arne22

Hvis daglig leder forsetter i sin stilling og sitt ansvarsområde, så hjelper det vel kanskje ikke så mye at DL som kreditor, retter et erstatningsansvar mot seg selv som styremedlem og daglig leder. Forutsetningen for et erstatningansvar (mot dem som ikke vil avvikle driften), det er jo at man selv har gått ut av posisjonene med den begrunnelse at driften er ulovlig på grunn av at man driver på kreditorenes regning.

En annen framgangsmåte som kanskje er litt enklere(?!), og som koster litt mindre: Aksjelovens § 17-1 slår fast at det kan rettes et personlig ansvar mot "daglig leder, styremedlem ..." hvis man driver på kreditors regning. En daglig leder som har et litt større krav mot selskapet skulle da kunne bruke følgende framgangsmåte: 1. Trekke seg fra posisjonene som daglig leder og styremedlem. Det må utarbeides en dokumentasjon som beskriver situasjonen som den er og hvorfor man trekker seg som daglig leder og styremedlem. Da er man i prinsipp ute av det formelle ansvarsforholdet. 2. Rette et økonomisk krav tilsvarende lånes verdi mot hver av de styremedlemmene som fortsatt er tilbake, da de vil hefte med solidarisk ansvar for selakpets videre drift. Det er ikke et vilkår at selskapet allerede må være konkurs for å kunne rette et slikt krav mot de gjenværende styremedlemmene. 3. Ny daglig leder/nytt styre kan så få valget mellom en styrt avvikling der tapet for alle parter reduseres til et minimum, eller å drive videre med den følge at ansvaret for selskapet gjeld flyttes over på dem selv. Kommentar i fra @krikkert eller andre etterlyses i forhold til hvorvidt foreslått framgangsmåte kan ha noe for seg eller ikke. Har ikke tilgang til Lovdata Pro eller tilsvarende alternativ, her jeg er, og kan ikke sjekke videre.

Firefoxer skulle kanskje kunne påvirke hverandre, men ikke Firefox og Safari, skulle man tro: https://www.mozilla.org/en-US/firefox/features/sync/

Nå er det som nevnt et par ganger mulig å få vekk stort sett alt sammen ad teknisk vei. Ellers så ble jo GDPR funnet opp for å beskytte brukerne mot uønsket innsamling av persondata. Når de som skal tjene penger på webpublisering skal tjene så mye penger som mulig, så blir resultatet en "skog" av krav om samtykker til ditten og datten.

Jeg trodde som sagt at vi var inne på en tråd som handlet om webteknologi, og de praktiske mulighetene for å stenge ute uønskede funksjoner og uønsket trafikk. Stort sett så er det i praksis mulig blokkere de aller fleste uønskede funksjoner og all uønsket trafikk, inklusive alle typer rapportering av persondata. Ved å bruke litt avanserte metoder, så kan man også "ta vekk og forhindre"på et veldig "finmasket nivå", men da er man over i noe som kan være veldig tidskrevende og "kostbart" hvis man skal regne arbeidstimer. Når man begrenser trafikk og funksjoner så vil det også kunne få noen uønskede følger. Det er for eksempel ikke så spesielt vanskelig å blokkere for all kommunikasjon opp mot Microsoft sine servere, men altså, den lille ulempen med det, det er jo at da har man også blokkert for alle oppdateringer. Websider helt fri for reklame, blir jo i lengden forholdvis kjedelige, selv om det også er en mulighet. Noen metoder er "quick and dirty", slik som å blokkere for alle 3'parts cockies, og det kan vel gi sånn omtrent det resultatet som man ønsker, men hvis man har et stort antall arbeidstimer å ta av, så kan man i bunn og grunn kontrollere nesten alt, som er av funksjoner og trafikk, men da er man vel liksom over i et annet fag, ikke "juss" men "hackerfag" og "cybersikkerhet". Mange av de metodene som fungerer helt OK i dag, har vært godt kjent siden før år 2000. Det kan nok være interessant nok å gå litt dypere inn i diskusjonen omkring hvordan man kontrollerer funksjoner og rapportering av data, ad teknisk vei, men den diskusjonen hører vel hjemme under et annet tema enn "juss".

Jeg har nå vært helt fri for popups som ber meg bekrefte det ene og det andre, gjennom et par dager. De som er viktige og som har en nødvendig funksjon er "ordinære cockies". De som ikke er viktige, og som tydeligvis er forutsetningen for de fleste popups er 3'parts cockiene. Når de er disablet så er problemene borte. Hvilke "3'dje parts cockies" eller "tracking cockies" er det som er viktig å beholde for sluttbruker? Har de noen annen funksjon enn for innsamling av persondata og utsendelse av reklame? Linkene gir jo akkurat det: En oppskrift på hvordan man beholder de viktige cockiene og stenger ute de som ikke er viktige. (Viktig: Ordinære cokies som har med påloggingsfunksjoner og andre nødvendige funksjoner. Mindre viktig: 3'part cockes som gir årsak til uønskede popups.) (Det kan vel sikkert dukke opp en eller annen nødvendig funksjon som benytter seg av 3'part cookies, men foreløpig så har det ikke dukket opp noe slikt i løpet av en dag med testing. Da kan man jo eventuelt enable 3'parts cokies igjen. Man kan jo også ha 2 forskjellige webbrowsere som er konfigurert litt forskjellig.) Edit: Jeg la først nå merke til at denne tråden lå klassifisert som juss. Jeg trodde jo at vi diskuterte den tekniske funksjonaliteten til webbrowsere og hvordan man får vekk uønskede "popups". Når man tenker over det på den måten så er jo dette også en del av en juridisk problemstilling: For alle de "store" og godt kjente webbrowserne som Microsoft Edge, Google Chrome og Firefox (og sannsynligvis Safari), så har systemleverandørene lagt til rette for at sluttbruker kan disable og koble ut de viktigste funksjonene som har å gjøre med innsamling av persondata, fra alle websider, uten at grunnleggende og viktig funksjonalitet går tapt.

Nå er det jo akkurat det du kan. Se linkene over.

Nå er det ikke Ipad jeg tester på men Chrome nettleser. Prinsippene kan kanskje overføres. Først så prøvde jeg en ekstension som aksepterte alle cockies automatisk. Det fungerte. Testet nå ved å i all enkelhet å disable funksjonen for lagring av 3-parts cookies i Chrome webbrowser. Det ser også ut til å fungere slik at man stort sett ikke får opp noen beskjed om å akseptere ditten og dattan, pluss at det jo da ikke blir lagret noen 3-parts cockies (som brukes til sporing.) https://www.cookieyes.com/blog/how-to-block-cookies/ Får jo ikke testet på Ipad, men her er beskrivelse av tilsvarende løsning: https://cookie-script.com/knowledge-base/disable-cookies-ipad Hvis man diabler alle typer cockies, da får man problmer med pålogging av mailkontoer og slike ting. Man kan disable 3-part cockies. Går ut i fra at dette er det samme som Apple kaller for "cross site tracking".

Hvis kravet iht GDPR er at bruker skal godkjenne hever gang, så behøves jo det selv om det ligger en gammel cocke der fra før. "Godta alle informasjonskapsler" utvidelsen fungerer ellers utmerket, men da får man jo installert alt som er ac cockies.

Forutsatt at selskapets lån fra daglig leder, som privatperson, er et gjeldsbrev som har en slik utforming som gjør dette mulig (vilkår for innfrielse/tilbakebetaling), så kan jo daglig leder, i rollen som kreditor, kreve gjeldsbrevet innfridd og så begjære selskapet konkurs, og så forsøke å kjøpe pengekravet i form av fakturaer i fra bobestyrer. Men det skal vel være snakk om ganske store beløp, for at dette skal kunne "lønne seg". Men alternativet kan jo inngå som et alternativ i forhandlingene med styret, og det vil vel ikke koste noe, før en eventuell gjennomføring. Hva sier @krikkert, er dette helt "på jordet", og/eller finnes det bedre muligheter?

Testet akkurat også en utvidelse til Chrome som heter "Godta alle informasjonskapsler". Ser ut til å virke akkurat "motsatt" ved at alle informasjonskapsler blir godtatt uten at det kommer opp noen popup med spørsmål. https://chromewebstore.google.com/detail/godta-alle-informasjonska/ofpnikijgfhlmmjlpkfaifhhdonchhoi?pli=1 Bør jo også kunne kombineres med å konfigurere for å slette alle nettleserdata etter endt økt, slik at det ikke hoper seg opp uendelige mengder med "cookies".

Testet med Ublock Origin på Firefox akkurat nå. Måtte hooke av for å deaktivise Javascript, og da forsvant jo både reklamen og popup boksene for å akseptere innsamlig av data. Dette er jo å si nei til all innsamling av data, men baksiden, av det, det er jo at sidene blir tomme uten reklame, og en del vil ikke fungere uten Java script, og da må man aktivisere og deaktivsere javascript, og det blir jo en del tungvint.

Kartellvirksomhet er vel ikke det rette ordet, men ja, det handler om at mange forskjellige nettsteder og tjenester samarbeider om å samle inn alle mulige brukerdata omkring dine bevegelser på Internett. Så lenge du ikke har logget inn noe sted, så er jo disse dataene ikke knyttet opp mot noen person, men straks du har logget inn på en eller annen gratis tjeneste, som krever innlogging, så går de innsamlede dataene over til å bli persondata, relatert til din person. Det kan for eksempel dreier seg om finn.no, Gmail. Facebook, og alle mulige varianter av "få en gratis konto og logg inn for å lese videre". Mulig at man kan få bort en del av dette, eller kanskje til og med det meste ved å bruke ulike varianter av "AdBlockere" som softwareløsning og tillegg til webbrosere. Det finnes også en "hardwareløsning" som man kan bygge selv ved å bruke en Raspberry Pi. Den heter Pi-Hole. Når man bruker Pi-Hole, så forsvinner det aller meste av reklame på nettsiden og også tilhørende cockies. (Så vidt jeg kan huske.) En annen fordel er at man bruker mindre båndbredde ved at reklamen forsvinner og at nettsidene laster litt hurtigere. Ulempen, det er jo at websidene blir litt "tomme å se på" når det meste av reklamen blir borte. Har testet dette grundig tidligere, og klarer ikke å huske helt eksakt om det meste av "aksepter ditten datt" blir borte, men jeg tror det.

OK. Det gir mening. Da er vi faktisk enig.

Men reglene om tilbakeføring, forfordeling av kreditorer osv gjelder da også i perioden før og nær opp til konkurs? https://no.wikipedia.org/wiki/Omstøtelse

En ting er nå hva de etterlatte mener i denne saken, noe annet er hvilke generelle rettsprinsipper det er som gjelder for bokutgivelser i sin alminnelighet. Og da er vel det generelle prinsippet det at det ikke er noe juridisk krav at en person som er omtalt i en bok skal kontaktes før utgivelse av boken. Man kan regne det som et godt etisk prinsipp å ta kontakt først. Tidligere i den gamle straffeloven så fantes det en bestemmelser om ærekrenkelser. Denne er nå endret til å handle om "Krenkelse av privatlivets fred". Det er vel sånn sett en viss fornuftig grense for hva man kan skive om, før man "krenker privatlivets fred".

Denne formuleringen skulle vel nå i dag ikke ha noen større betydning. https://lovdata.no/lov/1992-07-03-93/§3-9

Men etter en eventuell konkurs, så kan det vel forekomme at det blir "eiendeler til overs" slik at man kan gi "et lavt tilbud" som bobestyrer eventuelt kan akseptere?

Men har man ikke da en situasjon der bestemmelsene i konkursloven og dekningsloven også kommer til anvendelse? Vil det da ikke være relevant å vurdere lovligheten ut i fra den totale gjeldssituasjonen for selskapet?

Tja si det.. Når man observerer serien her nede i fra Filippinene og med utgangspunkt i et forholdvis detaljert bilde av hvordan tingene fungerer her nede, så framstår jo serien som svindel, juks og bedrageri, fra ende til annet. Det er ikke virkeligheten som presenteres, men et manipulert og forvrengt bilde av virkeligheten, der et forholdvis stort antall personer etter hvert blir forledet til å betale millionbeløp inn på konto, ut i fra en historie som ikke er sann. Sakens faktum som det beskiives er usant, og pengeinnsamlingen (hvem som nå hadde ansvaret for den) skjedde på feil og usant grunnlag. Når man vet at Tore Strømøy er en manipulator som selger en usann historie, da framstår nok det hele som et skuespill, for å føre bak lyset og skape en historie som ikke er sann. Det er godt mulig at det er NRK som har det formelle ansvaret for produksjonen men slik som Tore Strømøy beskriver sitt eget ansvar i serien, i sin egen produksjon, så er det jo han selv som er initiativtaker, og mer eller mindre eneansvarlig for Bamsemannens påståtte redningsaksjon. Man kan vel tenke seg at enkelte oppdragstakere som har tidligere suksesser å vise til, får mer eller mindre frihet til å styre det hele selv, og så overtar NRK ansvar i ettertid. Hvis dette hadde dreid seg om en produksjon som hadde karakter av eller som lignet på et "ansettelsesforhold" så ville nok seriens innhold og faktainnhold, ha vært helt annerledes. Og her er litt av beskrivelsen som fortsatt ligger ute hos NRK: https://www.nrk.no/trondelag/opprettet-spleis-for-a-fa-jan-egil-_bamsegutt_-granfoss-og-familien-hjem-til-norge-1.16639509 Her står det bla at sønnen var tatt ut av skolen på grunn av fattigdom. Nå er vel skolen vanligvis alt vesentlig gratis og Bamsemannens inntekt var vel ca 4 ganger hans Filippinske naboer og som ikke har noe problem med å sende barna på skolen. Her gjentas jo også det som Tore Strømøy også sier i serien, at det reelt sett er hans egen produksjon: https://www.nrk.no/trondelag/tore-stromoy-sin-vanskeligste-serie-hittil-_ingen-elsker-bamsegutt_-1.16590047 "Redd oss NRK, statskanalen er vårt siste håp", det er jo ikke akkurat det som står i artikkelen.

Jeg var på rundreise og hadde latt være å kjøpe det siste strekket hjem. Fikk beskjed at reisen under alle omstendigheter måtte starte og slutte i Norge, for å få å være forsikret for full periode, 70 dager. Dette var en betalt helårsforsikring, som viste seg å ikke dekke mer enn 30 dager eller noe slikt, hvis man ikke hadde kjøpt full returbillett før avreise.

Det er jeg 100% siker på. Man må ha kjøpt retur for at forsikringen skal være gyldig. Grunnen til at jeg vet det, det er at jeg testet det ut ved å la være å kjøpe retur, og fikk beskjed under veis om at jeg ikke hadde noen reiseforsikring i og med at jeg ikke hadde kjøpt noen returbillett, før avreise i fra Norge. Sjekket så litt rundt for å finne et forsikringsselskap som ville tegne forsikring mens jeg var på reise. Det var nesten ingen, men fant til sist fram til et dansk selskap som kunne tilby dette. Husker ikke navnet nå, men har sikkert de gamle e-mailene. Det varierer litt mellom selskapene. Noen krever at reisen skal starte og slutte hjemme, eller i Norge, og for noen av selskapene så er det tilstrekkelig at reisen starter og begynner i norden. Dette pleier å framgå klart av vilkårene for polisen og disse bør alltid leses nøye. (Slik at man ikke ender opp slik som meg, den gangen før i tiden, da jeg hadde reist av gårde og så oppdaget at jeg ikke hadde noen forsikring.) Edit: Kan ikke huske hvilket selskap som var villig til å forsikre meg etter at jeg hadde reist av gårde uten ferdigkjøpt returbillett før avreise, men ser at man kan ha mulighet for dette hos Gouda, ut i fra en individuell vurdering: https://www.gouda.no/privat/spoersmaal-og-svar Ett av vilkårene den gangen var at forsikringen ikke ville være gyldig for skader eller sykdom som oppsto i løpet av de første 14 dagene.

Det var da en interesant problemstilling. Prinsippet skal vel være at kravet for å bli dømt i en straffesak er "det skal være bevist utover enhver rimelig tvil". Dette står ikke nedskrevet i lovteksten, noe sted man det skal være et rettsprinsipp som er innarbeidet av domstolene. Annerledes stiller det seg for et "administrativt forelegg" for eksempel et "forenklet forelegg" etter veitrafikkloven. Da er kravet til bevis mindre. Men om man nekter å vedta, slik at saken kommer for retten som "straffesak" og bilfører sier det ene og politimannen sier det annet, er det da virkelig slik at retten da håndhever prinsippet "skal være bevist ut over enhver rimelig tvil", eller er dette rettsprinsippet "på glid"? Man har da lest om saker der vedkommende "trafikksynder" har blitt frikjent på grunn av mangel på godt nok bevis. Mener at det hovedprinsippet som er skap ut i fra rettspraksis er at for å ilegge straff så er kravet til bevisførsel det samme enten straffen er bot eller fengsel. For saker som ikke dreier seg om "straff" men der i mot, for eksempel et "kommunalt gebyr", så gjelder det vel de samme rettsregler som for andre økonomiske saker.

Synes at trådstarter beskriver noe av den type reise som jeg driver med, selv om jeg stort sett holder meg på ett kontinent av gangen. Slik som jeg opplever og har erfart mitt behov, så er avbestillingsforsikring noe jeg aldri har hatt behov for. Reklamasjoner som dekkes av kredittkort, men ikke av reiseforsikring, det har det vært en del av. (Flyturer som ikke har blitt gjennomført av operatør, hoteller som ikke har fungert, osv, osv) Hvis det er mulig i forhold til pris, så kan billetter med fordel kjøpes som ombokbare enkeltstrekninger, slik at man ikke mister returen eller reisen videre ved "uønskede endringer". Også lurt å legge inn en "god pause" mellom flightene i tilfelle forsinkelser. Ville nok ha fokusert på å forsøke å få opp rammene for kredittkortene. Jeg har tidligere diskutert muligheten av å sette inn "positivt beløp" med noen av kredittkortselskapene, Slik at man har innestående beløp pluss kredittgrense til bruk. I alle fall ett kredittkortselskap svarte faktisk at det var helt greit. Man behøver jo heller ikke vente på regningen før innbetaling, slik at hvis man har kjøpt for eksempel en billett, så kan man betale beløpet inn på kredittkortet umiddelbart, slik at kreditten er belastet bare i veldig kort tid.

interessant. Går ut i fra dette er en forsikring som man kan få tilgang til, gjennom "jobben"? Dvs at man må være ansatt i en bedrift som har en forsikringsavtale med Gouda. Ser at vilkåret om at man må oppholde seg 6 av 12 måneder i Norge fortsatt er der, likt med "helårsreiseforsikring". Så er maksimal lengde på den enkelte reise økt i fra 45 til 90 dager. Det gjør vel "business flex super familie" er litt dårligere egnet enn de beste gratis-forsikringene man får med kredittkort?! (Hvis målet/ønsket er å være mest mulig bortreist i løpet av en periode på ett års tid.) Grunnen til oppfølgingen fra min side, det er ikke for å være "kranglete", men at jeg er på reise akkurat nå, og da skulle jeg veldig gjerne være mest mulig oppdatert på forsikringer. Jeg pendler også tilbake til Norge for å ikke overskride de begrensninger i reiselengde som gjelder. Det koster jo litt ekstra. Hadde det ikke vært nødvendig så hadde jeg nok ikke lagt opp til disse periodene hjemme i Norge. En annen side ved saken, det er jo at en del saker viser seg å ikke være en forsikringssak, men en reklamasjonssak. Har man for eksempel kjøpt en flyreise med debitkort som blir kansellert av flyselskapet, uten at man får pengene tilbake, da har man en reklamasjonssak. Etter at jeg tapte ca 8.000,- på å bruke debitkort og betalt reiseforsikring, så skiftet jeg over til kreditkort og gratis reiseforsikring. Etter det så har pengene alltid kommet tilbake, ikke som forsikringssak, men som reklamasjonssak, ved kjøp med kredittkort. Ved bruk av kredittkort så er man godt beskyttet av "Lov om finansavtaler", og det har så langt og i praksis vist seg å være mer verdt enn selve forsikringen. Her er en oversikt over noen av de kredittkortene som gir 90 dager. Det finnes flere, og BankNorwegian er jo feil, for der er det jo nå redusert til 45 dager. https://www.nettavisen.no/kredittkort/reiseforsikring/ Business Flex Super NO 676.4 (20 01 22).pdf