a_aa

Det hadde vært nyttig om folk definerte hva de la i begrepet ekstremisme. Kristen ekstremist - en som er a) veldig veldig kristen, eller en som b) aksepterer vold for å fremme kristne mål? Jainist ekstremist - en som er a) veldig veldig jainistisk, eller en som b) aksepterer vold for å fremme jainistiske mål? Venstreekstremist - en som er a) veldig veldig venstrevridd, eller en som b) aksepterer vold for å fremme venstrepolitikk? Islamekstremist - en som er a) veldig veldig muslimsk, eller en som b) aksepterer vold for å fremme islamske mål? Høyreekstremist - en som er a) veldig veldig høyrevridd, eller en som b) aksepterer vold for å fremme høyrepolitikk? De som jobber med å forebygge og etterforske vold motivert av religiøse/politiske/ideologiske preferanser, bruker tolkning b) konsekvent. Det gjør jeg også. Da er det åpenbart at det er ekstremismen - voldsaksepten - som gir problemer med vold, betegnelse på religion/politikk/ideologi fungerer kun som et adjektiv til begrepet. Da gir det mer mening å fokusere på å sammenlikne ekstremister på tvers av religion/politikk/ideologi for å gjenkjenne dem og stoppe dem - istedet for å bruke mye tid på alle ikke-ekstremister i samme religion/politikk/ideolog-landskap. Sammenhengen er så enkel at det grenser til tautologi. Men man kan selvsagt velge å bruke en annen definisjon av ekstremisme enn de som jobber med å forebygge og etterforske vold. Man kan feks hente talkingspoints fra en youtube-video (lagt ut til tilhengernes begeistring og klikking), og legge det til grunn i stedet. Da får man andre svar, antar jeg.

Jeg kjenner ikke til ekstremistiske humanister. Dersom noe slikt skule finnes, ville det ha vært noen som mente at humanismen var så altomfattende viktig for menneskeheten at det var verdt å bruk vold for å gjøre det til den dominerende ismen. Søkt, enig. Men se over dammen, og du vet at du ikke kan avskrive noe som helst.

Altså: En person som aksepterer bruk av vold for å oppnå noe politisk, religiøst, ideologisk som hen har preferanse for, er en ekstremist. Personer som nærer samme politisk/religiøst/ideologisk preferanser og samme aksept for vold, driver med ekstremisme sammen. Organiserer de seg, har de en ekstremistisk organisasjon.

Og hva med Nazi-Per? Jeg har null lyst til å diskutere detaljer og enkeltpersoner i denne tråden, jeg vil holde mine bidrag (i den grad de kommer) noenlunde overordnet. Sorry.

Les en gang til. Jeg skriver at nazister er ekstremister. De er det fordi de aksepterer bruk av vold for å fremme sine mål (som er bortimot ordrett PSTs definisjon av ekstremisme). Dette er da ikke vanskelig?

Problemet med nazister, fascister, sovjetkommunister, røde khmer-folk, ETA, IRA, Baader-Meinhof, islamister, hindunasjonalister, korsfarere, alquaida, røde brigader etc etc er den ene tingen de har felles: Hva ideologien (eller religionen, eller politikken) ellers handler om er ikke viktig. Det at de tilhengerne aksepterer bruk av vold er det essensielle. Det er det som resulterer i blod og død.

"Salige er de uvitende, for de kan gjøre sannheter kjent i vanvare!" (Det høres da litt religiøst ut, gjør det ikke?)

Det er helt korrekt at jeg ikke kjenner historien. Men det er ikke ekvivalent med at det jeg skriver er tull. For at det skal være tull, må Muhammed ha vært helt avvisende til bruk av vold for å spre Islam. Det lille jeg kjenner av historien taler mot dette. Dersom Muhammed aksepterte (og enda mer om han oppfordret til eller selv utførte) at det ble brukt vold for å fremme Islam, så havner han veldig klart innenfor PSTs nåtidige definisjon av ekstremisme. Det samme ville de som kristnet Norge med sverd gjort:

Vel... En midt-østensk stammehøvding fra 600-tallet som som ikke gikk av veien for å bruke sverdet for å fremme eller forsvare troen sin? Hadde han tatt med sine nærmeste til nåtid og Norge, og fått følge av royale gullguttene som kristnet Norge med sverd 4-500 år senere, vil jeg anta at de sammen hadde tapetsert PSTs oppdaterte toppliste over religiøse ekstremister.

Du mener kjerneproblemet i islamisme er islam, jeg mener kjerneproblemet i islamisme er ekstremisme. Der forblir vi uenige. Vi er enige om at islamisme må bekjempes. Det får være bra nok Ellers er jeg en agnostiker på et saktegående tog mot Ahteist City, og for min del er all religiøst fundert sosial kontroll/undertrykkelse svært uakseptabelt. Og kriminalitet skal selvfølgelig slås tilbake på vanlig vis, vi må ha nok politi og et kjapt rettsvesen. Tar kvelden nå

Hvis det er mitt spørsmål: ... som får deg til å lure på: ... så vil jeg si at du tar noen mentale syvmilsteg i retning "Uforståelig". Jeg ser forskjell. Jeg ser også at spørsmålet er ubesvart.

Jeg gir snart opp. Poenget var hva PST definerte som ekstremisme, ikke hva resultatet av trusselvurderingen er.

Ovenstående er fullstendig irrelevant ift tema i den siterte posten - PSTs definisjon av ekstremisme:

Vel, den er ikke overrepresentert i Norge. Hvis vi snakker om livssyns tilbøyeligheter til å ty til vold, hvorfor er geografi en interessant faktor i det hele tatt?

For å være litt pedantisk tilbake: Jeg la PSTs definisjon til grunn, og da er aksept for vold en del av definisjonen.

Noen kjappe søk for your convenience: https://en.wikipedia.org/wiki/Jewish_terrorism https://snl.no/hindunasjonalisme https://www.abc.net.au/news/2018-10-21/buddhist-extremism-meet-the-religions-violent-followers/10360288 Verken Jødedom, Hinduisme eller Buddisme er altså immune mot ekstremisme eller terrorisme. Det er ekstremismen i seg selv som er problemet - ideen om at vold er løsningen for å nå en bedre verden.

Ekstremisme er pr def å akseptere/oppfordre/utøve vold for å oppnå noe du tror på. Ekstremisme er derfor alltid et problem. Tillegg: Klippet fra PSTs trusselvurdring

Nei. Alle islamister er ekstremister. Problemet er ekstremisme.

Det er god grunn for PST til å holde et ekstra øye på de få islamistene vi har i Norge i disse tider. Men TS snakker ikke om islamister. TS viser til muslimer spesifikt. Og av en eller annen grunn pro-palestinere som utøver ytringsfrihet (demonstranter som kan ha alle livssyn inkl ateisme). Ellers: https://www.nrk.no/nyheter/to-av-tre-muslimer-i-norge-markerer-jul-1.16230526 Skummelt?

Et par utdrag fra San Remo-manualen (https://ihl-databases.icrc.org/en/ihl-treaties/san-remo-manual-1994): Manualen om angrep på handelsfartøy som fører nøytralt flagg: Jeg kan ikke se at sivile handelsfartøy med annen flaggstat enn krigsstatene kan angripes med begrunnelse i 67. a-f når de fører strids-irrelevant frakt ut fra krigsstatene. Det betyr i så fall at russiske angrep på nøytrale skip med landbruksprodukter ut fra Ukraina, og ukrainske angrep på nøytrale skip med petroleum fra Russland, begge er ulovlige iht krigens folkerett. I mitt hode tjener ingen av partene på å legitimere slike brudd - what comes around, goes around. Manualen om arrest av handelsfartøy som fører nøytralt flagg: 146 c. åpner for at tilsynelatende nøytrale handelsfartøy kan tas arrest i, dersom fartøyet tross nøytral flaggføring opererer direkte under fiendestatens kontroll, ordrer, charter, ansettelsesforhold eller ledelse. Det betyr at dersom det kan sannsynliggjøres at den russiske stat direkte kontrollerer de enkelte fartøy i "skyggeflåten", så kan det være grunn for å ta arrest i slike fartøy fra ukrainsk side. (Jeg vil dog tro at russerne er smarte nok til at det er polstret inn tilstrekkelig med lag mellom staten og oljeselskaper og mellom staten og rederier til at det kan bli vanskelig å bevise en påstand om direkte involvering fra staten.)

Jeg kan forstå at det finnes skepsis til de foreslåtte endringene. I hovedsak to kategorier skepsis: Den første skepsisen er at man ber om at beskyttelsen av individenes menneskerettigheter skal rulles tilbake. Hensikten er at samfunn skal bli bedre. Dette er er jo delvis på plass allerede (når noen settes i fengsel, nyter de ikke lenger godt av alle menneskerettigheter - i Norden mister man i første rekke frihet), men man ønsker nå å kunne utvise ikke-statsborgere til land der rett til helse og rett til human behandling i fengsel ikke kan garanteres, og der utvisningen medfører at familier brytes opp. Personlig støtter jeg forslaget, jeg synes at det er rett og rimelig at et hvilket som helst land har rett til å utvise hvilken som helst en utlending som har blitt funnet skyldig i å ha begått alvorlige forbrytelser i landet. Dette er ikke uansett ikke helt uproblematisk, og man bør i hvert fall være årvåken på en "slippery slope"-utvikling med større og større erodering av individenes menneskerettigheter. Den andre skepsisen er mer EU-sentrert, og har med at forslaget går på tvers av overordnet ønske om økt integrasjon av landene i Europa. Et av poengene i forslaget er å la nasjonalstatene selv avgjøre slike spørsmål uten innblanding fra overnasjonale europiske domstoler. Det kan betraktes som det motsatte av hva mange i EU ønsker - en sterkere og sterkere integrasjon av statene, ikke økt autonomi. Derfor er jeg ikke sikker på hvordan det vil gå med forslaget videre "i systemet".

Enig. Diskriminering (herunder utsendelse) av norske statsborgere "på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse" (for å sitere FNs rasediskrimineringskonvensjon av 1965) er komplett uakseptabelt. Støtte for slikt hører hjemme i 0,5% partier på ytterste flanke. Men jeg oppfatter at det som er på gang nå, er noe ganske annet. Blant annet mulighetene for å utvise og sende ut ikke-statsborgere som har begått kriminalitet (også om de har familiære knytninger til Norge) uten at EMK-domstolen omstøter det, samt endringer i asylsystemet ved å åpne for bruk av tredjeland som søknadssted og muligens også som beskyttelsesområde. Sitatet nedenfor er hentet fra https://www.altinget.no/artikkel/norge-blir-med-paa-meloni-og-frederiksens-innvandrings-innstramming-ber-menneskerettsdomstolen-om-aa-endre-kurs:

Her er FHIs mening om AstraZeneca: https://www.fhi.no/contentassets/3596efb4a1064c9f9c7c9e3f68ec481f/2021_04_14-anbefalingsnotat-oppdrag-21.pdf Følgende utdrag forteller bakgrunnen for at det var nødvendig å gjøre seg opp en mening og gi en anbefaling: "I Norge har vi dermed 6 tilfeller hvorav 4 er døde. Det er satt cirka 135 000 doser med AstraZeneca-vaksinen i Norge fra andre uken i februar til den ble satt på pause 11. mars. Nesten alle dosene er gitt til helsepersonell i alderen 18-64 år." Når erfaringene så langt viste at vaksinen medførte blodpropper som ga alvorlig sykdom eller død for hver 22 000 satte vaksiner, var det fornuftig å tenke seg om. Spesielt siden alternative vaksiner var ventet ila et par uker.

Poenget her er vel at man gjennom samarbeid med andre europeiske land forsøker å få Europarådet og/eller Den europeiske menneskrettskommisjon å bli med på at enten Innvandringspolitikk skal ligge til nasjonalstatens domene, og ikke overprøves av europeisk rett, eller Europeisk rett blir enig om et nytt og strengere felles regelverk for innvandringpolitikk Får man ikke dette på plass, kan svært mange saker bli anket opp i systemet, der nasjonalstatene da går på smell etter smell. Det er gjennom internasjonalt samarbeid at systemet kan revideres, det kan ikke enkeltland få til alene.

Du burde jo ha lest det tidligere, det lå i linken jeg la inn på forrige side Der ligger også utdypningen av kriteriet, og hvordan det skal anvendes (merk for øvrig siste setning, eksklusjon krever at man har bevis for falske data): --------------------------- Domain 6: Plausible results The problem: There are alarming numbers of fabricated and false data or trials published each year (2,41) and this has major consequences for the entirety of the health research ecosystem and for naïve systematic reviewers who assume that the published studies are real. How can systematic reviewers identify and deal with false or fabricated data and trials when looking at published articles? In-depth checks of baseline details and individual participant data are time consuming and require specific statistical training – and both may be limited for most systematic reviewers. Therefore, we achieved expert consensus on a few criteria, which are used already in existing screening tools,(20,21,42) to be warnings for implausibility of reported results in RCTs. Assessment: Review authors should assess for plausibility 1) the number of patients recruited within the timeframe with the condition; 2) the response rate or number of participants lost to follow-up; 3) excessive similarity or difference in the characteristics of the study participants between groups; and 4) results that could be implausible (e.g. massive risk reduction, unexpected outlier data, unusual frequency of a rare outcome). Furthermore, review authors should note any data error (e.g. number of participants or events that did not add up), calculation error, and discrepancies between data reported in figures, tables, and text. In addition, when multiple reports of the RCT are available, review authors should check for overlap in text and data between published articles by the same or different authors without explanation. When working through those criteria, and inconsistencies or implausible data are identified, the review authors should send an information request to the study authors to allow for comments and clarification. Until resolution, the RCT should be held in awaiting classification. This domain should be handled with care as for the above mentioned complexity and should not lead to exclusion of a trial without clear evidence. --------------------------- Men utfra din motvilje mot noen kontrollmekansimer for forskning, så skjønner jeg at å luke ut studier med falske/feil data er uønsket. En av studiene på ivermektin (den ble senere trukket) som viste strålende resultater ifm covid, viste seg å ha en del underligheter i datagrunnlaget, som befant seg i en Excel-bok. Det var store områder i regneark der tallverdiene var klin like i rader/kolonner, akkurat som om noen hadde bruk dra-og-kopier-funksjonen i Excel for å generere mer "gode" data. Fremsto dette som sannsynlig? Nei. Burde en slik studie ekskluderes? Ikke i følge deg, altså. Når studien er publisert, er den god knall uansett...