a_aa

I går morges oppdaget jeg at klokken plutselig gikk alt for raskt, og en sjekk med Watch Accuracy Meter viste rundt +200 s/d. Når sånt skjer, er det nesten bestandig magnetisme som er synderen (i mitt tilfelle sannsynligvis en jakke med neodynmagneter i stedet for knapper hist og pist). Etter jobb i går lette jeg frem en avmagnetiseringsspole jeg kjøpte for par-tre år siden - en billig kina-kopi av Bergeon model 2321 eller 3321 (søk "demagnetizer 2321"). Trakk klokka gjennom spolen én gang og videre vekk en halvmeter (brukte 10-15 sek med jevn fart), og ny måling på Watch Accuracy Meter viste rundt +4 s/d. Det er godt innafor mitt akseptansenivå, så jeg pakket bort spolen igjen uten å gjenta prosessen (noe som ofte kan være nødvendig). Nå etter 24 timer på armen, ser det faktisk ut som den går med nøyaktig 0 avvik Nesten litt flau over at jeg prutet ned prisen en liten smule pga den forventede urmakerkostnaden ...

Yale-historiker Timothy Snyder er på Substack, her er fra hans innlegg "Of course it’s a coup": Kan også være verdt å skumme gjennom "The Strongman fantasy", skrevet i mars 2024 og oppdatert like etter valget. Bekymringen fra akademia synes å stamme fra en oppfatning av at demokratiet eroderes/ignoreres av virkelige personer (og ikke fra en historie om monstre fra eventyrfantasier).

KPI er basert på mange ulike varer og tjenester. Det man handler ofte, og kanskje best legger merke til endringer på, er mat/drikke - og det har steget mer enn mange andre grupper. Det kan også tenkes tidspunktet for den gamle prisen man husker, ligger lengre tilbake i tid enn man tror. (Tabellen viser hovedgruppene som danner grunnlaget for KPI. Den viser prisstigning i hovedgruppene i de 12 månedene frem til desember 2023 i kolonne "2023M12", og prisstigningen i de neste 12 månedene frem til desember 2024 i kolonne "2024M12".)

En veldig grå, nøytral, low-effort og ultrastilren klokke er Junghans max bill Mega Solar i hel-titan-versjon (59/2022.46, kan bestilles hos urverket.no eller direkte fra Junghans i Tyskland., vet ikke om Junghans har autoriserte forhandlere i Norge). Lysdrevet. Radiosynkronisering bør funke greit sør for Dovre, tipper jeg. Du kan endre det grå preget radikalt med å ha et par-tre ulike remmer med "kjappstifter" og punchy farger. Største ulempe: kun 5 bar vanntetthet, altså tåler fint litt regndråper og en og annen splash, men glemmer du deg og bader med den på, kan den bli ødelagt. Jeg har ikke prøvd den, men synes den er stilig I noen lunde samme gate som Nivada F77 nevnt ovenfor av @Frank Drebin, er norskdesignede Straum. Tror de selger mest direkte fra egen nettside. Jeg har selv en bruktkjøpt grønn Straum Opphav Damask som jeg er veldig fornøyd med, og den dialogen jeg har hatt med Straum pr epost har vært udelt positiv. Nå er det vel Jan Mayen som er modellen i vinden, med integrert lenke som i utgangspunktet er "fast". Men de har ganske nylig lansert et adapter for de som vil ha mulighet for å sette reim på Jan Mayen i stedet lenken (slik du kan på Opphav). Svært flotte urskiver, og design/størrelse som ligger mellom en sportsklokke og en dressklokke. Ellers er jo alle de @dTd nevnte skikkelig flotte klokker, og de har merkenavn som har en bedre gjenkjennelsesfaktor som du kanskje kan sette pris på, både ved møtebordet og dersom du en gang bestemmer deg for å selge den brukt

Hadde bursdag forrige helg, og spanderte på meg en brukt klokke fra 2016, en H2O Hydra Mokume Gane (gått ut av produksjon for flere år siden, ser det ut for): Jeg visste da jeg kjøpte den at den går litt for raskt (ca 25 s/d), så jeg regner med å ta en tur innom en urmaker for å få Unitas 6497-urverket regulert før den blir sånn cirka perfekt. Akkurat passe blanding av sær og pen for meg, og den er virkelig behagelig å ha på armen til tross for at størrelsen nærmer seg grensen for mitt håndledd. Veldig fornøyd

Benjamin Arthur: Types Of Watch Glass – Which Is Best? Types Of Watch Crystals Explained gir en grei oversikt over fordeler og ulemper med ulike glasstyper på klokker. Også han trekker fram ripemotstanden på safir, og antyder at man trenger en diamant for å ripe opp et klokkeglass laget i dette materialet. Ripemotstanden er virkelig virkelig høy, men akkurat den diamant-myten er neppe sann. Her er to beskjæringer av et (beklageligvis dårlig) bilde av min trofaste gamle Certina, som har safirglass: Den vært med på mange fjellturer, bilskruing, snekring, muring, dugnader - den har vært arbeidsklokken fordi den er pålitelig og såpass liten og tynn at den sjelden hekter seg inn i saker mens man jobber. Derfor har den fått mye juling, og stålet er ganske herpet. Safirglasset fremstår som utrolig upåvirket sammenliknet med stålet, men nærmere inspeksjon viser at også det har fått noen bittesmå rifter. Og ikke på grunn av at jeg har brukt diamantverktøy, dette har nok skjedd som følge av nærkontakt med knallharde norske bergarter på fjellturer. Har sannsynligvis måttet kaste venstrearmen mot en fjellvegg for å gjenvinne tapt balanse. Og da kan altså til og med "ripesikkert" glass få riper

Du forsøkte å avfeie argumentet med at å ta livet av forbryteren også var en straff av forbryterens pårørende med faktaløst anta at de sannsynligvis ikke ville "ha så mye med massemorderen å gjøre" uansett. Og nå forsøker du å sidestille det å gi en erstatning direkte til en som har opplevd å sone noen år fengselsstraff urettmessig, med å heller gi erstatningen til disse etter sigende lykkelige pårørende etter at de ble kvitt den brysomme slektningen sin ved statsdrap? Det er mulig du synes argumentasjonen henger sammen, men for meg blir det hele absurd. Jeg er belemret med sans for nattsvart humor, så jeg må innrømme at jeg flirte litt av de ovenstående perlene - de burde da kunne finne sin plass i et standup-show med 20-årsgrense Men å ta det seriøst? Nei, dette forblir absurd.

Sapphire betyr at glasset er laget av "ripesikkert" safir, ja Candinos historie ser ut til å ha startet i 1947. Iflg en gammel tråd på watchuseek, er klokkene ganske gode til å være det de er - som for det meste er rimelig kvartsur ett hakk over de aller rimeligste. Verdien på den klokken telles antakelig i hundrelapper, ikke tusenlapper - i alle fall etter et par gamle auksjoner å dømme (trukket på SEK 1300 og solgt for EUR 66).

Det er lite gråsoner når man har drept noen. Død er død. Erstatninger kan ikke gis. Økonomiske erstatninger gis ofte når det tapte ikke kan gjenskapes på annet vis, det er sånn verden er. Gjør du noen kronisk ufør ved uaktsom bilkjøring, må du regne med å betale erstatning - fordi man ikke kan gjøre en kronisk ufør frisk igjen. På samme vis betaler man for leveår frihetsberøvelse. De kan ikke gis tilbake. Det må den slett ikke. Den var tydelig avgrenset til "forsoning", som kan være et felles behov for ofre/pårørende/forbryter. Straffen er det for øvrig rettssystemet som fastsetter, og litt av poenget med å ha et rettssystem som fastsetter det er altså at enkeltindivider ikke skal straffe hverandre. Straff er Statens privilegium å utøve.

A gi erstatning til en person som har sonet fengselsstraff uskyldig, og å forsøke å gi erstatning til kompost under en gravstein, er både praktisk og prinsipielt forskjellig mhp prosess og resultat. Åpenbart. Nei. Det er en stråmann.

Av alle verdens land er det kun 55 som praktiserer dødsstraff (Amnesty ) Vi er ikke raringene. Vi er mainstream. Ellers ser jeg argumentene dine. Jeg synes de er svake. Jeg anerkjenner at du sannsynligvis oppfatter mine argumenter og vurderer dem på samme vis. Vi får forsone oss med at vi er uenige.

1. Argumentet mitt er rent prinsipielt. Begår man statsdrap ved en feil, så kan ikke den drepte kompenseres for feilen på noe vis. En som er fratatt frihet urettmessig kan derimot kompenseres. Det er da prinsipielt et argument mot å bedrive statsdrap. Punktum. 2. Det er godt mulig at noen ofre ikke ønsker en forsoning med forbryteren. Men så lenge noen ønsker det (uavhengig om du forstår et slikt ønske eller ikke), er den muligheten fratatt dem (og forbryteren) idet forbryteren drepes. Det er et argument mot å bedrive statsdrap. Punktum. 3. Du antar altså at forbryternes pårørende er glad for å bli kvitt dem, og denne faktaløse antakelsen gjør mitt argument ugyldig? Tynt. Pleier forbryteres pårørende å ha dialog med dem når de soner straff i fengsel? Fratas de muligheten til dette dersom forbryteren blir statsdrept? Ja. 4. Du kommenterer ikke at forbryteren helt åpenbart mister samtlige menneskerettigheter idet han blir drapsdrept - er du faktisk uenig i dette? Ellers: Du har ikke vist et eneste faktum som understøtter at statsdrap avverger massedrap bedre enn andre straffemetoder. 5. Du skriver i punkt 4 i essens at statsdrap avverger massedrap preventivt (uten noen fakta, riktignok). Da er statsdrap et verktøy (som også fengsel er) Staten benytter for å oppdra folk til å oppføre seg på bestemte måter. QED. Når Staten allerede har andre verktøy for det samme formålet vil det å utvide verktøykassen til å omfatte drap, helt unødvendig bidra til å normalisere drap.

Lørdagslat, så jeg klipper inn noe jeg skrev i en annen tråd:

Jeg la inn et diagram med data fram til August 2024 i en tråd du kanskje har sett (der ingen har vært i stand til å ta utfordringene jeg fremsatte , så førsteposten er ubesvart): Man finner masse data oppdatert med ytterligere to måneder (til ultimo oktober 2024) i xlsx-filen her: https://www.ifw-kiel.de/publications/ukraine-support-tracker-data-20758/ (jeg brukte altså figur 4 i en litt eldre versjon i mitt innlegg).

En advarsel fra meg som jeg mistenker har et virkelig minimalt nedslagsfelt - tror ikke mange flere enn meg har forsøkt dette... Ikke forsøk å lage Hollandaise-saus i en invertert Aeropress XL! Da jeg ikke fant muggen som fulgte med stavmikseren, og jeg vet at en mugge som har bare litt større diameter enn stavmikseren gjør det ganske enkelt å få til en emulsjonssaus kjapt og greit, og at bruk av invertert modus med Aeropress aldri har gått galt for meg, fikk jeg den geniale ideen å lage Hollandaise-saus i en invertert Aeropress XL. Nåja Problemet er jo at det er en saus som i all hovedsak består av fett, også kjent som smurning. Det skulle bare noen minimale bevegelser til på sylinderen helt i starten, før stempelet var oppsmurt - og svupp! Der gikk sylinderen rett ned på benkeplaten, og halvferdig Hollandaise-saus, smeltet smør, eggeplommer, pepper og sitronsaft rant ut over alt Heldigvis var alle ingredienser bare lunkne, så ingen sjanse for å skålde seg. Ble litt stress for å få ryddet opp i søl og få middagsserveringen i havn et kvarter forsinket - men det gikk. Med en annen mugge

Hva ønsker man å oppnå med å straffe noen? Her møtes to filosofier som på mange vis er diametralt motsatte; Retributivisme (wiki) og Utilitarisme (wiki). Retributivismen fokusere bakover i tid, og på hvordan fortidens forbrytelser kan gjengjeldes for å få et moralsk "regnskap" til å gå opp ved at forbryteren straffes i nåtid. Jo grovere forbrytelser, jo heftigere gjengjeldelse. Lik grovhet fordrer lik heftighet. Fremtiden blir som den blir. Utilitarismen fokuserer fremover i tid, og på hvordan fremtiden kan bli best mulig for flest mulig ved de valg vi tar i nåtid. Gjengjeldelse eller hevntrang er alene ikke da en anerkjent grunn for straff. Det er derimot både avskrekking av mulige forbryterspirer, umuliggjøring av nye lovbrudd fra forbryteren for en tid (evt all tid) og rehabilitering av forbryteren med sikte på at hen avstår fra fremtidige lovbrudd. Så kan man selvsagt si at disse filosofiene ikke er så diametralt motsatte som første øyekast tilsier. Det kan godt tenkes at en straff gitt etter utilitaristisk filosofi kan tilfredsstille i hvert fall deler av tankegodset bak retributivismen, mye avhengig av hvordan straffen gjennomføres. For eksempel kan frihetsberøvelse gjennomført i et tradisjonelt fengsel kan oppfattes mer som en gjengjeldelse enn en frihetsberøvelse i en åpen anstalt med fokus på å returnere gode naboer ut i samfunnet. Uansett: Man må ha tenkt over hva man vil oppnå før man etablerer et system for straffenivåer/-metoder. (Og kanskje bør man også ha i bakhodet at justismord stadig vekk skjer, noe som taler mot straffer der det blir vanskelig å rette opp feil?)

Enig, det var moro - og lovende små forskjeller mellom originalen og de ulike koffeinfrie variantene av den. Det betyr jo at om man har god kaffe i utgangspunktet, så kan det fortsatt være god etter å ha gjennomgått "dekoffeinisering" og kan nytes etter kveldsmaten Originalkaffen var veldig mild og snill, og jeg er enig i at EA-metoden ga best resultat av de koffeinfrie. Jeg opplevde at den løftet syrlige smaker et bittelite hakk, som jeg syntes kaffen trengte. CO2-metoden tror jeg ikke jeg fikk bedømt ordentlig, jeg fikk for meg at den hadde et hint av popcorn-smaken som man finner fra Robusta-bønner, og når den tanken først var tenkt, så forsvant den ikke... SW-metoden synes jeg var veldig nær den originale smaken, men med alle smaksnyanser skrudd et bittelite hakk ned i intensitet. Forskjellene mellom de ulike "dekoffeiniseringsmetodene" var imidlertid så små at jeg ikke kommer til å velge vekk noen av dem for fremtiden. Og jeg kommer til å prøve flere typer/brennerier koffeinfri spesialkaffe ila 2025

Har ikke en Bialetti-kanne selv, men her er hva Bialetti selv skriver: Fra produsentens side er den altså ment brukt med romtemperert vann, og lav varme på kokeplaten, for å resultere i passelig tid til en passelig ekstraksjon i passelig varmt vann. (Men personlig gir jeg ofte blaffen i produsentanbefalinger for å se om jeg liker resultatet av andre fremgangsmåter eller modifikasjoner - det er jo til syvende og siste mine smaksløker som er høyesterettsdommerne for min egen del ) Ellers har jeg fått med meg at eksperter anbefaler å "bråavslutte" bryggingen straks det begynner å putre damp ut sammen med kaffen fra toppen av "tårnet" mot slutten av bryggingen, ved å da ta kannen av varmen og umiddelbart kjøle bunnen ned med kaldt vann. Det skal visstnok forhindre at den aller siste og bitreste kaffen (som har størst risiko for å ha blitt overekstrahert) får dominere smaken. Noe å teste?

Jeg fortrekker lysbrent kaffe Mest fordi smak/duft - etter min oppfatning - er mer varierende og spennende. Bær, frukt, blomster, te osv. Men for å oppleve slike "uvanlige" kaffesmaker, må du nesten også drikke kaffen på "uvanlig" måte, den bør ha en temperatur som mange vil kalle lunken og mene den bør kastes i vasken... Å drikke "svak, lunken kaffe" kan fremstå som tåpelig og/eller snobbete for mange, men det får jeg leve med Jeg drikker også mørkbrent kaffe av og til, men der er det mindre variasjon, den dominerende brentbitterhet får av og til følge av sjokolade eller karamell. Dersom jeg lager den selv, pleier jeg å bruke mye kaffe ift vann og heller bruke kaldere vann og kortere bryggetid for ikke å trekke ut alt som er i kaffen. Da blir kaffen passelig sterk, og lite bitter (det meste av bitterheten ligger igjen i kaffegruten) - men med noen godsmaker. Dersom jeg ikke lager den selv, setter jeg oftest pris på noe søtt ved siden av. 🍰 Når det gjelder espresso, er jeg i midtsjiktet. Skikkelig lysbrent blir fort for syrlig, skikkelig mørkbrent blir fort for bittert - jeg synes altså at mediumbrent espresso (som nærmer seg mørkbrent for filter) gir meg det som passer mine smaksløker med mitt utstyr.

Velkommen til kaninhullet! ☕

Godt under en time til Hoffmanns live decaf-cupping - jeg er snart klar: Kaffe veid opp (10,8g kaffe til 1,8 dl vann), merket kopper og de beholderne* med ukvernet kaffe. Kaffekverna er rengjort. Gjenstår å varme vann og finne frem noen skjeer og en bolle med skyllevann. Da er jeg helt klar * : Beholderne på bildet inneholdt opprinnelig refleks-skolisser fra Morild, men har faktisk mottatt smaksprøver med kaffebønner i nøyaktig samme beholdere, kun med endret tekst

Et tips til de som bruker eller har planer om å starte med V60 eller liknende, og som mangler en rimelig vannkoker med svanehals og temperaturregulering: Flair (de med manuelle espressomaskiner, ja) har nettopp lagt en ny variant på markedet med overraskende lav pris, rundt 60 USD. Kapasitet er 0,8 liter. Og kaffebox.no har den på lager til 749,-. Det er en drøy hundrelapp mindre enn jeg betalte for min Hario Buono uten temperaturregulering for rundt 5 år siden. Definitivt rimelig, med andre ord. Om den er god og holdbar vites dog ikke.

@Foslo84 Jeg har ikke brukt noen av de kvernene, og alt jeg skriver nedenfor må leses med det i mente Holdbarhet: Kjøper du en ny Wilfa av en norsk butikk, har du 5 år garanti fra Wilfa (og selvsagt 5 års reklamasjonsrett iht Forbrukerkjøpsloven). Med den bruken du skisserer har du kvern i minst 5 år, og antakelig mye lenger. Men jeg har inntrykk av at en del som bruker Wilfa-kvern mye mer enn du har planlagt, har hatt bruk for 5-års-garantien. Smak: Med bruk av Aeropress vil jeg si at den er så tilgivende at du neppe vil merke stor forskjell mellom kvernene. For dryppkaffe - som fra en trakter - kan det derimot være nyanser. Uniform har flate kniver, mens Svart har koniske kniver. Det er en tendens til at flate kniver kan gi dryppkaffe med større klarhet og tydeligere separerte smaker, mens koniske kniver kan gi mer fylde, søthet og sammenmiksete smaker. Jeg drister meg til å komme med følgende grove generalisering: Dersom du liker kontinental mørkbrent bittersøt kaffe, kan koniske kniver muligens presentere kaffen best. Dersom du liker lysbrent syrlig "nordic" kaffe, kan flate kniver muligens presentere kaffen best. For mediumbrent mer eller mindre standard kaffe, vil det sikkert være nyanser fra kaffe til kaffe, men jeg vil gjette at det er hipp som happ hvilken kvern man da vil sette mest pris på smaken fra. Konklusjonen min er at med mindre du skal bruke mye lysbrent høykvalitetskaffe, så tror jeg at Svart vil gi deg mest for pengene med tanke på smak. Brukervennlighet har jeg ingen info om, utover det du kan finne på YouTube. (Selv bruker jeg bare manuelle kverner )

Litt mer fabulering og flere tankedrodlerier sterkere knyttet til trådstarters opprinnelige spørsmål: La oss tenke oss en måleindikator - FUKMI (), Foreløpig Uidentifisert Kvantitativ MåleIndikator. Denne er sammensatt slik at den gir en kvantitativ oppsummering av mengde av liv, type av liv, samspill mellom livstyper, sanseutvikling, kognitiv utvikling med mer. I millenniet før livet oppstod er FUKMI pr def lik 0, i millenniet vi befinner oss i er FUKMI pr def lik 100, og i millenniet der masseutryddelsen etter asteroiden for 65 mill år siden var på sitt mest destruktive er FUKMI 67,5. Den tenkte beregningsmodellen for FUKMI samsvarer altså med dette, og med kjente relevante kvantitative fakta. En teknologhjerne som min vil da raskt dra en slutning at FUKMI over tid da neppe noen gang stiger mer en 0,5 pr mill år (32,5 på 65 mill år). La oss si at noen kaller dette en evolusjonær lov. Øning av FUKMI < 0,5 pr million år. La oss tenke oss at man gjør nye oppdagelser som gjør at når man deretter kalkulerer FUKMI på nytt for nåtid, så har den steget med 10-gangen. FUKMI er 1000, ikke 100. Sensasjon! "Evolusjonsloven" er oversteget radikalt! Evolusjonsteorien er motbevist! Eller? Tvilsomt. Evolusjonsteorien har jo i virkeligheten ikke gjort seg avhengig av en "FUKMI", og da er det jo selvsagt snodig å bruke den mot den. Den reelle evolusjonen kverner videre i den virkeligheten vi lever i (dog i vårt millennium sterkt påvirket av menneskelig aktivitet) uavhengig av hva våre mer eller mindre gode kvantitative betraktninger i Excel-ark mm forteller. Virkeligheten teller. Mer enn hypoteser og regnestykker som søker å modellere dem. Men likevel: Hva om FUKMI ble kalkulert til 100 000 etter nye oppdagelser? Hvor skråsikre skal vi være?

Selv om jeg er en agnostiker (på grensen til ateist) som synes at evolusjon som prosess er overveldende støttet av evidens fra alle relevante fagfelt, så finnes det muligheter for litt kreative variasjoner. Men det krever at man lar tvilen skape sprekker i skråsikkerheten Så her er noen tanker som jeg håper kan være kilende ... For det første er det rom for en Gud, for den som ikke tolker Bibelen helt bokstavelig. En Gud som skapte livet, med en innebygd mekanisme - evolusjonen - for å gjenskape seg selv i stadig nye former og farger etterhvert som tiden passerer, som et enormt kaleidoskop. Man kan med en slik tolkning si at Gud skapte menneskene og alt liv rundt oss, alle forgjengerne og alle etterfølgerne som skal komme. Hvis man altså tror på Gud For det andre er det mulig å tenke seg tilfeller av ekstern inngripen i evolusjonen. 3-4 milliarder år er lang tid, og åpner ikke bare for at små evolusjonære mikrosteg akkumuleres opp til store sjumilssteg, men også at usannsynlige hendelser blir mer sannsynlige. Kan man tenke seg "ekstern bensin" på evolusjonens bål? Besøk av levende liv fra andre steder i universet, eller brokker av liv-boostende molekyler ramlende inn utenfra? Eller for den saks skyld en intervenerende Gud, som av og til bruker en smule av sin allmakt til å dytte evolusjonen i guddommelig retning? Men jeg kjenner også på en skråsikkerhet som ikke slipper taket. Jeg er temmelig sikker på at artene som har vært og artene som er, ikke har oppstått ved et "Poff!" - ferdigformet og løsrevet fra artene de ligner og/eller artene de erstatter. Tvert i mot utvikler nye arter seg sakte (mulig enkeltunntak for "bensin på bålet", da ), og med tydelige likheter (DNA, utforming, egenskaper) til artene de kommer fra. Og der er hjertet i evolusjonsteorien; beskrivelsen av de saktegående mekanismene bak artenes opprinnelse.