a_aa

Enig. Diskriminering (herunder utsendelse) av norske statsborgere "på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse" (for å sitere FNs rasediskrimineringskonvensjon av 1965) er komplett uakseptabelt. Støtte for slikt hører hjemme i 0,5% partier på ytterste flanke. Men jeg oppfatter at det som er på gang nå, er noe ganske annet. Blant annet mulighetene for å utvise og sende ut ikke-statsborgere som har begått kriminalitet (også om de har familiære knytninger til Norge) uten at EMK-domstolen omstøter det, samt endringer i asylsystemet ved å åpne for bruk av tredjeland som søknadssted og muligens også som beskyttelsesområde. Sitatet nedenfor er hentet fra https://www.altinget.no/artikkel/norge-blir-med-paa-meloni-og-frederiksens-innvandrings-innstramming-ber-menneskerettsdomstolen-om-aa-endre-kurs:

Her er FHIs mening om AstraZeneca: https://www.fhi.no/contentassets/3596efb4a1064c9f9c7c9e3f68ec481f/2021_04_14-anbefalingsnotat-oppdrag-21.pdf Følgende utdrag forteller bakgrunnen for at det var nødvendig å gjøre seg opp en mening og gi en anbefaling: "I Norge har vi dermed 6 tilfeller hvorav 4 er døde. Det er satt cirka 135 000 doser med AstraZeneca-vaksinen i Norge fra andre uken i februar til den ble satt på pause 11. mars. Nesten alle dosene er gitt til helsepersonell i alderen 18-64 år." Når erfaringene så langt viste at vaksinen medførte blodpropper som ga alvorlig sykdom eller død for hver 22 000 satte vaksiner, var det fornuftig å tenke seg om. Spesielt siden alternative vaksiner var ventet ila et par uker.

Poenget her er vel at man gjennom samarbeid med andre europeiske land forsøker å få Europarådet og/eller Den europeiske menneskrettskommisjon å bli med på at enten Innvandringspolitikk skal ligge til nasjonalstatens domene, og ikke overprøves av europeisk rett, eller Europeisk rett blir enig om et nytt og strengere felles regelverk for innvandringpolitikk Får man ikke dette på plass, kan svært mange saker bli anket opp i systemet, der nasjonalstatene da går på smell etter smell. Det er gjennom internasjonalt samarbeid at systemet kan revideres, det kan ikke enkeltland få til alene.

Du burde jo ha lest det tidligere, det lå i linken jeg la inn på forrige side Der ligger også utdypningen av kriteriet, og hvordan det skal anvendes (merk for øvrig siste setning, eksklusjon krever at man har bevis for falske data): --------------------------- Domain 6: Plausible results The problem: There are alarming numbers of fabricated and false data or trials published each year (2,41) and this has major consequences for the entirety of the health research ecosystem and for naïve systematic reviewers who assume that the published studies are real. How can systematic reviewers identify and deal with false or fabricated data and trials when looking at published articles? In-depth checks of baseline details and individual participant data are time consuming and require specific statistical training – and both may be limited for most systematic reviewers. Therefore, we achieved expert consensus on a few criteria, which are used already in existing screening tools,(20,21,42) to be warnings for implausibility of reported results in RCTs. Assessment: Review authors should assess for plausibility 1) the number of patients recruited within the timeframe with the condition; 2) the response rate or number of participants lost to follow-up; 3) excessive similarity or difference in the characteristics of the study participants between groups; and 4) results that could be implausible (e.g. massive risk reduction, unexpected outlier data, unusual frequency of a rare outcome). Furthermore, review authors should note any data error (e.g. number of participants or events that did not add up), calculation error, and discrepancies between data reported in figures, tables, and text. In addition, when multiple reports of the RCT are available, review authors should check for overlap in text and data between published articles by the same or different authors without explanation. When working through those criteria, and inconsistencies or implausible data are identified, the review authors should send an information request to the study authors to allow for comments and clarification. Until resolution, the RCT should be held in awaiting classification. This domain should be handled with care as for the above mentioned complexity and should not lead to exclusion of a trial without clear evidence. --------------------------- Men utfra din motvilje mot noen kontrollmekansimer for forskning, så skjønner jeg at å luke ut studier med falske/feil data er uønsket. En av studiene på ivermektin (den ble senere trukket) som viste strålende resultater ifm covid, viste seg å ha en del underligheter i datagrunnlaget, som befant seg i en Excel-bok. Det var store områder i regneark der tallverdiene var klin like i rader/kolonner, akkurat som om noen hadde bruk dra-og-kopier-funksjonen i Excel for å generere mer "gode" data. Fremsto dette som sannsynlig? Nei. Burde en slik studie ekskluderes? Ikke i følge deg, altså. Når studien er publisert, er den god knall uansett...

Peter Gøtzsche ble ikke bare sparket ut av Cochrane i 2018, han ble også fratatt sitt professorat ved Københavns universitet to år senere. Han var da ute av internasjonal forskning. Han etablerte da Institute for Scientific Freedom der han kan publisere det han vil. I mine øyne har han gått fra å være en som presenterte nyttige kritiske synsvinkler, til å bli en kontrær støykilde med ukledelig høy tillit til egen kompetanse (på utallige områder), som sier det etablerte forskermiljøet midt i mot - uansett. På et og annet punkt har han sikkert et poeng, men det forsvinner i støyen. Kjernen i det du velger å ikke ta seriøst, pga tumulter i Cochrane-ledelsen, er følgende prosedyre: Samtlige eksklusjonkriterier synes fornuftige for meg. Hva synes du? Et av kriteriene kan være med på å demme opp for farmasøytisk industris mest kjente triks - å publisere studier som viser god effekt av et preparat, og la være å publisere studier som viser liten eller ingen effekt av samme preparat. Kravet om at alle studier må være forhåndsregistrert før iverksettelse vil begrense muligheten for slik publiserings-bias. Utarbeidelse av denne metodikken ble trigget av den store mengden dårlige studier på ivermektin i behandling av Covid-19, men metodikken er selvsagt ikke avgrenset til studier på ivermektin. Den kan brukes i alle oppsummeringer av studier, særlig aktuelt dersom man ser at mange av dem ikke ikke følger god vitenskapelig standard. At du velger å ikke ta dette seriøst etter Gøtzsche-saken, er ditt tap - det er du som ender med å vektlegge dårlige studier. At du heller ikke er så nøye på at studier skal fagfellevurderes (slik jeg tolker deg), gjør det bare verre. Du støtter da ingen (?) krav til kontrollmekanismer på vitenskapelige studier. Da kan du bare velge fritt det du ønsker å tro på i en samling artikler av ymse kvalitet. Du blir ditt eget ekkokammer.

TheNNT.com lager oppsummering av studier på behandlinger med sikte på å beregne Number Needed to Treat, eller på norsk Antall som må behandles - for at 1 pasient får en fordel (men de ser også hvor mange som må behandles før 1 pasient får en ulempe i form av bivirkning). De bruker en fargeklassifisering: Grønn: Fordelene ved behandlingen er klart større enn ulempene med den Gul: Dataene gir ikke mulighet for å konkludere klart, mer forskning trengs Rød: Fordelene og ulempene ved behandlingen er like store, og følgelig trolig unødvendig Svart: Ulempene ved behandlingen er klart større enn fordelene med den, den er skadelig De har tre oppsummeringer som involverer behandling Vitamin D: Effect of Vitamin D supplementation on prevention of acute respiratory infections Vitamin D for fracture prevention (community) Vitamin D for fracture prevention (elderly, nursing home) Det at fargene spriker over hele linja, betyr jo at dette ikke er ukomplisert. Det er skadevirkninger ved bruk av Vitamin D-tilskudd, i studiene som er omtalt her er de i første rekke utvikling av nyrestein som er største ulempe. Det er også kjent at (svært) høye Vitamin D-verdier kan føre til kalsifisering av kroppens bløtvev, noe du ikke ønsker. Så jeg vil si at det ikke er noe poeng å bevege seg langt over myndighetenes anbefalinger - det er altså helt reelle ulemper med å ligge for høyt. Sist jeg målte for flere år siden, hadde jeg 125 som jeg var happy med. (I parantes bemerkes - fordi dette er bro-science som ikke bør stoles på: Da jeg tok doser på 5000 iu med Vitamin D, tok jeg disse som tabletter som også inneholdt en passelig slump Vitamin K2. Jeg mener å ha skumlest en gang at tilstrekkelig med K2 er en forutsetning for at kroppen får plassert kalsium der det hører hjemme - i skjelettet, og ikke i bløtvev eller i nyrene. Om det hadde noe for seg vet jeg ikke - de som vil finne ut mer om sammenhengen får gjøre jobben selv )

Cochrane er en svært anerkjent institusjon for oppsummering av forskning (i første rekke "RCTs"). Da de første gang skulle oppsummere forskning rundt ivermektin og Covid-19, ble de slått av hvor mange av studiene som ga blaffen i vitenskapelige prosedyrer/regler (i tillegg til at noen ble trukket etter at åpenbart talljuks). Så før neste gang de skulle oppsummere, lagde de en nøye beskrevet prosedyre for inklusjon eller eksklusjon av studier: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10551123/ Jeg vil si at studier som tilfredsstiller inklusjon iht Cochranes kriterier er 'akseptert'. (Det er ikke mange, jeg tror det var 11 studier som ble inkludert i den påfølgende oppsummeringen).

Bare et apropos til ulike kaffearter i disse julegavetider... Jeg har en sånn hengende på kjøkkenet (A1-format): Den viser de to mest kjente kaffeartene Robusta og Arabica, men også svært mye mindre kjente Eugenioides, Racemosa, Liberica og Stenophylla, som dyrkes i mikroavlinger sammenliknet med de to store. Stort sett alle kaffevarianter innenfor dagens spesialitetskaffearena tilhører Arabica-arten. Jeg kjøpte den her for noen år siden: https://tenshundredsthousands.com/products/six-cultivated-coffee-species-fine-art-print. Kan være forslag til en julegave til en/ei kaffenerd med nok tom veggplass?

Det aller meste av Robusta-kaffe jeg har smakt, har vært billige greier, og jeg antar at den var billig fordi hele produksjonslinjen har fokusert mer på å få fram stort volum billig enn å få fram kvalitet. Samtlige av disse kaffene har hatt en smak av svidd popcorn, enten som bismak eller som en overveldende hovedsmak. Nesten ingen syrlighet, og følgelig heller ingen toner av bær/frukt. Toner av mørk kakao hos de beste av dem. For de som liker melk og/eller sukker i kaffen, kan det fungere greit? Får du servert en kopp kaffe på sykehjem eller andre steder som gjerne gjør innkjøp med tanke på lave priser, og du kjenner popcorn-smaken, så er det en Robusta Det finnes produsenter av Robusta-kaffe som forsøker å ha samme kvalitetsfokus som de som jobber med spesialitetskaffe av Arabica. Hadde vært gøy å smakt noen sånne for å kjenne smaksvariasjonen. Da James Hoffmann arrangerte verdens største kaffesmaking i 2020, var en av de 6 kaffene en Robusta-kaffe av høy kvalitet mens resten var Arabica av høy kvalitet. Robusta-kaffen skilte seg kraftig ut fra fra de andre.

Studien er flagget med følgende: Jeg ville avventet resultat av undersøkelsen rundt bekymringer knyttet til artikkelen, før jeg eventuelt ville lagt vekt på den.

Gjett hvem som sa: "Marxistene har stjålet begrepet og villedet om meningen med det. Jeg skal ta Sosialismen vekk fra Sosialistene." (Fuskelapp) Ellers kan du jo ta utgangspunkt i 1936, og anslå: Antall private handelsfolk i Tyskland vs i Sovjetunionen Antall private håndtverksvirksomheter i Tyskland vs i Sovjetunionen Antall private industriherrer i Tyskland vs i Sovjetunionen Antall private bank- og finansfolk i Tyskland vs i Sovjetunionen Antall private eiendommer og eiendomsinvestorer i Tyskland vs i Sovjetunionen Antall private bønder i Tyskland vs i Sovjetunionen Antall nylige tilfeller av "Reprivatizerung" (salg av offentlig virksomhet til private) i Tyskland vs i Sovjetunionen Hvis du ikke ser en klar systematisk forskjell i politikk omkring privat eiendomsrett og privat næringsliv, kan jeg ikke hjelpe deg. Det skal dog sies at da behovet noen år senere for å gå inn i full krigsøkonomi slo inn, så gikk Tyskland (i likhet med USA) over til en tilnærmet planøkonomi med stor grad av statlig styring. Det har med situasjonen å gjøre, ikke ideologien som sådan - store innslag av planøkonomi er nærmest uansett ideologi en nødvendighet for å få en krigsøkonomi til å fungere.

Hovedgrunnen til at du ikke får like mye kaffe ut som vann inn, er at kaffegruten (og filteret om det ikke er vætet på forhånd) holder på vann, og ikke slipper fra seg alt. Typisk vil kaffegruten inneholde 2 ganger så mye vann som vekten av den kvernede kaffen. I regnestykket over ville det gitt en estimert mengde kaffe på 343,8-(2*20,8)=302,2 (et avvik på 0,7% ) Ratio vann inn:kaffebønner er det som først og fremst påvirker ratio vann inn/kaffe ut, altså. Her er en gammel youtube fra den den britiske kaffeypperstepresten som er i hvert fall litt relevant:

Jeg argumenterte for at det var behov for å bygge kunnskap omkring konkrete spørsmål. Det er å diskutere, med forskningsbehov som et deltema. Du svarte på dette med å svare ut (del-)spørsmål jeg ønsket forsket på. Du tok på deg forskerrollen, den som har svarene, men uten å vise til noen kunnskap utover egen tro og faktaløse påstander. Det gir meg lite. Sorry for meta-diskusjonen, jeg setter strek for min del for denne her.

Det hadde vært interessant med argumentasjonsrekker, ja. Men i dialogen oss i mellom har du ikke argumentert. Du har fortalt hva du tror eller ikke tror er årsak til overgrep, og du har påstått at en person med et sett egenskaper begår overgrep pga noen av disse, men ikke andre - helt uten argumentasjon. Eller fakta. Det er ikke spesielt givende. Du har ikke engang strukket deg til å si deg enig i at Norge burde bygge mer kunnskap rundt disse spørsmålene. Det er i mine øyne rett og slett snodig. De har forskjellig bakgrunn, i mange ulike dimensjoner. Hvilke dimensjoner som er den aller viktigst for å bli en overgriper vet jeg ikke, men jeg antar at det er opplært kvinnesyn. Det utelukker ikke at en eller flere av de andre dimensjonene kan være dråpene som fyller glasset.

Jeg skjønner. Du har allerede samlet inn alle de mest relevante fakta, gruppert dem, kjørt en multivariat regresjonsanalyse, og attpåtil kommet frem til et entydig svar med to streker under. Videre kunnskapsbygging rundt dette er altså helt unødvendig tidsspille. Tillat meg å være litt skeptisk : Hva er ditt faktagrunnlag for ovenstående slutning? Referanse?

Det kan jeg dele troen på. Men det utelukker ikke at det å tilhøre en underklasse, med mindre å tape og høyere strafftoleranse, også kan korrelere med at man tar det man ikke får. Uansett: At vi ser forskjellig på dette, betyr at jeg er enda mer sikker på at Norge burde bygge mer fakta/kunnskap omkring spørsmålene. De er viktige å forstå svarene rudnt.

Det er svar på ulike spørsmål. "Blir det mer kriminalitet i Norge?" har ett svar, mens "Hvem er de som utfører kriminalitet i Norge?" har et annet svar. Begge er interessante spørsmål, så lenge man greier å holde dem tilstrekkelig fra hverandre og forstå forskjellene

Det er veldig interessant, enig. Den totale kriminaliteten i Norge synker svakt. Men innvandreres andel av den totale kriminaliteten er høyere (tildels betydelig) enn antallet deres skulle tilsi. Hva betyr dette? "Norskinger" begår færre lovbrudd enn tidligere? I så tilfelle: Hvorfor? Utenlandske tar over lovbruddene norskinger tidligere utførte? I så tilfelle: Hvorfor? Jeg tror vi trenger å bygge kunnskap rundt akkurat disse spørsmålene for å forstå hvilke knapper vi må trykke på for å skape bedre samfunn. Jeg tror det har noe å gjøre med hvem som var underklasse før kontra nå, og hvilke muligheter underklassen har for å klatre. Jeg vet det høres ut som en sosialistisk innrettet analyse, men jeg løsningene - knappetrykkingen - trenger ikke nødvendigvis være sosialistisk innrettet (jeg regner ikke meg selv som sosialist, så det er sagt). https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd/artikler/siktelser-og-siktede-personer-etter-innvandringsbakgrunn

Selvsagt. Og det er et overgrep når loven spesifiserer at det er forbudt, uansett. Problemet oppstår når man sammenlikner utvikling av antall overgrep over tid, uten å ta inn over seg at også definisjonen av overgrepet har endret seg over den samme tidsluken. Da ender man med å sammenlikne lite sammmenliknbare tall, pærer og appelsiner. Overgrep i 2004 var noe annet (og oftest det vi vil anse som grovere) enn overgrep med samme betegnelse i 2025.

Ser ut at Sverige - som Norge - har gjort endringer i straffeloven som delvis forklarer økte tall. For hver gang man senker terskelen for at handlinger er straffbare, vil man sannsynligvis oppleve at registrerte lovbrudd øker. Ikke nødvendigvis fordi realitetene har blitt verre, men fordi man begynner å telle handlinger som før ikke var ulovlige.

... og i Norge ser dødelig vold (som i drap) ut til å bli det laveste på årtier. Det er 17 mennesker som så langt har blitt drept i år. Dessverre. Men det er altså et svært lavt tall. https://www.vg.no/spesial/drap-norge/statistikk/

Tar du hensyn til at vi stadig blir flere her i landet, ser totalbildet slik ut: Det kom et tilbakeslag ved åpningen etter pandemien, ja. Men det store bildet er relativt jevn nedgang, med fluktuasjoner fra år til år.

Du startet med: En eneste artikkel fra NRK som var balansert, det var det du hadde fått med deg. Når jeg så linker til "Noen artikler fra NRK om innvandring siste måned" for å vise at det er atskillig mer enn den ene, svarer du: Du flytter dermed fra oppdagelsen av den ene enslige balanserte artikkelen, til at det er i kun de siste to måneder at NRK har hatt balanserte artikler om innvandring og integrering. Det er feil. De har, som jeg skrev, i årevis hatt artikler som har behandlet "trøblete" sider ved innvandring. Her er en link til over 1400 artikler om innvandring og integrering fra NRK, du får bla deg tilbake og bli opplyst: https://www.nrk.no/emne/innvandring-og-integrering-1.10932824

Noen artikler fra NRK om innvandring siste måned: https://www.nrk.no/ostfold/frp-og-hoyre_-mener-byer-bor-si-nei-til-a-bosette-sekundaerflyktninger-i-2026-1.17659429 https://www.nrk.no/norge/_ekstraflyktninger_-strommer-til-kommunen_-__feilslatt-politikk-1.17655788 https://www.nrk.no/buskerud/norge-skal-ta-imot-flere-flyktninger-neste-ar-1.17633343 https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/demonstrerer-mot-asylmottaket_-anklager-om-helsefarlige-forhold-og-vold-fra-ansatt-1.17653709 https://www.nrk.no/innlandet/familien-fra-ukraina-har-ventet-i-nesten-to-ar-_-ingen-kommune-vil-ta-dem-imot-1.17633675 https://www.nrk.no/ostfold/unge-ukrainske-menn-mellom-18-og-22-forlater-landet-_-mange-kommer-til-norge-1.17637590 Hvis man ikke har lagt merke til at NRK i årevis har omtalt også "trøblete" sider ved innvandring, har man rett og slett ikke fulgt med. De har også solskinnshistorier, selvsagt - men jeg vi si de fleste artiklene er ganske nøytrale og faktadrevne.

Reset/document ville rett og slett ikke skrevet denne artikkelen, tror jeg. I tillegg til fakta, ville de inkludert noe konspiteoretisk møl om "Den store utskiftningen" og sosialistenes lumske plan om å skaffe seg stemmekveg, og de ville identifisere en eller flere innvandrergrupper de kunne klandre for et eller annet. Det er det som er modus operandi.