herzeleid

Paradox er blitt ganske ekstreme når det gjelder å pushe betalte DLCer av ymse kvalitet. Det er ikke første gang de prøver seg og ikke første gang de snur etter at spillere setter ned foten, men det virker som de har en svært forbrukerfiendtlig policy helt fra toppen.

Jeg synes dette er en veldig merkelig lesing av tråden, gitt at trådstarter er veldig tydelig på hva han mener om FRP spesielt og hvordan denne saken illustrerer det. Så er jeg enig i at slike "trekke frem det verste fra alle partier"-diskusjoner er lite nyttige, men det fremstår merkelig å late som om det ikke var TS som begynte den leken, og at de som svarer på det TS selv tar opp går off-topic. Dette skriver TS:

Som du sier; Trådstarter hevder er parti er særskilt ille, og flere påpeker at dette ikke er unikt for partiet og at tråden helt åpenbart er resultat av trådstarters svært negative følelser ovenfor partiet. Å late som disse påpekningene er «whataboutisme» fremstår mildt sagt merkelig.

Lange usammenhengende tekster med et høyt antall ‘kirsebærplukkede’ linker av ymse kvalitet som en ofte ikke virker å ha lest selv fremstår mer som en utmattelsestaktikk enn ‘høy standard’, og å krydre det hele med en uvennlig og konfronterende tone bidrar ikke til å bedre inntrykket. Jeg har merket meg at flere inntar en «dere er idioter, nå skal jeg forklare dere»-tilnærming før de går over i endeløse ‘rants’, og da kan en nok ikke regne med å nå særlig mange andre enn ‘menigheten’. Det virker å være del av en radikalisering hos flere brukere de siste årene og jeg synes ærlig talt at forumet har blitt mer radikalisert og mørkere den siste tiden.

Jeg er enig, selv om jeg synes fløyene blir stadig mer aparte og vanskelig å plassere politisk. Samtidig oppfatter jeg ekstremismen vi ser på en del områder å være en overreaksjon på noen uheldige utslag på andre siden. Den sterke innvandringsmotstanden er et åpenbart eksempel, reaksjonene mot «politisk korrekthet/woke» et annet. Det slo meg ikke heller som overraskende at vi så opptøyer fra MAGA folk i 2020 etter en periode med opptøyer og uro i USA. Ytre høyre har i en del tilfeller eskalert voldsomt, mest av alt i USA, men jeg tror likevel det er en del av en tosidig eskalering, der MAGA foreløpig har gått aller lengst. Det gjør meg litt bekymret med tanke på hva som kan komme. Både med tanke på videre eskalering fra samme kant, men også for (over)reaksjon fra andre siden igjen. På samme måte som mange oppfatter at venstresiden ‘skjøv’ dem til høyre kan det samme skje andre veien og en del av retorikken de siste dagene synes jeg er temmelig guffen. Så i kort; jeg er enig i at ytre høyre per nå utgjør den soleklart største trusselen (av fløyene) men jeg tror det fort kan snu. Ytterpunktene har en tendens til å spille hverandre gode.

Som andre er inne på ble det påpekt for mange år siden at økt frihet til å velge gir oss muligheten til å i enda større grad følge våre preferanser. Når kjønnene til tross for sterk påvirkning og tiltak over mange år velger såpass ulikt er det grunn til å anta at en viktig del av forklaringen rett og slett er at vi er født sånn. Så blir kanskje spørsmålet hvorfor det egentlig er et problem. Kvinner og menn er ikke helt like, og jeg har mer tro på å omfavne ulikhetene våre enn å på død og liv skulle presse alle inn i samme form og styre etter måltall og ideologi. Det betyr ikke at vi skal akseptere diskriminering, det bør vi absolutt ikke, og tvert imot betyr det kanskje at vi bør revurdere noe av den ideologisk styrte diskrimineringen.

En bedre analogi er kanskje å ‘tisse i buksen for å holde seg tør’

Jeg tror dette er et ekstremt viktig poeng, for sykepleierne (eller deres representanter) virker å ha lurt seg selv når de skviser ut alle ‘under’ seg, for så å klage over å måtte utføre de ‘enkle’ oppgavene og og for lav lønn. Tanken var kanskje at man skulle få mer forhandlingsmakt når en økte ‘kjøttvekta’, men jeg tror resultatet er at en blir en for stor og ‘på gulvet’ gruppe til at det lar seg gjøre å lønne så veldig mye høyere. Jeg tror en kunne hatt mye å hente på større grad av differensiering av utdannelser og roller for å avlaste sykepleierne og sørge for at de ble en mindre andel som kunne fokusere på sine kjerneoppgaver. Når sykepleierforbundet klager over høye antall sykepleiervakter som dekkes av ufaglærte kan man lure på om litt av problemet er at en setter sykepleiere til å gjøre ting andre kunne løst.

Jeg tror ikke vi heller skal se bort ifra at utviklingen med de lave fødselstallene kan snu. Norske kvinner får i snitt nærmere ett barn mindre enn de ønsker, og innstramningene vi må gjøre i årene fremover kan fort føre til bla. kortere tid brukt i (mindre relevant) utdannelse og mindre innvandring, som igjen kan gi økt kjøpekraft, mindre press på boligmarkedet og tidligere etablering. Når diskrepansen mellom hva kvinnene selv ønsker og hva de får er såpass stor virker ikke en motreaksjon og en bevegelse mot en ny likevekt helt utenkelig.

Dette innlegget er mørkt, men ikke uventet. Jeg synes det er foruroligende når en er blitt såpass radikaliserte at responsen på et attentat, et drap, på en person en er uenig med er å umiddelbart snakke stygt om vedkommende. Jeg mener vi må holde oss bedre enn dette. Hvis ikke er det fort gjort å møte seg selv i døren.

Artikkelen din (fra 2013) sier så vidt jeg kan se ikke at andre generasjons innvandrere gir en gevinst. Den sier at i analysen i artikkelen antar de at andre generasjon innvandrere har samme økonomiske adferd som innfødte fordi det antas mer realistisk enn at de får samme adferd som foreldrene som, tross alt har innvadret, de fleste i voksen alder. Det fremståe som en idealisert forenkling for å gjøre analysen enklere heller enn en beskrivelse av de faktiske kostnadene. Dette ser forfatterne ut til å være tydelige på. At en gjør forenklinger i prognoser og prediksjoner er selvfølgelig helt fair, men det må aldri leses som forenklingen er en nøyaktig beskrivelse av virkeligheten. Jeg tror ikke å ta inn 310 000 innvandrere som bidrar mindre enn de koster vil løse problemet. Tvert imot. Det som derimot kan ende opp med å bli en løsning for mange Europeiske land er reell arbedsinnvandring fra lavkostland, eventuelt at man outsourcer mye av velferdstjenestene til lavkostland. Kanskje vil morgendagens eldrehjem oftere befinne seg i helt andre land. I alle tilfeller må vi nok regne med kraftige innstramninger i velferdsgodene, dessverre.

Jeg tror ikke utfordringen primært er at en har ‘pøst på med nye hender’ men at en i stor grad har ‘pøst på med nye munner’. Innvandring ble pekt på som løsning på eldrebølgen frem til det første Brochmann-utvalget for over et tiår siden pekte på at innvandringen stod i fare for å forsterke utfordringene relatert til eldrebølgen, ikke avhjelpe dem som en håpet. Så betyr ikke det at ikke innvandring kan bidra til å avhjelpe utfordringene, men da må den nok i hovedsak bestå i grupper som bidrar netto positivt og lett lar seg integrere.

Jeg synes forumet har blitt så forferdelig polarisert de siste årene, og mye av det som skrives fremstår direkte hysterisk. En Høyre-Frp regjering ville selvfølgelig ikke blitt en katastrofe, slik AP ikke heller blir det. Riktignok har det alltid vært temperatur her inne, men denne voldsomme troen på meningsmotstanderes ondskap og ‘giftighet’, og egen moralske fortreffelighet, er helt ødeleggende for samtalen. Vi er mennesker med litt ulik oppfatning av hva som er de beste løsningene, ikke fiender som må ‘bekjempe’ hverandre.

Jeg synes stort sett ikke det er bra i alle fall. Direkte løgn med overlegg bør påpekes, men i de fleste tilfeller der en bruker den typen retorikk er det snakk om feil, misforståelser eller kompromisser. Den offentlige samtalen ble litt dummere etter at store deler av mediene og kommentariatet begynte å anklage politikere (først og fremst meningsmotstandere) for løgn og ‘fake news’, og det slo spektakulært tilbake på dem selv. Jeg tror ikke vi trenger enda mer polariserende og uforsonlig retorikk.

Må for øvrig være utrolig bittert for Ola Svenneby som har levert så bra og skapt så mye entusiasme og oppslutning som leder for Unge Høyre, for så å oppleve å ikke komme inn på Stortinget på grunn av manglende entusiasme rundt ‘de voksne’. Risikoen for Høyre er jo at de mister de unge talentene som faktisk ville kunnet fornye partiet og evnet å sanke stemmer i neste runde, mens de som ikke gjorde det blir sittende.

Gratulerer til Støre! Tror en ren AP regjering kan bli helt greit. Hadde foretrukket et sterkere AP fremfor et som er avhengig av de mindre ansvarlige partiene, og jeg håper Støre i en del saker heller vil søke utenfor ‘blokken’ for å få gjennomslag. I mye ligger nok AP nærmere Høyre enn SV, Rødt og MDG, og jeg håper de klarer å styre deretter. Skal uansett bli veldig spennende å se hvordan det går med næringsliv og innovasjon de neste årene, og hvor mange flere som nå flagger ut.

Det spiller nok inn ja. Jeg tror særlig hvor mye (uforpliktende) sex folk har overkommuniseres voldsomt. De færreste har mer enn ensifret antall partnere, men mange virker å tro at alle/de fleste andre eller de fleste kvinner ‘ligger rundt’. Kanskje ville færre vært usikre om de visste at deres relativt lave antall partnere var ‘det normale’ (og ofte ønskelige i en partner). I følge google har andelen single/enslige økt betydelig, og andelen barnløse økt særlig hos menn. Så i den grad du definerer endlig og barnløs som verre er det blitt verre. Samtidig vil jeg tro det er lettere å leve med når det tross alt gjelder så mange.

Jeg tar til orde for å stå opp for prinsipper, sammen. Tar noen til orde for urimelig sensur bør vi stå sammen mot det. Ikke sitte og krangle om hvilken side som sensurerer mest, kalle hverandre woke, fascister osv. Når folk som egentlig er enige i at sensuren er negativ blir mer opptatt av å krangle om hvem som er verst taper vi alle.

Jeg mistenker at det oftere handler om at de ikke en gang får ligge med noen, enda mindre oppleve romanse og kjærlighet, og at det oppleves veldig vondt. Særlig i en tid der det gjerne fremstilles som om ‘alle andre’ har masse sex, uavhengig av sannhetsgehalt. Antagelig blir det ikke noe bedre av at de konstant blir fortalt at de gnåler, sutrer, osv.

Du virker å ha gravd deg så langt ned i kulturkrigen at det meste går deg over hodet.

Jeg synes det er så synd at en igjen på død og liv skal forsøke å klistre sakene på ‘de andre’ heller enn å samles rundt prinsipielle standpunkter om hva som er greit og ikke. Om sensuren her går for langt er det dette vi burde ta tak i. Ikke hvorvidt de er høyre eller venstre. Mye agg kunne nok vært spart om vi klarte å holde den linjen de siste tiårene.

Jeg tror tilsvarende menn vil ha temmelig greie sjanser selv, forutsatt at de er tilstrekkelig sosiale og tar initiativ. Mye av det du trekker frem (utdanning og jobb) er viktigere for hvor attraktiv menn er enn kvinner, og det virker ikke å være utdannede menn med korresponderende jobber som sliter mest med å finne en partner. Det er etterhvert også flere kvinner med høyere utdannelse enn menn, og disse ønsker gjerne en mann på tilsvarende ‘nivå’. En bedre sammenligning er kanskje samme person uten utdanning og en ‘dårlig’ jobb. Der vil du nok finne at kvinner stiller betraktelig sterkere enn tilsvarende menn.

Det er alltid ‘de andre’ som har en flokkmentalitet, i negativ forstand. Det være seg Pride og regnbueflagg, eller oppslutning om konservative (eller avstandstakning fra radikale) idealer. Selv marsjerer en bare taktfast bak flokkens faner av ‘fri vilje’ 🫡

Det er faktisk en sykt bra og morsomt respons. Å svare med en fredelig demonstrasjon i klovnedrakt, gjerne med jøgling og triks, burde være standardsvaret i slike tilfeller.

Det er et interessant spørsmål, og verdt å merke seg at svaret har en tendens til å være at alle (gutter og jenter) som har gått i konservativ retning er offer for "hyperkonservativ kulturkrig" fra høyre. En skriver på mange måter venstresidens påvirkning ut av ligningen, noe jeg tror er uklokt. For å svare på spørsmålet ditt så virker det åpenbart at kvinner over tid også har vært utsatt for påvirkning, i større grad gjennom tradisjonelle medier og offentlig sponsede aktivister, der enkelte narrativer og usannheter går igjen. Eksempelvis er det ikke akkurat få ganger kvinner blir fortalt at "fra i dag jobber kvinner gratis ut året", og lignende usannheter, og det virker ikke unaturlig at det påvirker politisk tilknytning. Ellers er det verdt å merke seg at splittelsen særlig har økt siden tidlig 2010-tallet. I løpet av samme periode så vi mye aktivisme og fremveksten av det noen kaller "woke", og etterhvert motreaksjonen "antiwoke", og det er vanskelig å ikke tenke at synet på likestilling (som artikkelen til Subara peker på at splitter kjønnene) også har en sammenheng med hva en legger i eller oppfatter som (relatert til) likestilling. Kanskje kan likevel mye av problemstillingen forklares enda enklere. Når "alle andre" søker sammen i grupper og til partier som særskilt fokuserer på dem er det en fare for at en selv vil gjøre det samme når noen endelig sier de tar ditt parti.