de fleste som sliter med psykotiske problemer gjerne vil oppleve gode ting, selv om det kanskje (kanskje) går på bekostning av formen senere.

Lenke til kommentar

 

 

Har ikke glede av programmering, spillutvikling, lese bøker (og mer) lenger. Må prøve å finne noe nytt, som jeg kan glede meg over. Noe jeg kan slappe av med å klare å fokusere på. Jeg ligger i senga 80% av dagen, ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg ikke har glede av ting lenger. Jeg spiser ikke middag hver dag lenger, spiser bare et par ganger om dagen, og da bare 2-4 brødskiver, uten pålegg.

 

Jeg har prøvd å finne nye spill, men har ikke økonomi til å kjøpe nye. Har spilt litt Guild Wars 2, men har kun glede av spill når jeg spiller med brodern. Aleine så starter bare tankekjøret og grublinga igjen. Jeg blir så frustrert når jeg ikke får til ting, så jeg ender opp med å utagere (for å få ut følelser og frustrasjon); rive ned hyller, knuse tallerkener, glass, skrape opp huden på fingrene mine med neglene.

 

Jeg er tydeligvis ikke stand til å gjøre noe fornuftig eller produktivt, blir ufør om ca en måned, og går da over til ung ufør fra arbeidsavklaringspenger.

 

Jeg kan egentlig bare legge meg ned, og vente på at jeg sakte dør (det kommer til å ta 40-50 år, men jeg har god tid).

Hva er diagnosen din? (hvis det er lov å spørre)

Syns du er modig som skriver innlegg med bilde av deg selv, det skal du ha ros for. Hadde aldri turt det selv. Så du er frimodig, det skal du ha.

 

Er det lurt av deg å gå over i ung uføretrygd? Hva gjør det med framtidshåpet ditt liksom. Hva skal du bruke livet ditt på da, bare spill og grubling? Er det ikke noen form for arbeid du kan utføre tross alt? Deltid eventuelt? Unnskyld hvis jeg virker moraliserende, det er ikke meningen, syns bare det er meningsløst når unge folk blir uføre, i hvert fall hvis det er pga psykiske forhold. En frisk kropp trenger å bli brukt.

Jeg er diagnostisert med Aspergers Syndrom, men sliter også med angst og (lettere) depresjon i perioder (udiagnostisert).

 

Det er det som er problemet jeg har vært i arbeid, men problemet er at jeg blir veldig angstfylt og stresset når jeg jobber, og det ender opp med hyppige angstanfall eller med en sykemelding, da jeg blir slitt ut etter et par timer. Og etter et par måneder med jobbing, så er jeg såpass utslitt (og angstfylt) at jeg blir sykmeldt i over 6 måneder.

 

Edit: Får å si det på en annen måte; jeg er ikke i stand til å jobbe pga angstproblematikk (sosial angst, angst for offentlig transport (ikke så mye akkurat det lenger)).

 

Jeg hadde innvilget taxi transport til å fra jobb, men så ble angsten forverret og jeg ble sykemeldt (igjen). Jeg har vært på to forskjellige arbeidsplasser hvor den samme problematikken oppsto (forverret angst, sykmelding osv).

 

 

Oppdatering:

 

Har søkt om plass på en attføringsbedrift, hvor det faktisk er tilpasset for folk med diverse utfordringer, inkludert angstproblematikk. De har tilogmed et eget rom hvor man kan trekke seg tilbake hvis ting blir for vanskelig. Man får også en primærkontakt som man kan prate ut ting sammen med. Fordelen er også at den ikke ligger langt fra der jeg bor, da jeg kan gå bort dit på 20-30 min.

 

Jeg håper jeg får plassen da jeg trenger å ha noe å fylle dagene med. Man blir heller ikke presset til å prestere 100%, verken sosialt eller profesjonelt.

 

----------

 

Jeg har hatt noen vanskelige uker, med lite søvn moderat angst og litt depressive tanker. Ikke noe alvorlig, og det har vært ganske stabilt og ikke eskalert seg. De største problemet jeg har nå, er med søvn. Jeg tok en test fra sovno.no (Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer - SOVno). Resultat fra tester er at jeg kan ha insomni, parasomni, hypersomni eller søvnproblemer relatert til angst/depresjon. Det er mest logisk å anta at det er angst eller depresjons-relatert, da jeg har historie med søvnproblemer nettopp pga det.

Jeg skal i samarbeid med primærkontakten min å skrive en slags "søvndagbok" for å kartlegge søvnmønsteret mitt;

 

 

  • Hvor lenge siden det er jeg har spist når jeg legger meg for å sove, hvor mye jeg spiste
  • Har jeg drukket noe koffeinholdelig drikker etter klokka 17?
  • Er jeg passiv 2-3 timer før jeg legger meg til å sove (ikke spille dataspill, se på film/tv, surfe på Internett etc)
  • Bruker jeg senga kun til soving? Eller bruker jeg mobilen, laptop etc i senga før jeg sover?

 

 

 

Det er flere av de psykatriske sykepleierene der jeg bor, som har mye erfaring og kunnskap når det kommer til kognitiv adferdsterapi og søvnterapi. Så jeg skal starte med søvnterapi (i tillegg den kognitive adferdsterapien jeg har fra før) i samarbeid med min primærkontakt selvfølgelig.

Lenke til kommentar

Jeg trenger virkelig hjelp snart igjen. Leilighet flyter over og mat og drikke som står og råtner på bordet. Jeg må ut og kjøpe nye klær fordi jeg ikke har noe rent. Utviklingen nå er ikke bra og jeg vet hvor dette kan ende. Jeg har vært her flere ganger før. Men alikevel satser jeg på å begynne å jobbe 50% til Juli. Jeg hater å være hjemme, det gjør meg ikke noe godt. Men hvordan skal jeg klare å jobbe når jeg ikke klarer å sette på vaskemaskinen engang?

Vil legges inn men vil det heller ikke. Vet ikke hva jeg vil. Jeg fungerer bare ikke ute i den virkelige verden og trenger hjelp.

Hver dag er en hard kamp for livet for en suicidal person. For en ironi og ambivalens.

Syns jeg husker du sa du hadde en kjæreste? Eller tar jeg feil? Hvis ikke, hjelper det ikke på motivasjonen å ha det? Håper du får tatt et tak......kan ikke være bra å bo sånn....bakterier og dårlig lukt, uff æsj...start med å plukke søppel, og ta det derfra. Hvis du må ut likevel og kjøpe klær, kan du like gjerne gå ut med søppel?

Lenke til kommentar

Jeg har det og hun bor i Bergen. Vi skal til utlandet om 2 1/2 uke som gjør at jeg ikke tør legges inn nå. Det er en motivasjon ja så absolutt, men jeg kommer til et punkt jeg ikke klarer stå imot alle triggere og tanker. Uansett hvem som står meg nær og tar vare på meg.

 

Jeg skulle ønske det var så enkelt. Jeg lagde en liter smoothie for en uke siden eller noe. Det litersmålet står på border 40 cm unna der jeg alltid sitter i sofaen. Jeg har ikke sjans til å ta det med alle gangene jeg går mot kjøkkenet. Det blir bare stående der for å dra meg ned.

Det er en form for ubevisst selvskading. Jeg hater/liker og må skade meg selv fysisk og psykisk.

 

Jeg hater å ha det slikt hjemme. Leiligheten min er stilfull og fortjener ikke slikt. Slepper ingen inn nå og da naturligvis isolerer meg mer. Men det er jo bare å ta seg sammen og rydde. Litt etter litt... Ingen som vet jeg er i en veldig dårlig periode da jeg holder det skjult. Er jeg utenfor leiligheten er alt tilsynelatende som det burde være det.

Han har et godt poeng der, The lucid little moments....like greit å jobbe da...

Lenke til kommentar

Det jeg bare er redd for er at jeg bruker alle krefter på jobben.

Jeg har vært her før og da bodde jeg praktisk talt i bilen. Orket ikke gå inn i leiligheten engang. Sov i framsetene i Transporteren fra jeg kom hjem fra jobb til jeg måtte dra morgen etter.

Må forhøre meg med ambulant teamet om innleggelse i helgen tror jeg. Dette kommer til å gå rett i veggen. Ikke tatt medisiner på noen dager heller. Helvettes motoriske tick.

 

Ser den... det er selvsagt ikke en lur situasjon å komme opp i.

 

Tror du bør være påpasselig med å ta medisinene fast og punktlig... eller finne noen andre, om de ikke er til å leve med. Eller er du tvunget til å ta dem?

 

Uansett, lykke til.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...