Kron

Xbox støtter opp til 120fps, gå for en monitor som støtter opp til det. Støtter også opp til 4k oppløsning. Men du får mer for pengene med en monitor med 1440p. Jeg ville også foretrukket 1440p/120fps over 4k/60fps. Pass også på at monitoren har HDMI 2.x og støtte for ALLM og VRR. 2.1+ om du går for 4k. Ville personlig ikke gått for noe under 27". For en konkret anbefaling så har du; https://www.prisjakt.no/product.php?p=5729459 og https://www.prisjakt.no/product.php?p=11334215

https://renault.no/elbil/megane-e-tech-electric Akkurat nå ville jeg i hvert fall vurdert en Renault Megane, fordi nå er den på vinterkampanje. Mye bil for pengene. Du har også Honda E:Ny1 som er på intropris nå; "Introduksjonspris fra kr 359 900,-* inkl komplette vinterhjul (normalpris fra kr 399 900) *Introduksjonsprisen gjelder til 31.12.2023." https://www.honda.no/cars/new/e-ny1-electric-suv/overview.html

Jeg er nysgjerrig. Hvilke norske verdier mener du er døde?

Forbrukerklageutvalget tar vel enormt med tid. Gjerne ett helt år 😮 Jeg tror jeg hadde tatt en slik sak for forliksrådet, og fått en dom på dette inkludert forsinkelsesrenter, og alt annet jeg kunne med rimelighet ha lagt på av beløp på kravet. Det er ikke sikkert selger har en økonomi hvor namsmannen kunne tatt oppgjør i noe, men hold kravet vedlike, mens det vokser i størrelse så det blir en torn i siden på svindleren år etter år, frem til han gjør opp for seg. Dette hadde jeg gjort på prinsipp, og tiden jeg måtte ha lagt ned i det hadde jeg ofret med glede. Jeg hadde også sett på det som min borgerplikt å stille en kriminell til ansvar. Det er ikke vanskelig å oppfriske foreldelsesfristen på 3 år om jeg ikke tar helt feil. Jeg mener på at det bare er å sende kravet om oppgjør til den det gjelder på nytt, og vipps så har du nye 3 år med foreldelsesfrist. Gjerne korriger meg krikkert om jeg tar feil der!

Ett borettslag er styrt demokratisk. Flertallet kan overstyre mindretallet på spørsmålet om man skal spare opp, eller ta opp lån i forbindelse med nødvendig vedlikehold og oppgradering. Det er man nødt til å akseptere om man vil bo i ett borettslag, det er ikke en beslutning hver enkelt kan gjøre selv.

2% fra Ikano og 3% med trippeltrumf = 5 %. Selvfølgelig ikke hver torsdag, kun de torsdagene hvor det er trippeltrumf.

Jeg sitter også som styremedlem i borettslag. Vi har økt fellesutgiftene med 20% fra januar. Budsjett og vedlikehold er styrets oppgave, og endringer på fellesutgifter gjøres gjerne i forbindelse med nytt kalenderår. Når det gjelder drift og vedlikehold er det ikke naturlig at dette skal innom generalforsamling med mindre det er noe helt spesielt. Du har vært med på å gi tillit til styret som sitter i dag, om du ikke deltar i de demokratiske prosessene i borettslaget har du ingenting å klage på. Generalforsamling avholdes på våren. Om misnøye mot sittende styre er stort og man ikke vil vente til våren, er det muligheter for å be om en ekstraordinær generalforsamling om man er mange nok. Du kan også ta kontakt med styret og sende inn saker og forespørsler. Hva med å sette deg bedre inn i hvorfor styret har økt fellesutgiftene?

Ja, har gjort det selv. Har kombinert det med keto, for å tvinge kroppen i ketose. Da er min erfaring at det er mye lettere å "stå" i det med stabilt lavt nivå av blodsukker i kroppen, som også gjør at kroppen ikke produserer insulin. Denne prosessen er en av årsakene til at mange ikke klarer å gå ned i vekt etter min mening. Når jeg fastet på det mest ekstreme gikk jeg 7 døgn uten mat. Avsluttet med ett keto måltid med vitamintilskudd ++, og nye 7 døgn med faste. Kun drikke av vann tilsatt næringssalter under fasten. Likte best dog intervaller på 3 døgn. Har hatt svært gode erfaringer med dette, og raste ned i vekt. Selv om jeg ikke spiste, følte jeg meg bra og energisk, og jeg hadde ikke den konstante sultfølelsen eller godtesuget, som jeg har erfart fra tidligere forsøk på å gå ned i vekt. Jeg gikk ned 11kg (fra 102kg til 91kg) på 30 dager med fasting. Om du skal komme i en fase med autofagi som er svært gunstig for kroppen holder det ikke å faste i 24 timer. Da bør du i hvert fall sikte deg inn på en 48 timers faste. https://tidsskriftet.no/2016/12/leder/selvspising-forlenger-livet

Hvordan har sameiet blitt kjent med dette? Vil jo tro det er som følge at en nabo har blitt plaget av dette, og klagd deg inn til styret? Edit: Ser du skriver du bor i første etasje. Antar naboene da ser det ligger dritt på bakkeplan. Dette hadde jeg fort irritert meg over, og jeg skjønner godt at det har blitt en styresak. Om hunden din går rundt på terrassen og vilkårlig legger fra seg avføring her og der blir ikke dette ett veldig pent syn. Selv om du sier du plukker det opp når du ser det på ett senere tidspunkt. Det mener i hvert fall jeg at kan bli sjenerende ovenfor andre beboere. Sameiet har vel også ordensregler, om dette forholdet ikke faller inn under ordensreglene slik de er utformet i dag, vil man enkelt kunne tilføye en regel der som fanger denne problemstillingen med ett tilstrekkelig flertall i en generalforsamling. «Borettslag og eierseksjonssameier kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Reglene kan inneholde bestemmelser om dyrehold, og sier gjerne om det er tillatt med dyr eller ikke, at man må søke styret om å ha dyr, og at de som har hund må holde den i bånd og plukke opp etter den.»https://www.labo.no/aktuelt/dyr-i-borettslag-og-sameier-2020-09-04/

Nei, selvfølgelig ikke. Men det begrenser jo konsumet, og problemene forårsaket av alkoholkonsumet. Det sier seg jo nesten litt selv. Reklame er, og har alltid vært ett svært effektivt virkemiddel for å selge. Så jeg er for så vidt enig at kredittkort ikke bør reklameres for, det er tross alt mange som havner i økonomisk uføre på grunn av dårlig økonomisk styring og forståelse. Og forbud mot reklame for kredittkort vil selvfølgelig ha en reduserende effekt på dette. Så går det jo litt på politisk ståsted her, noen vil jo mene at hensynet til mindretallet som dette medfører problemer for, ikke skal vektes så tungt at det skal følges av ett forbud. Jeg ser ikke på det som problematisk fra det politiske ståstedet jeg har, og er enig med regjeringen i at det bør forbys. Andre er kanskje mer liberale, og mener ikke dette, og det har jeg helt respekt for. Dette gjelder for så vidt også pengespill (etter min mening), og jeg mener det er paradoksalt at norsk tipping med fullt monopol kan reklamere for pengespill i Norge. https://www.altinget.no/statsradensvarer/9028 Svar fra statsråden Ingvild Kjerkol på spørsmål i forhold til alkoholreklame. https://www.oecd-ilibrary.org/sites/82129230-en/1/3/2/2/4/index.html?itemId=%2Fcontent%2Fpublication%2F82129230-en&_csp_=e7f5d56a7f4dd03271a59acda6e2be1b&itemIGO=oecd&itemContentType=book&fbclid=IwAR1AAN_QJzhPn0xjqfwuoNbGAVFujJzN-64SYRIwujDNxyOL1nalZYOcJ2g Statistikk på alkohol konsumering i Europa. Av 36 land er det bare 3 land (Tyrkia, Nord-Makedonia og Albania) med lavere konsum av alkohol enn Norge. Det er liten tvil om at alkoholpolitikken vi har i Norge er effektiv om målet er så lavt konsum som mulig. Da er forbud mot reklame bare ett virkemiddel. Ileggelse av avgifter, og regulering av utelivsbransjen er andre virkemidler. For så vidt interessant med det ekstremt lave konsumet i Tyrkia. Der handler det nok mye om kultur og religion. Svært mange muslimer, særlige de eldre rører ikke alkohol. En av de større dagligvarekjedene der selger ikke alkohol, på grunn av at eierne er konservative muslimer, og ikke ønsker alkoholsalg i butikkene sine. Har selv bodd i Tyrkia ett halvt år, og har vært der mye. De har en langt mer liberal alkoholpolitikk i Tyrkia, enn her i Norge. Du kan fint gå i byen, og sette deg på en benk og nyte en kald øl i Tyrkia. Det er ikke ett forbud om drikking på offentlig sted der. Alkohol er også lett tilgjengelig 24/7. Det er nattåpne kiosker som selger alkohol, ikke bare øl, men også sterkere saker som vodka og lignende. De har også reklame på alkohol. Var på kino der for eksempel hvor det ble reklamert for øl før filmen. Likevel har de ett såpass lavt konsum. Interessant

Ikke på sørlandet. Brorparten av vinteren er våt. Og veiene saltes når det er fare for isdannelse, som i praksis betyr svært lite isføre på veiene igjennom vinteren.

For noe tull. Har piggfrie vinterdekk på bilen min nå fra 2019. Ikke noe problem for meg på «glatta». Piggfritt er også bedre enn piggdekk i alle situasjoner unntatt kjøring på isføre. Vinter er også snø og vann. Og der er piggfritt bedre. Man må kjøre etter forholdene.

https://www.tv2.no/broom/kald-bil-kan-ha-en-veldig-enkel-forklaring/8997673/

Ikke så sikker på at det er riktig. Det er ingen krav om at en amerikansk statsborger må ha fast bopel i USA for å kunne kvalifisere seg til ett slikt lån. Det eneste kravet jeg kan se stilles, er at søker er en amerikansk statsborger. Se følgende forskrift (vet ikke om det er riktig å kalle det en forskrift, det vet du bedre enn meg krikkert 🙂) om repatriation loans; https://fam.state.gov/fam/07fam/07fam0370.html Under introduksjon står det følgende; "a. This subchapter concerns loan assistance to destitute travelers and U.S. citizens residing abroad, including medical evacuations to the United States. This subchapter provides guidance on:" Om bosted under "ELIGIBILITY FOR REPATRIATION LOANS" står det følgende; "c. Residence is a factor to be considered when ascertaining destitution. It is a piece of the overall financial consideration. Non-resident U.S. citizens are equally entitled to consular protection. However, the Department has discretion in providing them repatriation loans. See 7 FAM 373c. Repatriation loan requests involving persons who have no prior U.S. residence must be transmitted via front channel cable for review by the OCS Managing Director to assess whether, despite the person's not having had a prior U.S. residence, this case merits repatriation to the United States." Her er det til og med en mulighet for amerikanske statsborgere som aldri tidligere har hatt bosted i USA å få innvilget "repatriation". De fleste søkere har nok likevel på ett tidspunkt hatt bosted i USA. Slik er det stor forskjell i tilbudet fra Norge om nødlidenhetslån som forutsetter norsk statsborgerskap, norsk bostedsadresse, og lønn, pensjon eller trygd i Norge fra Boks 5.2 du henviste til, og amerikansk repatriation loan som kun forutsetter amerikansk statsborgerskap. I tillegg kan "repatriation loan" programmet bli svært omfattende, langt mer enn en flybillett. Sitat under fra nevnte forskrift; "i Expenses covered by repatriation loans: In addition to transportation expenses, the repatriation loan includes other expenses incidental to return of the individual, which may include, but are not limited to: (1) Temporary food and lodging pending repatriation to the United States; (2) Related sundries; (vitale helse og hygieneprodukter som tannkrem, tannbørste, såpe mm.) (3) Visa fees, airport departure fees, and/or immigration penalties required for departure, but not funds for an improper or illegal purpose, such as payment of bribes; (4) Medical expenses necessary to stabilize the individual in preparation for return to the United States; (see 7 FAM 380 for guidance about the Emergency Medical and Dietary Assistance (EMDA) program, 7 FAM 350 regarding medical assistance, and 7 FAM 360 regarding medical evacuation); (5) Reasonable and appropriate transportation costs for the repatriation recipient(s). Transportation expenditures are limited to the minimum cost to transport the applicant and accompanying dependents to the United States, and to travel within the United States to an airport beyond the port of entry, under the following limitations: (6) Reasonable authorized escorts' fees (see 7 FAM 374.4); (7) Reasonable and appropriate transportation and per diem costs for escorts; (8) Subsistence while traveling: Expenditure costs for subsistence while traveling are limited to the minimum amount required for subsistence while en route to the United States. The traveler will ordinarily require no funds for subsistence en route to the United States, unless some distance must be traveled to the point of embarkation or stopovers must be made where food and lodging would not be provided;" Avslutningsvis siden alle er veldig opptatt av saken med bamsegutt for tiden. Ser ikke for meg at han ville innfridd på vilkårene for ett amerikansk «repatriation loan» dersom han var en amerikansk statsborger. Muligens om helsetilstanden hans forverret seg. Det jeg synes spesielt er trist er nordmenn som dør i utlandet uten å få hjelp av norske myndigheter. Dette skjer blant annet med uføretrygdede menn som har emigrert til Thailand. Hvor mange ikke er sikret med helseforsikring om det skulle gå galt. Så går det av og til galt, så blir de liggende på ett offentlig thailandsk sykehus hvor de får lite til ingen helsehjelp. Mange dør der nede. Hvor det heller ikke er noen mulighet for å bli hentet tilbake til Norge utenom frivilligheten. Der kan jeg for eksempel henvise til legen Terje Erlid som med hjelp fra pårørende har hentet hundrevis av nordmenn tilbake til Norge fra Thailand. Bare i 2016 hentet han over 80 personer. Det er norske statsborgere og jeg mener det er uverdig av oss som samfunn å ikke ha en nødløsning for å hente dem hjem i slike situasjoner. Og jeg viser til at USA evner å ha en slik ordning for sine borgere. Jeg kjenner noe til det amerikanske expat miljøet på Filippinene. Mange amerikanske pensjonerte som bor der uten helseforsikring. Helseforsikring er dyrt, mange har ikke råd til dette. Når det først går galt og en havner på sykehus med behov for langvarig pleie og behandling så må man gjerne hjem igjen til statene. Jeg har kjennskap til at den amerikanske ambassaden på Filippinene har gått inn å hjulpet i flere slike saker hvor en amerikaner ligger på ett offentlig sykehus der nede, og får den amerikanske statsborgeren hjem til USA med medisinsk evakuering og hele pakka. Jeg synes det er en god ordning at det tas pant i passet frem til dette «lånet» er tilbakebetalt til staten.

Det er for dårlig. Amerikanerne som vi ofte her på berget liker å kritisere for mangel på velferdstjenester, har en mye bedre ordning på dette enn oss. En amerikaner kan få hjelp av utenrikstjenesten til å komme seg hjem. Dette i form av ett «lån» med passet som pant. Om en amerikaner vil ha passet sitt tilbake en gang i fremtiden må dette lånet nedbetales først.

Det skal svært mye til for at en butikk kan gå fra en avtale med kunde. Jeg er ikke så sikker som deg på at det er en bindende avtale om kjøp her. Men ser heller ikke bort ifra det. Om vi skal ta utgangspunktet i at det er en avtale her, har kunde rett på å få kjøpe en Iphone 13 til avtalt pris. Om ikke butikken kan levere, vil kunde ha rett på å foreta ett dekningskjøp i en annen butikk. Det ville ikke vært noen muligheter for butikken å komme seg ut av den avtalen.

Tomt på lager vil normalt ikke kvalifisere for bruk av denne bestemmelsen, og så aldeles ikke for en Iphone 13. Jeg mener spørsmålet her om hva kunden har krav på avhenger av om det er inngått en bindende avtale eller ikke. Og der skal jeg være ærlig på at det er vanskelig for meg å svare på. Jeg lener som sagt på nei, og da vil ikke kunden ha noen krav i dette tilfellet. Men ikke av samme grunn som deg. Du argumenter for at butikken kan gå fra avtalen, jeg er usikker på om det er en avtale i utgangspunktet.

Det blir ett sidespor i diskusjonen. Om de har varen på lager eller ikke er ikke relevant for det som er spørsmålet her. Så jeg forstår ikke helt hvorfor du trekker det frem. Er det inngått en bindende avtale så må butikken selge produktet til kunde. Om butikken ikke har varen på lager, og heller ikke har mulighet til å få tak i varen så kan kunden A - kreve tilsvarende eller bedre vare, B - kjøpe varen i en annen butikk som har varen på lager, i form av ett dekningskjøp, eller C - heve kjøpet. Butikken har normalt ikke mulighet til å heve ett kjøp uten enighet med kunde. Diskusjonen og spørsmålet her er om det foreligger en bindende avtale mellom butikk og kunde. Alt annet blir irrelevant. Når det er sagt, er jeg slettes ikke sikker på om det foreligger en bindende avtale her (Jeg lener mot nei). Det spørsmålet måtte eventuelt blitt besvart av krikkert eller andre med den kompetansen.

Samtidig kan ikke en butikk avtale seg vekk fra forbrukerkjøpsloven. Det vil derfor alltid være en vurdering om det er inngått en bindende avtale mellom butikk og kunde, uansett hva butikken har skrevet i sine vilkår.

I tillegg har du kontaktet dem å fått dette bekreftet av to ulike kundebehandlere. Beløp er også reservert på konto. Mulig at dette kvalifiserer seg som en bindende avtale mellom deg og ICE. Men der er jeg ikke 100%. Du kan vel uansett prøve deg med dette ovenfor ICE, og nevne at du tar saken videre til forbrukertilsynet om de ikke selger deg telefonen til avtalt pris.

Her blir det ett spørsmål om avtale mellom butikk og kunde er juridisk forpliktende. Er den det, er ikke butikken "i sin fulle rett å kansellere en ordre". Har de forpliktet seg til å selge en vare til x pris, så kan kunde kreve dette, enten fra butikken kunden har gjort en avtale med, eller ved erstatningskjøp/dekningskjøp.

Fikk du en kjøpsbekreftelse på epost?

https://www.obs.no/kjokkenutstyr-og-borddekking/kjokkenmaskiner/2783953?v=Obs-4013833065272&gad_source=1&gclid=CjwKCAiAsIGrBhAAEiwAEzMlCw1Lc7PFHR0JjYUgDkQyyZGXvdGyBPBDQawW_pmImblTQZY1efseJhoCLuMQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds Lurte egentlig på om jeg skulle gå for denne, noen som har erfaringer?

Det er vel større fare for at politikere er aktivister, og at rettssystemet må gripe inn for å verne om menneskerettighetene.

Jeg trodde det var med blue?