arne22

Ikke nødvendigvis. Kan tenke meg at de 240'ene jeg har hatt før har vært oppe i ca 25 år gamle før jeg har skiftet dem ut. For mine venner og bekjente som hadde nye biler, så hadde da de ganske mye mer problemer og mer vekstedbesøk på de nye bilene, enn det jeg hadde på mine gamle Volvoer. I løpet av en driftsperiode på ca 30 år til sammen, så var det 0,0 ufrivillige stans eller startproblemer på disse bilene. Til sammen 1 enkelt verktedbesøk i løpet av ca 30 år. (2 gangs skifte av clutch, da manglet jeg verkstedslokale.) På de to første fra 70 tallet, så rustet karroseriet opp, og den siste fra 83 så var det vel det at jeg flyttet til utlandet. Den hadde også noe småsnag med motoren som jeg aldri fant ut av. Litt ujamn gange men den fungerte alltid. Det som er med denne type enkle biler, det er at feil og slitasje kommer veldig gradvis, slik at man kan gjennomføre nødvendig vedlikehold mens feilene utvikler seg i det små, og før det oppstår noen stans eller øyeblikkelige behov for verkstedsbesøk. Hvis man kjenner til biltypen og hvordan feil oppstår og utvikler seg, så er det veldig lite sannsynlig at feil rekker å utvikle seg så langt at det gir problemer, før man har reparert. Så lenge det dreier seg om 240, så vil jeg mene at det først og fremst er ruststatus på karrosseriet man må se på. Ut over det så kan alt annet på den bilen repareres og settes tilbake til status "tilnærmet ny". Det er nok mulig å få motorhavari ved at ventiler knekker og slike ting, men det skjedde aldri noe slikt for meg, i løpet av de 30 årene med gammel 240. Jeg kjenner jo selv ganske godt til 240'en og har vel gjennomført de fleste typer reparasjoner og vedlikehold på den, men det skulle vært interessant å hørt fra noen som har erfaring med 700 og 900 serien. Har hørt at de ikke er like "mekkevennlige", og like driftssikre, men kjenner ikke til noen konkrete eksempler. For 240'en så kan man, ut i fra det jeg kan huske, reparere alle venlige feil,med forholdvis enkelt håndverktøy fra Biltema. Kan ikke huske at jeg har brukt spesielverktøy eller hatt noen større problemer med reparasjonene noen gang. På den negative siden så husker jeg 240'ene som særdeles uøkonomisk i drift, men hvis man bare skal kjøre litt, så er jo det greit nok. Alle mine 3 hadde forgassermotor. Vet ikke omdet kom noen nyere motortyper på de senere modellene.

Jeg har erget meg mye over all den unødvendige elektronikken og alle unødvendige innretninger som er i moderne biler, og så husker jeg tilbake til den gangen en bil var en bil uten unødvendig plunder og den gangen jeg kjørte Volvo 240. Så slår den tanke meg: Hvorfor ikke gå til innkjøp av en drømmebil på nytt, en Volvo 240 eller eventuelt en Volvo 740? I begge tilfeller så er jo disse nå veteranbiler. Fra de 240 jeg hadde i gamle dager, så vet jeg at man kan skru absolutt alt selv, forutsatt at man får tak i deler. Jeg hadde en 242 og en 245 fra slutten av 70'tallet. Begge disse hadde litt rustproblemer i karaosseriet, men ingen andre problemer. Så hadde jeg en 1983 4 dørs 240. Der hadde jeg ingen rustproblemer, men litt motorproblemer, men det kan jo være tilfeldig. Forstår det slik at Volvo 800 og 900 serien hadde forhjulstrekk og det høres vel i utgangspunktet "ikke helt bra ut". Det skal være "klasisk bil" med minst mulig "dill dall" og færrest mulig problemkilder. Fra før av så vet jeg jo at i alle fall 240'en bruker ganske mye drivstoff, men det er jo ikke noe stort problem, ettersom den kommer til å stå parkert i garasjen for "puss og vedlikehold" mesteparten av tiden. Noen anbefalinger i forhold til Volvo veteran eller "snart veteran" i fra 200/700/800/900 serien? Rettelse: Kan se ut som at 850 var forhjulstrukket, mens 900 serien fortsatt hadde bakhjustrekk??!

Det stemmer i praksis ikke i det hele tatt. Vår sentrale tilsynsmyndighet for elektriske anlegg i bygninger heter DSB, eller Direktoratet for Samfunnsberedskap og Sikkerhet. I det lokale tisynsområdet så er tilsynsmyndigheten utdelegert til DLE, eller det lokale elektrisitetstilsyn. Dersom man har diskutert disse problemstillinger opp mot DSB og DLE over noen år, så vil man jo vite at både DSB og DLE lagger FEL og NEK400 til grunn for alle sine elektrofaglige vurdferinger. For å kunne bli registrert og godkjent installatør, så må man gå opp til intallatørprøven, og noe av det sentrale innholdet i denne, er jo nettop å forstå prinsippene bak FEL og NEK400 FEL og NEK400 ligger til grunn for samtlige lærebøker for elektrikere (elektromontører) og all opplæring av elektrikere (elektromontører) i Norge, innenfor faget elektriske installasjoner. FEL/NEK400 legges også til grunn når man vurderer hvorvidt elektriker/elektromontør har bestått fagprøven. Så nei, man kan ikke oppdage hvordan instalalsjonsbransjen i Norge fungerer ved å lese gjennom en enkelt forskrift, FEL. En annen relavant forskrift er forresten også FEK.

Slik som tingene fungerer, så er det nok slik at dersom en installatør har hatt ansvaret for endringer i et skap eller en fordelingstavle, da har nok den installatøren anvaret for at hele det skaper eller fordelingstavlen er i orden, og oppfyller de forskrifts og normkrav som gjelder.

Det stemmer jo ikke på noen måte som helst at NEK400 er en måte å oppfylle forskriftens krav på, i den betydningen at man for eksempel kan velge en annen norm, hvis skulle ønske det. Det forholder seg nok slik at NEK400 er den eneste måten å oppfylle forskriftens krav på, når det gjelder nye installasjoner. Grunnen til at det er slik er at oppdelingen i "forskrift og norm" har kommet til som er resultat av EØS avtalen og EU sitt direktiv "The new apporach" som er EU sitt opplegg for harmonisering av det tekniske regelverket i unionen. For elektrobransjen og mange andre bransjer så medførte det at det som tidligere ble styrt ut i fra forskrift, nå ble styrt ut i fra en forkrift med med overordnede krav, som blir gitt ut av myndighetene, og så finnes det nasjonale normkommiteer som utformer de normene som bestemmer hvordan de tekniske detaljene skal gjennomføres på nasjonalt nivå. I Norge så finnes det bare en normkommite som arbeider med elektriske installasjoner i bygninger. Dette er Normkommite 64 som arbeider med elsikkerheten i Norge på nasjonalt nivå, og den eneste normen som blir utgitt av NK64 det er NEK400. (Men det finnes riktig nok noen spesialiserte utgaver av NEK400 tilpasset forholdvis mindre boliger, og landbruk.) Normkommite 64, har sånn sett ingen konkurrenter eller alternativ og det har heller ikke NEK400. Det forhold at NEK400 er en norm og ikke en forskrift, det gir imidlertidig en installatør en mulighet til å fravike enkeltbestemmelser, eller rettere sagt enkeltkrav i normen, dersom man kan dokumentere et tilsvarende sikkerhetsnivå. I praksis så er det vel ikke så veldig vanlig i forhold til de installatørene som driver lovlig. Normkommite 64 har en ganske bred sammensetning i fra myndigheter og fra instalasjonsformaer og andre, slik at man i praksis kan si at det er en hel norsk elektrobransje som står bak NEK400. Ansvaret ligger på eier og bruker. (Dette står faktisk i forskriften.) Det Lokale Elektristitetstilsyn har ansvaret for å føre tilsyn med de elektriske anlegg i sitt område og å påse at kravene i forskrift og norm er oppfylt.

Hvis man ikke legger merke til at det ikke er noen problemer eller utfordringer, så er det jo brukervennlig nok for meg. Hvis et operativsystem har en fast kongigurering som jeg ikke er enig i, og som jeg vil måtte irritere meg over hver dag, da vil det være lite brukervennlig for meg. Linux er da mer enn 100 forskjellige distoer. Noen av dem er da mye enklere å installere og ta i bruk enn Windows, https://distrowatch.com/ Hvis det eventuelt er snakk om "vanlig kontorarbeid" so kan jo mye av dette utføres via web, og med Google Crome installert, så merker man vel ikke i noen særlig grad noen forskjell om man bruker Windows eller Linux. Libre Office fungerer også ganske ok hvis man vil ha en lokal installasjon.

Når det gjelder Android så bruker jeg litt tid på å avinstallere all crapware når telefonen er ny. Etterpå er det ingen ting som tar tid. Det har jeg faktisk aldri opplevde med Android, å ha behov for brukerservice. Har allikevel googlet enkelte løsninger som jeg har funnet på nett, når jeg ikke kunne løse tingene selv umiddelbart. Etter min smak så er Android maksimalt brukervennlig, på grunn av at man kan konfigurere systemet til å kjøre akkurat slik som man vil, slik at man sitter tilbake med 0,0 problemer. Pleier å ta vekk alt som ikke behøver å være der, og som kan skape problemer og/eller tappe batteriet.

Det forholder seg vel til dels motsatt for en del fag, spesielt for de som er relatert til sikkerhet. Det finnes ferdige standarder og beregningprogram som er laget slik at man ikke skal risikere at det er den enkelte ingeniør som står for beregningene. For å ta et eksempel, elektriske bygningsinstallasjoner. Her bestemmes det overordenede regelsettet av Forskrift for Elektriske bygningsinstallasjoner. Som praktisk måte for å oppfylle de formelle kravene som følger av forskriften så brukes standarden NEK400:2022. For å kontrollere at dimensjoneringen blir rett utført og er i samsvar med NEK400:2022, så bruker ingeniøren/installatøren (ofte) et program som heter FEBDOK. For å kunne bruke NEK400:2022 og programmet FEBDOK, så må man forstå matematikken bak, men for praktisk utførelsen så vil det meste være automatisert. Grunnprinsippet med å basere seg på standarder i stedet for individuelle beregninger i regi av den enkelte ingeniør, er at installasjonene skal bli like og holde samme sikkerhetsnivå, uavhengig av hvilken intallatør/ingeniør/elektisker som står for installasjonen. Den som har hovedansvaret for intallasjonen er en "installatør" som ofte har en dobbetl fagbakgrunn som elektriker og ingeniør/teknisk fagskole.

Har jobbet som ingeniør innenfor luftfartsteknologi og elektrofag gjennom en del år. Vil si at jeg i liten grad har brukt matematikken direkte, slik som man gjør det innenfor matematikkfaget, men i teknisk sammenheng så brukes det ofte formeler og matematiske modeller som man må forstå betydningen av. Hvis man for eksempel er innom aerodymikk, så er det masser av regneformler man må forstå betydningen av, og tilsvarende for termodynamikk innenfor for eksempel jetmotorer i fly og varmepumper nede på bakken, som begge er termodynamikk, på hver sin måte. Man må forstå de matematiske prinsippene bak teknologien, men det er ikke særlig ofte at man må sette seg ned å regne med papir og penn. Matematikken er på et vis en "ekstra måte å tenke på", for å forstå teknologien bedre. Man kan også forstå teknologi uten matematikk, men når man legger til en matematisk forståelse, da får man i en del sammenhenger en bedre forståelse av hvordan tingene henger sammen.

Volvo Amazon med B18 leveres garantert uten diesel. For å være på den helt sikre side, så kan man fylle på diesel og forsøke å starte den.

Men nå ikke som direkte årsak men som indirekte årsak som følge av livsstilsendringer. https://nhi.no/psykisk-helse/psykiske-lidelser/stress-og-sykdom

Psykisk årsak har jo i utgangspunktet med å gjøre hvordan man opplever situasjonen. Samtidig så vil den subjektive opplevelsen kunne medføre fysisk sykdom. Lever man for eksempel med vedvarende høyt stresnivå, som medører vedvarende høyt blodtrykk, så har man kanskje kurs for et hjerteinnfarkt eller et hjerneslag, som absoultt kan være fysisk nok. Magesår og blødning i magesekken er jo også en stressrelatert sykdom. Motsatt, har man en fysisk sykdom, men i utgangspunktet en grunnleggende høy grad av trivsel og opplevd livskvalitet, så vil man kanskje kunne klare å tilpasse seg sykdommen. Det dreier seg jo sånn sett ikke om det ene eller det annet, men heller "summen av det hele", der miljø er en av de parametrene som kan endres.

For de av oss som har båter som kan brukes til å bo i, så har vi vel mye av dette kjørende ombord. Hvis man skal ha en billigst mulig "nødstrøm med god kapasitet", så vil jeg anbefale følgende løsning, som jeg selv har testet ut gjennom flere år. Først så kjøper jeg et par brukte bilbatterier av størst mulig type hos en bilhugger. Pleier vel å betale 200-300 Kr pr stk. Så bruker jeg et solcellepanel i fra Jula, på 110W. Så bruker jeg en USB-c billader i fra Kjell og co. Så behøver man også et 12V grenuttak, for eksempel dette. Da er man oppe i en samlet pris på ca 2.600,- og da kan man holde det gående året rundt når det gjelder strøm til PC, Mobiltelefon, lys osv. Lyskilder som drives via USB kommer jo da i tillegg, men det dreier seg jo bare om noen hundrelapper. Har hatt en slik installasjon både i båten og i hytta, og det har fungert meget bra. Jeg har også et par 12-230V invertere, men det er noe jeg nestan aldri har bruk for. Det eneste jeg kan huske å ha brukt den til er til lading av en elektrisk tannbøste. Nå for tiden så kan man jo kjøre det aller meste på USB-C. Den laderegulatoren som følger med Jula sin løsning er ikke veldig god, men den fungerer. Skal man ha litt oppgradering så kan man koste på en litt bedre regulator, for eksempel denne fra Maritim. Med en slik regulator, så får man mye bedre lading i litt dårlig sollys. (Har denne ombord og er meget godt fornøyd med den.) Se også dette alternativet for socellepanel. (Bruker selv Jula sitt, men det kostet bare 1000,- med en enkel regulator, da jeg kjøpte det.) Har også investert i et Lithium LiFePo4 batteri av denne typen, men det er på et vis litt "overkill" og mer enn det som jeg egentlig behøver. (LiFePo4 batteriene tåler å bli tappet til ca 10% lading, mens blybatterier ikke bør komme lavere enn ned mot 50% lading.) Har også kjøpt inn en 12V billader fra Biltema, for det tilfellet at jeg skulle ha behov for forholdvis hurtig lading i fra landstrøm, men foreløig så har vel solcellepanelet klart å holde batteriet fullt, slik at det ikke har vært behov for den. (Kan da brukes sammen med eller i stedet for solcellepanel, alt etter som det måtte passe.) Biltema har ellers noen USB arbeidslamper med innebygde batterier. Belaster 12V hovedbatteri så lite at det knapt nok merkes. Denne kan også brukes. Ellers så bruker jeg gass og diesel til alt som har med oppvarming og koking og slike ting ombord. Ellers så reiser jeg en del i utlandet i strøk der stømmen faller ut rett som det er. Normalt så pleier mobilnettet å kunne holde det gående i et døgn eller to, på nødstrøm, etter at alt annet har falt ut. Har testet ut disse tingene gjennom flere år, så det er bare å spørre.

Det må vel være gjennomført i forholdvis nyere tid og noenlunde ut i fra dagens regelverk, hvis spørsmålet kommer opp nå. Hvor ansvaret for eventuelle feil ligger, avhenger ja av hvorvidt det har blitt brukt et autorisert installasjonsfirma til oppgaven. Dersom arbeidet ikke er korrekt utført, da er jo dette installatørens ansvar. Da er det mangelfullt utført arbeid. Hvis det dreier seg om ulovlig utført arbeid, som ikke har skjedd i regi av et godkjent installasjonsfirma, så er det jo tidligere styreleder selv som står ansvarlig for dette. Men det er vel noe med språkbruken i tilstandsrapporten som det kanskje er verdt å legge merke til. Siste utgave av en forskrift som inneholdt detaljerte beskrivelser av teknisk utførelse, den kom jo i 1994. Siden 1998 så har den praktiske utførelsen av det elektriske anlegget vært styrt/regulert av normen NEK400. Det er jo nå 26 år siden man utførte det praktiske arbeidet direkte ut i fra "forskriften" eller FEB94. Det kan jo dreie seg om en litt gammeldags formulering, men det kan jo også være slik at tilstandsrapporten ikke helt bygger på dagens regelverk. Dette kan man jo få brakt klarher i ved å la et autorisert installasjonsfirma se på saken, eventuelt det firmaet som utførte jobben. Å be DLE om å se på saken er jo også en mulighet.

Noe er da bra med Ipaden. Det som jeg har lagt merke til, som positivt, det er teknisk utførelse, bra skjerm og veldig bra lyd. Jeg vil jo ikke se bort i fra at hvis den nå kom med en del bere og mer fleksibel og konfigurerbar programvare, så ville den kunne vært et veldig bra alternativ. Det er jo det som er etterlysningen, litt informasjon om riktig bruk, fra de som eventuelt får Apple Ios til å fungere, ut i fra de kravene som jeg har beskrevet over. Jeg liker forresten bredde/høydeforholdet på Ipad bedre enn det som gjelder for de store Samsungbrettene som jeg har. De er for breie i forhold til bredden. Men bortsett fra det så fungerer de jo bra. Breddeforholdet fungerer bra i forhold til video, men når det kommer til lesing av e-bøker, så er det kanskje ikke optimalt. Hadde Apple laget programvare som kan fungere ut i fra mine ønsker og mine behov. så skulle jeg da gjerne ha kjøpt en Apple Ipad.

Det er flerfodige år siden jeg kjøpte et Apple produkt, testet og fant ut at det var fullstendig ubrukelig. Siste prodult var en Ipad for mange år siden, og siden den var ubrukelig så ble den bare liggende gjennom flere år, intil den ble kastet. Ønsket bruk var at jeg hadde en samling med mp4 videoer liggende, som var laget for studieformål, slik at jeg måtte ha en mediaspiller som fungerte eksakt slik som jeg ønsker, for å få brukt de videofilene, i forbindelse med studier. Sentralt behov var å kunne stanse og starte video bare ved å "tappe" mot skjermen. For Andriod så fungerte dette perfekt og problemfritt. For Apple, så viste det seg den gang at det ikke fantes noen ordinær filemanager på Ipaden. For overføring av filer så måtte man bruke et helt forferdelig Apple program som jeg i dag ikke husker navnet på. For å spille av videoene så kunne jeg bruke Apple sin mediaspiller, som ikke var egnet til dette formålet i det hele tatt. Det var heller ikke mulig å kunne se hvor mye lagrinsplass man hadde brukt opp og hvor mye som var tilbake. Konklusjonen den gang var at Apple Ipad var søppel som ikke kunne brukes til noe fornuftig i forhold til mine ønsker og behov. Samtidig så fungerte alle tingene problemfritt på Android, der jeg også kunne konfigurere tingene til å kjøre akkurat slik som jeg ville. Da ble det i stedet mange Andriod brett opp gjennom årene, for til enhver tid å kunne ha det beste utstyret, i forhold til mine mine behov. Men i dag, så ser jeg at det finnes filemanagere på Apple Store, og at man også kan få kjøpt MX player, som er min foretreukkede mediaplayer. Er dette nå mulig med Apple Ipad: Å kunne overføre mp4 filer i fra PC til Ipad på en enkel måte, å bygge opp filedirectory på Ipad, samtidig som man kan se hvor mye plass man har brukt og hvor mye som er tilbake, og så spille av filene med MX Player, som så må kunne konfigureres til å starte og stanse video ved å tappe på skjermen. Hva slags program bruker man nå til å overføre filer i fra PC til Ipad? Er det mulig å navigere gjennom filedirectories vha filemanager, eller ser man bare alle filer, som "flatt bilde" ? Hvorfor skal man skape seg ekstra problemer ved å bruke Apple og Ipad, kan man vel spørre seg, men faktum, synes jeg, det er at mage Apple Ipads framstår med god teknisk byggekvalitet, god skjerm og god lyd. Før i tiden så var programvaren det som gjorde Apple Ipad ubrukelig til mitt bruk, men det kan jo være at det har endret seg? Hvordan overfører man for eksempel filer i fra PC til Apple Ipad, nå for tiden?

Kina er ikke ett av de landene som jeg ikke kjenner til. Men så at de nå har åpnet for visafri adgang for norske turister, for en bestemt avgrenset besøksperiode. Hvordan gikk du fram som norsk statsborger for å få jobb og visum til Kina? Når det gjelder Thailand, så har jeg vært der en del ganger, og er rimelig godt kjent med forholdene der. Det stemmer jo at det er en del personer som får jobb der som engelsklærere, men de jeg har kjent har enten vært engelskmenn eller amerikanere. Prinsippet er at du må kunne dokumentere en kompetanse som ikke finnes tilgjengelig i Thailand, og tilbud om tilsvarende jobb, for å få arbeidsvisum der. Vietnam kjenner jeg ikke så mye til, men de som er der, eller har vært der sier at det er problematisk å få visum for langtids visum, uten jobb. Kan vanskelig se for meg at det er enklere å få arbeidsvisum. Men det finnes jo selskaper i Asis som driver support og markedsføring rettet mot skandinaviske land. Da kan jo det å kunne skrive og snakke norsk flytende, være en kompetanse som det er vanskelig å finne lokalt. Kanskje en mulighet der. Slike jobber er vel vanligvis også bedre betalt enn "lokal håndverker".

Nå er jeg nå tilfeldigvis her nede i området, dvs i syd øst Asia og mener å kjenne rimelig godt til visumreglene rundt omkring her. I hvilke land er det enkelt å få seg et arbeidsvisum? Noen linker? Lønnen har eller en tendens til å være ganske lav, for eksempel 100,- kr pr dag, med lange arbeidsdager. Da kan man for eksempel tjene 10,- kr timen. Vanligvis så vil jobbing på turistvisum kunne medføre utvisning i fra landet. (Men det er jo ikke alle som blir tatt.) Da lever man nok en god del bedre på satsene fra en norsk gjeldsordning. Man ser jo ellers en og annen europeer her nede som har gått tom for penger og som lever på gata som tiggere. Mange av disse har jo heller ikke mulighet for noen returbilett. Hvilke land her i sydøst Asia er det som du har jobbet i, eller refererer til?

Det var nå litt drøyt om man skulle gi oppskrift på hvordan man blir kvitt gjelden i fra Lånekassen, utenom den lovlige varianten som er en gjeldsordning. Men når man undersøker saken, så ser man at det faktisk finnes muligheter, selv om gjeldsordning sannsynligvis er den raskeste vei. Men det er vel en liten hake ved de fleste muligheter som blir nevnt. For så å si å forsvinne under jorden i utlandet, så må man jo i de fleste tilfeller ha en ganske stor "startkapital" og oppsparte midler å leve på. Ganske mange av de norske som bor i for eksempel Thailand og Filippinene, lever jo på trygd/pensjon eller en annen inntekt i fra Norge. Den kan lånekassen og andre namsmyndigheter ta beslag i. Om man har et turistvisum så har man jo heller ingen mulighet til å arbeide i disse landene. Etter at man har opparbeidet 1 mill i studielån, da har man vel sannsynligvis levd på det lånet, og da er det vel ikke videre sannsynlig at man har oppsparte midler til å finnansiere mange år i utlandet.

Men hvis man skal bli til et selskap med svært høy lønnsomhet, dvs at det koster mye mindre å produsere tingene, enn det man kan selge dem for, og også mest mulig økonomisk inntjening for de tjenestene, som blir levert, må ikke Apple da fokusere på de inntjeningen til eget selskap, og ikke det som er billigst og best mulig for kundene?

Den raskeste veien vil nok være med gjeldsordning i Norge. https://lanekassen.no/nb-NO/gjeld-og-betaling/betalingsutsettelse/varige-betalingsproblemer/ Norge skal etter det jeg kjenner til mangle bilaterale avtalet om indrivelse av gjeld for land i Syd Øst Asia som Thailand og Filippinene. Men det hjelper vel ikke så mye fra eller til, hvis oppholdet der forutsetter en inntekt i fra Norge. Da kan man jo gjennomføre trekk eller ta beslag i fra den Norske inntekten. Det finnes også noen regler om foreldelse som kan være interessante. Tror den er 10 år når det gjelder krav i fra Statens Lånekasse. (Men Statens Lånekasse kan også ha mulighet til å avbryte fristen.) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1979-05-18-18/

Veldig mange år siden jeg var med på en slik historie, men i føge denne informasjonen så skal vanlig saksbehandlingstid fortsatt være ca 2 mnd. Det skal også finnes en mulighet for å få utbetalt et forskudd, også gjennom NAV, hvis saksbehandlingen tar lang tid. https://www.altinget.no/arbeidsliv/statsradensvarer/14530 https://www.nav.no/lonnsgaranti https://www.nav.no/samarbeidspartner/bostyrer https://www.smartepenger.no/jobb/673-lonnsgaranti Så vidt vites så beskattes utbetalingen som lønn i det året pengene faktisk utbetales. Når det er NAV som står for utbetalingene, på basis av informasjon i fra bobestyrer, så må det vel være NAV som står for skattetrekket? Bobestyrer må vel også kunne svare på om relevante opplysninger er oversendt til NAV.

Det kan vel tenkes at "mange merkelige symptomer" henger sammen på den måten at de har en psykisk årsak. Da ligger det vel i sakens natur at man ikke vil finne så mye med ved hjelp av utredninger som leter etter årsaken i fysiske sykdommer, og at konklusjonen blir "inken klar konklusjon". Men "psykisk årsak" ligger jo ikke nødvendigvis bare inne i en selv. Det kan også ha noe å gjøre med samspillet med omgivelsene. Et tydelig skifte av miljø, og så se har noen effekt, det kunne kanskje også være noe som kan prøves ut. Den subjektive opplevelsen av "hvordan man har det" vil jo uansett ha noe med det psykiske å gjøre, også selv om det eventuelt ligger en fysisk årsak bak. Sånn sett så er det en mulighet for at et skifte av miljø, kunne ha en innvirkning på situasjonen, enten årsaken til symptomene er det ene eller det annet.

Der ringte de i fra Sparebank1 og opplyste at prisen for årsregnskap hos dem er 1.200,- Så "basis" så blir det da 6 mnd gratis, og så blir det en billig pris opp til 150 bilag, og der etter så går det automatisk over på Basis pluss. Starter man opp i desember så blir det gratis fram til i mai, men næringsoppgave (årsregnskap) både for 24 og 25. https://www.sparebank1.no/nb/bank/bedrift/regnskap/regnskapsprogram/sparebank1-regnskap.html Fra DNB så har jeg ikke hørt noen ting, og det er vel det jeg frykter mest med DNB, at de er så store, og det er så mange som jobber der, at av og til så stopper tingene opp i en evighet, mens man bare må vente.

Ja, de fleste har jo en 30 dagers gratis demo eller utprøving, av systemene, og da må man jo kunne teste ut slike ting. Men det skulle jo ikke være nødvendig å teste ut med virkelige data. Fantasy Holding AS eller Fantasy Drift AS må vel kunne fungere fint for uttesting. Det skulle jo ikke være nødvendig å bruke virkelige data, for å se hvilke funksjoner som er der. Problemet mitt er jo at jeg er så fullstendig grønn på regnskap at jeg har litt regnskaps og prøveangst, "prøve ut systemet, hvordan gør man egentlig det?" Godt mulig at jeg gjør det vanskeliger enn det er for det må vel egneltig handle om å opprette et firma og så legge inn noen faturaer og regniger, og så se hvordan det fungerer?! Har jo vært en god del borte i IT men for et par uker siden så ante jeg jo ikke hva balanse og resultatregnskap var for noe.