arne22

Det er ikke mitt intrykk. Har sett serien og den framsto vel som noe "selvprodusert". La ikke merke til noen kamerafolk, lydfolk eller noen andre enn Tore Strømøy pluss lokale Filippinere på disse videoene. Kilder eller websider som kan indikere noe annet? Vile tro at den praktiske framgangsmåten er "halvfabrikata" som levers til sluttføring i samarbeid med produksjonsavdeling hos NRK, slik at det aller meste av "det journalistiske" skjer som egen selvstendig produksjon. Teknisk sluttproduksjon vil da skje i samarbeid med NRK sin produksjonsavdeling, hvis det eventuelt forholder seg slik.

Ja, si det. Det framstår vel heller ikke som videre sannsynlig at NRK ble slept med ned til Filippinene for å gjøre opptak av Bamsegutt. Skulle tro at det var "selvprodusert". Står det oppgitt noe sted?

Det mest sannsynlige, det må vel være at det er Tore Strømøy, som har tatt initiativet til å opprette sitt eget aksjeselskap i 1995, og å jobbe gjennom dette, på grunn av han ønsket en større grad av frihet og selvstendighet enn det som var mulig å oppnå i et ordinært ansettelsesforhold. Sånn sett så var jo for eksempel serien om Bamsegutt produsert i egen regi, med de feil som dette medførte, og ikke under ansvar og ledelse av NRK. Når man gjennomfører dyre produksjoner som så må trekkes tilbake og blir til en belastning for NRK, og andre feiltrinn, så ville det jo være noe merkelig om dette ikke fikk konsekvenser.

Det er jo ikke en personalkoflikt, i forhold til oppdragsgiver, når vedkommende er ansatt i sitt eget aksjeselskap, og driver virksomheten ut i fra eget ansvar og og egen risiko. https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=971090642 https://www.proff.no/selskap/tore-strømøy-as/trondheim/underholdning-og-arrangørtjenester/IG25UC207QQ https://info.altinn.no/starte-og-drive/starte/for-oppstart/arbeidstaker-eller-naringsdrivende/

En faktor vil sannsynligvis være graden av selvstendighet i arbeidsutførelsen. Hvis arbeidsutførelsen skjer under selvstendig ansvar, økonomisk og faglig, da er jo NRK ikke arbeidsgiver. Da har Tore Strømøy fungert som arbeidstaker hos seg selv og i sitt eget firma.

Har ikke med meg normen der jeg er, og hvis det står i normen at man kan bruke en slik industrikontakt i bolig, da er det jo OK.

Utviklingen i omsetningstall og og utviklingen av markedsandeler, kan vel være en av flere indikatorer for hva man kan forvente av overskudd og fortjeneste i framtiden.

Men det er jo det som er selve kjernen i rasjonalismen fra 1600 tallet. Med dette som utgangspunkt så har man jo definert sitt eget ståsted som å være rasjonalist, og så satt premissene for at "sannhet" skal defineres ut i fra premissene til Rene Descartes. Det er da ingen ting i veien for å gjøre det. Samtidig så bør man vel være klar over de begrensningene som ligger i disse premissene. Det er jo sånn sett bare å sette i gang med å formulere hva denne definisjonen av "sannhet" er med utgangspunkt i rasjonalismen. Hvis man bruker andre "filosofiske systemer" som referanse, så vil man kanskje komme ut med andre definisjoner av hva "sannhet" er. Det er jo heller ikke noe i veien for å utarbeide et sett med forskjellige definisjoner på hva sannhet er, med utgangspunkt i forskjellige referansesystemer. Vil nok si at hele filosofifaget er like interessant. Heidegger er jo bare et eksempel på noe som er litt forskjellig i fra den tradisjonelle rasjonalismen. Filosofi er jo når det kommer til stykket ikke bare et unyttig fag som finnes inne i nedstøvete reoler, men som også har en del å gjøre med den praktiske virkelighet. Man kan for eksempel tro og mene at dersom man innleder og gjennomfører et økonomisk samarbeid med store stater som er diktaturer, da er det en "iboende sannhet" at befolkningen i disse landene vil ønske seg åpenhet og demokrati, slik at hvis disse landene tilføres teknologi og økonomisk vekst, da vil disse landene utvikle seg til å bli til demokratier som tilpasser seg såkalt "vestlige verdier". Her var det vel noe med premissene for denne "sannheten" som viste seg ikke helt å stemme? Hva som er sannhet, og hva som passer som referanser og oppfatninger av hva som er grunnlaget for sannhet, vil nok kunne variere en del ut i fra hvilken del av virkeligheten man forholder seg til. For mange realfag, så vil jo rasjonalismen passe godt som et utgangspunkt. Det er jo sånn sett bare å gå i gang med å utarbeide en eller flere definisjoner av hva "sannhet" er, og så kan man ut i fra utformingen av disse definisjonene kunne identifisere hvilke "filosofiske referansesystemer" det er som ligger til grunn for de ulike definisjonene.

Hvis man i større grad klarer å feildimensjonere en elektrisk kurs i en "vanlig enebolig" eller tilsvarende, da mangler man vel ikke bare "etterutdanning" men også enhver form for elektrofaglige kvalifikasjoner. Med "vanlig enebolig" så menes en bolig som faller inn under regelverket i "den forenklede bolignormen". Den originale NEK 400 kan være krevende å sette seg inn i, men i den forenklede utgaven, så kan man lese det meste rett ut av normen. Siste større endringer som gikk på dimensjonering, i NEK 400, var vel så vidt jeg kan huske i 2010. Ellers så har det vel vært endringer for litt mer spesielle ting som lading av elbil, bruk av solcellepaneler, osv.

Dette sier jo FEL §9 noe om: Og så neste ledd: https://lovdata.no/forskrift/1998-11-06-1060/§9 Det ligger jo et overordnet ansvar og faktisk et hovedansvar på eier og bruker, men det ligger vel også i sakens natur, at det ikke er et krav at den enkelte boligeier skal være elektrofagmann, slik at at vedkommende til enhver tid kan overprøve de elektrofaglige vurderingene til installatør og elektriker. Hvis huseier har brukt en godkjent installatørbedrift og sørger for å få utarbeidet samsvarserklæring, så har nok huseier i utgangspunktet en god sak. Det er jo et normkrav i NEK400:2022 at man skal ha fast oppkobling og ikke bruke stikkontakt. I teorien så kan man avvike normkrav hvis det kan dokumenteres et tilsvarende sikkerhetsnivå. For å kunne utføre denne vurderingen og utarbeide tilhørende dokumentasjon, så må man ha gjennomgått opplæring i elektrofag over ca 10 år, eller mer, slik at man har godkjenning som elektroinstallatør. Det er vel noe tvilsomt om man finner noen praktiske eksempler på at "en godkjent installatør" kobler opp en varmtvannsbereder på et nytt anlegg vha en 16A stikkontakt beregnet for utendørs bruk.

De store postene for ganske mange vil jo være bolig og bil. Hvis man vil spare mye og slik at det monner, så kan man gjøre dette: 1. Selge bilen og kjøpe inn en forholdvis billig elektrisk sykkel 2. Si opp eller selge boligen. Kjøp en båt og flytt inn i båten. 3. Si opp alle unødvendige abonnementer. 4. Si opp alle unødvendige forsikringer. Hvis man gjennomfører disse 4 "tiltakene", så vil man ha en god økonomi selv om inntekten er lav. God økonomi vil si at man har større inntekter enn utgifter, slik at det blir noe til overs hver måned.

Det er vel ikke tvil om at det finnes en rettskilde som beskriver hva et sameie er. Lov om boligsameie utelukker jo ikke andre eierformer enn sameie, for eksempel borettslag eller direkte eierskap til enebolig med eget gård og bruksnummer. Den første utgave av lov om eierseksjoner kom i 1997, og litt av spørsmålet er jo da: Hva gjorde man før 1997, var det slik at man da måtte kjøpe hele bygården for å være "selveier". Mener at jeg bodde i en selveierleilighet før 1997, altså før loven om eierseksjoner kom. Hvis man skulle se litt mer i detalj på hvordan man regulerte eierforholdene rundt leiligheter før 1997/1998, og altså før lov om eierseksjoner, så vil jeg mene at lovforarbeidene til den første eierseksjonsloven, må være det rette sted å kikke. Vet ikke svaret, men det blir jo litt off topic i forhold til denne tråden, som faktisk handler om et boligsameie.

Det kan godt være at selveierleiligheter som ikke er et seksjonert sameie er noe som hører historien til. Vet det faktisk ikke, men det er jo et tema på siden av denne tråden. Ser at leiligheter som selges på finn.no som "selveierleiligheter" faktisk er seksjonerte sameier. https://no.wikipedia.org/wiki/Eierseksjon

Websiden er ikke en rettskilde og den vil ikke ha noen form for vekt som rettskilde. Den gir bare en ca beskrivelse, som kan være mer eller mindre riktig. ChatGPT er jo heller ikke noen rettskilde, men av og til så slumper det til at den skriver noe som er riktig.

Det kommer jo an på hvem man spør, om man ser nyansene. Chatgpt forklarer det slik: Svar: Ja, det å eie en selveierleilighet kan ofte være det samme som å eie en seksjon i et boligsameie, men det er noen viktige forskjeller og presiseringer å merke seg: Selveierleilighet: En selveierleilighet innebærer at du eier hele leiligheten din direkte, inkludert en ideell andel av eiendommen og bygningsmassen. Det betyr at du har full råderett over leiligheten, og du kan selge eller pantsette den uten å måtte innhente samtykke fra et borettslag eller et sameie. Seksjon i et boligsameie: En seksjon i et boligsameie fungerer også som en form for selveie, der hver seksjonseier eier sin del (seksjon) av eiendommen, som inkluderer både leiligheten og en ideell andel av fellesarealer. Her eier du altså din leilighet, men du er også en del av et sameie som regulerer fellesarealene og andre felles forpliktelser. Likheter: Begge innebærer at du eier din egen leilighet (seksjon) direkte. Du har full råderett over leiligheten, inkludert mulighet for salg og pantsettelse. Du har ansvar for en andel av felleskostnader som knytter seg til fellesarealer. Forskjeller: I et boligsameie må du forholde deg til vedtekter og regler som gjelder for sameiet, som regulerer bruk av fellesarealer, vedlikehold og lignende. En selveierleilighet utenfor et sameie vil ofte ha færre felles forpliktelser, siden det ikke er et sameie som eier fellesarealene. Så, selv om begrepene noen ganger brukes om hverandre, kan det være organisatoriske forskjeller, spesielt når det gjelder forvaltning av fellesarealer og regelverk. ***** Mener nok at svaret fra chatten i dette tilfellet er rett nok, men mistenker nok at eierformen "selveier" for leilighet var noe som var vanlig "før i tiden", men at det er eierseksjoner som er mer vanlig "nå for tiden".

Å eie en andel i et "seksjonert sameie" er ikke det samme som å være "selveier". Dette er to forskjellige eierformer. For en selveierleilighet, så finnes det ikke noe sameie. Her er litt oversikt: https://advokatoslo.no/eiendomsrett/eierformer/ Mulig at eierseksjoner er noe som er mer vanlig i dag, og at "selveier" i forhold til den enkelte leilighet (uten sameie) er noe som var mer vanlig før i tiden? Noen som har oppdatert, utfyllende info?

Det er vel i prinsipp to måter å gå fram på som vel også kan kombineres. A. Slik som @Nedward sier over. Man kan jo begynne med en telefon til DLE. Hvis det ikke fører fram så kan man jo sende en skriftlig melding, der man forklarer saken og ber om at DLE trekker tilbake foretakets autorisasjon til å drive installasjonsvirksomhet. Det er da DLE som bestemmer oppfølgingen av saken, men man kan jo be om det. Hvis man så senere får DLE på besøk, og de påpeker at samsvarserklæringen mangler, da møter de jo seg selv i døren. B. Man sender en faktura på hele det beløpet som er betalt og ber om at pengene blir tilbakebetalt, ved at jobben ikke er sluttført. Faktura sendes så til inkasso og tvangsindrivelse.

Hvis man skal definere eller beskrive hva "sannhet" er for noe, vil det da gi noen mening å utelate flere hundre år med utvikling innenfor filosofifaget og så legge ned som premiss at: Rene Descartes rasjonalisme i fra 1600 tallet, det gir den eneste sanne mulighet for å forstå hva dagens virkelighet og sannhet er. Hvis man utelater flere hundre år med utvikling innenfor filosofifaget, og legger ned som premiss at man skal forstå verden og virkeligheten, slik som man gjorde det på 1600 tallet, da gir jo kanskje ikke det så mye mening. Det finnes jo innenfor filosofifaget mange forskjellige retninger og tolkninger av hvordan man kan forstå "verden" og hva "sannhet" er. Eksempler på slike forskjellige "trosretninger" er jo for eksempel: rajonalisme, materialisme, eksistensialisme, fenomenologi, ontologi og hermeneutikk med og uten Heidegger. Først så må man jo velge hvilket "erkjennelsesteoretisk plattform" eller "filosofisk system" det er man representerer, og så kan man vel innenfor det enklete system og trosretning og de referanser som gjelder, begynne å definere hva "sannhet" er. Hvis man legger ned som premiss for diskusjonen at "jeg er en troende rasjonalist, som velger å se og forstå dagens virkelighet, slik som de gjorde det på 1600 tallet", så er vel det greit nok, men man kan vel ikke med rimelighet hevde at dette har noe å gjøre med "filosofi" eller dagens filosofifag. Det blir jo som å si "la oss diskutere utviklingen inenfor det moderne samfunnet, ut i fra den forutsetning at den industrielle revulosjon aldri har skjedd, og at elektrisitet ikke finnes". Jo det er jo akkurat dette som bør etterlyses. Hvis det er slik at det er 1600 tallets rasjonalisme som er "ditt filosofiske grunnlag", hvorfor mener du at det er så åpenbart at det i dag er den eneste gyldige trosretning og den eneste måten å forstå hva sannhet er? Hvis det ikke er 1600 tallets rasjonalisme som er "ditt filosofiske grunnlag", hva er det da? For å gjenta meg selv fra innlegget over: Det er jo ikke gitt at de forskjellige "filosofiske grunnlag" eller "filosifiske systemer" nødvendigvis må utelukke hverandre. Det kan jo tvert i mot også forholde seg slik at ulike "filosofiske systemer" og måter å forstå og tolke virkeligheten på, kan sies å være komplementære i forhold til hverandre. "Sannheten" ikke er et resultat av det man tolker og forstår inennenfor et referansesystem, men tvert i mot "summen av alle delmengder av sannhet, med utgangspunkt i fra det enkelte referansesystem". Med andre ord: "hvordan man ser det" og hvordan man velger å vektlegge. Slik som jeg tolker Heidegger sin eksistensanalyse, så har Heidegger, et utrykk og et begrep som også handler om dette med å sette sammen ulike "delemgder av sannhet", ut i fra ulike referansesystemer, til en "hel sannhet". Jeg tolker Meidegger sitt begrep "dasein" som noe i retning av dette. Her er det jo også en interessant sammeheng mellom Heidegger sitt begrep "dasein" og et annet begrep hentet i fra Budhisme og Hinduisme som er "mindfulness". Heideggers "dasein" og "mindfulness" er kanskje ikke akkurat det samme, men de to begrepene er vel kanskje på et vis beslektet slik at de kan ha noe med hverandre å gjøre.

Det må vel også gå an å vite eller å mene at premissene i tråden tilsvarer et nybegynnernivå i forhold til filosofifaget, som gjør at man i utgangspunktet kommer litt feil ut, i forhold til hva "sannhet" er for noe i et filsosofisk perspektiv. (Hvis man i utgangspunktet legger klassisk rasjonalisme til grunn for å forstå hva "sannehet" er?) Hva er det du konkret mener å vite om temaet som vi andre ikke kjenner til? Hva med noen konktere kildehenvisninger? Min post ovenfor ble utarbeidet med utgangspunkt i den såkalte eksistensanalysen til Martin Heidegger, og altså boken "Zein und Zeit", og også de såkalt "senere verker" av Heidegger, som avviker ganske mye fra "Zein und Zeit". Når det gjelder Heidegger, og oså mange av de senere filosofene innenfor eksistensialismen, så har vel det til felles at tekstene deres i forholdvis høy grad er "tolkbare". Man kan vel neppe slå seg på brystet og si at man snakker på vegne av Heidegger, det må vel heller bli noe i retning av "sannhetsbegrepet, slik som jeg ser det, i lys av Zein und Zeit og andre senere arbeider i regi av Martin Heidegger." For å si det veldig enkelt: Som det allerede er nevnt i innlegget over, så finnes det nok flere og mange forskjellige "sannheter", relatert til hviket fagområde man befinner seg innenfor. Dette vil jo ha relevans i forhold til noen fagområder og noen fag og fagområder, men ikke alle. Man kan ikke tolke Heideggers sin eksistensanalyse med utgangspunkt i enkel rasjonalisme. Det dreier seg liksom om to forskjellige og ulike måter å oppfatte virkeligheten og det som er "sannhet" på. Det som jeg synes er veldig interessant med Heidegger sin filosofi, det er at, den ut i fra min tolkning, har mye til felles både med klassisk buddhistisk og også klassisk gresk filosofi hva angår virkelighetsforståelse og begrepet "sannhet"..

Ja, det må vel være et vesentlig poeng. Dessuten så kommer jo også til bestemmelsene om kjøpers undersøkelsesplikt: https://www.advokats.no/artikkel/kjøpers-undersøkelsesplikt-ved-boligkjøp-ihht-avhendingsloven

Hvorfor det? Loven er jo fra 1993, med endring i fra 2022, som sier at eiendommen ikke kan selges "som den er". Ellers så gjelder jo beskrivelsen av hva som er en mangel: https://lovdata.no/lov/1992-07-03-93/§3-2

Det er vel noe som heter "adekvans og påregnelighet", i denne sammenhengen, er det ikke det? De gangene som jeg har hatt behov for å sperre luftstrømmen gjennom en luftkanal, så har jeg puttet inn henholdsvis en sokk, en vaskefille eller et håndkle inn i luftekanelen, avhengig av kanalens størrelse. (Sokken bør jo da være renvasket for å oppnå den ønskede effekt.) Ville anta at det ville være vanskelig å nå fram med et krav om å få dekket hjemmekontor på hotell. Det spørs om det er en "påregnelig kostnad" i forhold til §9. Ville ikke tro det. Hvis det der imot var slik at boligen faktisk var ubeboelig, slik at man for eksempel ikke kunne sove der om natten, så ville det kanskje være en "bedre grunn" i forhold til det som går på "adekvans og påregnelighet". Hvis den skadelidte selv forholdvis lett kunne begrense eller eleminere skaden, ved å blokkere luftekanalene i egen leilighet, slik at man lett kunne forebygge, så vil vel det kunne bidra til å svekke et økonomisk krav(?!)

Men depositumet skal jo stå på leietakers konto, når spillets regler har blitt fulgt. Men man kan jo framsette krav i forhold til banken for å få overført dette til egen konto, når leieforholdet har opphørt. Leietaker må da gå til sak for eventuelt å forhindre at beløpet på depositumkonto overføres til huseier. Det kan vel ikke føre noen vei å kreve fravikelse av en leilighet som ikke er overtatt, men man kan ha et pengekrav iht leiekontrakt.

Akkurat det stemmer vel ikke ?! Det å være "selveier" eller "eier av seksjon i et sameie" må vel være to forskjellige eierformer? Du mener vel "din del av kostnadene i forhold til sameiebrøken", var de ikke en sjettedel, i dette tilfellet? Man er vel sann sett ansvarlig for to "posisjoner" A. seg selv som 100% eier av egen seksjon i sameiet, og B. Som medansvarlig for de utgifter som sameiet pådrar seg i fellesskap, beregnet ut i fra brøk i sameiet. Kan ikke det stemme. Akkurat. Nei, bortsett i fra postene fra @krikkert og @Ståle Nordlie så var det vel ikke helt enkelt å forså hva saken egentlig handler om. Kanskje det ville hjelpe litt med en litt enklere beskrivelse av "sakens faktum" og hva som faktisk har skjedd, med litt færre detaljer. Kort oppsummert i forhold til det som er å forstå: Hvis man som seksjonseier i et sameie har vunnet en sak mot sameiet, og motparten, altså sameiet, har blitt idømt saksomkostninger, da er man gjøres ansvarlig for en del av sameiets saksomkostninger, regnet ut i fra sameiebrøken. Skulle ikke det bli rett?

Sant og usant kan vel variere litt med hvilet fagområde man befinner seg innenfor, enten det nå er filosofi, politikk eller matematikk. Boolsk algebra har for eksempel ganske klare regler for hva som er sant og usant, og så lenge det er boolsk algebra som er den aktuelle ramme for sant og usant, så kan vel en sannhet være sann nok. Hvis det dreier seg om politkk, eller togets avgangstider, så kan vel forskjellen mellom sant og usant være litt mer glidende. Dreier det seg om filosofi, så kommer det vel litt an på hvordan men ser det.