arne22

Testet med Ublock Origin på Firefox akkurat nå. Måtte hooke av for å deaktivise Javascript, og da forsvant jo både reklamen og popup boksene for å akseptere innsamlig av data. Dette er jo å si nei til all innsamling av data, men baksiden, av det, det er jo at sidene blir tomme uten reklame, og en del vil ikke fungere uten Java script, og da må man aktivisere og deaktivsere javascript, og det blir jo en del tungvint.

Kartellvirksomhet er vel ikke det rette ordet, men ja, det handler om at mange forskjellige nettsteder og tjenester samarbeider om å samle inn alle mulige brukerdata omkring dine bevegelser på Internett. Så lenge du ikke har logget inn noe sted, så er jo disse dataene ikke knyttet opp mot noen person, men straks du har logget inn på en eller annen gratis tjeneste, som krever innlogging, så går de innsamlede dataene over til å bli persondata, relatert til din person. Det kan for eksempel dreier seg om finn.no, Gmail. Facebook, og alle mulige varianter av "få en gratis konto og logg inn for å lese videre". Mulig at man kan få bort en del av dette, eller kanskje til og med det meste ved å bruke ulike varianter av "AdBlockere" som softwareløsning og tillegg til webbrosere. Det finnes også en "hardwareløsning" som man kan bygge selv ved å bruke en Raspberry Pi. Den heter Pi-Hole. Når man bruker Pi-Hole, så forsvinner det aller meste av reklame på nettsiden og også tilhørende cockies. (Så vidt jeg kan huske.) En annen fordel er at man bruker mindre båndbredde ved at reklamen forsvinner og at nettsidene laster litt hurtigere. Ulempen, det er jo at websidene blir litt "tomme å se på" når det meste av reklamen blir borte. Har testet dette grundig tidligere, og klarer ikke å huske helt eksakt om det meste av "aksepter ditten datt" blir borte, men jeg tror det.

OK. Det gir mening. Da er vi faktisk enig.

Men reglene om tilbakeføring, forfordeling av kreditorer osv gjelder da også i perioden før og nær opp til konkurs? https://no.wikipedia.org/wiki/Omstøtelse

En ting er nå hva de etterlatte mener i denne saken, noe annet er hvilke generelle rettsprinsipper det er som gjelder for bokutgivelser i sin alminnelighet. Og da er vel det generelle prinsippet det at det ikke er noe juridisk krav at en person som er omtalt i en bok skal kontaktes før utgivelse av boken. Man kan regne det som et godt etisk prinsipp å ta kontakt først. Tidligere i den gamle straffeloven så fantes det en bestemmelser om ærekrenkelser. Denne er nå endret til å handle om "Krenkelse av privatlivets fred". Det er vel sånn sett en viss fornuftig grense for hva man kan skive om, før man "krenker privatlivets fred".

Denne formuleringen skulle vel nå i dag ikke ha noen større betydning. https://lovdata.no/lov/1992-07-03-93/§3-9

Men etter en eventuell konkurs, så kan det vel forekomme at det blir "eiendeler til overs" slik at man kan gi "et lavt tilbud" som bobestyrer eventuelt kan akseptere?

Men har man ikke da en situasjon der bestemmelsene i konkursloven og dekningsloven også kommer til anvendelse? Vil det da ikke være relevant å vurdere lovligheten ut i fra den totale gjeldssituasjonen for selskapet?

Tja si det.. Når man observerer serien her nede i fra Filippinene og med utgangspunkt i et forholdvis detaljert bilde av hvordan tingene fungerer her nede, så framstår jo serien som svindel, juks og bedrageri, fra ende til annet. Det er ikke virkeligheten som presenteres, men et manipulert og forvrengt bilde av virkeligheten, der et forholdvis stort antall personer etter hvert blir forledet til å betale millionbeløp inn på konto, ut i fra en historie som ikke er sann. Sakens faktum som det beskiives er usant, og pengeinnsamlingen (hvem som nå hadde ansvaret for den) skjedde på feil og usant grunnlag. Når man vet at Tore Strømøy er en manipulator som selger en usann historie, da framstår nok det hele som et skuespill, for å føre bak lyset og skape en historie som ikke er sann. Det er godt mulig at det er NRK som har det formelle ansvaret for produksjonen men slik som Tore Strømøy beskriver sitt eget ansvar i serien, i sin egen produksjon, så er det jo han selv som er initiativtaker, og mer eller mindre eneansvarlig for Bamsemannens påståtte redningsaksjon. Man kan vel tenke seg at enkelte oppdragstakere som har tidligere suksesser å vise til, får mer eller mindre frihet til å styre det hele selv, og så overtar NRK ansvar i ettertid. Hvis dette hadde dreid seg om en produksjon som hadde karakter av eller som lignet på et "ansettelsesforhold" så ville nok seriens innhold og faktainnhold, ha vært helt annerledes. Og her er litt av beskrivelsen som fortsatt ligger ute hos NRK: https://www.nrk.no/trondelag/opprettet-spleis-for-a-fa-jan-egil-_bamsegutt_-granfoss-og-familien-hjem-til-norge-1.16639509 Her står det bla at sønnen var tatt ut av skolen på grunn av fattigdom. Nå er vel skolen vanligvis alt vesentlig gratis og Bamsemannens inntekt var vel ca 4 ganger hans Filippinske naboer og som ikke har noe problem med å sende barna på skolen. Her gjentas jo også det som Tore Strømøy også sier i serien, at det reelt sett er hans egen produksjon: https://www.nrk.no/trondelag/tore-stromoy-sin-vanskeligste-serie-hittil-_ingen-elsker-bamsegutt_-1.16590047 "Redd oss NRK, statskanalen er vårt siste håp", det er jo ikke akkurat det som står i artikkelen.

Jeg var på rundreise og hadde latt være å kjøpe det siste strekket hjem. Fikk beskjed at reisen under alle omstendigheter måtte starte og slutte i Norge, for å få å være forsikret for full periode, 70 dager. Dette var en betalt helårsforsikring, som viste seg å ikke dekke mer enn 30 dager eller noe slikt, hvis man ikke hadde kjøpt full returbillett før avreise.

Det er jeg 100% siker på. Man må ha kjøpt retur for at forsikringen skal være gyldig. Grunnen til at jeg vet det, det er at jeg testet det ut ved å la være å kjøpe retur, og fikk beskjed under veis om at jeg ikke hadde noen reiseforsikring i og med at jeg ikke hadde kjøpt noen returbillett, før avreise i fra Norge. Sjekket så litt rundt for å finne et forsikringsselskap som ville tegne forsikring mens jeg var på reise. Det var nesten ingen, men fant til sist fram til et dansk selskap som kunne tilby dette. Husker ikke navnet nå, men har sikkert de gamle e-mailene. Det varierer litt mellom selskapene. Noen krever at reisen skal starte og slutte hjemme, eller i Norge, og for noen av selskapene så er det tilstrekkelig at reisen starter og begynner i norden. Dette pleier å framgå klart av vilkårene for polisen og disse bør alltid leses nøye. (Slik at man ikke ender opp slik som meg, den gangen før i tiden, da jeg hadde reist av gårde og så oppdaget at jeg ikke hadde noen forsikring.) Edit: Kan ikke huske hvilket selskap som var villig til å forsikre meg etter at jeg hadde reist av gårde uten ferdigkjøpt returbillett før avreise, men ser at man kan ha mulighet for dette hos Gouda, ut i fra en individuell vurdering: https://www.gouda.no/privat/spoersmaal-og-svar Ett av vilkårene den gangen var at forsikringen ikke ville være gyldig for skader eller sykdom som oppsto i løpet av de første 14 dagene.

Det var da en interesant problemstilling. Prinsippet skal vel være at kravet for å bli dømt i en straffesak er "det skal være bevist utover enhver rimelig tvil". Dette står ikke nedskrevet i lovteksten, noe sted man det skal være et rettsprinsipp som er innarbeidet av domstolene. Annerledes stiller det seg for et "administrativt forelegg" for eksempel et "forenklet forelegg" etter veitrafikkloven. Da er kravet til bevis mindre. Men om man nekter å vedta, slik at saken kommer for retten som "straffesak" og bilfører sier det ene og politimannen sier det annet, er det da virkelig slik at retten da håndhever prinsippet "skal være bevist ut over enhver rimelig tvil", eller er dette rettsprinsippet "på glid"? Man har da lest om saker der vedkommende "trafikksynder" har blitt frikjent på grunn av mangel på godt nok bevis. Mener at det hovedprinsippet som er skap ut i fra rettspraksis er at for å ilegge straff så er kravet til bevisførsel det samme enten straffen er bot eller fengsel. For saker som ikke dreier seg om "straff" men der i mot, for eksempel et "kommunalt gebyr", så gjelder det vel de samme rettsregler som for andre økonomiske saker.

Synes at trådstarter beskriver noe av den type reise som jeg driver med, selv om jeg stort sett holder meg på ett kontinent av gangen. Slik som jeg opplever og har erfart mitt behov, så er avbestillingsforsikring noe jeg aldri har hatt behov for. Reklamasjoner som dekkes av kredittkort, men ikke av reiseforsikring, det har det vært en del av. (Flyturer som ikke har blitt gjennomført av operatør, hoteller som ikke har fungert, osv, osv) Hvis det er mulig i forhold til pris, så kan billetter med fordel kjøpes som ombokbare enkeltstrekninger, slik at man ikke mister returen eller reisen videre ved "uønskede endringer". Også lurt å legge inn en "god pause" mellom flightene i tilfelle forsinkelser. Ville nok ha fokusert på å forsøke å få opp rammene for kredittkortene. Jeg har tidligere diskutert muligheten av å sette inn "positivt beløp" med noen av kredittkortselskapene, Slik at man har innestående beløp pluss kredittgrense til bruk. I alle fall ett kredittkortselskap svarte faktisk at det var helt greit. Man behøver jo heller ikke vente på regningen før innbetaling, slik at hvis man har kjøpt for eksempel en billett, så kan man betale beløpet inn på kredittkortet umiddelbart, slik at kreditten er belastet bare i veldig kort tid.

interessant. Går ut i fra dette er en forsikring som man kan få tilgang til, gjennom "jobben"? Dvs at man må være ansatt i en bedrift som har en forsikringsavtale med Gouda. Ser at vilkåret om at man må oppholde seg 6 av 12 måneder i Norge fortsatt er der, likt med "helårsreiseforsikring". Så er maksimal lengde på den enkelte reise økt i fra 45 til 90 dager. Det gjør vel "business flex super familie" er litt dårligere egnet enn de beste gratis-forsikringene man får med kredittkort?! (Hvis målet/ønsket er å være mest mulig bortreist i løpet av en periode på ett års tid.) Grunnen til oppfølgingen fra min side, det er ikke for å være "kranglete", men at jeg er på reise akkurat nå, og da skulle jeg veldig gjerne være mest mulig oppdatert på forsikringer. Jeg pendler også tilbake til Norge for å ikke overskride de begrensninger i reiselengde som gjelder. Det koster jo litt ekstra. Hadde det ikke vært nødvendig så hadde jeg nok ikke lagt opp til disse periodene hjemme i Norge. En annen side ved saken, det er jo at en del saker viser seg å ikke være en forsikringssak, men en reklamasjonssak. Har man for eksempel kjøpt en flyreise med debitkort som blir kansellert av flyselskapet, uten at man får pengene tilbake, da har man en reklamasjonssak. Etter at jeg tapte ca 8.000,- på å bruke debitkort og betalt reiseforsikring, så skiftet jeg over til kreditkort og gratis reiseforsikring. Etter det så har pengene alltid kommet tilbake, ikke som forsikringssak, men som reklamasjonssak, ved kjøp med kredittkort. Ved bruk av kredittkort så er man godt beskyttet av "Lov om finansavtaler", og det har så langt og i praksis vist seg å være mer verdt enn selve forsikringen. Her er en oversikt over noen av de kredittkortene som gir 90 dager. Det finnes flere, og BankNorwegian er jo feil, for der er det jo nå redusert til 45 dager. https://www.nettavisen.no/kredittkort/reiseforsikring/ Business Flex Super NO 676.4 (20 01 22).pdf

Ser at Gouda helårs reiseforsikring dekker reiser på opp til 45 dagers varighet, og at det også er et vilkår at man oppholder seg minimum 6 måneder i Norge pr år. Det er jo en del større begrensninger enn det som følger med en del av gratisforsikringene med kredittkort. https://www.gouda.no/privat/reiseforsikring/helaarsreiseforsikring Betalte selv flere tusen kroner i året for reiseforsikring, intil jeg oppdaget at jeg hadde dårligere vilkår enn det som følger med enkelte av de gratisvariantene som følger med kredittkort. Tapte ved en anledning noen kroner på gunn av at jeg hadde en betelt forsikring som ikke dekket tapet, mens at et kjøp med kredittkort og bruk av gratis frosikring ville ha dekker. Gouda har også noe man kaller for "enkeltresiseforsikring" som skal kunne dekke reiser på intil et års varighet: https://www.gouda.no/privat/reiseforsikring/enkeltreiseforsikring

Man bør være oppmerksom på at en helårs rerisefrosikring han vare så lite som 45 dager, dvs at forsikringen gjeldr hele året, men man må hjemmom til norge hver 45 dag. Noen av gratis de forsikringene som følger med kredittkort kan vare opp til 90 dager, dvs samme prinsippet, men man må være hemmom hver 90'ene dag, eller oftere. Banknorwegian har hatt en veldig god forsikring fram til nå. Den har vært på 90 dager, men de har sendt ut melding om at den nå reduseres til 45 dager. Så er det jo et annet viktig prinsipp, ved bruk av kredittkort, det er jo at hele reisen må være kjøpt med tur/retur til Norge eller norden (det varierer vel litt) før avreise. Man kan ikke kjøpe utreise, og så returen sånn litt etter hvert. Da blir den perioden man kan være borte vesentlig mindre. Man bør lese vilkårene godt og tenke over hva det egentlig er man har bruk for. For min del så vil jeg si at slike ting som bagasjeforsikring og slike småting er tilnærmet verdiløst. reiser for en stor del med tannbørste, PC og kanskje en ekstra underbukse, og så kredittkort. Erfaringen er vel den at reisen blir veldig mye enklere med lite eller ingen bagasje. Det eneste som har verdi for meg, det er en forsikring som kan dekke alvorlig sykdom eller eventuelt en større ulykke. Resten vurderes som unødvendig. Ingen av de vanlige helårs reisefrosikringene eller de som følger med kredittkort vil dekke ett års sammenhengende reise. Da må man svinge innom NOrge i hvert fall hver 3'dje måned. (Har sett at det er noen som dekker 120 dagers reise, men da stiger prisen ganske mye. Det kan nok være lurt å ha med seg noen "nullstilte" kredittkort, slik at man har en brukbar "reisekasse" hvis man må forskudtere sykehus eller legebehandlig eller noe slikt.

Det er vel i prinsipp en kontrakt med en løpetid på 3 år, og etter de 3 årene så er det vel i prinsipp snakk om en ny kontrakt og et nytt leieforhold. Så da er det vel faktisk lov (dessverre) å gi et nytt avtaletilbud og så la det være opp til leietaker å akseptere eller ikke akseptere. Det kan vel være akkurat det som huseier spekulerer litt i ? (Hvis man samtidig tilbyr tilsvarende leilighet for lavere pris.) I prinsipp så er det vel (nesten) fritt fram å sette krav om en ny leie, men ser at det faktisk er en begrensning i husleieloven: Man vil nok kanskje tro at det skal ganske mye til før man har kommet opp på et nivå som retten vil mene er "urimelig".

Det kommer jo an på om leietaker er myndig eller ikke. For myndig leietaker så kan huseier ikke levere ut personopplysninger. For umyndig leietaker, dvs leietaker under 18 år, så stiller det seg vel annerledes, ref Vegemålsloven § 16 og 17

Det vil jo alltid, (eller vanligvis) være en vurderingssak om mangelen er alvorlig nok til at kjøpet kan heves. Hvis kjøretøyet levers til EU kontroll og eventuelt ikke går gjennom, da er det vel forholdsvis klart nok at kjøretøyet ikke kan brukes til sitt formål, slik at kjøpet da kan heves. Det skulle man vel i alle fall tro.

Det må vel være midt i blinken. Selv on en avtale pr mail kan være bindende så må jo den som eventuelt inngår avtalen ha en nødvendig fullmakt til å inngå en avtale, på vegne av firmaet. Så må det jo også framgå "klart nok" hva det er som er avtalens faktiske innhold.

Det er vel rettspraksis som tilsier at gyldig avtale kan inngås pr mail, og at avtalen da er gyldig, slik at bindende avtale kan være inngått, men det må da framgå av avalen at det er en avtale og hva avtalen omfatter. Forskjellen mellom signert kontrakt og avtale pr mail, vil vel først og fremst være hvis motparten bestrider å ha sendt noen mail. Det står ikke nevnt noe spesielt i Avtaleloven om at avtaler må ha underskrift og det står heller ikke noe om et slikt krav i Husleieloven.

Ekteskapsloven §39:

Ja, det står vel så, men det er jo ikke i samsvar med det som Tore Strømøy selv sier i opptakene, av han selv, med han selv. Der kommer det jo fram at det er han selv som er initiativtaker og som står som ansvarlig for serien. Det som Tore Strømøy sier i serien, det er jo at Bamsegutt har sendt mail til nær sagt alle i denne verden inntil han finner fram til Tore Strømøy, som er den som bestemmer seg for å reise ned for å ta initiativet til å redde Bamsegutt. Den informasjon som så formidles av Tore Strømøy må så, etter mitt syn kunne karakteriseres som uetiske usannheter. Husker ikke hvilket kronebeløp som ble nevnt for å beskrive Bamsemannens nødsituasjon. Tror det var 14.000,- kr. Det som Tore Strømøy så lar være å nevne at med dagens vekslingskurs og prisnivået på Filippienene så tilsvarer 14.000,- en lokal kjøpekraft på ca 70.000 NOK. Bamseguttens inntktsnivå var med andre ord 2-4 ganger høyere enn hans Filippinske naboer, når han var i sin ytterste nød og ikke hadde mulighet til å spare til hjemreisen, slik at han hadde behov for noen norske millioner i støtte for å komme seg hjem. Da ville det være bedre å gjennomføre en innsamling til hans Filippinske naboer som går på jobb hver dag og som tjener 25-50% ad det som Bamsegutten hadde som inntekt, når han var i sin ytterste nød. Dersom det virkelig er NRK som står bak dette uetiske programmet, da er det ikke bare Tore Strømøy, men også kringkastningssjefen som skulle hatt sparken.

Det er ikke mitt intrykk. Har sett serien og den framsto vel som noe "selvprodusert". La ikke merke til noen kamerafolk, lydfolk eller noen andre enn Tore Strømøy pluss lokale Filippinere på disse videoene. Kilder eller websider som kan indikere noe annet? Vile tro at den praktiske framgangsmåten er "halvfabrikata" som levers til sluttføring i samarbeid med produksjonsavdeling hos NRK, slik at det aller meste av "det journalistiske" skjer som egen selvstendig produksjon. Teknisk sluttproduksjon vil da skje i samarbeid med NRK sin produksjonsavdeling, hvis det eventuelt forholder seg slik.

Ja, si det. Det framstår vel heller ikke som videre sannsynlig at NRK ble slept med ned til Filippinene for å gjøre opptak av Bamsegutt. Skulle tro at det var "selvprodusert". Står det oppgitt noe sted?