Gå til innhold

Stein Erik Hagen flagger ut - toppen av grådighet?


Hva mener du om Hagens utflagging?  

164 stemmer

  1. 1. Hva mener du om Hagens utflagging?

    • Grådig
      83
    • Ikke grådig
      81


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Han er kanskje landets aller rikeste - og forretningsimperiet sysselsetter godt over 4000 her til lands. Olav Thon snakker sjelden om politikk, men nå går han til angrep. De rødgrønne fører en næringsfiendtlig skattepolitikk, mener han. – Formueskatt og arveavgift. Det tar knekken på veldig mye privat virksomhet, sier Thon.

 

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politi...er-2892748.html

 

Olav Thon sier her at dette valget blir avgjørende for landets fremtid, og det er helt riktig. Hvis sosialistene vinner valget,så er det begynnelsen på slutten for Norge som et selvstendig og forholdsvis rikt land.

Lenke til kommentar
Olav Thon sier her at dette valget blir avgjørende for landets fremtid, og det er helt riktig. Hvis sosialistene vinner valget,så er det begynnelsen på slutten for Norge som et selvstendig og forholdsvis rikt land.

Jeg tror, dessverre, at Norge har råd til 4 nye år med dyre feiltrinn. Vi kan leve godt på olje, vannkraft, fisk og metallsmelting. Finansuroen har nesten ikke rammet oss. Heldigvis på mange måter, men vi har ikke i samme grad blitt tvunget til å tenke nytt. Og Norge er tross alt et godt land å drive næring i på mange måter. Men som Hagen og Thon påpeker er det dertil dårlig å være eier i. Så lenge det er mest lønnsomt for en bedriftseier eller Staten vil vi nok se konsekvensen av det.

Lenke til kommentar
http://www.side2.no/kultur/article2702460.ece

Haha, beviser hvor usmakelig han er, først mener han de er flotte, men VG likte dem ikke så da måtte vel han og sutre. Artig.

 

Det er typisk for sosialister, de graver opp ting som vi andre har sluttet å bry oss om for lenge siden, og som heller ikke har noe med saken å gjøre, bare for å prøve å "bevise" at de har et poeng og at det er riktig å angripe Hagen.

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Janteloven lever i beste velgående. ”Du skal ikke tro at du er noe, du skal ikke tro at du er bedre enn oss.” Kjernen i sosialismens avvikerhat, ideen om at noen er onde simpelthen fordi de er født litt smartere eller driftigere enn andre.

 

Frem til for ca 50 år siden var det som kjennetegnet befolkningen selvstendighet, stolthet i det å kunne klare seg selv og drive sin egen bedrift (gårdsbruk den gangen), være fredelig og være anstendig og utvise en generell respekt og høflighet for folk uansett stand og sosial bakgrunn. Det eksisterte ingen tvungen velferdsstat, men det var likevel en dugnadstanke, et frivillig sikkerhetsnett for uheldige naboer dersom de trengte en håndstrekning i tilfelle brann, sykdom eller feilslått avling.

 

Dette minner ikke mye om sosialismen. Derimot minner det svært mye om liberalismen. Selvstendighet er et av kjernebegrepene i individualismen. En initiell respekt for andre mennesker er ideen om at mennesker, som rasjonelle, frie vesener er likeverdige. Dugnad er den gryende spiren til forsikring, en frivillig måte å spre risiko på en stor befolkning. Nordisk kultur er nærmest skreddersydd for laissez-faire kapitalisme.

 

Denne liberalistiske holdningen i det nordiske folk gjenspeiler seg i det faktum at de nordiske landene var blant de første i verden til å innføre liberalismen. Norges grunnlov fra 1814 er nærmest en blåkopi av USAs grunnlov fra 1787.

 

Det kanskje mest fascinerende av de nordiske verdiene er likhetstanken. Ikke forestillingen om materiell likhet, det er en marxistisk og materialistisk konstruksjon som kom senere, men ideen om at alle mennesker er likeverdige. Det finnes en annen måte å lese (deler av) Janteloven på, nemlig at man ikke skal tro at man er bedre enn andre mennesker i betydningen at man har rett til å se ned på dem og behandle dem respektløst, bare fordi man er rikere, penere, smartere eller overlegne på andre områder.

 

Sett i gjennom brillene til en liberalist handler det nordiske likhetsidealet om velvilje overfor andre mennesker, å anta ved første møte at et menneske, uansett klesdrakt, stand og velstand, er en som fortjener å bli tatt på alvor og møtt som likesinnet, nemlig som rasjonelt vesen. Ideen bak likeverd er forestillingen om at alle mennesker fortjener å bli betraktet som rasjonelle inntil det motsatte er bevist. Rasjonelle mennesker er uskyldige, fredelige, snille, greie og vennlige. Og inntil det motsatte er bevist bør man derfor behandle dem som vennlige, fredelige vesener.

 

Antakelsen om rasjonalitet er bygget inn i kapitalismens rettsprinsipper i form av antakelsen om uskyld. I et liberalistisk samfunn antas man å være uskyldig inntil det motsatte er bevist, men kun rasjonelle vesener har muligheten til å være skyldig eller uskyldig. Antakelsen om uskyld bygger altså implisitt om antakelsen om at folk er rasjonelle.

 

Å betrakte folk som rasjonelle inntil det motsatte er bevist er ingen forpliktelse om å behandle alle mennesker som sine beste venner. Det er lov å diskriminere og ha sine personlige preferanser. Derimot betyr det å ikke gå med nesen i sky og behandle folk som slaver, som underdanige, som mindreverdige.

 

Rasjonell inntil det motsatte er bevist betyr heller ikke at man alltid skal være snill og høflig, uansett hva en person gjør. Dersom en person beviser at han er ondsinnet, voldelig og kriminell bør han med rette møtes med moralsk harme og fordømmelse. Selv fordømmelse er en form for respekt og uttrykk for likeverd. Ville du fordømt en hund som biter? Nei, du ville tenkt at den ikke vet bedre og avlivet den.

 

Mange går glipp av dette aspektet ved en likeverd, at moralsk fordømmelse egentlig er et uttrykk for skuffelse over at et menneske ikke har klart å leve opp til den rasjonalitet som man forventer av dem. På tilsvarende vis er manglende fordømmelse ved overtramp og ondskap et uttrykk for fravær av respekt og likeverd. Det er et uttrykk for at man egentlig ikke forventer noe menneskelig og rasjonelt av overgriperen. Jo sterkere et overgrep fordømmes, jo større uttrykk for respekt er det.

 

Ut i fra dette kan vi med enkelhet lese ut i fra folks fordømmelser hvem de respekterer og hvem de ser på som mindreverdige. Liberalister fordømmer like overgrep likeverdig, enten de er utført av siviliserte europeere eller av mindre utviklete hottentotter. Sosialister derimot setter en mye høyere standard for ressurssterke enn de gjør for ressurssvake. Når Israel legitimt forsvarer seg mot selvmordsbombere og rakettangrep hyler sosialister som stukne griser. Når Sudan begår folkemord rister de litt på hodet og sier inni seg ”jaja, de er jo tross alt bare galne muslimer. Vi kan ikke forvente noe mer av dem stakkar.”

 

Når USA avsetter en morderisk diktator i Irak og arbeider for å omforme fascistregimet til en sivilisert demokratisk rettsstat freser sosialister som illsinte lemen og fordømmer det på det aller sterkeste. Når Mugabe sender Zimbabwe med enveisbilett rett tilbake til steinalderen derimot sukker de oppgitt og sier inni seg ”jaja, de er jo tross alt bare negrer. Vi kan ikke forvente oss noe mer av dem stakkar.”

 

Liberalismen er derfor det sanne uttrykket for likeverd. Liberalistisk likeverdighet har to ansikter, ett overfor de fredelige, og et overfor de voldelige. Fredelige mennesker blir møtt med vennlighet og en grunnleggende respekt, mens voldelige mennesker blir møtt med knusende fordømmelse fordi de ikke lever opp til den respektfulle forventingen om rasjonalitet.

 

Sosialister derimot er genuint avvikerhatere. De ser ned på de ressurssvake som halvaper og de hater de ressurssterke fordi de er mer evnerike og produktive. Dette avvikerhatet vokser frem fordi de vet at de selv ikke klarer å respektere og behandle mennesker likeverdig. En verden full av avvikere minner dem stadig på at de er ute av stand til å gi alle mennesker en grunnleggende form for respekt som likeverdige. Sosialistenes løsningen på dette er å utjevne avvikerne med jorden. De innbiller seg at dersom bare alle avvikerne utryddes av veien med vold vil verden bli et bedre sted.

 

Tenk litt over det: hvilke normale anstendige mennesker truer fredelige, uskyldige mennesker med fengsel dersom de ikke lystrer? Ingen selvfølgelig. Likevel er det nettopp dette sosialister og sosialdemokrater gjør rutinemessig. Hva sier dette om deres menneskesyn? Om deres syn på andre mennesker, især på avvikere? Er det et uttrykk for likeverd å true fredelige mennesker med fengsel dersom de ikke pent føyer seg inn i gjennomsnittets rekker? Nei. Det er kun mennesker med en grunnleggende mangel på respekt som bruker vold mot fredelige mennesker.

 

Å bruke vold mot et annet menneske som aldri har gjort en flue fortred er et uttrykk for respektløshet. Dette er sosialismen i et nøtteskall, og i tråd med likeverdsprinsippet fordømmer jeg det på det aller sterkeste som moralsk forkastelig og uverdig. I stedet vil jeg oppfordre til toleranse for avvikere, så lenge de er fredelige. Møt dem med en grunnleggende respekt inntil de eventuelt beviser at de ikke har gjort seg fortjent til den. Dette er den sanne form for likeverd.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...