herzeleid

Jeg tror vi må lese påstander av typen ‘svenske tilstander skyldes narkotikalovene’ som en avledning heller enn et innspill vi egentlig bør vie så mye oppmerksomhet. Det er samme stemmer som later som æresdrap og -vold ikke har noe med innvandring å gjøre og later som de ikke vet hva norsk kultur er hvis kulturelle utfordringer diskuteres. De har avsporet debatten og feid problemene under teppet i tiår mens utfordringene har fått vokse. Vi kan ikke kaste bort mer tid og energi på dem.

Det er vanskelig å være uenig i at å gjøre seg avhengig av russisk gass og underinvestere i forsvar har vært katastrofalt for Europa. På samme måte virker de fleste etterhvert å innse at innvandringspolitikken har vært for uansvarlig. Så er Trump langt fra den eneste som har advart mot dette, flere av oss har gjort det i årevis, og for Trump sin del kan vi spekulere i om det primært har vært egne/amerikanske interesser som har motivert ham heller enn en analyse av hva som er hensiktsmessig for Europa.

La oss vente littegrann og få litt bedre oversikt før vi begynner å ta denne typen hendelser til inntekt for det vi mente fra før. Det være seg innvandring eller narkotikapolitikk.

Min påstand er at hele høyresiden ikke ble dratt gjennom gjørma, særlig ikke etter 22. juli. Tvert imot synes jeg det ble håndtert med verdighet og på en måte som unngikk polarisering, og der man var tydelig på at dette ikke var "høyresiden" sin skyld. Noen har kanskje forsøkt å bruke terroren, men venstresiden i stort har håndtert etterspillet på en samlende måte noe jeg mener vi ikke må glemme og som de fortjener honnør for.

Det er en historiefortelling jeg er veldig uenig i. Jens Stoltenberg var forbilledlig i tiden etter 22. juli i hvordan han samlet hele det politiske og offentlige Norge rundt fordømmelsen av terroren og støtte til ofrene og om noe vil jeg si det var imponerende og tillitsvekkende hvor lite Arbeiderpartiet og venstresiden brukte terrorangrepet mot meningsmotstandere. Venstresiden fortjener honnør for hvordan de håndterte tiden etter terroren og bidro til samling heller enn splittelse.

Det er en rar tendens når en del av (heldigvis ikke alle) de som tidligere advarte mot "kanselleringskultur" nå fryder seg, mens mange av de som ignorerte advarslene om slikt og som gjerne applauderte både kansellering og tegneseriestripen over, nå mener det er et kjempeproblem. Jeg mener vi er nødt til å samles om ytringsfriheten og hvor langt beskyttelsene av denne skal gå uavhengig av politisk tilknytning, og jeg savner i mange tilfeller en prinsippfasthet samt en erkjennelse at hele problemstillingen er mer kompleks enn for/mot.

Som et apropos til denne tråden slo det meg som påfallende da det i forbindelse med valget var oppslag om «historiens yngste stortingspolitiker», som er bare 19 år. Det fremstilles som en gladsak, men for meg er det mest av alt en falitterklæring om en virkelig mener at noen som så vidt har fulført videregående skole er blant de 169 mest egnede til å lede landet. Ikke til forkleinelse for denne tenåringen, hun er sikkert et utmerket menneske og lederemne, men når man er så ung mangler en mye erfaring og kunnskap og det ville vært bedre å høste litt erfaring fra voksenlivet før en skal lede nasjonen. Det mente jeg også som tenåring.

Og sånn kan man sitte og gnure på sitt hat mot den andre siden mens en danser på meningsmotstanderes grav. Noen ganger er det som om du går aktiv inn for å underbygge poenget du forsøker å svare på.

Jeg tror dette er viktige poeng, og jeg synes det er foruroligende å se hvordan en del til venstre virker fullstendig uforstående til at de selv har bidratt til å piske opp stemningen og legge grunnlaget for en motreaksjon, samtidig som en del til høyre overhodet ikke virker å forstå at reaksjonen derfra er en voldsom overreaksjon, som i tur kan medføre enda en motreaksjon. Som et apropos husker jeg i forbindelse med valget i 2020 at jeg fryktet potensialet for vold fra høyresiden i USA etter en sommer med voldelige opptøyer fra motsatt side. Da vi så den voldsomme eskaleringen fra høyre overrasket det meg derfor ikke veldig, om noe var jeg nesten overrasket over at vi ikke så flere tilfeller, og for meg fremstod det som en logisk konsekvens av normalisering av voldelige opptøyer. De siste dagene har det vært tilsvarende foruroligende å se den dehumaniserende språkbruken mot politiske motstandere. Det er rett og slett skremmende å se en stadig eskalering der begge sider mener det kun er motparten som deltar.

Paradox er blitt ganske ekstreme når det gjelder å pushe betalte DLCer av ymse kvalitet. Det er ikke første gang de prøver seg og ikke første gang de snur etter at spillere setter ned foten, men det virker som de har en svært forbrukerfiendtlig policy helt fra toppen.

Jeg synes dette er en veldig merkelig lesing av tråden, gitt at trådstarter er veldig tydelig på hva han mener om FRP spesielt og hvordan denne saken illustrerer det. Så er jeg enig i at slike "trekke frem det verste fra alle partier"-diskusjoner er lite nyttige, men det fremstår merkelig å late som om det ikke var TS som begynte den leken, og at de som svarer på det TS selv tar opp går off-topic. Dette skriver TS:

Som du sier; Trådstarter hevder er parti er særskilt ille, og flere påpeker at dette ikke er unikt for partiet og at tråden helt åpenbart er resultat av trådstarters svært negative følelser ovenfor partiet. Å late som disse påpekningene er «whataboutisme» fremstår mildt sagt merkelig.

Lange usammenhengende tekster med et høyt antall ‘kirsebærplukkede’ linker av ymse kvalitet som en ofte ikke virker å ha lest selv fremstår mer som en utmattelsestaktikk enn ‘høy standard’, og å krydre det hele med en uvennlig og konfronterende tone bidrar ikke til å bedre inntrykket. Jeg har merket meg at flere inntar en «dere er idioter, nå skal jeg forklare dere»-tilnærming før de går over i endeløse ‘rants’, og da kan en nok ikke regne med å nå særlig mange andre enn ‘menigheten’. Det virker å være del av en radikalisering hos flere brukere de siste årene og jeg synes ærlig talt at forumet har blitt mer radikalisert og mørkere den siste tiden.

Jeg er enig, selv om jeg synes fløyene blir stadig mer aparte og vanskelig å plassere politisk. Samtidig oppfatter jeg ekstremismen vi ser på en del områder å være en overreaksjon på noen uheldige utslag på andre siden. Den sterke innvandringsmotstanden er et åpenbart eksempel, reaksjonene mot «politisk korrekthet/woke» et annet. Det slo meg ikke heller som overraskende at vi så opptøyer fra MAGA folk i 2020 etter en periode med opptøyer og uro i USA. Ytre høyre har i en del tilfeller eskalert voldsomt, mest av alt i USA, men jeg tror likevel det er en del av en tosidig eskalering, der MAGA foreløpig har gått aller lengst. Det gjør meg litt bekymret med tanke på hva som kan komme. Både med tanke på videre eskalering fra samme kant, men også for (over)reaksjon fra andre siden igjen. På samme måte som mange oppfatter at venstresiden ‘skjøv’ dem til høyre kan det samme skje andre veien og en del av retorikken de siste dagene synes jeg er temmelig guffen. Så i kort; jeg er enig i at ytre høyre per nå utgjør den soleklart største trusselen (av fløyene) men jeg tror det fort kan snu. Ytterpunktene har en tendens til å spille hverandre gode.

Som andre er inne på ble det påpekt for mange år siden at økt frihet til å velge gir oss muligheten til å i enda større grad følge våre preferanser. Når kjønnene til tross for sterk påvirkning og tiltak over mange år velger såpass ulikt er det grunn til å anta at en viktig del av forklaringen rett og slett er at vi er født sånn. Så blir kanskje spørsmålet hvorfor det egentlig er et problem. Kvinner og menn er ikke helt like, og jeg har mer tro på å omfavne ulikhetene våre enn å på død og liv skulle presse alle inn i samme form og styre etter måltall og ideologi. Det betyr ikke at vi skal akseptere diskriminering, det bør vi absolutt ikke, og tvert imot betyr det kanskje at vi bør revurdere noe av den ideologisk styrte diskrimineringen.

En bedre analogi er kanskje å ‘tisse i buksen for å holde seg tør’

Jeg tror dette er et ekstremt viktig poeng, for sykepleierne (eller deres representanter) virker å ha lurt seg selv når de skviser ut alle ‘under’ seg, for så å klage over å måtte utføre de ‘enkle’ oppgavene og og for lav lønn. Tanken var kanskje at man skulle få mer forhandlingsmakt når en økte ‘kjøttvekta’, men jeg tror resultatet er at en blir en for stor og ‘på gulvet’ gruppe til at det lar seg gjøre å lønne så veldig mye høyere. Jeg tror en kunne hatt mye å hente på større grad av differensiering av utdannelser og roller for å avlaste sykepleierne og sørge for at de ble en mindre andel som kunne fokusere på sine kjerneoppgaver. Når sykepleierforbundet klager over høye antall sykepleiervakter som dekkes av ufaglærte kan man lure på om litt av problemet er at en setter sykepleiere til å gjøre ting andre kunne løst.

Jeg tror ikke vi heller skal se bort ifra at utviklingen med de lave fødselstallene kan snu. Norske kvinner får i snitt nærmere ett barn mindre enn de ønsker, og innstramningene vi må gjøre i årene fremover kan fort føre til bla. kortere tid brukt i (mindre relevant) utdannelse og mindre innvandring, som igjen kan gi økt kjøpekraft, mindre press på boligmarkedet og tidligere etablering. Når diskrepansen mellom hva kvinnene selv ønsker og hva de får er såpass stor virker ikke en motreaksjon og en bevegelse mot en ny likevekt helt utenkelig.

Dette innlegget er mørkt, men ikke uventet. Jeg synes det er foruroligende når en er blitt såpass radikaliserte at responsen på et attentat, et drap, på en person en er uenig med er å umiddelbart snakke stygt om vedkommende. Jeg mener vi må holde oss bedre enn dette. Hvis ikke er det fort gjort å møte seg selv i døren.

Artikkelen din (fra 2013) sier så vidt jeg kan se ikke at andre generasjons innvandrere gir en gevinst. Den sier at i analysen i artikkelen antar de at andre generasjon innvandrere har samme økonomiske adferd som innfødte fordi det antas mer realistisk enn at de får samme adferd som foreldrene som, tross alt har innvadret, de fleste i voksen alder. Det fremståe som en idealisert forenkling for å gjøre analysen enklere heller enn en beskrivelse av de faktiske kostnadene. Dette ser forfatterne ut til å være tydelige på. At en gjør forenklinger i prognoser og prediksjoner er selvfølgelig helt fair, men det må aldri leses som forenklingen er en nøyaktig beskrivelse av virkeligheten. Jeg tror ikke å ta inn 310 000 innvandrere som bidrar mindre enn de koster vil løse problemet. Tvert imot. Det som derimot kan ende opp med å bli en løsning for mange Europeiske land er reell arbedsinnvandring fra lavkostland, eventuelt at man outsourcer mye av velferdstjenestene til lavkostland. Kanskje vil morgendagens eldrehjem oftere befinne seg i helt andre land. I alle tilfeller må vi nok regne med kraftige innstramninger i velferdsgodene, dessverre.

Jeg tror ikke utfordringen primært er at en har ‘pøst på med nye hender’ men at en i stor grad har ‘pøst på med nye munner’. Innvandring ble pekt på som løsning på eldrebølgen frem til det første Brochmann-utvalget for over et tiår siden pekte på at innvandringen stod i fare for å forsterke utfordringene relatert til eldrebølgen, ikke avhjelpe dem som en håpet. Så betyr ikke det at ikke innvandring kan bidra til å avhjelpe utfordringene, men da må den nok i hovedsak bestå i grupper som bidrar netto positivt og lett lar seg integrere.

Jeg synes forumet har blitt så forferdelig polarisert de siste årene, og mye av det som skrives fremstår direkte hysterisk. En Høyre-Frp regjering ville selvfølgelig ikke blitt en katastrofe, slik AP ikke heller blir det. Riktignok har det alltid vært temperatur her inne, men denne voldsomme troen på meningsmotstanderes ondskap og ‘giftighet’, og egen moralske fortreffelighet, er helt ødeleggende for samtalen. Vi er mennesker med litt ulik oppfatning av hva som er de beste løsningene, ikke fiender som må ‘bekjempe’ hverandre.

Jeg synes stort sett ikke det er bra i alle fall. Direkte løgn med overlegg bør påpekes, men i de fleste tilfeller der en bruker den typen retorikk er det snakk om feil, misforståelser eller kompromisser. Den offentlige samtalen ble litt dummere etter at store deler av mediene og kommentariatet begynte å anklage politikere (først og fremst meningsmotstandere) for løgn og ‘fake news’, og det slo spektakulært tilbake på dem selv. Jeg tror ikke vi trenger enda mer polariserende og uforsonlig retorikk.

Må for øvrig være utrolig bittert for Ola Svenneby som har levert så bra og skapt så mye entusiasme og oppslutning som leder for Unge Høyre, for så å oppleve å ikke komme inn på Stortinget på grunn av manglende entusiasme rundt ‘de voksne’. Risikoen for Høyre er jo at de mister de unge talentene som faktisk ville kunnet fornye partiet og evnet å sanke stemmer i neste runde, mens de som ikke gjorde det blir sittende.

Gratulerer til Støre! Tror en ren AP regjering kan bli helt greit. Hadde foretrukket et sterkere AP fremfor et som er avhengig av de mindre ansvarlige partiene, og jeg håper Støre i en del saker heller vil søke utenfor ‘blokken’ for å få gjennomslag. I mye ligger nok AP nærmere Høyre enn SV, Rødt og MDG, og jeg håper de klarer å styre deretter. Skal uansett bli veldig spennende å se hvordan det går med næringsliv og innovasjon de neste årene, og hvor mange flere som nå flagger ut.