Inge Rognmo

På 188.250 blir regnestykket, med 2024-satsene, slik: Trygdeavgift, 11.0% av 188.250=20.707,50 Ordinær skatt, 22% av (188.250-88.250)=22.000,- (om personfradraget øker med 20.000 som nevnt går dette ned til 17.600) Sum skatt: 42.707.50 (38.307,50) Nå ser jeg at dette blir et helt annet tall enn de 31.500 jeg skrev (som også da kom direkte fra Skatteetatens kalkulator) på tirsdag, så ett sted må jeg ha gjort en feil... Regnestykket i dette innlegget er sjekket opp mot både Skatteetaten og en annen skattekalkulator, og det stemmer, så jeg må tydeligvis ha lagt inn noe feil grunnlagstall første gang. Reduksjonen som følge av endringen blir imidlertid den samme, altså 22% av 20.000,- Såvidt jeg vet er det ingen forskjell på enslig/gift lenger, annet enn at de kan lignes felles for formue/formuesskatt.

Det sporet av fordi noen kom med den påstand at praktiske kunnskaper ikke på samme måte som data-kunnskap går ut på dato, noe som åpenbart er bare vås. Du kommer ikke langt for å bygge et hus som snekker i dag, om du lærte deg å lafte for 100 år siden, eksempelvis, og aldri har lest deg opp (og mesteparten av det du må lese befinner seg stort sett på nettet; kanskje du finner papir-utgaver av lærebøker og forskrifter om du leter godt...) på TEK17, og du kommer ikke langt i norsk landbruk, verken som ansatt eller bedriftseier, om du bare kan slå med ljå og melke for hånd. For ikke å snakke om det praktiske yrket "mekaniker" med feilsøking på moderne biler, landbruks- og anleggsmaskiner...

Det er ikke helt riktig. Vi har noe som heter skjermingsfradrag i næringsinntekten også. Enkelt sagt, så er det at man kan trekke fra en viss avkastning av driftsmidlene i virksomheten, som kun beskattes som næringsinntekt/kapitalinntekt, ikke som personinntekt (og da heller ikke gir pensjons- og sykepengeopptjening, akkurat som utbytte fra et AS heller ikke gir). Denne skjermingsfradrags/rentesatsen var i fjor på 4,25%, hva den blir for skatteåret 2024 blir først bestemt i januar; den fastsettes så vidt jeg har skjønt ut fra hva styringsrenten har vært i løpet av året, og blir altså fastsatt i ettertid. Effekten av denne ordningen er altså (enkelt forklart) at om foretaket har driftsmidler til en bokført verdi på 1 million, så kan du "unndra" 4,25% av det, altså 42.500kr, av næringsinntekten/overskuddet fra personinntektsbeskatning, slik at du kun betaler tilsvarende skatt som på renter av bankinnskudd.

Ja, inntekt under personfradraget resulterer i null skattbar inntekt.* Med dagens regler/satser tilsier skatteetatens kalkulator at du betaler ca. 31.500 i skatt på 188.000 i næringsinntekt, så med et økt fradrag på 20.000 og en skattesats på 22% utgjør det 4.400kr mindre i skatt enn i år, eller da ca. 27.000,- https://skattekalkulator.formueinntekt.skatt.skatteetaten.no/skattekalkulator/2024 *)Edit: trygdeavgift må du fortsatt betale, skattefradragene (inkludert personfradraget) påvirker ikke den. Ca. 4.500kr på 88.000,-

Nå har jeg ikke lest meg opp selv, men om det stemmer at personfradraget (som ALLE får, så lenge de har inntekt (etter at EPF har trukket fra driftsutgifter) høyere enn fradraget) skal økes med 20.000, og minstefradraget (som bare lønnsmottakere får) skal reduseres med 12.000, så betyr det at en EPF-eier får en relativt sett større skattelette (pga 20.000 mindre i skattbar inntekt) enn en lønnsmottaker (som får "bare" 8000 mindre inntekt å skatte av etter de to endringene som delvis nuller hverandre ut).

Og det er jo nettopp en av de tingene en 12V-5V spenningsomformer/regulator (også kjent som USB-lader, men du finner sikkert tilsvarende sigarettennerplugger med 5V ledningstilkobling ut, om det er selve navnet/pluggen USB du ikke liker...) som er beregnet for bruk i bil (med 10-15V spenning) vil løse. Du står selvsagt fritt til å gjøre det vanskeligst mulig for deg selv av årsaker du ikke klarer å begrunne, men da får du også finne løsninger på egen hånd...

Jeg skal gjøre det veldig enkelt og dele kategorien "eldre" i to: Den som velger å følge med i tiden og fortsatt "ta ansvar for egen læring", som det heter i skoleverket, og den som vil at samfunnet skal fortsette å være slik som det var når de var unge, og som ganske enkelt blånekter å lære seg å bruke noe så moderne som en touch-skjerm (i bil eller på telefon/nettbrett), eller et høreapparat(!), for den del; ikke fordi de er dumme eller ikke klarer å lære noe nytt, men fordi de ikke VIL lære seg noe nytt. Det er litt for mange eldre i den siste kategorien, som for 30-40 år siden (i 1984 var vel datamaskiner å finne på mange, om ikke de fleste kontor-arbeidsplasser; i 1994 i de fleste moderne hjem, dvs hos de som faktisk innså fordelene med å lære seg det, og at det kom til å bli viktig i fremtiden...) bestemte seg for at "dette kommer jeg aldri noensinne til å få bruk for, så det gidder jeg ikke å lære meg". Sannsynligvis, uten at jeg skal slå det fast sikkert, så er personer i praktisk rettede yrker, som pensjonerte håndverkere, mekanikere, bussjåfører etc overrepresentert i "gidder ikke"-kategorien, mens de pensjonerte kontorarbeidere som måtte lære seg å bruke først elektriske skrivemaskiner, deretter PC'er, på jobben, er litt mer digitalt oppegående. Noe moderne datateknologi er riktignok dårlig tilpasset personer (fullstendig uavhengig av alder!) med svakt/intet syn, svak/ingen hørsel eller dårlig fin-motorikk, men de aller fleste eldre i "vil ikke ta ansvar for å lære seg selv noe nytt-kategorien" klarer helt fint fremdeles å lese papiraviser, og omtrent like mange klarer også å se på TV og høre radio, dvs i alle fall de som gidder å lære seg/venne seg til å bruke et høreapparat; briller er en enda mye eldre teknologi enn høreapparatet, og det klarer så vidt jeg vet alle eldre å bruke. (at de glemmer hvor de har lagt brillene hen er en helt annen ting, og forsåvidt ikke begrenset til eldre, selv om demens selvsagt kan være medvirkende.) Stort sett alt jeg, og sannsynligvis de fleste andre 40-50-åringer, kan om data (vi hadde riktignok noen gamle TIKI 100 på barne- og ungdomsskolen, så litt data lærte vi tross alt i skolen...), og definitivt alt om smarttelefoner (de kom lenge etter jeg var ferdig på videregående skole) er selvlært, dvs fra tidsskrifter og nettsider, så det går aldeles utmerket å ta ansvar for å lære seg noe selv, også uten å gå på kurs eller ha et nettverk med "instruktører" rundt seg -selv om kamerater å spille sammen med, enten det var Playstation, Super Nintendo eller PC-spill, sikkert hjalp på...

Jeg venter fortsatt på eksempler på det du mener er dobbeltmoral og hetsing av uføre fra Navarsete (siden det var hun personlig du kritiserte; har hun sagt at sykemeldte ikke skal kunne reise noe sted?), SP, eller andre partier for den del, noe mer konkret enn at "det skal lønne seg å jobbe så mye man er i stand til".

Du mener altså at syke (og da også formodentlig sykemeldte) nordmenn ikke skal straffes for å ha vært i utlandet (Noe jeg forøvrig er enig i...) mens de har vært syke/sykemeldte, jeg ser ikke andre måter å tolke det på. Men å hetse navngitte politikere for å ha besøkt venner og bekjente i utlandet mens de var sykemeldte (i stedet for å være sengeliggende hjemme, som jeg nesten kunne mistenke deg for å mene hun skulle vært forpliktet til, om du da ikke selv hadde skrevet noe som egentlig tilsier det motsatte) mens de var sykemeldte, det er tydeligvis helt OK etter din mening? Det er ikke veldig ofte jeg er enig med Sylvi Listhaug i noe, men akkurat her sier hun faktisk en god del fornuftig: https://www.kapital.no/reportasjer/livsstil/2020/10/07/7570024/min-tid-sylvi-listhaug-42?zephr_sso_ott=Ly9Yru6 "Men det å være toppolitiker er psykisk tøft. Det krever veldig mye, men det kan bli for mye, selv for den sterkeste. Jeg har observert andre politikere som har blitt jaktet på, og som hatt det svært tungt og som har blitt syke av det. – Du har aldri sykemeldt deg? – Nei, jeg har aldri vært sykemeldt uansett hvor tøft det har vært, men ingen må harselere over at politikere sykemeldes.* Politikere er mennesker med følelser, familie og et vanlig liv ved siden av jobben." og videre: "Sosiale medier er bra, (for alle kan si hva de mener,) men det blir mye mer sjikane og drittslenging* som er uheldig." *) eksempelvis som det du driver med i innlegget jeg svarte på...

Gjennomsnittsnordmannen bruker ikke i nærheten av 300*30=9000 kr i måneden på mat. Avhengig av om du tar med alkoholfri drikkevarer eller ikke, så ligger andelen som går til mat (og evt. drikke) mellom 10,5 og 12% av forbruket. Når vi så tar med at gjennomsnittsnordmannen tjener ca. 670.000 i året, eller ca. 56.000 i måneden og ganger det med 12% (som blir 6.700kr), så ser du at du er LANGT på bærtur; det månedlige forbruket er av åpenbare årsaker betydelig lavere enn den månedslønna på 56.000 før skatt. Usikker på om denne linken kommer til å virke: https://www.ssb.no/statbank/table/14156/tableViewLayout1/ SIFO opererer med ca. 5000kr/mnd på mat og drikke for en yrkesaktiv ung voksen mann på 20-30 år; det samsvarer nok også sånn noenlunde med 12% av en netto månedslønn etter skatt. https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

Og det har du selvfølgelig en rekke eksempler på? Og nei, det at Vedum har sagt (omtrentlig) at "det skal lønne seg å stå opp på morran og komme seg på jobb", det er ikke "hetsing av uføre" i noen andres ører enn krenkekoret i media. Så kan du jo f.eks. lese denne: https://fagbladet.no/nyheter/senterpartiet-vil-stenge-uforefella-ap-vil-ikke-svare-for-etter-paske-6.91.867327.151a2dc6a1 Ellers kan jeg jo anbefale deg å lese ditt eget innlegg fra 21. september om hva du mener syke skal kunne gjøre, derunder å reise til utlandet uten å bli straffet (men hetsing av syke er tydeligvis mer OK enn hetsing av uføre i dine øyne?) for det...

Nei, det var nettopp det jeg ville frem til, fortrinnsvis uttalt av en av de her i tråden som påstår at egenmeldingsdager misbrukes i stor stil. 1,1% egenmeldt fravær tilsvarer at 1,1% av arbeidstakerene er borte til enhver tid, eller at hver arbeidstaker er borte 1,1% av arbeidstiden. Med 230 arbeidsdager i året tilsvarer 1,1% ganske nøyaktig to og en halv sykedager (egenmelding) i året. Ikke alarmerende mye, spør du meg. Da er det som du sier større grunn til å bekymre seg over det legemeldte fraværet.

Det kan, men som jeg spurte Nasjonalisten/sykemeldings-svindleren, som hittil ikke har svart på det, hvor stort tror du dette problemet er? Eller for å ta en annen vinkling på i prinsippet samme spørsmål; hvor mange dager i et år tenker du det er normalt/akseptabelt å være så syk at man ikke kan dra på jobb?

Hvor mange dager i året antar du en gjennomsnittlig arbeidstaker har egenmeldt fravær? Det er sikkert noen som sniker seg til lege-sykemelding uten å være syke, men la oss ta for oss den enkleste måten å skulke først. Altså, hvor stort tror du det problemet er?

Jeg sa da vitterlig at renovering (synonymt med rehabilitering) var riktigst, OM det var et alternativ (noe jeg spurte om...), gjorde jeg ikke?

Hva mener du det skulle vært krysset av for / hva er alternativet? Nyinstallasjon er det i alle fall ikke, så med mindre "totalrenovering" er et alternativ, så er alt det du beskriver definitivt vedlikehold.

Det er definitivt mange i kommentarfeltene og debattforumene rundt omkring som TROR de betaler masse formuesskatt på en normal gjeldfri bolig, men de tar altså feil, og har åpenbart ikke lest sin egen selvangivelse. Eier du sammen med samboer/ektefelle, så er altså innslagspunktet på 13,5 millioner markedsverdi (3,4 i ligningsverdi) Personlig tror jeg det hadde vært bedre med et høyere fribeløp (10-20 millioner), og ingen verdsettelsesrabatt, verken på primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom eller aksjer; mye enklere å forstå systemet for folk flest, og skattetrykket for små og mellomstore bedrifter ville blitt lavere. Men nå sporer vi av fra utbytteskatten...

Da kan du med andre ord eie knapt to gjeldfrie boliger (sånn bortsett fra at sekundærboligen verdsettes høyere...) før du må betale formuesskatt av den. Ligningsmessig formuesverdi på primærbolig er jo nemlig bare 25% av markedsverdien. Eller misforstår jeg deg, og du på fullt alvor mener at 6,8 millioner (6,8*25%=1,7) er "knapt en halv bolig"?

Ikke ved Stortingsvalget, nei. Den muligheten som har vært (og som nå er fjernet) har i praksis vært ren illusjon. https://www.utrop.no/nyheter/notis/348794/

Jeg leste nylig (husker ikke hvor, dermed ingen link) om en sak hvor EU(ESA) hevdet at det var en form for diskriminering at deltidsansatte ikke fikk overtid når de arbeidet ut over avtalt arbeidstid; dette blir jo noe av det samme. Mulig det kommer en rettslig avgjørelse på det etter hvert...

Med mindre han har forfalsket hennes underskrift på den delen av skjemaet der (en eller flere av) arvingene påtar seg ansvaret for gjelden, så kan han ikke gjøre det vanskelig for andre enn seg selv...

Ikke med mindre han også allerede har signert og sendt inn dette skjemaet her. https://www.domstol.no/globalassets/da/skjema/arv-og-skifte/privat-skifte--minst-en-myndig-arving.pdf

Rettelse: Da er det sannsynligvis ingen som sitter med ansvaret. Hvis broren har gått til det skrittet å utstede proklama har han neppe (men det er jo en antakelse fra min side) samtidig overtatt ansvaret for boet/gjelda før fristen er utløpt.

Proklama er noe man utsteder for å få oversikt over hvor mye gjeld det faktisk er, det gir ingen "rettigheter" til den ene eller andre arvingen; det er en kunngjøring hvor de som mener å ha krav i boet, men ikke melder det inn innen fristen (seks uker) taper kravet, deretter fordeles verdiene på de som har meldt inn krav, og forhåpentligvis* blir INGEN av dere ansvarlig for restgjeld. Dette sier egentlig det som trenger å sies: https://www.arveoppgjor.no/sporsmal-svar/er-jeg-som-arving-ansvarlig-for-avdodes-gjeld/ "Hvis dere er usikre på hvor stor gjelden er, kan dere selv eller med hjelp av retten utstede proklama." Det er altså dette trinnet i prosessen dere (eller i alle fall din bror...) er på nå. *) Forhåpentligvis har verken du eller din mor allerede sendt melding om å overta boet til privat skifte, og om dere allerede nå (før proklama-fristen er gått ut...) vet at det er mer gjeld enn verdier bør dere absolutt ikke gjøre det, enten bare vente (til kreditorer krever det), alternativt melde fra med en gang at det skal gjennomføres offentlig skifte. Edit: det som står her om dødsbo av liten verdi (under 150.000,-) kan kanskje være relevant. https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/forskjellige-former-for-skifte/

Det er en smule bemerkelsesverdig hvor svakt rundskrivet underbygger at det "må" legges til grunn at ferdsel (men bare til fots, ikke med sykkel, hest, kjelke e.l.) på veg i innmark er tillatt etter friluftsloven/allemannsretten, i alle fall sett opp mot det som deretter skrives om sykling, ridning etc som er nærmere spesifisert i §2. Jeg ville trodd det som står i §2, andre ledd, er skrevet slik for å "kanalisere" sykling og ridning i utmarka til eksisterende veier og stier (utenom på snaufjellet, hvor det er tillatt overalt), og ikke for å presisere at sykling og ridning bare er tillatt på veg i utmark, ikke på veg i innmark. Konklusjonen her synes noe spesiell, for å si det pent.