qualbeen

En generell utfordring når man sammenligner prosent av lønn i Norge, mot prosent av lønn i Sverige, Danmark, Europa, Verden, etc., er at samtlige forbrukskategorier ikke er sammenlignbare. Det kan godt være vi bruker samme andel av lønnen vår på mat, som en gjennomsnitts-europeer gjør. Men snitter vi også på alle andre kategorier? Hus & hjem, transport, lege & medisiner, skatter og avgifter, etc, ? Mine kostnader til skole, barnehage, etc., er lave. Jeg bor i et land som dekker mesteparten av disse utgiftene over skatteseddelen (hvilket jeg er veldig glad for!). Men noen ganger går det motsatt vei; ei flaske vin koster mye mer her, enn nedover i Europa – selv om det ikke utgjør de største summene for mitt forbruk, uansett. Ønsker jeg å kjøpe meg en fossilbil, derimot, avbøtes jeg fort med flere hundre tusener i avgifter. Som andre land ikke har! Det mases jevnlig om at nordmenn har rekordhøy (bolig)gjeld, og at det fra internationalt hold varsles "varsku". Vi er altså såpass gjeldstynget, at folk utenfra synes det ser skummelt ut! 🫣 Vil det indirekte bety at jeg, og min familie, bruker prosentmessig mer av vår lønn på å betjene gjeld enn hva normalt er? Før hadde vi forresten latterlig billig i dette landet. Men så er det også et kaldt land. Og til forskjell fra Sør-Europa, bruker vi 100% elektrisk energi til matlaging, og til å varme opp vårt vann. De fleste bruker også hovedsakelig strøm til å varme opp bolig. Nevnte jeg at vi har større behov for å varme opp boligen? Nei! Men husholdningers energiforbruk er åpenbart mye høyere i kalde land, kontra varme land (selv inkludert AC-forbruk i syden). Hvor vil jeg? Jo, uten å se på helheten, så er det irrelevant om en nordmann og en greker bruker like høy andel av sin lønn på mat. Jeg kjenner ikke nok til resten av kostnadsbildet. Så det blir umulig å trekke ut noe fornuftig, selv om tallet tilsynelatende ser likt ut. Det som er langt enklere, er å forholde seg til lokale endringer. Bruker Nordmenn høyere andel av sin lønn på matbudsjett i dag, enn hva vi gjorde for 10 år siden? Dersom mitt og ditt kostnadsbilde på mat har endret seg betydelig de siste 10 år, så er det interessant. Det synes jeg er verdt mye mer spalteplass, enn hvor høy andel av sin lønn den jevne italiener bruker på mat!

Skulle du være så uheldig å havne i en ulykke, er du toast. Ferdig. Mopedbiler har elendig sikkerhet sammenlignet med en bil. Sammenligner man mot moped, derimot, så er sikkerheten helt grei. Jeg er derfor skeptisk. Et kjapt google-søk https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/kjoreskoler-frykter-at-det-vil-bli-flere-ulykker-med-mopedbil-1.14742681

Begge to var virkelig ikke i Baneheia hele tiden. De løp da rundt og plaget folk i nabolaget også. Rett som det var oppholdt de seg andre steder. De hang ofte sammen. Men litt forskjellige fritidsaktoviteter hadde de også. Nettopp fordi naboer "alltid" støtte på begge to, er vitne-observasjone om at JHA var alene i flerfoldige timer, til å stole på. Dette bet jo kjentfolk seg merke i. «Åja - er du her alene i dag?» tenkte de nok for seg selv. Å henge i Baneheia er såklart ikke forbudt, men vitner opplevde han som ekstra creepy denne dagen. Og det har blitt slått fast mange ganger at akkurat kvelden forut, var han der alene. Jeg ser virkelig ikke noe poeng i å prøve å så tvil om det.

Gjorde du? Jeg trodde du skrev «mye mer enn 10 A». Men okay, no stress. Lading på 10A er vi jo enig om at er peanuts via Schuko. 🙂

Dette er helt feil. Fakta er at alle schuko-stikkontakter er laget for å tåle en kortvarig last på rundt 16A. Med kortvarig menes en god del minutter. Kanskje en time eller to går bra. Men ikke halve døgnet, dag etter dag, år etter år. Varmgang i slike stikk er en reell ting. Magne branner starter pga dette. Menneskeliv har gått tapt. Så Schuko har svakheter. En fabelaktig løsning vet riktignok bilprodusenter heldigvis om; reduser strømstyrken litt. Derfor kommer de fleste lade-kladder prefabrikkertb til 8-10A. Noen biler lar deg lade enda saktere, til og med (men det er ingen sakelig grunn til å gå lavere enn 10A gitt et halvveis moderne ledningsnett). Varmgang er lett å oppdage for folk flest også: legg hånden over stikkontakt og koblingspunkt rundt om i huset. Er det varmt, få inn elektriker! Du vil ikke ha varme der! (Har selv oppdaget og fått byttet et gåent stikk. Halvveis nedsmeltet kunne elektrikeren opplyse om 🫣) Konklusjon: Schuko på 16A er noe dritt! Å lade elbil er allikevel trygt, siden originalt utstyr er begrenset til ca 10A. Varmtvannstanker koblet på Schuko har vært skyld i mang en brann. I dag er det forbudt å bruke Schuko for bereder som trekker over en viss effekt. Husholdningsapparater med høy effekt er ofte kun i bruk få minutter av gangen. Dermed går det stort sett bra. Industrien bruker helt andre stikk, som tåler langt mer uten varmgang!

Installasjon, drift og vedlikehold av ladestasjoner, samt leie (og pleie?) av tomt, koster mye. Sannsynligvis mye mer enn strømprisen – selv om den også er høy. Spesielt dersom de blir avkrevd ekstra gebyr for energiledd. Jeg orker ikke sette meg inn i vilkårene bedriftsmarkedet står ovenfor, men uansett; ren strøm-kostnad er neppe den største kostnadsbærer. I tillegg er det et litt dysfunksjonelt marked hva angår konkurranse. De fleste hurtiglader såpass sjeldent, at de setter seg ikke godt inn i priser. Og folk bryr seg ikke; vi lader jo såpass sjeldent, at om vi klarer å optimalisere besøket vårt til den billigste aktør vs. den dyreste aktør, utgjør ingenting på lommeboka sett over et helt kalenderår. Derfor er det dyrt å hurtiglade! Besøker jeg feil stasjon ender jeg kanskje opp med å betale en hundrelapp eller to for mye. Lærer jeg til neste gang? Nope, det er nok glemt ... I fjor undersøkte jeg litt, og til min store forskrekkelse, innså jeg at Tesla sine Superchargere var billigst for meg og min bil. PS: Jeg kjører IKKE Tesla. Neida. Men alle som vil, får jo lov til å lade hos de (med unntak av Chademo-biler. Slik ladekabel har de ikke). Så da lastet jeg ned appen, la inn kredittkortet mitt, og fikk ladet vesentlig billigere enn om jeg hadde brukt noen av de konkurrerende aktørene! Wopp wopp! Sparte jeg masse penger? Nja ... tja. Dersom hurtiglading var noe jeg gjorde jevnlig, så absolutt! Men vi snakker jo bare om én eller to ferieturer hvert år. 😉 --- Det sagt; er det slik at ladeaktører sitter med millioner og milliarder i overskudd på elbil-lade-satsningen sin? I så fall er det nok på plass med et kritisk søkelys. Media må gjerne påpeke manglende konkurranse, og de må gjerne opplyse folk flest om milliardlønninger til selskap X, slik at vi kan ta et noe mer informativt valg. Riktignok tror jeg ikke overskuddet er så stort. Dersom noen ønsker å bli rik, ville jeg ikke satset på å starte med elbillading, for å si det slik ... Og dersom det stemmer, så tror jeg ikke villigheten til å gå kraftig ned i pris er så stor!

Ingen veldig god grunn, egentlig. Kan godt være privat-eid, by all means. Noe regulering vil jeg allikevel tro det er behov for, dersom formålet er å sikre bred selvforsyning. Et privat foretak kunne finne på å satse litt for mye på ett eneste produkt (med høy avanse), på akkord med selvforsyningen. Vi ser jo allerede hvor «bra» det går med fiskemerdene. Private bedrifter dreper alt naturlig liv i fjordene. Det forsøples og pøses ut masse soya-pellets og medsiner. Fiskedøden er skyhøy, men så lenge vi får maks profitt på laks ved å la hver tredje fisk utvikle dødelige sykdommer, så gjøres lite og ingenting for å forhindre dette. Det er visstnok helt problemfritt å ha en million smålaks svømmende rundt på 200 kubikkmeter. Uansett; det er nå hvertfall ikke til forbrukers gunst om et skissert foretak eies av én av de tre butikkjedene, eller en av de få grossist-leddene. Det er ingen reell konkurranse i matvarebransjen i Norge. For få kjeder og alt for få produsenter. Samtlige butikker har samme vareutvalg, kun med ørsmå varianter. Så joda: Kan godt være i privat eie (som jo dagens selvestendige bønder alle er!), men siden bøndene nå går rundt og maser om statlige garantier og lønn, så var det statlig eie som lå lengst fremme i pannebarken min 🙂

Spot on! Her synes jeg du treffer blink. Selvstendig næringsdrivende tar høyere risiko enn «oss vanlige», men til gjengjeld kan de ofte gjøre det langt bedre også! Eller gå konkurs. Går begge veier, alt kan skje! Kanskje vi trenger en alternativ driftsform, hvor bønder kan drive gårdsbruk, uten å være selvstendig næringsdrivende? Opprett en statlig styrt stiftelse, som kan ansette de bønder som ønsker det, mot at stiftelsen overtar eierforhold av gård og grunn. Vipps så er man fast ansatt, med timelønn, tariff, overtidsklausul og det hele! Hvert år kan de true med streik også, hvis de finner det nødvendig! Men: Hvor mange av dagens selvstendige bønder hadde villet gå inn i en slik løsning?

Jeg synes du er spekulativt upresis i dine ordvalg. Det er sikkert kløktig for å få lagt frem din sak. Men særlig redelig er det ikke. Du er god til å argumentere for deg, og trenger ikke å snakke ned realitetene. Vi vet begge at han har innrømmet (og blitt dømt) for overgrep ovenfor en jente. Ikke to. Ikke fem. En og samme person. Dette er selvfølgelig alvorlig, og noe vi alle her inne tar sterk avstand fra. Enda verre er det jo at hun ble utsatt for dette flere ganger (fem?), og jeg kan ikke fatte og begripe hvordan hun har hatt det. Ei heller klarer jeg å fatte hvordan jeg selv hadde respondert, dersom min egen datter ble utsatt for noe lignede! 😡 MEN: Baneheia-saken handler ikke om det forholdet. Det handler om to andre jenter, som ble grovt og hensynsløst voldtatt og drept. Videre handler det om tubellsynet politi, media m.fl. fikk ovenfor én av de to tiltalte. Til tross for at vi vet at hele "innrømmelsen" fra JHA startet med at politiet plantet denne. Han ble matet med input til sin egen historie. Riktignok holdt det ikke vann; hvordan kan hans DNA være på intime deler av begge jenter, dersom han «kun» voldtok den ene? Det sliter jeg også med å forestille meg. Absolutt! Jeg sliter også med å forestille meg at to unge gutter impulsivt lokker og dreper to jenter i samarbeid. Hvordan kunne de samarbeide så godt om dette, med mindre det var planlagt på forhånd da? Jeg sliter veldig med å forstå hvorfor ikke én av de backet ut, og også hvorfor ikke (minst) én av de fikk såpass dårlig samvittighet at de på eget initiativ hadde informert politi. Lanserer du en teori med tre eller fire gjerningsmenn, sliter jeg fortsatt med å forestille meg at noen klarer å bestialsk drepe to så unge jenter. De var helt forsvarsløse! 😢 Hjertet mitt blør! Jeg klarer ikke å fatte. Klarer ikke å forestille. Men: etteretningsmessig er det faktisk mest vanlig med én gjerningsmann i slike saker! (Ideen om to skyldige vekket internasjonal oppsikt, da dette var høyst unormalt.) Rent hvordan én person kan lykkes med slike grove angrep, har jeg ingen detaljkunnskap om. Men de var små jenter, og kanskje fikk de grove trusler om å holde seg i ro, «hvis ikke skader og venninna»? Kanskje var trusselen fra kniv nok til å holde de samlet og tause? Kanskje ... nei, vanskelig å vite egentlig. Men at to stykk skal ha klart å gjøre dette på rent innfall og i affekt, helt uten å ha snakket på forhånd? Det er jo galskap. Hvordan kunne den ene part vite at kompisen ville være med på dette, og vis a verca? Jeg sliter med å forestille meg dette, også.

Ikke lett å slippe forvaring, når de stiller som krav at du må vise anger ovenfor gjerningene han ikke hadde gjort. Litt forenklet dialog: «angrer du på at du drepte Lena?» «jammen, jeg har jo ikke gjort dette, sier jeg jo!» «ikke det nei? Forvaring i nye 12 måneder, så skal du få tenkte deg om!» Mange? Ble han dømt for mer enn ett forhold? (Prøver ikke å snakke ned disse forholdene, men fakta bør være fakta. Så vidt jeg har fått med meg var det kun et annet forhold han innrømte og ble dømt for.)

Spørs om ikke dette blir anket. Han satt fengslet i 21 år. Han ble nektet gjennopptaking mange, mange ganger Han ble motarbeidet fra alle offentlige hold Han ble uthengt i media; politiet slapp jo ut omtrent alt de hadde rett til avisene (!) Av den grunn har han vært gjennom mye offentlig sjikane, gapestokk, etc., og vil i realiteten aldri klare å renvaske seg 100%. Overraskende mange tror den dag i dag han var med på drapene - de tror bare bevisene ikke holder vann. (Jeg er derimot overbevist om at han aldri var med på ugjerningene!) Mulighet for å opparbeide seg ansiennitet og en grei lønn, er betydelig redusert pga fengselsoppholdet. Mulighet for familieliv, barn, etc., er (hvertfall delvis) røvet fra ham.

Høna og egget, det der. De fleste jeg kjenner med en litt "sær" mastergrad, var nødt til å ta med seg denne over fjellet og inn til Oslo for å finne en relevant jobb. De ga opp vestlandet - ingen attraktive arbeidsgivere. Ønsker man å jobbe som lærer, i barnehage, på butikk, frisør, etc., eller som faglært håndverer, er mulighetene langt bedre. For all del. Men de litt mer snevre greiene, f.eks. innen økonomi, IT, osv., er for kraftig sentrert innenfor ring 3. Mener nå jeg, hvertfall. 😉 Også blir det en selvforsterkende effekt; alle aktuelle arb.plasser flytter seg også inn til Oslo (hvis de ikke allerede var der), siden det er der de kan lokke til seg folk med rett kompetanse.

Hvis hjulet må snurre flere runder enn tidligere for å tilbakelegge ti meter, så tror bilen at du kjører fortere. Selv om tid/strekning er den samme. Altså vil speedometer vise for høy fart, når hjulets diameter krymper. (Men er det virkelig merkbart på vanlig slitasje? 🤨🫣)

Jeg skulle gjerne sett at langt fler statlige arbeidsplasser ble tvangsflyttet ut fra Oslo! Det er uheldig at nesten alle hel- og delstatlige organisasjoner ligger innenfor Ring 3. Hovedkontorene til statlig eide aksjeselskaper; må de alle ligge i Oslo? Ikke bare sentreres og konsentreres befolkning, men også kunnskap og (på sikt) mulighetsrom for andre arb.givere utenfor Oslo, har det i dag vrient. Alt for mange ikke-oslo-beboere ender opp med å "måtte" flytte til Oslo for å finne relevante jobber. Og sånn blir det jo, når absolutt alle skal legge kontoene sine dit!

Hvis du ønsker/trenger å realisere (selge) aksjene i løpet av den perioden du forventer kursen mellom USD-NOK er dårlig, så ja, da har du rett. Da er det dumt å vente med å selge. Jeg vet ikke hvordan du vet at den norske kronen skal styrke seg, og/eller den amerikanske dollaren skal svekkes. Men dersom du har dette fra sikre kilder, så for all del ... Forenklet: Dersom en USD i dag er verdt 10 kroner, men om ett år kun svarer til 5 NOK, så selg nå! Og motsatt: kjøp som en tulling hvis dollaren blir så billig! Selv klarte jeg å handle noen amerikanske aksjer til en gunstig kronekurs. To år senere hadde kursen ikke justert seg, men takket være valutaendring, ble det noen prosenter fortjeneste allikevel. 😊 Var det dyktighet fra min sine? Nei, nei! Pur flaks! Kun tilfeldig! 🫣 Edit: kan legge til at valuta-endring mellom USD og alt annet enn NOK, burde egentlig ikke være så viktig for en småsparer. En enorm endring mellom USD/Euro vil sikkert gi noen merkbare ringvirkninger, men neppe store nok til at det er så mye å tenke på. Kursen mellom USD og Etiopiske rubler* burde ikke være relevant for oss. Jeg tenker det er nok å fokusere på vår lokale valuta opp mot den nasjonen du har aksjer i. Og kursen svinger litt frem og tilbake. Med mye krig og uro, er ofte dollar sterke ettertraktet enn ellers. Jeg føler meg derfor ikke trygg på at dollaren skal svekkes for oss. Heller motsatt. Kan det være at den norske kronen har vært kunstig sterk i det siste? *) Jeg aner ikke hva pengeenheten i Etiopia heter. Men hvorfor ikke rubler? 😅

https://www.aftenposten.no/norge/i/veEBA5/baneheia-drapene-jan-helge-andersen-fastholder-at-viggo-kristiansen-var-med-paa-ugjerningen

Nei, dette er et særdeles vanskelig valg. Og valget er ikke unikt for denne krigen. Alle kriger og konflikter som tar i bruk «mannen i gata» som aktiv deltagende i strid, får en drøss med slike dilemma. Alle vil det beste for samfunnet, og de aller aller fleste forstår at det er å jage vekk den angripende part. Men samtidig har man gjerne en familie som skal forsørges. Kone og små barn som trenger mat på bordet. Hvordan vil det gå med de, dersom far dør i strid? Langt fra alle ser på seg selv som en veldig god soldat, heller. Dersom man ikke er trent opp på å drepe fienden, og knapt vet hva som er frem eller bak på et våpen, hvor stor nytte tror og føler man selv at man tilfører fronten? Det finnes masse gode grunner til at sivilbefolkningen ikke burde presses ut i krig. Men: en nasjon som er under angrep, trenger påfyll av ekstra mannskap. De kan ikke nøye seg med kun militære styrker. Så selvfølgelig må vanlige folk bidra. At en del familier velger å flykte vekk fra krigsherjede områder er helt naturlig. Det ser vi i alle konflikter, i alle land, på alle kontinent. PS: også på russisk side har en del mennesker valgt å stikke av. Å fortsette å bli tyrannisert under Putins regime, er ikke alle forunt. (Men det krever mye ressurser å komme seg vekk. Og man må være forsiktig å ikke fornærme noen, for det er svært lett å falle ut et vindu, der borte! 😑)

Selv om Russland har størst materielle og menneskelige tap, for ikke å snakke om at de taper på propaganda og omdømme, så er ikke krigen over. Det kriges fortsatt. Kamper utkjempes hver dag. Nye menneskeliv går tapt. Daglig. På begge sider. Russland taper flest mennesker, men liv går tapt i begge leire. Siden krigen på ingen måte er over, gir det i mine øyne ingen mening å snakke om at part N har vunnet eller tapt. Ukraina har ikke vunnet før russerne er jagd ut, og angrep har stoppet å skje. Først da kan vi snakke om ukrainsk seier / russisk tap. Enn så lenge må vin forholde oss til at krigen fremdeles pågår. Dersom vi tror Ukraina har vunnet, er jeg redd vi gir de en bjørnetjeneste. Ukraina trenger fremdeles hjelp fra alle oss i vesten til å kunne fortsette med sitt forsvar. Stopper vi opp all hjelp, er det bare snakk om tid, før Russland får et kraftig fotfeste på ukrainsk jord. Dit vil vi ikke!

Det er ikke mobbing. Eller, prøv nå hvertfall å ikke tolke det som mobbing. Jeg har store problemer med å lese lange setninger uten punktum. Jeg klarer det rett og slett ikke. Dersom du ønsker å formidle ditt budskap til meg, er du rett og slett nødt til å legge inn ett komma, punktum, eller linjeskift. Ser du hvor mye luft jeg selv benytter? Hver eneste setning avsluttet jeg med ett tegn. Dersom min neste setning omhandler noe helt annet, velger jeg å legge inn et par linjeskift. Står setningen derimot i kontekst til den forrige, så kommer setningen med en gang. Men med stor forbokstav, så klart. Dette er en skrive- og lesemåte som de aller, aller fleste benytter og forventer. Dersom du ønsker å bli best mulig forstått av folk rundt deg, er det noen ganger lurt å tilpasse seg samfunnet. Selv har jeg gjort masse rart for å tilpasse meg samfunnet jeg er en del av. Jeg går ikke rundt og skriker til andre, jeg spiser med kniv og gaffel, jeg trekker ned etter meg på do, etc. 😉 Jeg prøver samtidig å være tolerant, og i den forbindelse vil jeg opplyse om at du selvfølgelig står fritt til å skrive helt uten tegnsett. Hvem vet - kanskje du plutselig utgir bok og vinner gjeve priser?! Men JEG har ikke sjans til å få med meg hva du skriver. Jeg har rett og slett ikke peiling på hva innlegget ditt handler om. Jeg prøvde, men falt av. Ordene går i ett. Hvis du selv lider av dysleksi, så håper jeg du forstår hvor vrient det er for meg å prøve å lese lange innlegg der ordene flyter sammen til en uoversiktlig grøt. Virkelig ikke enkelt! 😩

Økt barnetrygd? Billigere barnehage? Ja takk, jeg kan godt være med på å støtte noe slikt. Blir ikke veldig lei meg om skattekronene mine blir brukt til å bl.a. sørge for at barnehagekost senkes. For all del! Hvorvidt seksbarnefaren i artikkelen vil oppleve drømmelånet, dersom han hadde 3-4 laken ekstra å rutte med pr måned, er jeg usikker på. Men alle monner drar, absolutt! Dessverre gjør dyrtid og fravær av (latterlig) lave renter at det kan være lurt å entre boligmarkedet før man presser ut et halvt fotballag.

Hvordan? Skal vi som bare har 2-3 barn være med på et spleiselag, slik at de med 5-6-7 unger kan få billig bolig? Det er mange førstegangskjøpere, helt uten ett eneste barn, som i dag synes eiendom er dyrt og uoppnåelig. Kan det tenkes at problemet egentlig er boligprisene, og at dette rammer alle, i stor grad uavhengig av antall barn?

Om du stiller klokka én fattig time ene eller andre veien, påvirker ikke antall A- og B-mennesker. Er ikke slik at noen av oss utvikler seg til B-mennesker, kun pga konseptet sommertid. Tror du overdriver kraftig effekten klokke-justeringen har. Vi snakker om en liten time. Ikke en større døgnrytme-endring. Fordi vi bor såpass langt nord, forskyver solen døgnrytmen vår laaaangt mer enn denne fattige timen. Desember og januar måned er mørke. Juni og juli lyse. Og så har vi noen korte perioder med «normaltid» i mars/april og september/oktober. (Ikke normalt her i nord, men lenger syd på kontinentet vil jeg tro døgnet vi har i mars/april og sept./okt. minner mer om hva de er vandt med, mtp. når solen titter frem og forsvinner ned.) Anyway: vi kan stille klokka ene og andre veien så mye vi orker. Antall timer sol på himmelen endrer seg ikke. Men antall timer sol tilgjengelig for oss, kan endres. Ønsker vi strålende sol når vi sitter inne på kontoret? Ønsker vi sol når vi ligger og sover? Trenger vi solgløtt før vi haster inn på kontor? Eller ønsker folk seg flere timer med sol etter jobb? PS: Et langt enklere tiltak enn å endre sommer/vinter-tid, er å avtale direkte med sjefen at man ønsker å starte arbeidet kl 06:00, slik at man er hjemme igjen til 14:00. Da rekker man å oppleve sol. Gjennomførbart? Nææh. Du skal være vel glad i ettermiddagssolen, for å gidde å utføre arbeidet såpass tidlig. Men sånn er det nå. PPS: Det er forresten ulikt når solen titter frem i øst og vest. Så selv om solen står høyest klokken 12 et sted i landet, kan det være at klokken nærmer seg ett før den står høyest et annet sted. (Samme gjelder jo for soloppgang og -nedgang.) Soloppgang Oslo, 22. mars: 06:11 Soloppgang Bergen, 22. mars: 06:32 Soloppgang Tr.heim, 22. mars: 06:11 Soloppgang Stavanger, 22. mars: 06:31 Soloppgang Bodø, 22. mars: 05:52 Soloppgang Vadsø, 22. mars: 04:49

Det er ekstrem stor forskjell på å oppfordre gruppe X til å søke på stillingen, versus å forkaste samtlige kandidater som faller utenfor nevnte gruppering. Det førstnevnte fungerer bra. Sistnevnte ikke. Men er dette egentlig et reelt problem? Sitter det rekrutterere som aktivt forkaster en innkommende søknad, ene og alene fordi personen var hvit mann? I den virkelige verden er det jo helt motsatt! Det er mye vanskeligere å bli kalt inn til intervju, dersom du underskrive med et muslimsk-klingende navn. Signerer man som Ola Nordmann, mottar man langt flere intervjuforespørsler. Dette er bevist igjen og igjen. For å motvirke slike tendenser, er selvfølgelig ikke løsningen å be søker om å oppgi hudfarge, kjønn, seksuell retning, etc., for så å slippe de rett igjennom nåløyet. Nei! Løsningen er at søknad og CV sensureres for navn og kjønn. En nøytral versjon sendes videre til de som skal avgjøre. Dermed siles søknader ene og alene på innholdet - ikke kjønn, farge, etnisitet. Selskaper som gjør dette, vil stort sett ansette bedre egnede kandidater. I tillegg oppnår de automatisk større differanditet på arbeidsstokken, da det viser seg at de 100 flinkeste folka overraske ofte tilfeldigvis har ulik bakgrunn. De er ikke alle hvite menn i 40-åra. Noen av de er det. Ikke alle.

Korrekt. Flau regning ovenfor 🫣😅😒 Fikk ca 60 kroner i avslag. Huzzah! Så det er vrient å forstå ordlyden i meldingen fra Fjordkraft. De jubler og gratulerer! For et såpass svakt resultat??!

Det er ingen av delene, spør du meg. Jeg ser på strøm og energi som kritisk infrastruktur, og et basisbehov på lik linje som tilgang på rent vann og avløp. Strøm skulle aldri vært solgt på børs, men formidlet etter samme prinsipp som nettopp vann og avløp (kostpris med et lavt påslag).