a_aa

Det hadde vært interessant med argumentasjonsrekker, ja. Men i dialogen oss i mellom har du ikke argumentert. Du har fortalt hva du tror eller ikke tror er årsak til overgrep, og du har påstått at en person med et sett egenskaper begår overgrep pga noen av disse, men ikke andre - helt uten argumentasjon. Eller fakta. Det er ikke spesielt givende. Du har ikke engang strukket deg til å si deg enig i at Norge burde bygge mer kunnskap rundt disse spørsmålene. Det er i mine øyne rett og slett snodig. De har forskjellig bakgrunn, i mange ulike dimensjoner. Hvilke dimensjoner som er den aller viktigst for å bli en overgriper vet jeg ikke, men jeg antar at det er opplært kvinnesyn. Det utelukker ikke at en eller flere av de andre dimensjonene kan være dråpene som fyller glasset.

Jeg skjønner. Du har allerede samlet inn alle de mest relevante fakta, gruppert dem, kjørt en multivariat regresjonsanalyse, og attpåtil kommet frem til et entydig svar med to streker under. Videre kunnskapsbygging rundt dette er altså helt unødvendig tidsspille. Tillat meg å være litt skeptisk : Hva er ditt faktagrunnlag for ovenstående slutning? Referanse?

Det kan jeg dele troen på. Men det utelukker ikke at det å tilhøre en underklasse, med mindre å tape og høyere strafftoleranse, også kan korrelere med at man tar det man ikke får. Uansett: At vi ser forskjellig på dette, betyr at jeg er enda mer sikker på at Norge burde bygge mer fakta/kunnskap omkring spørsmålene. De er viktige å forstå svarene rudnt.

Det er svar på ulike spørsmål. "Blir det mer kriminalitet i Norge?" har ett svar, mens "Hvem er de som utfører kriminalitet i Norge?" har et annet svar. Begge er interessante spørsmål, så lenge man greier å holde dem tilstrekkelig fra hverandre og forstå forskjellene

Det er veldig interessant, enig. Den totale kriminaliteten i Norge synker svakt. Men innvandreres andel av den totale kriminaliteten er høyere (tildels betydelig) enn antallet deres skulle tilsi. Hva betyr dette? "Norskinger" begår færre lovbrudd enn tidligere? I så tilfelle: Hvorfor? Utenlandske tar over lovbruddene norskinger tidligere utførte? I så tilfelle: Hvorfor? Jeg tror vi trenger å bygge kunnskap rundt akkurat disse spørsmålene for å forstå hvilke knapper vi må trykke på for å skape bedre samfunn. Jeg tror det har noe å gjøre med hvem som var underklasse før kontra nå, og hvilke muligheter underklassen har for å klatre. Jeg vet det høres ut som en sosialistisk innrettet analyse, men jeg løsningene - knappetrykkingen - trenger ikke nødvendigvis være sosialistisk innrettet (jeg regner ikke meg selv som sosialist, så det er sagt). https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd/artikler/siktelser-og-siktede-personer-etter-innvandringsbakgrunn

Selvsagt. Og det er et overgrep når loven spesifiserer at det er forbudt, uansett. Problemet oppstår når man sammenlikner utvikling av antall overgrep over tid, uten å ta inn over seg at også definisjonen av overgrepet har endret seg over den samme tidsluken. Da ender man med å sammenlikne lite sammmenliknbare tall, pærer og appelsiner. Overgrep i 2004 var noe annet (og oftest det vi vil anse som grovere) enn overgrep med samme betegnelse i 2025.

Ser ut at Sverige - som Norge - har gjort endringer i straffeloven som delvis forklarer økte tall. For hver gang man senker terskelen for at handlinger er straffbare, vil man sannsynligvis oppleve at registrerte lovbrudd øker. Ikke nødvendigvis fordi realitetene har blitt verre, men fordi man begynner å telle handlinger som før ikke var ulovlige.

... og i Norge ser dødelig vold (som i drap) ut til å bli det laveste på årtier. Det er 17 mennesker som så langt har blitt drept i år. Dessverre. Men det er altså et svært lavt tall. https://www.vg.no/spesial/drap-norge/statistikk/

Tar du hensyn til at vi stadig blir flere her i landet, ser totalbildet slik ut: Det kom et tilbakeslag ved åpningen etter pandemien, ja. Men det store bildet er relativt jevn nedgang, med fluktuasjoner fra år til år.

Du startet med: En eneste artikkel fra NRK som var balansert, det var det du hadde fått med deg. Når jeg så linker til "Noen artikler fra NRK om innvandring siste måned" for å vise at det er atskillig mer enn den ene, svarer du: Du flytter dermed fra oppdagelsen av den ene enslige balanserte artikkelen, til at det er i kun de siste to måneder at NRK har hatt balanserte artikler om innvandring og integrering. Det er feil. De har, som jeg skrev, i årevis hatt artikler som har behandlet "trøblete" sider ved innvandring. Her er en link til over 1400 artikler om innvandring og integrering fra NRK, du får bla deg tilbake og bli opplyst: https://www.nrk.no/emne/innvandring-og-integrering-1.10932824

Noen artikler fra NRK om innvandring siste måned: https://www.nrk.no/ostfold/frp-og-hoyre_-mener-byer-bor-si-nei-til-a-bosette-sekundaerflyktninger-i-2026-1.17659429 https://www.nrk.no/norge/_ekstraflyktninger_-strommer-til-kommunen_-__feilslatt-politikk-1.17655788 https://www.nrk.no/buskerud/norge-skal-ta-imot-flere-flyktninger-neste-ar-1.17633343 https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/demonstrerer-mot-asylmottaket_-anklager-om-helsefarlige-forhold-og-vold-fra-ansatt-1.17653709 https://www.nrk.no/innlandet/familien-fra-ukraina-har-ventet-i-nesten-to-ar-_-ingen-kommune-vil-ta-dem-imot-1.17633675 https://www.nrk.no/ostfold/unge-ukrainske-menn-mellom-18-og-22-forlater-landet-_-mange-kommer-til-norge-1.17637590 Hvis man ikke har lagt merke til at NRK i årevis har omtalt også "trøblete" sider ved innvandring, har man rett og slett ikke fulgt med. De har også solskinnshistorier, selvsagt - men jeg vi si de fleste artiklene er ganske nøytrale og faktadrevne.

Reset/document ville rett og slett ikke skrevet denne artikkelen, tror jeg. I tillegg til fakta, ville de inkludert noe konspiteoretisk møl om "Den store utskiftningen" og sosialistenes lumske plan om å skaffe seg stemmekveg, og de ville identifisere en eller flere innvandrergrupper de kunne klandre for et eller annet. Det er det som er modus operandi.

Jeg tror også at en del nye flyktninger kan slå seg til ro med et liv på sosialhjelp, at det fremstår som "godt nok" sammenliknet med hva de forlot. Men poenget er jo at sosialhjelp skal hjelpe deg over en kortvarig kneik og inn i en situasjon der du er selvberget gjennom å bidra med jobb/verdiskaping, det skal ikke være en langvarig "inntekt". Og for "norskinger" er satsene så lave at det ikke fremstår som gunstige, i tillegg til at det knyttes en viss skamfølelse til "å gå på sosialen". Jeg kjenner dessverre ikke til detaljene i sosialhjelpsssystemet, men kunne man tenke seg en betydelig nedtrapping over tid - jo lengre du går på sosialhjelp, jo lavere blir den? Altså å opprettholde en generøs ordning for å hjelpe over en kortvarig kneik, men gjøre det ubehagelig å leve av slik hjelp over lang tid? Kombinert med arbeidsrettede tiltak? Det vil på en måte være en unorsk tilnærming ved å strupe hjelp til de dårligst stilte, men samtidig være veldig norsk ved å styrke den såkalte "Arbeidslinja". Ellers tror jeg vi ta innover oss at folk som lever på sosialstønad nærmest må betraktes som Norges underklasse. Og selv om nye flyktninger kan oppleve det som greit å tilhøre underklassen i et veldig rikt land, så vil ikke nødvendigvis barne deres være like fornøyd med det. Jeg tror mange av dem vil ønske å klatre, å legge ut på sin klassereise, å oppnå det de ser norske bekjente har oppnådd. Slik klatring kan ikke gjøres med utgangspunkt i å leve "på sosialen", da er du låst. Det som vil være naturlig for ungdom med foreldre i yrkesliv, er å forsøke å få seg en bedre jobb enn foreldrene hadde og klatre på det viset. For ungdom der foreldre lever av sosialstønad, er det ikke like sikkert at det er naturlige valget - forbildet mangler. Og da kan kriminalitet fremstå som en finansieringskilde for å foreta en klassereise. Dermed er to årsaker til å få flyktninger ut av sosialstønadsfellen; både for at de skal bidra til verdiskaping og være selvhjulpne/oppleve mestring, og at det kan forebygge senere kriminalitet. Det tror jeg.

Hva er årsakene til at innvandrere mottar en stor andel av den totale sosialhjelpen? Hva kan gjøres for å minimere de årsakene? Dersom tiltak gjorde at innvandrere mottok en andel av sosialhjelpen som forholdsvis tilsvarte resten av befolkningen, ville dette ugyldiggjort et betydelig argument mot innvandring? (Jeg har ikke sjekket størrelsen på tallene dine, de får du stå for selv.)

Et tankeeksperiment - la oss si at Norge stengte for absolutt all innvandring i 2010. Folk kunne fortsatt vandre ut, men ingen inn - utover som turister for maks 3 mnd. En åpenbar konsekvens ville vært at vi ville være mange hundretusen færre mennesker i Norge nå i 2025, men hvilke andre konsekvenser ville det gitt utover selve "manntallsreduksjonen"? Positive konsekvenser? Lovlydighet? Kultur/identitet? Av-ghettofisering? Hva mener du er viktig? Negative konsekvenser? Lønnspress/inflasjon? Lav produksjonskapasitet/tjenesteyting? Kultur/identitet? NAV-utgifter?Hva mener du er viktig? Hva tror du ville vært temmelig uendret? Tanken bak å reflektere over dette (i stedet for å fokusere på antallet i seg selv) er å identifisere om det er grupper som vi faktisk ønsker skal vandre inn (av "egoistiske" årsaker, om du vil), og om det burde være foreslått nye mål/midler for utvikling/integrering av de som ankommer nå.

kaffebox.no har flere typer koniske filter: https://www.kaffebox.no/product-category/bryggeutstyr/filters/?filter_filter-style=cone Jeg har brukt Cafec T-90 de siste månedene, og det funker greit. T-83 (mørkbrent) er raskest, T-90 (medium mørk) er medium kjapp, mens T-92 (lysbrent) er tregest. Jeg synes T-90 likner mest på de gamle Hario-filtrene, som var ru på begge sider. Innbiller meg at det gjør det litt enklere å styre/senke farten på bryggingen ved å bevege vannstrålen ut mot kantene for å "blåse" litt kaffepartikler fast i filterveggen. Det er ikke like enkelt på de nye Hario-filtrene som er glatte på innsiden. Har ikke prøvd noen av de andre filtrene fra Cafec, ei heller fra Sibarist, Timemore, Origami. Mulig jeg skal prøve Cafec Abaca+ for å se om det er verdt ekstra kroner? Ellers kom jeg på at jeg har et V60-tøyfilter i fryseren som jeg ikke har brukt på et par år - ikke utenkelig at jeg prøver det igjen også

Jeg tror du legger noe annet i "sterk statsfunksjon" enn jeg har ment med det. Jeg tenker på hvor vidtgående/inngripende virkemidler staten kan nytte for å ivareta statens interesser (og etter fullmaktsloven var jo staten og NSDAP det samme). Hvor kraftig kunne statens voldsmonopol nyttes mot "trusler", hvor effektivt kunne "venner" belønnes med bruk av statens midler? Det er greit nok å omtale industriherrene i Tyskland som et oligarki, et oligarki som stemte på NSDAP og som var lojale mot dem. Men poenget mitt var at Tyskland hadde en blandingsøkonomi, der den kapitalistiske delen bestod av både oligarker, småvirksomheter, handelsstand, bønder etc, mens statsdelen bestod av utdanning, helse, samferdsel, politi, forsvar etc. I mitt hode er dette ganske likt dagens sosialdemokrati (men vesensforskjellig fra sovjetkommunismen), og derfor sammenfaller sosialdemokrati med nazisme på denne aksen. Men det er også den eneste aksen der det er sammenfall. At nazistene (i likhet med sovjetkommunistene) også var totalitære, autoritære og etter hvert diktatoriske ga seg seg utslag i det du beskriver.

Her er en artikkel som meget kort omtaler argumenter brukt for eller i mot en påstand om at nazisme er en form for sosialisme, og som viser hva Hitler selv sa om saken i et intervju: https://alphahistory.com/nazigermany/hitler-nazi-form-of-socialism-1932/ Mitt eget mangefasetterte syn på saken illustreres med følgende selvsnekra figur :

@Trulss Jeg la merke til at det skjedde noe rart i august: ... men trodde det var blitt helt normalt igjen. Ser nå at du har delvis rett når du sier at "ICE sluttet å vise dataforbruket for datasim på Mine Sider" - data-sim-forbruket er inkludert i den grafiske fremstillingen, og i totalsum forbrukt per måned, men dag-for-dag-forbruket under "Detaljert forbruk" vises ikke lenger.

For meg ser det veldig enkelt ut å bruke Gnome Disk gjennom filbehandleren. Høyreklikk på en .iso-fil, og velg 'Åpne med "Skriving av diskbilde". (hvis alternativet ikke ligger der, må man klikke på 'Åpne med' så ligger det der, sist brukte ligger lettest tilgjengelig ser det ut som.): Deretter dukker det opp en dialogboks som ber om angivelse av målet (normalt USB-pinnen) som diskbildet skal skrives til. Arbeidsflyten kunne knapt ha vært noe enklere? Har ikke prøvd det ennå, men skal lage en med Zorin 18 Core ila dagen, og se om jeg får kjørt den live på en maskin i morgen. Etterskrift dagen etter ovenstående: Å legge diskbildet på minnepinnen gikk kjapt (måtte dog klikke på at jeg aksepterte at evt data ble overskrevet, og taste brukerpassordet mitt for autentisering) i går, og det var null problem å boote og kjøre en maskin live på den i dag.

Har fått sparket Win10 ut av den gamle 2010 Acer 4820TG laptopen (riktignok oppgradert med 1 TB SSD og ekstra minne for 6-7 år siden), og erstattet det med Zorin 17.3 Lite. Jeg droppet Zorin 18 da den pt blir trøblete å bruke ved tilkopling til TV-skjerm. Når alt er kjørt opp og går, funker det helt utmerket Det virker som at grafikkortet blir bedre utnyttet nå enn da jeg kjørte Win10 og windows-apper. Bedre flyt og lavere CPU-bruk, mye sjeldnere at vifta spinner opp på maks. Til min bruk (denne laptopen brukes til surfing, epost, youtube, og en og annen kontorapplikasjon) er løsningen stort sett blitt merkbart bedre etter overgangen. Dog er det også noe negativt: Å starte opp går ulidelig tregt. Lange perioder med svarte skjermer, og av og til noe kryptiske tekst. Tok tiden da jeg startet nå, og det tok 4 minutter og 20 sekunder fra jeg trykket på knappen til skrivebordet på TV-skjermen klart til bruk. Avslutning tar 20 sekunder. Antar jeg kommer til å begynne å bruke hvilemodus mer. Wifi-kortet (Broadcom, som visstnok er kjent å være trøblete for Linux) har visstnok drivertrøbbel. Jeg bruker uansett en kablet løsning for denne laptopen, den er jo parkert ved TV-en hele tiden. Har ikke helt kontroll over hva som styrer at signalet til TV-skjermen kuttes ved overgang til hvilemodus etter en periode ved inaktivitet. Det må være noe som overstyrer innstillingene jeg gjør i Strømstyring. Tillegg/etterskrift: Jeg surret litt med hvilemodus og skjermsparer ovenfor. Innstilling for når hvilemodus startes settes i Innstillinger - Strømstyring, mens innstilling for når skjermsparer startes settes i Innstillinger - XFCE Skjermsparer. Den som er angitt med kortest inaktivitetstid, slår inn først - enkelt og greit

Dette funker fortsatt strålende, faktisk så strålende at jeg vurderer å gå bort fra planen om å installere en dual boot løsning på min gamle 2010-modell laptop-mot-TV (en Acer med i5-450M, 8GB DDR3 RAM, 1TB SSD, ATI HD5650) og heller gå 100% inn for Linux også på den. En av årsakene til at jeg ville beholde Win10-muligheten på gammel-laptopen har nemlig vist seg å være grunnløs. Jeg har Office 2010 med Outlook med lokal-lagrede online.no-eposter fra 2004 til 2022 (da ble jeg helt ferdig med Telenor), som en slags skoeske med masse gamle brev til/fra familie/venner. Jeg mente å ha lest at de hersens .pst-filene som lagrer alle lokale data i Outlook er bortimot ulesbare for andre epostklienter, og dermed ville skoesken bli ubrukelig uten Windows. Men heldigvis: Dette stemmer ikke når man går over til Linux Det viser seg at Evolution er Linux-svaret på Outlook, den fulgte med i Zorin 18 Pro-pakken og den kan faktisk importere .pst-filer laget av Outlook uten problemer. Skoesken er reddet! Fri fra Windows! Fikk også satt opp Evolution for POP3/SMTP-tilgang til eposttjenesten jeg bruker nå (vanligvis bare over web-siden deres), slik at appen ikke bare blir en skoeske med med gamle brev ... Ellers håper jeg at noen kan dele sine tanker om gårsdagens spørsmål : Anyone?

Installerte Zorin 18 Pro på min 2019 HP Spectre 13 X360 2-i-1 laptop for et par dager siden - droppet dual boot etter at jeg syntes at ting fungerte svært godt når jeg kjørte Zorin 18 "live" fra USB-stick. Jeg angrer ikke Generelt er laptopen minst like snappy som med Win10, har ikke noen kvantitative tester å vise til, men jeg opplever den som et hakk kjappere enn før. Har ikke brukt den så mye at jeg kan si noe om batteribruk, men den blir i alle fall ikke varmere eller mer støyende enn før. Nå skal det nevnes at jeg har et lite intensivt bruksmønster, med surfing, kontorapplikasjoner, litt lyd, film og bilde - og med det funker dette strålende! Skjermrotasjon, skjermtastatur tilgjengelig når man bruker trykkskjerm, fysisk tastatur frakoblet når foldet "rundt", lyd OK, etc etc. Kommer nå på at jeg ikke har fått testet pennen ennå, men jeg tipper den vil funke Av ting jeg må venne meg til, er intet "mappe-tre" som jeg pleide å ha til venstre i Win Filutforsker for å navigere raskt i strukturen. Det vil gå helt fint, selv om jeg skjønner de som mener at Filer kan virke litt (for) enkel. Av ting jeg håper utvikles på plass etter hvert, er bedre muligheter for strømstyring. Feks konfigurering av hva som skal skje når lokket lukkes, spesifisering av profiler med og uten nettstrøm, spesifisering av "snill lading" (med kutt i bunn og topp) etc. Av direkte feil har jeg bare funnet én: Når baklyset på tastaturet slukkes etter 30 sek uten tastetrykk, så kan det tennes igjen av hvilken som helst tast. MEN dersom den tasten man trykker på er tasten for å styre tastaturbaklyset, så går skjermen i svart, oppgaver fryses og det tar noen 10-sekunder før låseskjerm kommer opp og du kan taste kode og komme i gang igjen. Var litt pes å få bootet på USB-stick, og først da jeg i BIOS hadde åpnet for booting fra USB, slått av Secure Boot og satt USB Drive øverst i pri for booting, ble det booting, Men selve installeringen gikk smooth og rimelig raskt. Jeg er dog usikker på et par ting ifm booting nå: Straks etter at jeg slår laptopen på, kommer det en tekst som vises i øvre venstre hjørnet et brøkdels sekund. Får ikke pauset maskinen for å lese teksten. Det samme skjer umiddelbart etter at jeg slår av. Er dette helt normalt? Er ulempene med å slå på Secure Boot igjen betydelige? Jeg ser at det er en del som skriver at de foretrekker å ha det avslått. Jeg tenker at man jo alltids kan gå inn i BIOS for å slå det av igjen dersom bootsekvensen må endres som følge av en oppdukkende nødvendig oppgradering. Hva gjør de som kjører Linux her inne: Secure Boot - Yay og Nay?

Nå er det jo gått 5 sider siden jeg linket inn statistikk i denne tråden, så da er det kanskje på tide med noen harde overordnede tall igjen Og som sist blir det tall som ikke nødvendigvis støtter opp under de aller svarteste synsvinklene i denne tråden ... In short: VGs side for drapsstatistikk viser at utenlandsfødte er overrepresenterte som drapspersoner. Men den viser også at 2025 pt meget vel kan sette ny bunnrekord i antall drap pr år i dette årtusenet. Noen som kan sammenlikne denne utviklingen med Sveriges? VGs statistikk viser at det er begått 16 drap så langt i år. Dersom det blir begått færre enn 7 i årets drøye to siste måneder, vil 2025 ende opp som året med færrest drap etter milleniumskiftet.

... og det gjorde susen! Takker så mye