For gamere - Hvor gammel er du?

[bandreas]

22 år her og kommer nok til å fortsette så lenge jeg føler meg ung til sinns, eller slutter når jeg får en endring av personlighet som gjør at spill ikke har noen underholdningsverdi lenger.

 

Men data/tvspill har blitt en naturlig del av hverdagen nå som "våre foreldre" ikke hadde i sin hverdag når de var yngre. Dvs, ungene du trener har sikkert foreldre og slikt som aldri har spilt spill slik vi gjør i dag.

 

Pappa spilte tetris til den store gullmedalje når vi hadde den første nintendoen, men alle andre spill var for spillegale mente han Så smak og behag, med hvert sitt syn. Siden jeg foretrekker PS3'n min nå fremfor tvunderholdning etc. er han redd jeg er en spillegal gutt som ikke klarer å kontrollere meg.

 

Trådstarter er nok ikke for gammel til å spille nei Du er en naturlig del av et kulturskifte, og du er nok langt ifra alene.

[Coa]

Er 16, og skal spille til den dagen jeg tar mitt siste åndedrag!

 

 

Eller til den dagen jeg går lei

Endret 4. oktober 2008 av Fatcrap

[bandreas]

Kranglet mye med folk som mener dataspill er for barn. Synes de er idioter som ikke forstår at det er underholdning på linje med musikk og film. Faktisk er det i mine øyne bedre underholdning siden en selv også er aktivt med. Dessuten er det sosialt.

Kunne ikke sagt det bedre! Spill blir mer og mer som interaktive filmer, forresten. Så det blir dumt å fordømme spill når de faktisk ikke er så langt fra vanlig voksenunderholdning. Det å måtte være aktiv er i hvert fall mer hjernemotiverende enn å bare se passivt på idiotiske TV-programmer.

 

Må bare kommentere det her.

Det har seg slik at både tv og spill burde fordømmes for barn, og det er på ingen måte likt som musikk og film.

Det ligger ikke i underholdningsverdien, men i at spill ikke er pedagogisk riktige for barn. Barn har ikke behov for spill, man har egentlig ikke "behov" for det før man er godt ute i tennårene.

Det handler å utvikle seg som menneske, og barn har en fantasi vi aldri vil ha igjen etter barndommen. Så å gi barn tilgang til spill er bare idioti - spesielt hvis man mener man kan gi dem tilgang pga underholdningsverdien. Barns fantasi gir andre ting større underholdningsverdi, derav sosiale leker/opplevelser.

Gi et barn noe å tegne i, noe å bygge (lego), noe å utforske (gitar som lager lyd) så har du underholdning barn har godt av.

 

Det er sant at tv ikke er bedre enn spill, men ingen av alternativene er bra i det heletatt. Bare til opplysning

[TCi]

Det ligger ikke i underholdningsverdien, men i at spill ikke er pedagogisk riktige for barn. Barn har ikke behov for spill, man har egentlig ikke "behov" for det før man er godt ute i tennårene.

Det handler å utvikle seg som menneske, og barn har en fantasi vi aldri vil ha igjen etter barndommen. Så å gi barn tilgang til spill er bare idioti - spesielt hvis man mener man kan gi dem tilgang pga underholdningsverdien. Barns fantasi gir andre ting større underholdningsverdi, derav sosiale leker/opplevelser.

Gi et barn noe å tegne i, noe å bygge (lego), noe å utforske (gitar som lager lyd) så har du underholdning barn har godt av.

 

Det er sant at tv ikke er bedre enn spill, men ingen av alternativene er bra i det heletatt. Bare til opplysning

Tullprat. Spill kan være både lærerikt og pedagogisk. Finnes mer enn skytespill osv. skjønner du. Det finnes ekstremt mange opplæringsspill for barn. Det er på ingen måte anerledes enn det man lærer i lærebøker. Samtidig er det mer interaktivt og du får tilbakemeldinger. Det er bare sunt å la barn spille i ny og ned bare det ikke er i for lang tid.

 

Jeg har ikke barn selv, men jeg er onkel til to. Og jeg ser ganske tydelig at de lærer veldig mye av spill. Faktisk har jeg blitt overrasket mer enn en gang hvor lærerikt det kan være. Småbarn er langt mer intelligente enn vi tror.

 

 

Men over til emnet..

 

 

Jeg er selv 26 år og har spilt siden jeg var minst 5-6. Det var NES og Commodore 64 jeg vokste opp med. Og jeg har ingen planer om å slutte med det første. Selvfølgelig avtar det mer alderen ettersom andre plikter kommer foran. Personlig syns jeg det bare er positivt at eldre spiller. Spill er interaktiv underholdning og det kan gi mye mer tilbake i forhold til annen underholdning. Spill vil får en ganske sentral rolle for oss i framtiden.

[Haunts]

Jeg er 17 og må bare si: Once a gamer, always a gamer

Bare se på klokka, har vært oppe og spilt WAR med noen kompiser.

Men her i huset blir det nok litt sett ned på at jeg spiller så mye som jeg gjør... but that doesnt stop me! and it never will!

[kjermy]

Jeg er 17 og må bare si: Once a gamer, always a gamer

Bare se på klokka, har vært oppe og spilt WAR med noen kompiser.

Men her i huset blir det nok litt sett ned på at jeg spiller så mye som jeg gjør... but that doesnt stop me! and it never will!

Forstår deg godt... Er den eneste i familien på mammas side som spiller (og er på dataen generelt sett), mens pappa er ikke norsk... Men har allikevel arvet pappas pc interesser, men ikke noen her i Norge i familien som støtter noe pc nei

[carnilio]

22, så på tross avatt jeg følte meg osm en "Eldre" gamer, ser det ut til att jeg fortsatt er ung.

 

Spilte veldig mye før, men hovedsaklig PC. (Hadde aldri Ninetendo/Playstation helt til jeg kjøpte selv N64) DEt som virkelig fanget meg var vel JetPack i DOS. Etter det var det HOMM2 og Fallout (Ja, jeg var egentlig for ung, men fik det i posten, og har egentlig vert hekta siden da) og siden Baldurs Gate, og Starcraft selvfølgelig.

 

Ser jo nå att en del av bekjentskapene mine har sluttet å spille mens andre fortsetter. Har vel litt med hvor mye annet som kreves av en etter som årene går. (Skole/Universitet *host* *kremt*)

 

men slik er det. Har fortsatt en stor forkjærlighet for de gode gamle spillene, fordet om jeg ikke gar like mye tid til å utforske nye spill lengre. Men SC2/Fallout 3 skal prøves uansett situasjon. =D

 

Et godt spill er i allefall på linje med en god bok. Og når en adri blir for gammel til å lese blir en aldrig for gammel til å spille heller. Men det er jo som mange peker på her; folk er overasket at så mange spiller i "voksen alder" fodi det hittl bare var barn som hadde sjansen til å vokse opp med spill. Mens nå som en del av de som nesten har vokst opp med spill begynner å bli foreldre, kan det skje mye spennede.

 

Den dagen vihar en klulturminister som har vokst opp med gaming på stortinget, skal jeg juble. Og jeg tror vi kommer til å se den dagen og... =)

[Onyx]

20 år gammel her, spilt siden jeg var liten. Nå for tiden har det dabbet litt ned, og har faktisk ikke spilt på ca. en mnd. Og før der igjen, enda et lite opphold. En god kamerat som jeg pleier å ha noen sammenkomster med (begge jobber, så er ikke så mye tid) er 23 år, og spiller som aldri før. Going strong, and allways will. Får vel ta opp igjen World in Conflict, MGS4, Flight Sim. X og mange andre gode titler.

Endret 5. oktober 2008 av Onyx

[Mountain]

Jeg er 16 år, har spillt siden jeg var en liten tass, rundt 3, 4 år gammel. Memories, husker enda de lange kveldene med Rayman og slikt med kald, sterk husholdningssaft.

 

Kommer aldri til å bli for gammel til å spille. Tar av og til fram PS1 for å spille litt, men det blir ikke lange stunder.

 

I disse tider går det i Xbox 360, PS3 og litt PC, men har planer om å selge PS3'en.

[bandreas]

Det ligger ikke i underholdningsverdien, men i at spill ikke er pedagogisk riktige for barn. Barn har ikke behov for spill, man har egentlig ikke "behov" for det før man er godt ute i tennårene.

Det handler å utvikle seg som menneske, og barn har en fantasi vi aldri vil ha igjen etter barndommen. Så å gi barn tilgang til spill er bare idioti - spesielt hvis man mener man kan gi dem tilgang pga underholdningsverdien. Barns fantasi gir andre ting større underholdningsverdi, derav sosiale leker/opplevelser.

Gi et barn noe å tegne i, noe å bygge (lego), noe å utforske (gitar som lager lyd) så har du underholdning barn har godt av.

 

Det er sant at tv ikke er bedre enn spill, men ingen av alternativene er bra i det heletatt. Bare til opplysning

Tullprat. Spill kan være både lærerikt og pedagogisk. Finnes mer enn skytespill osv. skjønner du. Det finnes ekstremt mange opplæringsspill for barn. Det er på ingen måte anerledes enn det man lærer i lærebøker. Samtidig er det mer interaktivt og du får tilbakemeldinger. Det er bare sunt å la barn spille i ny og ned bare det ikke er i for lang tid.

 

Jeg har ikke barn selv, men jeg er onkel til to. Og jeg ser ganske tydelig at de lærer veldig mye av spill. Faktisk har jeg blitt overrasket mer enn en gang hvor lærerikt det kan være. Småbarn er langt mer intelligente enn vi tror.

 

 

Nei, ikke tullprat. Jeg er fult klar over at det finnes pedagogiske spill til barn. Men barn trenger ikke dette. Barn får mye større utbytte av å bruke en lærebok aktivt fremfor dataspill.

At det er et alternativ for å få en pause fra læreboka er heller ingen god nok unskyldning til å "ty til slike midler".

Det finnes til dags dato ikke et eneste dataspill som gir barn bedre padagogisk og faglig utvikling enn hva en lærebok og et menneske gjør.

 

Jeg er veldig enig at barn er mye smartere enn hva man skulle tro, men igjen gir ikke dataspill den samme utfordringen den samme oppgaven ville gitt skulle et barn få den forran seg i form av papir, klosser osv.

 

Merk: Jeg sier ikke at det ikke finnes spill som er pedagogiske og lærerike, men jeg sier at slike spill er et dårlig alternativ i forhold til annen form for læring. Visste du at slike spill først og fremst ble laget for barn som f.eks. var utviklingshemmede/annen form for hindring, og dataspill var det nestbeste for barns utvikling?

[TCi]

Ingen som har sagt at det skal erstatte noe som helst, eller at de trenger det. Spill som opplæring har et veldig stort potensiale. Selvsagt er fysiske objekter osv. veldig viktig i utviklingen hos barn, det har jeg heller ikke nektet for. Spill burde ikke fordømmes, heller brukes for hva det er godt for.

 

Denne filmen kan kanskje vise dette:

 

Og denne:

Endret 5. oktober 2008 av TCi

[mkon]

22 her, blitt mindre gaming enn før. Men til tider blir det en del, ihvertfall om kompiser har med laptopen over.

Kommer vel ikke til å slutte å game, hobby er hobby

[Manuzet]

den er eg med På Lolli!

 

men eg er 13 (14 om 2måneder)

 

og har spilt cs helt siden eg begynnte å 1. klasse.

hard gamin med å prøve å ta storbror og eige alle i CS på steam.

gud. de var tider de. nå sitter eg inne og bare prater og spille ikkje så mye spilling. men kan skje noen ganger.

[MOO-]

Litt utenfor emnet kansje?

Men jeg blir så irritert når jeg hører om folk som har drept andre: Grunn han spilte GTA! Buhu!!

 

Er så patetisk når de såkalte dataspill ekspertene kommer inn i bilde og sier en detaljert grunn til at han drepte fordi han spilte gta and so on.. Hvordan kan ekspertene si sånne ting når det eneste de har spilt er 1-manns ludo?

[Kimhh86]

Eg er 22år. Har stor glede av å bruke pc'n til tidsfordriv/avkopling etter jobb og på fritida. Av tida framfor pc'n går kanskje 50% til speling. Eg vil nok trappe ned etter kvert, men vil alltid vere ein gamer, blir ikkje meir eller mindre voksen av å slutte med å vere det!

[Akrabra]

20år, nærmer meg 21.

 

Har spilt helt siden brormi hadde commodore 64 et eller annet tror jeg.

Etter det ble det Nes på meg, så playstation 1, playstation 2 og nå xbox 360 og ps3.

har flust med spill og puster stort sett kunn spill. Har også gamer pc og drevet på med pc gaming siden 1998 ca.

[thomassit0]

Jeg er 23, og jeg har både PS3 og X360. Har mer eller mindre vokst opp med spill, husker jeg spilte duke nukem når jeg var sånn 4 år på 486'n til pappa. Så ble det etterhvert en NES og senere en PS1, så PS2 og PS3 & X360. Jeg syns ikke man er for gammel for spill før man selv ikke liker å spille lenger.

Endret 5. oktober 2008 av Thomas_H

[MOO-]

Ja btw er 18 har spilt pc, consoller siden tidenes morgen, begynte med iceklimber og supermario world, etterhvert når jeg var 6 år kom C&C inn i bilde, kommer aldri til å glemme de stakkars maurene jeg drepte muhaha.

 

Da jeg ble ca. 10-11 år begynte jeg med cs, husker første gangen jeg spilte cs var så redd får alle lyder til og med mine egne gå-lyder ^^

 

Begynte med css etterhvert og photoshop - Og eier i begge de spillene

 

Thats right Photoshop is a game

Endret 5. oktober 2008 av Moozoren

[VinterUlv]

Har som plan å få barn bare fordi jeg vil slå dem i sine egne spill på PS6.

 

Når jeg får kidz skal de botte for meg i mmo'ene jeg spiller.

 

Back on topic:

Er 32 år, har gamet siden C64 kom inn i huset rundt 84/85.

Kommer nok aldri til å slutte helt, men ser at jeg bruker mer tid på alt annet enn før.

Endret 5. oktober 2008 av VinterUlv

[Keiseren av Grønland]

21 år her.

Har blitt en del mindre spilling for tiden, og er i tvil om jeg kommer til å kjøpe like mange spill som jeg gjør nå, når jeg er 30. Men kommer til å fortsette å bruke spill, akkurat som bøker, film og musikk.

 

Første spilla jeg hadde, var på PC: Jazz Jack Rabbit, og The Magic Carpet. Deretter oppdaget jeg Doom og Duke Nukem (cracka begge lol), og fikk etterhvert interessen for skytespill. Senere fant jeg Counter Strike (rett før versjon 1.0) og brukte enorm tid på dette spillet, som jeg oppfattet som verdens beste skytespill i mange år etterpå. Kort tid etter kjøpte jeg Half Life Generations pack og ble introdusert til Half Life historien. Selv om jeg hadde spillet hele tiden siden sen beta så brydde jeg meg aldri om det.

 

Men den virkelige spillgleden fant jeg i Playstation. Den fikk jeg julen 1997 sammen med Final Fantasy VII. Og da var først på denne tiden at jeg begynte å bruke enormt med tid på spilling. Så i hele startfasen av Playstation-kjærligheten min, spilte jeg Rayman, Final Fantasy VII og Tekken 2 aller mest.

Endret 5. oktober 2008 av Ramius