Star Fox

Det vanligste er at selger først forsøker retting eller omlevering. Dersom kjøpet heves, kan selger kreve et såkalt bruksfradrag, men da kan kjøper til gjengjeld kreve forsinkelsesrente beregnet fra dagen han kjøpte gjenstanden, jf. forbrukerkjøpsloven § 50. Derfor skjer det sjeldent i praksis at selgere krever bruksfradrag.

Det var helt sikkert søringer som kjørte da. 😆

Kan love at ATK-senteret tar seg tid til det. 😄

Hvis du forklarer deg bevisst uriktig kan du bli straffet for uriktig forklaring, jf. strl. § 221. Som han over skriver kan du i teorien risikere å bli kalt inn til rettslig avhør. I fartsbotsaker skjer det i praksis ikke (eller i alle fall ekstremt sjeldent). Dersom du oppgir at det var en nærstående som kjørte bilen, vil ATK-senteret sannsynligvis tråle folkeregisteret for å finne mulige nærstående og sammenlikne ATK-bildet opp mot passregisteret. Det regner jeg med ATK-senteret gjør uansett. ATK-senteret kan også gjøre oppslag i arbeidstakerregisteret for å finne alle ansatte i firmaet og gjøre samme sammenlikning der.

Nei, det er ikke plikt for påtalemyndigheten å opplyse fornærmede om at det er utstedt forelegg - ei heller at påtalemyndigheten planlegger å utstede et forelegg. Følger for så vidt også av Riksadvokatens rundskriv RA-1996-2 nest siste avsnitt. Et slikt krav ville gjort foreleggsinstituttet unødvendig komplisert.

Et vedtatt forelegg har samme virkning som en rettskraftig dom. Når saken er avgjort skal også siktede kunne slå seg til ro med at saken er ute av verden. Dersom det hadde vært enkelt å prøve saken på nytt igjen, ville det gått mot prinsippet om forbud mot gjentatt straffeforfølgning. Sikkerhetsventilen her er gjenåpning, men det er lite aktuelt i en sak som denne. Her har nok påtale vært fort langt frem i skoen med tanke på effektivitet, hvilket klart har påvirket kvaliteten i negativ retning.

Dersom politibetjenten med sin forklaring kan utelukke at det er noen annen bil som er blitt målt, så sitter du i saksa. Det er helt vanlig at man ikke kan identifisere bil ut fra bilder som er tatt i forbindelse med fartsmåling. Bildene brukes mest for å dokumentere at det ikke var flere biler i måleområdet under målingen, eller for å dokumentere hvor en måling er gjennomført.

Dersom saken henlegges vil den fornærmede og den mistenkte motta hvert sitt underretningsbrev. Her vil det være beskrevet hvilken henleggelseskode (eller henleggelsesgrunn) som er brukt. Underretningsbrevene er som den klare hovedregel standardutformet. Iania sitt innlegg overfor er for øvrig upresist. Det finnes langt flere henleggelsesgrunner enn det som fremgår av straffeprosessloven § 62 a. Hvis det ikke foretas etterforskning i den nevnte saken, så vil saken mest sannsynlig bli henlagt som følge av manglende saksbehandlingskapasitet, eller som følge av at det ikke foreligger rimelig grunn til å iverksette etterforskning, jf. straffeprosessloven § 224.

Det skal overleveres til politiet da det må anses som hittet gods, jf. hittegodslova § 2 annet ledd.

Send en e-post til politidistriktet som håndterte straffesaken din og be om utskrift av dokumentene i saken. Retten til dette følger av straffeprosessloven § 28. Husk å forklare i e-posten hvorfor du ønsker utskrift. Dersom politidistriktet kun vil la deg lese gjennom dokumentene på politistasjonen, og du egentlig ønsker utskrift, kan du begjære spørsmålet om retten til utskrift prøvd for retten, jf. strpl. § 28 sjuende ledd. Dersom det finnes lydopptak av avhøret ditt, kan du be om å få innsyn i dette og. Hvis du ble avhørt i bilen, ble det sannsynligvis gjort ved diktat til lydopptak.

Følger oppfordringen her, og lager et lite innlegg om yrket mitt. Nå er det vanskelig å gi et innblikk i en gjennomsnittsdag, idet dagene er veldig forskjellige, og varierer også mellom hva man jobber med. En typisk arbeidsdag for en politiadvokat med allmennportefølje ser gjerne slik ut: Kommer på jobb kl. 08.00 og logger inn på PC-en for å sjekke e-post og for å logge inn i saksbehandlingssystemet. I sistnevnte vil det komme oppfølgninger som må følges opp, eller oppfølgninger som kun er beskjeder om hva som er foretatt i konkrete straffesaker. Hvilke oppfølgninger man får er avhengig av om man trekker saker den konkrete uken eller ikke (altså hvorvidt man er saksjour). Dersom man er saksjour, vil det typisk ligge en del oppfølgninger knyttet til pågripelser og førerkortbeslag. Hvis noen man har ansvaret for er pågrepet, må man vurdere om det er grunnlag for å varetektsfengsle den pågrepne, eller om personen skal løslates. Her vil det også være nødvendig å beordre ytterligere etterforskningsskritt for å belyse saken så godt som mulig før et eventuelt fengslingsmøte. Dersom personen skal varetektsfengsles, så er det bare å bestille fengslingsmøte, skrive fengslingsbegjæring, ta på seg politiuniform, og gå til retten for å legge frem saken. I førerkortsakene sjekker man anmeldelsen, øvrige dokumenter (bilder fra åstedet etc.) og eventuelle avhørsrapporter. Deretter vurderer man om førerkortbeslaget skal opprettholdes, eller om det skal oppheves. Dersom man mener det skal opprettholdes, sjekker man om siktede har samtykket til beslaget eller ikke. Hvis det ikke foreligger samtykke, har man en frist på tre uker til å sende saken om førerkortbeslaget til retten. Etterforskningen av saken går ikke inn i et "fast track"-spor bare fordi den siktede ikke har samtykket i beslaget. Når saken er ferdig etterforsket, vil man skrive ut et forelegg eller skrive en tiltalebeslutning. Oppfølgninger kommer inn i saksbehandlingssystemet jevnlig utover dagen. Gjerne får man beskjed om at saker er ferdig etterforsket, og da åpner man opp sakene og går gjennom dem. Det varierer mellom sakenes alvorlighetsgrad hvor mye politiadvokaten har vært involvert under etterforskningen. Her vil man måtte gå gjennom anmeldelsen, bildebevis, epikriser, avhørsrapporter, videoer også videre. Deretter må man vurdere om beviskravet for domfellelse er oppfylt. Dersom det er oppfylt, skriver man ut et forelegg eller skriver en tiltalebeslutning. Hvis ikke, må man vurdere om det skal beordres ytterligere etterforskningsskritt, eller om saken skal henlegges. Skriver man en tiltalebeslutning, så skriver man også en bevisoppgave med liste over alle bevis som skal føres. Deretter utformer man et berammelsesbrev som sendes til retten. Til slutt får man berammet en dato for hovedforhandling (rettssak), hvilket gjerne ligger tre måneder frem i tid. Når tidspunkt for hovedforhandling nærmer seg, så får man avsatt like lang tid til forberedelse som hovedforhandlingen er antatt å vare. Hvis hovedforhandlingen er antatt å vare en dag, så får man en dag til forberedelse. Forberedelsen brukes til å forberede spørsmål til tiltalte og vitner under hovedforhandling, forberede innledningsforedrag og til å forberede prosedyren. På dagen for hovedforhandling møter man opp på jobb som vanlig kl. 08.00. Gjør de siste praktiske forberedelser for rettssak og møter til hovedforhandling i tinghuset kl. 09.30. Da møter man enten i dress pluss rettskappe, eller i politiuniform. Som regel velger man rettskappeløsningen, men flere pleier å gå for politiuniform i den varme årstiden - fordi man da kan bruke kortermet politiskjorte i retten. Hovedforhandlingene er ikke like spennende som man ser i amerikanske TV-serier. Man leser opp tiltalebeslutningen, holder et innledningsforedrag, før man deretter går over på bevisførselen. Her gjelder det å få den tiltalte og vitnene til å si noenlunde det de har sagt i avhør til politiet. Dersom det er motstrid, eller de ikke husker, så gjelder det å lese opp det de tidligere har forklart (så lenge det er av betydning for saken). Så avslutter man det hele med en prosedyre. I motsetning til tidligere, så får politijurister som en del av grunnutdanningen nå kurs i retorikk - så man blir etter hvert veldig god til å prosedere i retten. Dersom det er noe igjen av arbeidsdagen etter hovedforhandlingen, vender man tilbake til politihuset og fortsetter med å arbeide i porteføljen sin. Det kan innebære å skrive ulike begjæringer til retten, beslutte bruk av tvangsmidler, vurdere om innkomne saker skal etterforskes også videre. Som øverste ansvarlig for etterforskningen av straffesakene, må man også påse at sakene man sitter på har tilstrekkelig god fremdrift, at etterforskningen er objektiv og at den er formålsstyrt. Så fort man ser at en straffesak mangler oppklaringspotensiale, må man henlegge saken, og flytte ressursene til andre straffesaker (noe som i praksis er en forholdsmessighetsvurdering av sakens alvorlighetsgrad, oppklaringspotensiale og forventet ressursbruk ved videre etterforskning). På siden av dette kan man også inngå i en turnusordning som jourhavende jurist. Da er man politidistriktets vakthavende jurist, og er den personen patruljer skal ringe til når det skal fattes straksbeslutninger om bruk av tvangsmidler, eller når de trenger å rådføre seg med en jurist i forbindelse med arbeidet sitt. Etter min mening er dette den mest spennende delen av å jobbe i politiet. Man sitter tett på, og må foreta vanskelige vurderinger på kort tid. For å bli politiadvokat (eller politifullmektig) er det krav om at man har master i rettsvitenskap. Som politiadvokat må man kunne sette seg inn i store mengder dokumenter på kort tid. Videre er det et absolutt krav om at man er beslutningsdyktig. Man bør også ha gode kommunikasjonsferdigheter. Det blir mange vanskelige samtaler med de involverte i straffesakene. Tror dette er en grei oppsummering, men svarer gjerne på spørsmål dersom det er noen.

Skal man begrunne EU-avstemning med at nye generasjoner ikke har fått stemme, så bør man vel også vurdere ny avstemning vedrørende styreform. Det er ingen levende i dag som har fått stemme om spørsmålet vedrørende monarki / republikk. 😊😊

Jobbtittel: Politiadvokat 2 (som snart heter politiførsteadvokat 🤷‍♂️) Utdanning: Master i rettsvitenskap og videreutdanning i etterforskningsledelse. Erfaring: ca. 5 år i påtalemyndigheten. Alder: 35. Årslønn med alle tillegg: ca. 1 200 000,- med alle tillegg - inkl. vel 70 timer overtid. Andre goder: Subsidiert kantine.

Prinsippet er også i praksis at alle andre muligheter enn fengsling skal være prøvd. Det store problemet i disse sakene er at barnevernet for det første ikke har nok institusjonsplasser for barn med alvorlige utfordringer, og for det andre har de ikke institusjoner der de i praksis kan låse barna inne for kvelden.

Romavlytting innebærer i de fleste tilfeller å plassere fysisk utstyr inne i rommet som skal avlyttes, jf. straffeprosessloven § 216 m. Alternativt kan det innebære at politiet ved datainnbrudd eller liknende gjennomfører avlytting gjennom mobiltelefon, PC, smartklokke mv. (endret) Å ta opp lyd ved hjelp av mikrofonen til mobiltelefonen tilhørende den som skal avlyttes anses som dataavlesning, jf. straffeprosessloven § 216 o. Det samme regelverket brukes for å f.eks. slå på webkameraet til den det gjelder. Dette er noe annet enn kommunikasjonsavlytting der politiet f.eks. avlytter kommunikasjonen mellom to telefoner, jf. straffeprosessloven § 216 a.