a_aa

@backtoback Stort sett lager jeg kaffe hjemme de dagene jeg ikke er på jobb, hvilket tilsier at bruken ikke er veldig høy. Jeg rengjør de to kvernene jeg bruker mest ca 1 gang pr måned. Kun "mekanisk" rengjøring - demontering, blåsing ("rocket blower" opprinnelig kjøpt for kamerautstyr), børsting og om nødvendig en sjelden gang tannpirker elns for fjerne støv-/oljeansamlinger i rillene. Null tabletter el. Et generelt tips: Hvis du bekymrer deg for problemer på forhånd, bekymrer du deg oftest én gang for mye Enten dukker ikke problemet opp i det hele tatt, eller det dukker opp og du kan bekymre deg en gang til. Det mest effektive og minst bekymrende er å være komfortabel med hvor du kan finne løsningen dersom problemet skulle dukke opp. Jeg mistenker at denne tråden i så tilfelle kan være et greit startpunkt

De to svarene ovenfor har tolket "maskin" i spørsmålet ulikt, tror jeg: "maskin" er en kvern med elektrisk motor "maskin" er en helautomatisk kaffemaskin (bean-to-cup) @Ryuuou: Hvis du klargjør hva du legger i "maskin" i spørsmålet ditt, tipper jeg du får mer treffsikre svar. Kan også være lurt å si noe om til hvor mange personer du normalt vil lage kaffe til, og hvilke(n) typer kaffe du vanligvis lager (filterkaffe, espresso, kokekaffe, presskanne, aeropress etc).

@backtoback Wilfa har så vidt jeg skjønner godt rykte for å stå bak garantiene sine. Det betyr at dersom den slutter å funke før 5 år er gått (uten at du har mishandlet den på noe vis), så vil du sannsynligvis få en ny i erstatning.

@backtoback Jepp! Ble litt trøblete syntaks ser jeg, men meningen var å få frem at frakt er fra 129,- til 199,- avhengig av valgt fraktalternativ (jfr https://www.barlife.no/levering-no), og forutsatt at den ikke tipper over en grense for høyere fraktrater

@backtoback Du trenger ikke en vannkoker med temperaturkontroll, men det kan være kjekt. Det kan også være til bry, for kompleksiteten øker mye, og det blir mer som kan feile og gjøre vannkokeren ubrukelig. Vil du unngå dette, må du enten finne og betale for høyest mulig kvalitet, eller bruke et helt separat termometer (som du selv styrer varmetilførselen etter), eller du kan bruke grunnleggende fysikkkunnskaper (masse-/energibalanse) og mikse springkaldt vann inn i kokvarmt vann: Personlig holder det fint for meg med de to sistnevnte alternativene. Av de du nevner har jeg kun brukt Hario (har en annen ved feriested ved navn Barletta - kjøpt råbillig for noen år siden). Hario er en klassiker, og for meg har den vært problemfri i mange år nå. Det to ganske gode grunner til å anbefale den Hvis du tar sjansen på å kjøpe fra en dansk nettbutikk med norske priser og norsk mva, kan du få den rimeligere. 619,- + 129,- - 199,- i frakt. Tipper du stiller litt svakere dersom den slutter å fungere mellom 2 og 5 år etter kjøp, ellers vil jeg tro mye er likt.

Det sto faktisk mellom 1Zpresso ZP6 og Fiorenzato Pietro da jeg skulle ha min rendyrkede kvern for filter, og jeg leste og så mye bra om begge De gir visstnok ganske lik karakteristikk på kaffen. Jeg endte jo opp med Pietro, og hos meg har den løftet gleden med kaffe vha V60 et godt hakk - håper du vil oppleve det samme.

Har hørt om 4:6-metoden, og tror til og med jeg har sett et par videoer der den presenteres, og hvordan den skal påvirke smak og fylde - men jeg har ikke prøvd den. Det er godt mulig den har noen % effekt i en eller annen retning, men jeg setter pris på å holde ting veldig enkelt - og det blir mye dill med mange tidspunkt som skal følges med på for min del Jeg brukte lenge Hoffmanns metode (YouTube), med bloom etterfulgt av to hellinger men har nå sklidd mot en enda mer ukomplisert metode (Lance Hedrick på YouTube) med lang bloom + en enkelt helling etterpå. (Først dersom nedtrekket uansett hva du gjør går for raskt, er det noe poeng i å splitte opp i flere hellinger.) I stedet for å bruke mye fokus på klokken, fokuserer man på hvordan man heller vannet, både mengde og plassering. Heller jeg i midten får jeg raske brygg. Hell jeg i sirkler ut mot kantene senker jeg farten på nedtrekket. Jeg forsøker å holde relativt jevn hellehastighet med 6-8 gram vann pr sekund, og med høyde sånn at vannstrålen blir turbulent omtrent ved overflaten. Det at metoden gir noe agitasjon, gjør at jeg mistenker at den passer aller best for lysbrente harde kaffebønner - hvilket jeg liker best når jeg bruker V60. Jeg kan gjøre det i alle fall Har et billig innstikkstermometer fra Clasern, og har boret et av luftehullene i lokket på kjelen litt større sånn at det det kan stikkes nedi - bruker en knøttliten o-ring for å hindre at tuppen går helt i bunn: Men når jeg bruker den på V60 med lysbrente bønner er det ikke alltid jeg gidder, da kan jeg like gjerne la vannet koke opp og så få avkjøle seg i et par-tre minutter - da blir det passelig. Skulle jeg brukt medium- eller mørkbrent, ville jeg brukt den hver gang tror jeg - da blir det vanskelig å treffe den lavere temperaturen "på feelingen". Og dersom jeg prøver å få noe godt ut av gamle kaffebønner vha en tilsiktet underekstrahert 1:4 aeropress-kopp, er det også nyttig. Egentlig ikke. Vanligst er 6 gram kaffe pr 100 gram vann, som tilsvarer 1:16,7 for dryppkaffe. Tror de aller fleste anbefaler et sted mellom 1:15 - 1:18. Jeg bruker ca 1:16 når jeg bruker V60. Men dersom du skal lage kaffe i en presskanne eller en gammeldags kaffekjel, så er 1:12 innafor normalen (dog ganske kraftig). Når all kaffen blandes med alt vannet samtidig, blir det mindre ekstraksjon enn når du tilfører rent vann over kaffen etter hvert som ferdig kaffe renner ut av filteret. Derfor brukes en høyere andel kaffe for å oppnå samme konsentrasjon med de metodene. Det høres ut som en god plan, lykke til!

Enig. Men vi betaler mye mindre for journalistikk nå, og vi får dermed mindre av det. Stortingsrepresentanter driver med endring. De endrer lover, de endrer budsjetter og de endrer tildels hvordan de følger opp Regjeringens etterfølgelse av disse endringene. All endring møter motstand og motargumenter. Jeg er involvert i drøftinger/forhandlinger med ulike parter ganske ofte. Dersom vi alle rundt bordet deler en oppfatning om en felles "god intensjon" og en vei fremover vi mener vi er samstemt om, kan avtaleformuleringer som kan tolkes helt annerledes enn partene hadde tenkt, likevel passere ukorrigert pga "ønsketenking". Den neste fallgruven er dersom en eller flere av representantene møter med "bundne" prinsipielle standpunkt - altså at dersom forslag av type Y dukker opp, så skal representanten flagge posisjon X, mer eller mindre uavhengig av omstendighetene. I sistnevnte tilfelle er det av svært stor viktighet å få avklart i hver enkelt sak om motstand er programforpliktet som følge av prinsipp, eller om den er tuftet på spesifikke forhold ved hver enkelt sak - som i så fall selvsagt må realitetsbehandles. Og jeg mistenker at UiOs høringsinnspill ikke ble tilstrekkelig realitetsbehandlet nettopp på grunn av denne "prinsippmotstandens usynlighetskappe". Så jeg deler ikke et synspunkt om at Stortingsrepresentantene med vitende og vilje fremmet uhyrligheter, fascisme og en dystopisk fremtid, slik du mer eller mindre direkte foreslår. Jeg synes en slikt forståelse er dårlig gjennomtenkt. Jeg mener at ønsketenking og "prinsippmotstandens usynlighetskappe" hindret dem i å se feil.

All lovgiving i Norge skjer med involvering av berørte/fagmiljøer (høringer) og med åpenhet i prosessen. Det er ikke en gang nødvendig at media skjønner at saken er noe de bør skrive om, for folk kan gå inn på Stortingets nettsider selv for å følge sakene. stortinget.no - Endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap) Prop. 11 L (2024-2025), Innst. 199 L (2024-2025), Lovvedtak 46 (2024-2025) Der kan du lese om bakgrunn for saken, du kan se høringsinnspillene som ble gitt og hva som stortingskomiteen tok hensyn til i sin innstilling, du kan lese referatet fra Stortingsdebatten (eller velge å se videoopptak av den) forut for første gangs votering i Stortinget, og du kan se hva de ulike representantene stemte. Dersom du har interesse av saken, kan du melde inn epostadressen din til stortinget, så blir du varslet når ny informasjon blir lagt ut i saken. I denne saken fikk ikke høringsinnspillet fra Institutt for offentlig rett, UiO, gjennomslag i komitebehandlingen. UiOs Høgberg hadde i innspillet brukt sin akademiske frihet til å peke på prinsipielle bekymringer spesielt knyttet til maktoverføring fra Storting til Regjering, samt stilt spørsmål til nødvendigheten av en del foreslåtte grep. Når komiteen ikke tok hensyn til disse innvendingene, og de heller ikke ble korrigert i Stortingets første behandling av saken, benyttet hun seg av sin ytringsfrihet til å skrive en artikkel der hun gjentok poengene fra høringsinnspillet, men konkretiserte dem ved å gå fra prinsipptenkning til å forklare hva dette i praksis kunne bety. Den offentlige debatten fikk Stortinget til å utsette andre gangs behandling av saken, for å se på lovforslaget på nytt i lys av det som kom frem. Så vi har altså en lovgivingsprosess som inviterer til innvendinger fra berørte/fagmiljøer, som legger opp til to behandlinger av lovvedtak med noe tid til reaksjoner i mellom, vi har akademisk frihet som gjør at fagmiljøer kan være uenige med myndighetene, og vi har ytringsfrihet som gjør at alle "har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa". Og vi har i denne saken et Storting som virker som det lytter, og ser at det må korrigeres feil som de har gjort. Storting (og Regjering) vil alltid kunne gjøre feil. Det viktige er at mekanismene for å identifisere feilene og korrigere dem fungerer. Jeg tviler på at det alltid fungerer - men akkurat denne saken er jo faktisk en solskinnshistorie Her har involvering, åpenhet, akademisk frihet, ytringsfrihet og lovgivingsprosess fungert forbilledlig mhp feilkorrigering. (Sammenlikner man det med USAs Executive Order-regime med svekkelse av akademisk frihet, er ikke jeg i tvil om hva jeg tror fungerer best...)

... og for å komplisere det ytterligere, så endrer styresett seg over tid. Man kan vurdere Lenin som progressiv, men hva med Bresjnev og dinosaurene i Politbyrået på 70-80-tallet? Hva med New Economic Policy-perioden? Endret Nazi-statens makt over økonomien seg da de gikk inn i en krigsøkonomi på slutten av 30-tallet? Fascistene i Italia prøvde ut forskjellige løsninger, noen gikk de bort far andre gikk de videre med. Etc etc. Jeg har ikke skilt på dette når jeg har satt "poeng" på aksene, selv om jeg har vært klar over problemstillingene. Så poengene gitt fra the a_aa-jury er rett og slett helhetsinntrykket fra en typisk periode for styresettet. Dette komplekset fordeler jeg på to akser. Den ene beskriver i praksis eierskapet til produksjonsmidler ("Felleseie-Privatkapitalisme"), den andre beskriver styrken i utøvelsen av statsfunksjoner ("Sterk statsfunksjon-Svak statsfunksjon"). Utfra skissen kan man se jeg oppfatter at Nazismen hadde en blandingsøkonomi (5), og en sterk statsfunksjon (8). (Jeg mener også ha lest en oversettelse av noe Hitler skrev, der han gjorde klart at Tyskland ville ha et sterkt privat næringsliv, fordi det ville sikre innovasjon og kostnadsbevissthet, og slik tjene det tyske folket beste - privatkapitalisme anser jeg derfor som ideologisk omfavnet av Nazismen.) Her er vi inne på noe jeg mistenker er svakheter i min skisse. Jeg behandler likeverd i en akse (med hierarki som motstykke), og egalitet (med autoritæritet som motstykke) i en annen akse. I den første aksen vurderer jeg i hvilken grad staten kan eller skal rangere borgernes menneskeverd (feks etter rase/etnisitet, sosial status, religion, legning) og lovlig forskjellsbehandle dem. Den andre aksen går mer på hvor enerådig staten beslutter lover/direktiver, hvor top-down (autoritært) styresettet er. Jo mer styresettet søker å innhente borgernes syn (offentlige utredninger, høringsrunder, etc) og søker etter konsensusløsninger som også ivaretar minoritetssynspunkt, og jo mer staten må forholde seg til samme lover som borgerne, jo mer egalitært betrakter jeg det. Men jeg ser at de tre aksene til høyre, slik jeg har tenkt, omfatter tema som skilles på nyanser - det kan derfor tenkes at de gis litt for stor "visuell kraft" i skissen? (For å klargjøre mine betraktninger litt til om de resterende aksene til høyre: Anarkistisk-Totalitaristisk beskriver mengden rom i samfunn og borgerliv som staten regulerer, overvåker og sanksjonerer. Jo mindre uregulerte rom som finnes, jo mer totalitær. Demokratisk-Diktatorisk beskriver i hvilken grad statens ledelse er valgt gjennom frie og informerte valg av borgerne.)

Eller hva med Marx, som arbeidet for et statsløst og klasseløst samfunn - en skikkelig Høyremann? Høyre-Venstre-aksen er fordummende, når den erstattes av en endimensjonal forståelse. Hva trenger man "Høyre" og "Venstre" til hvis de ganske enkelt kan erstattes av hver sitt ord - poenget er jo at flere dimensjoner inngår i begrepet? Selv mente jeg lenge at Høyre-Venstre ganske enkelt kunne erstattes med Privatkapitalisme-Felleseie, og jeg mener fortsatt at dette er en av de viktigste dimensjonene. En annen viktig dimensjon er Anarkisme-Totalitarisme, da ser man at man finner totalitære ideologier både blant dem som er for Felleseie og dem som er for Privatkapitalisme. Nazistene hadde stemmene fra et solid flertall av industrieierne i Tyskland, og gjennomførte en storstilt privatisering av statlig virksomhet - har man så snekret seg et tolkningssystem der Nazistene klassifiseres som venstreekstreme, så har man behov for å forklare seg, for å si det slik. Skal man forsøke å klassifisere fortidens og nåtidens politikk i en felles referanseramme - og kanskje trekke lærdom av sammenlikningene - er Høyre-Venstre etter mitt syn ubrukbar. Det blir for enkelt, og det er i tillegg ulike meninger om hva begrepene betyr (og de har hatt ulik betydning over tid). Derfor foreslår jeg den åtte-aksede skissen - der er også de to aksene nevnt ovenfor. Nazisme og Sovjetkommunisme er lik mhp Anarkisme-Totalitarsime ("Personlig frihet"), men ulik mhp Privatkapitalisme-Felleseie (Økonomi/produksjon). I tillegg er de like eller ulike på de andre seks aksene. Totalbildet er at Sovjetkommunisme og Nazisme vesentlig forskjellig fra hverandre, selv om de har likheter. De er også vesentlig forskjellig fora sosialdemokrati, selv om det også der er sammenfall på noen akser. Artig om noen kunne foreslå plassering av AfD i skissen, forresten Men - fortsett gjerne Høyre-Venstre-diskusjonen. Har gjort det selv, men den endte ikke som annet enn steile påstander uten forståelse eller læring på tvers av frontene.

Venstre-Høyre-aksen blir veldig fort fordummende. Drister meg til å nok en gang legge inn en selvkomponert skisse med mange akser for å se på politiske ideologier/partier: Putin er ikke sovjetkommustistisk. Han har sklidd i retning av Nascisme/Fascisme både på Felleseie-Privatkapitalismeaksen, på Internasjonalistisk-Nasjonalistiskaksen og på Progressiv-Reaksjonæraksen. Han mangler bare å iverksette menneskeverdshierarkistisk politikk før han er en reinhekla fascist. Når det gjelder AfD har jeg dårlig kontroll på hvor de ligger på de fleste aksene. Men mitt inntrykk at de ligger rundt midten på aksen Likeverdsorientert-Menneskeverdshierarkisk. Og mer Nasjonalistisk enn Internasjonalistisk, muligens? Dersom de har planer om å bruke menneskeverdshierarkisk tankegang for å innskrenke stemmerett, kan de i så fall ikke få full pott på Demokratisk-Diktatoriskaksen. Begynner de da å ligne et halvfascistisk parti?

Sjekket om SSB har statsborgerskapstallene, og det har de selvsagt Det er tre år det har vært gitt mer enn 30 000 statsborgerskap til utlendinger; 2021, 2022 og 2023. I 2018 og 2019 ser det ut som om det var en liten bølgedal, mulig den påfølgende toppen delvis var en rekyl fra den dip-en? Ellers sier Lov om statsborgerskap (Lovdata) at statsborgerskap etter søknad normalt betinger at søkeren har oppholdt seg i lovlig Norge i minst 8 av de siste 11 årene. Går vi 8 år tilbake fra 2021, er vi i 2013. Da var Norge inne i en bølgetopp når det gjaldt innvandring, med nettoinnvandring på 50 000 i året. Etter dette gikk innvandringen jevnt og trutt nedover, inntil Ukraina-flyktningene kom i 2022 og fortsetter å komme. Det er viktig å skjønne at potensialet for nye statsborgerskap utfra loven dannes minst 8 år forut i tid. De som fremstiller det som om innvandrere kommer til Norge og får norsk pass mer eller mindre umiddelbart, innimellom kriminalitet og nekt på å lære seg norsk og ingen interesse for forstå det norske samfunnet, har faktisk selv ikke forstått hvordan det funker. Potensialet for nye statsborgerskap bestemmes selvsagt også i nåtid, med hvor strikte betingelser Norge nå stiller for å akseptere nye statsborgere. Det virker som Danmark har strengere krav i sin lov, men jeg kjenner ikke til den. Kanskje de har færre unntaksbestemmelser fra hovedregelen? Noen som kjenner til hva forskjellen mellom norsk og dansk lov er på dette feltet?

Samtlige partier på Stortinget støtter: Privat eiendomsrett, herunder også eksistensen av privat næringsliv En klar motstand mot politisk motivert vold Offentlig finansiert velferdsstat (dog noe uenighet om tjenesteproduksjon) (tillegg) demokratisk valg, ytringsfrihet, maktfordeling, rettsstat etc Min mening utfra ovenstående fakta: Alle partiene er inne i det ikke veldig store politisk rommet som har "Sosialdemokrati" på dørskiltet. Det finnes verken ytre venstre eller ytre høyre i det norske Stortinget - alle partiene befinner seg på et smalt spektrum litt til venstre for midten, om vi ser globalt på det.

Hvis gjeldende lov åpner for de sanksjonene, så gjør den det. Loven som gjelder, gjelder inntil den endres. Ellers gikk som kjent presidenten i Norge av som følge av sin egen pendlerbolig-sak. Proporsjonalt eller ikke, det var valget hun tok. Javel? Det er i Norge brudd på gjeldende lov å komme med hatefulle ytringer, bedrive diskriminering med bakgrunn i rase eller kjønn, og i enkelte tilfeller vil det helt klart vær brudd på gjeldende lov å lyve. Frekk, dum og feilinformert er lov Slem er nok situasjonsbestemt. Når du skriver "Det er lov", mener du da "Jeg skulle ønske det var lov"? Eller mener du at å forholde seg til gjeldende lov er valgfritt?

Vel, da tenker vi i alle fall likt mhp at ytrings- og organisasjonsfrihet faktisk har avgrensinger. (Det skal sies at jeg i retrospekt ser at mitt scenario 2 ikke er veldig godt, siden personens handlinger sannsynligvis ville vært ulovlige uavhengig av om/hva h*n ytret.) Siste først: Jeg er i utgangspunktet enig i at fornærmelser ikke bør være lovbrudd. Det er brudd på god folkeskikk (og for så vidt dette forumets retningslinjer), og that's it. For de fleste fornærmelser funker det sånn også etter norsk straffelov , slik jeg har oppfattet det - det rammes ikke av loven (æreskrenkelser kan man vel ta via private søksmål). Men det er et unntak, og det er dersom fornærmelsen må oppfattes som et forsøk på å redusere verdigheten som menneske (aka menneskeverd) på den som blir utsatt for den - feks ved bruk av ord som "kakkerlakk", "untermensch", etc - i stedet for å karakterisere en egenskap/evne/holdning ved mennesket ("idiot", "feiting", "ekstremist"). Jeg har vært usikker på om jeg støttet dette forbudet, men har etter hvert kommet fram til at det er et nyttig forsvarsverk mot at mennesker nedverdiges på bakgrunn av forhold som er knyttet til menneskenes upåvirkbare opprinnelse. Så til det første: Total frihet for politisk organisering. Vi var tilsynelatende enige om at organisasjonsfriheten hadde sine avgrensninger. Men så er vi kanskje ikke det likevel? For dersom du mener at en politisk organisasjon kan opptre med "frikort" mhp å følge gjeldende lov, så er vi uenige. Satudarah som organisasjon er forbudt i Norge - hadde de opprettet en politisk fløy og stilt til valgt i Oslo, så skulle selvsagt ikke det "kansellert" kriminaliteten og gjort dem lovlige. Et politisk parti står fritt til å fremme forslag om å endre gjeldende lover (det er litt av poenget med partiene), men inntil de er endret er partiets handlinger/uttalelser som er i strid med den gjeldende loven selvsagt lovbrudd. Hadde Satudarah fiktive politiske fløy ønsket å fjerne alle begrensinger på omsetning og bruk av narkotika, så hadde de fortatt brutt den uendrede loven. Og der ligger også spørsmålet om AfD - opptrer de innenfor og/eller i tråd med gjeldende lovverk? Så til midten: Alle ideer kan stemmes over og diskuteres. I utgangspunktet enig - men... Jeg dras tilbake til dette med menneskeverd igjen - og min overbevisning om at å sette ulike borgeres verdighet inn i et hierarki er veien til elendige samfunn. Og da blir problemet at dersom selve idéformuleringene og diskusjonen av dem faktisk medfører denne hierarkibyggingen i samfunnet der dialogen foregår (uavhengig av et avstemningsresultat), så har jo skaden skjedd ila prosessen uansett. Dermed er jeg der at jeg mener at ideene og diskusjonen må ligge innenfor et fundament av respekt for felles menneskeverd. Jeg vet ikke om denne meningen har støtte i lov (tysk eller norsk).

La meg da pirke litt i idéen på markedsplassen om total ytrings- og organisasjonsfrihet, og se om du faktisk støtter den Tenk deg at: Du møter en stor kraftig person på gata, som ytrer at han akter å skade deg på meget utrivelig vis og helst ta livet ditt. Vil du ha total ytringsfrihet, eller skal direkte trusler være unntatt fra denne friheten? Du blir fulgt av samme person hver dag på vei til jobb, som insisterende og gjentakende ytrer til deg at du er en "jævla hviting av en rasist". Vil du ha total ytringsfrihet, eller skal verbal trakassering av enkeltpersoner være unntatt fra denne friheten? Du blir fulgt av forskjellige personer hver dag på vei til jobb, som insisterende og gjentakende ytrer til deg at du er en "jævla hviting av en rasist" - denne aktiviteten inngår i en turnus som er etablert av en sammenslutning av personer med kriminelt rulleblad. Vil du ha total organisasjonsfrihet, eller skal kriminelle sammenslutninger være unntatt fra denne friheten? Du møter en person som fortvilet ber deg om hjelp, h*n hadde hørt at det skulle være full organisasjonsfrihet her, men nå var politiet på sporet etter at han var åpen om at han var aktivt medlem av en organisasjon på FNs terrorliste som ønsket å omstøte vestlig demokrati med makt. Vil du ha total organisasjonsfrihet, eller skal terrororganisasjoner være unntatt fra denne friheten? En eldre slektning av deg blir fortvilet etter en tur til Utlandet, da det blir lagt ut bilde, navn, alder, adresse og opplysninger om den ekle smittsomme underlivssykdommen h*n pådro seg på turen. Vil du ha total ytringsfrihet, eller skal offentliggjøring av sensitive personopplysninger uten samtykke være unntatt fra denne friheten? En redaktør som er kompis med en misfornøyd forsvarsansett publiserer en artikkel som viser hva som er kritiske sårbarheter i forsvaret av Norge og ekspertvurderinger om hvordan dette mest effektivt kan utnyttes for å radere vekk forsvaret tidlig ved væpnet konflikt. Vil du ha total ytringsfrihet, eller skal offentliggjøring av forsvarshemmeligheter være unntatt fra denne friheten? Kan sikkert finne flere scenarier, om du ønsker det - men vil håpe at ovenstående kan være nok til at du moderer formuleringene av dine "total"-idéer en smule?

Jeg satte sammen denne tabellen for en annen tråd i september 2024: MENA er garantert lavere enn den brune kolonnen. Hvor mye vet jeg ikke, min "fingern-i-været-tipping" er 20-30% lavere

Jeg skjønner ikke at du kan si at du har lest rapporten jeg henviste til. Det er for så vidt riktig at det var et bittelite flertall som mente at man ikke burde slippe inn flere innvandrer i 3-4 år like før 2010, men ellers har flertallet vært uenig i dette. Det var ingen overveldende folkevilje mot innvandring, uansett hvor mye du ønsker at virkeligheten var sånn. Tvert i mot, politikerne har ført en politikk som i det store og hele har vært i tråd med nevnte folkevilje. Av figurene ser du at flertallet for innvandring var svært solid da innvandringen var på sitt høyeste (men fallende) i 2014-2020 jfr: Men mer trøblete enn manglende evne til å forholde seg til at det ikke var noe overveldende folkevilje mot innvandring, er trangen til å avskrive hele folkeviljen når det kommer til innvandring. Dette skal liksom ikke være gjenstand for demokratiske valg, siden det kun ett gyldig syn på saken, og det er ikke overraskende ditt syn. Politikerne skjelles ut som forrædere fordi de ikke deler ditt syn, og det spiller ingen rolle hva valg, meningsmålinger og spørreundersøkelser sier. Er det mulig å kalle et slikt syn for noe annet enn anti-demokratisk? Edit: Ellers vil jeg bare klargjøre en ting: Jeg oppfatter det som helt legitimt for hvemsomhelst å ha en oppfatning om hva et fornuftig volum på innvandring er, enten det er 0 eller 100 000 pr år. Jeg tror dog det er lurt å tenke nøye over argumentene bak denne oppfatningen, og kjenn på om man er komfortabel med dem. Gi så uttrykk for det i demokratiske valg.

Jeg tror du både sliter med å lese grafer (31% er da betydelig høyere enn de 20% du opererer med). Og det virker som du endrer din definisjon av hva demokrati er avhengig av hva din politiske oppfatning er. Det synes ikke å finnes en majoritet som vil redusere innvandringen, og siden du også mener at: ... så skal man ikke ta hensyn til minoriteten som mener det? Men da er det plutselig antidemokratisk og forrædersk? Argumentasjonen din er direkte selvmotsigende.

Fant akkurat ut at de har laget en ny versjon siden sist jeg lenket til dem! Denne er fra april 2024. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/3128272/ISF_Rapport_7_24_UUweb.pdf?sequence=1&isAllowed=y Se side 24 for tallene jeg nevnte. I siste rapport er det nå bare så vidt at ikke de som ønsker mindre innvandring er i flertall. Se side 27 for vurdering av integrering. Det oppfattes ikke å være bra. Se side 35 for ulike innvandrertyper. Asylsøkere og familiegjenforening er mindre populære enn arbeidsinnvandrere og flyktninger.

For orden skyld: Jeg forfekter ikke forbud, og jeg har tidligere i tråden spådd at det ikke blir forbud. Det blir tyngre overvåking. Fra et kynisk ståsted er det politisk (unngå martyr-radikalisering) og sikkerhetsmessig (unngå at overvåking vanskeliggjøres ved å presse dem under overflaten) den gunstigste løsningen. De har mer enn nok løse kanoner på dekk til å skade seg selv, og da skrur man på flomlyset.

Så vidt jeg husker, viser spørreundersøkelser* at det de siste 5-10 år har vært en minoritet i Norge som ønsket seg mindre innvandring. Et flertall ønsket uendret eller mer innvandring til Norge. Hvor demokratisk er du? *: Si fra hvis du vil jeg skal finne det fram, jeg postet det i en av dine andre tråder for en god stund siden.

Akkurat. Vi øyner ingen problemer her nei Vel, hvis du hadde hatt som jobb å bekymre deg over hva som kunne lede Tyskland til å begå gamle tabber om igjen, så tror jeg du hadde øynet et lite problem. Jeg er faktisk helt sikker på det, fordi det er det BvF har gjort og gitt uttrykk for. Din karakteristikk av det jeg la fram blir da egentlig mer en demonstrasjon av manglende evne til å ta inn over seg betydningen av å kreve negativ særbehandling basert på religion/etnisitet i et land med Tysklands historie.

10 sider foran i tråden pekte jeg på siste del av punkt 7 i prinsipprogrammet: Et lite eksperiment kan kanskje antyde at temaet muligens gir ekstra aversjon i Tyskland: å gå inn i oversatt tekst til punktet "Islam hører ikke hjemme i Tyskland", og bytte ut alle forekomster av "Islam" med "Jødedom" og alle forekomster av "Muslimer" med "Jøder" osv. Da blir punktet seende slik ut: Øyner vi et lite problem her?