freedomseeker

https://alter-nativt-forum.com/2025/10/02/ssb-er-en-del-av-dypstaten/ "Er den underliggende arbeidsledigheten egentlig langt høyere enn det offisielle arbeidsledighetstallet? Er prisstigningen egentlig mye større enn det SSB oppgir? Hvorfor underestimerer SSB konsekvent økningen i innvandrerbefolkningen? Pynter styringspartiene på virkeligheten? Er SSB politisk styrt? Blir vi lurt? Er det dypstaten vi her aner konturene av? Arbeidsledighetstallet og konsumprisindeksen (KPI) er, sammen med renten og utviklingen i BNP, de viktigste styringsparameterne i den økonomiske politikken. De forteller noe om aktivitetsnivået i økonomien og utviklingen i husholdningenes kjøpekraft. Og de er mål på i hvilken grad regjeringen lykkes med den økonomiske politikken. Støre skryter av lav arbeidsledighet og sterk vekst. De offisielle tallene fra SSB er en arbeidsledighet på 4,7 %, prisstigningen er 3,5 %, gjennomsnittlig utlånsrente er 5,5 %, og veksten i fastlands-BNP er anslått til 2 % for 2025. Bortsett fra renta, som er markant høyere i Norge, er det omtrent på snittet i OECD og ikke akkurat noe å skryte av. I Norden skiller Danmark seg ut med lav ledighet, lav inflasjon, lav rente og sterk vekst, mens Sverige og Finland skiller seg ut med høy ledighet. Men står det egentlig så bra til med norsk fastlandsøkonomi som det Støre og SSB gir inntrykk av? Mye kan tyde på at det ikke gjør det! Den underliggende arbeidsløsheten og prisstigningen er langt høyere enn det de offisielle tallene fra SSB viser. Fiktive arbeidsledighetstall. Iht. SSBs Arbeids­krafts­under­søkelse (AKU) er den totale befolkningen i yrkesaktiv alder mellom 15–74 år på omkring 4,1 millioner personer. Omtrent 1,1 millioner av disse er under utdanning eller pensjonister. De resterende, den aktive arbeidsstyrken, dvs. de som er i arbeid og de som er arbeidsledige, er på omtrent 2,9 millioner personer. Av disse er det offisielt 4,7 % arbeidsledige, eller 153.000 som ikke er i arbeid. Dette tallet er imidlertid sterkt villedende. For det første fordi SSB regner en person som arbeider minst 1 time i uken som fult sysselsatt. Det er selvsagt helt absurd. En person som arbeider bare 1 time i uken, er jo i realiteten 97,4 % arbeidsledig. Det er bare ca. 74 % av den aktive arbeidsstyrken som er fult sysselsatt, dvs. jobber mer enn 35 timer i uka. Det vil med andre ord si at 26 % av arbeidsstyrken, eller ca. 780.000, jobber deltid. Noen ønsker ikke å jobbe mer. Men mange gjør det. Deltidsansatte som ønsker å jobbe fulltid, er beregnet til om lag 100.000 personer. Om vi antar at disse i snitt jobber halv tid, innebærer det en skjult arbeidsløshet på minst 50.000 årsverk. Det bringer arbeidsløshetstallet opp fra 4,7 % til 8,1 %. Det er et omtrentlig, men særdeles konservativt anslag, både fordi SSB regner dem som bare jobber 1 time i uka eller mer som sysselsatte, og fordi SSB ikke regner dem som kunne påtatt seg arbeid, men som ikke aktivt forsøker å skaffe seg arbeid, for å være arbeidsledige!? Igjen helt absurd. Av de resterende 730.000 går dessuten uforholdsmessig mange i Norge på trygd eller på sykelønn. De regnes med i arbeidsstyrken. Det er ca. 374.800 uføretrygdede i Norge, tilsvarende ca. 12,8 % av arbeidsstyrken. Snittet i OECD og våre naboland ligger imidlertid langt lavere, på ca. 5,5 %, til tross for at det ikke er noen grunn til å anta at helsestatusen i den norske befolkningen er noe dårligere, snarere tvert imot. Samtidig er omkring 6 % av arbeidsstyrken og ca. 175.000 personer til enhver tid på sykelønn i Norge. Norge ligger på topp i OECD. Snittet i våre naboland er på ca. 3,5 %. Det innebærer at omtrent 9,8 % av arbeidsstyrken, eller 286.000 flere personer enn tilsvarende i våre naboland og i OECD er på trygd eller sykelønn i Norge. Hvis vi forutsetter at helsestatusen i den norske befolkningen ikke er noe dårligere enn i våre naboland, bringer det den underliggende arbeidsledigheten opp i hele 17,9 %! Men vi kan gå enda et skritt videre. En uforholdsmessig stor andel av arbeidsstyrken er «skjult» i en åpenbart lite effektiv offentlig sektor. Siden 1970 har antallet sysselsatte i offentlig sektor nesten tredoblet seg. I 2023 jobbet 34 % av arbeidsstyrken – over én million mennesker – i offentlig sektor. Det er desidert høyest i OECD. Gjennom­snittet i OECD er på 18–20 %. Våre nordiske naboer ligger også godt over snittet, med ca. 29 %, men er fortsatt 5 % under Norge. Det tilsvarer en «oversysselsetting» i offentlig sektor i Norge på omkring 150.000 årsverk. Om vi sammenlikner med våre naboland, innebærer det en skjult arbeidskraftreserve eller underliggende arbeids­ledighet – alt etter hvordan man ser det – på rekordhøye 22,9 %. Det er nesten fem ganger høyere enn det offisielle arbeidsløshetstallet på 4,7 %! Eller sagt på en annen måte: Dersom ikke jukset med trygd og sykelønnsordningen var så utbredt i Norge, men på linje med nivået i våre naboland, og dersom vi hadde en like effektiv offentlig sektor, ville vi hatt 486.000 flere i produktivt arbeid. Dette vitner om grunnleggende styringssvikt og at styringspartiene ødsler med humankapitalen, den største og viktigste ressursen landet har. Den er langt mer verdifull enn oljen i Nordsjøen. Den anslås til å utgjøre 65 % av nasjonalformuen og mer enn fire ganger mer enn hele Oljefondet og det vi har av finanskapital i Norge. Dette vitner ikke bare om styringssvikt, men om en velferdsstat som er gått helt av hengslene, og en offentlig sektor som politikerne har latt vokse over alle støvleskaft. Hvert årsverk representerer i snitt et BNP-bidrag på ca. 1.4 millioner kroner, inklusive verdiskapning og skatteinngang. Det samlede verditapet av 486.000 tapte årsverk er med andre ord omkring 680 milliarder kroner. Det torpederer myten om at vi trenger innvandring og import av arbeidskraft. Vi har mer enn nok av uutnyttet arbeidskraft selv – dersom alle som kan jobbe, virkelig jobbet. Og det betyr at de offisielle norske ledighetstallene, som regjeringen stadig skryter av, bygger på en gigantisk politisk livsløgn uten rot i virkeligheten, som så mye annet i norsk politikk i dag. Triksing med konsumprisindeksen. Konsumprisindeksen er også et sentralt styringsparameter. Målet er å holde den på 2 %. SSB beregnet at KPI steg med 3,5 % fra august 2024 til august 2025. Men KPI er, som Rune Østgård har påpekt, basert på en «kurv full av triks». Indeksen fastsettes ved en «kurv» av ulike forbruksvarer og forbrukstjenester. Det de færreste er klar over, er imidlertid at SSB hver januar endrer innholdet i kurven. Hvis forbruksmønsteret endrer seg og folk f.eks. spiser mindre dyre proteiner som kjøtt og fisk, og mer billige karbohydrater som spagetti og poteter, endrer SSB kurvens innhold tilsvarende. Det betyr at KPI ikke fanger opp prisstigningen på kjøtt, men snarere endringen i husholdningenes forbruksmønstre. I realiteten blir dette som å sammenlikne epler og pærer. Det gir i hvert fall ikke et representativt bilde av prisstigningen over tid. Alle merker det når de går i butikken. Prisene på flere av de produktene vi tidligere kjøpte, er i løpet av kort tid steget til nærmere det dobbelte, og langt mer enn 3,7 % siden i fjor på samme tid! SSB bruker heller ikke boligprisene som direkte input til KPI. I stedet brukes boligkostnadene. F.eks. tidlig på 1990-tallet, da boligprisene sank kraftig, økte SSB vektingen av boligprisene i indeksen. Da boligprisene økte igjen i 1993, reduserte SSB boligprisenes andel av indeksen til under halvdelen av vektingen da boligprisene var lave. Begge deler bidrar til at prisstigningen fremstår som langt lavere enn den i realiteten er. SSBs konsumprisindeks presenterer derfor en vesentlig lavere prisutvikling enn husholdningenes reelle tap av kjøpekraft. Vi blir med andre ord lurt av politikerne og en forvaltning som vil fremstå som styringsdyktig og mer kompetent enn den i realiteten er. De har mistet kontrollen med prisveksten, men forsøker å beholde kontrollen over hva folk blir fortalt, konkluderer Rune Østgård. Han kunne lagt til at de også vanskjøtter humankapitalen, og at den reelle arbeidsledigheten er langt høyere enn de oppgir, samt at de totalt har mistet kontrollen over innvandringen, noe de aktivt prøver å skjule. SSB underestimerer systematisk veksten i innvandrerbefolkningen. Det er så påfallende at det ikke kan være annet enn en bevisst strategi. I befolkningsprognosene som SSB utgir hvert andre år, blir veksten i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen systematisk underestimert. Prognosene fra 1970-tallet estimerte en ikke-vestlig innvandrerbefolkning i 1980 på ca. 15.000. Den ble på 25.000. SSB underestimerte veksten med 40 %. I 1990 hadde den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen mer enn doblet seg og vokst til 54.000. SSBs estimat i mellomalternativet fra 1980-tallet var 40.000. SSB underestimerte veksten på nytt, denne gang med 26 %. Ti år etter, ved årtusenskiftet, hadde den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen mer enn tredoblet seg, til 180.000. Prognosen i mellomalternativet var på 150.000, en underestimering på 17 %. I 2010 var den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen nesten doblet igjen, og var kommet opp i 310.000. SSBs estimat fra 2005-prognosen var ca. 250.000. SSB underestimerte igjen veksten, denne gang med 20 %. Basert på 2010-prognosen estimerte SSB ytterligere veksten frem til 2020 til totalt 450.000. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen var imidlertid i 2020 mer en doblet på nytt, og hadde vokst til ca. 650.000. SSB underestimerte igjen veksten, denne gangen med 25 %. Basert på 2020-prognosen estimerte SSB at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen ville vokse til ca. 700.000 i 2024. Resultatet av den vedvarende liberale norske innvandringspolitikken er at vi i dag har en ikke-vestlige innvandrerbefolkning på nærmere 800.000 personer, hovedsakelig fra MENA, Afrika og Asia. Innvandrerbefolkningen vokser skremmende raskt. Den er i dag 32 ganger større enn den var i 1980. Vi vet at det ikke tar mer enn tre generasjoner og ca. 100 år før ikke-vestlige innvandrere og deres barn vil være i flertall i Norge. Basert på en enkel demografisk modell som ekstrapolerer historiske vekstrater fra de siste årene (ca. 4,5 % årlig for ikke vestlig innvandrerbefolkning inkludert 2. generasjon og ca. 0,2 % årlig for etnisk norske), vil den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen (inkludert etterkommere) trolig overstige 50 % av totalbefolkningen rundt år 2066. Dette tilsvarer en total befolkning i 2066 på ca. 9,7 millioner, der den ikke-vestlige gruppen utgjør ca. 4,9 millioner og etnisk norske ca. 4,8 millioner. Dét er skremmende nok. Men det er ikke poenget i denne sammenheng. Poenget her er at SSBs prognoser er notorisk feilaktige. Og de er systematisk feilaktige i én retning. De underestimerer konsekvent veksten i innvandrerbefolkningen. Historisk har realveksten i innvandrerbefolkningen overgått prognosene med 20–40 %. Akkumulert blir det et enormt avvik fra SSBs prognoser. Hvorfor gjør SSB den samme feilen år etter år? Hvorfor trekker forutsetningene i deres modeller systematisk i en bestemt retning? Dét er så påfallende at det både fornuftsmessig og statistisk sett må skyldes at dette gjøres med overlegg. SSB ønsker åpenbart å fremstille veksten i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen som mindre enn det den er! SSB fører oss bevisst bak lyset! Når vi samtidig erfarer at alt tallmateriale vedrørende innvandrerkriminalitet, overforbruk av sosiale ytelser og andre forhold som kan oppfattes negativt, er grunnleggende mangelfullt, inkonsistent og vanskelig tilgjengelig, understøtter det påstanden om at SSB har en politisk agenda. Når SSB plent nekter å regne på hva den ikke-vestlige innvandringen egentlig koster, og lager brudulje når noen andre gjør det, understøtter det påstanden om at SSB er politisk styrt. Tidligere direktør i SSB Christine Meyer (H) sa rett ut til DN i oktober 2017 «at innvandringsregnskapet var et sårt punkt, og at hvis jeg hadde fått saken på mitt bord første gang, ville jeg stilt spørsmål om dette var riktig ut fra en etisk vurdering.» Hun begrunnet dette med SSBs etiske regler fra 2007, som sier at «medarbeidere i SSB skal unngå å utarbeide undersøkelser eller formidle resultater slik at enkeltpersoner eller grupper blir skadelidende.» Meyer ble sparket og SSBs etiske regler revidert i 2018. Praksis synes imidlertid å være uendret. Vi blir fortsatt systematisk villedet når det gjelder befolkningsprognosene og innvandringen. Mye tyder imidlertid på at vi også blir villedet når det gjelder sentrale fakta knyttet til den økonomiske politikken, slik som sysselsettingen og prisstigningen. Det er jo ikke slik det skal være i et demokrati. Forvaltningen skal være objektiv og upartisk. For hvordan skal velgerne kunne ta opplyste valg dersom vi systematisk blir villedet på de mest sentrale områdene som berører oss alle? Det er slik dypstaten fungerer i Norge."

Det er jo bærekraftig i den forstand at det viser at man har en enorm tilgang på lett tilgjengelig arbeidskraft som godtar dårlig lønn og dårlige arbeidsvilkår. Wolt og lignende selskaper er nok blant de mest kyniske aktørene som utnytter denne triste utviklingen. Dette viser egentlig at den løgnaktige påstanden om at vi mangler arbeidskraft, er feil. Det har nok aldri vært lettere å få tak i arbeidskraft i Norge enn nettopp nå. Det er noe som brukes for å rettferdiggjøre verdens mest radikale masseinnvandringspolitikk, men det er altså bare en stor løgn.

Elbiler er fortsatt fritatt for avgifter

Det er kunstig dyrt fordi norske politikere roter med innkjøp. Nå har de for eksempel i Oslo byttet ut bussene minst to ganger på relativt kort tid på grunn av feilkjøp. Når det gjelder tog, måtte man ha bygget disse banene uansett da befolkningsveksten i norge er eksplosiv høy, spesielt rundt oslo.

Kollektivtransport er kanskje billigere, men den gir ikke den samme friheten. Man kan også argumentere for at bilen er et verdiskapende produkt. Det er likevel ingen grunn til å subsidiere utenlandsk industri, så flat moms på alle biler er det mest fornuftige. Spesielt nå som nordmenns kjøpekraft relativt til andre land er svekket, noe som gjør innkjøp av biler mer kostbart.

Nordmenn lider av Stockholm-syndromet. Med 30 % innvandrere er det uansett de som har siste ordet, og de stemmer som oftest på partier som vil ha enda flere innvandrere. Når det er sagt, er moms på elbiler fornuftig. Det er ingen grunn til å subsidiere utenlandsk industri. Det er også slik at bilprodusenter er forpliktet til å senke CO2 utslippene fra bilene sine. Når det selges så mange elbiler i Norge, blir resultatet bare at biler med forbrenningsmotor blir billigere i resten av Europa. Derfor fører subsidiering av elbiler i Norge ikke til reelle utslippskutt. At biler med forbrenningsmotor har blitt så dyre, til tross for at det er mindre avgifter enn på tidlig 2000 tallet, skyldes den svake kronen. Hadde kronen ligget på 5 kroner mot dollar og 7 mot euro, ville både elbiler og biler med forbrenningsmotor vært betydelig rimeligere. selv med avgifter.

Avgiftsnivået på biler med forbrenningsmotor har generelt gått noe ned siden tidlig 2000 tallet. Forskjellen er at avgiften nå beregnes ut fra CO2 utslipp i stedet for motoreffekt. Bilene har likevel blitt dyrere, hovedsakelig på grunn av svak krone og inflasjon.

Bensin og dieselbiler holder seg godt i pris og noen modeller som min egen har faktisk økt i verdi de siste årene. Nye elbiler mister gjerne rundt 50 000 til 100 000 kroner i året. Med innføringen av moms på elbiler kan man kanskje se et lite hopp i bruktprisene framover.

På tide, men pengene går uansett til klimahølet og verdens mest radikale Innvandringspolitikk.

Sånn rundt 12 i natt så fungerte spillet for meg også.

Supert... Og ja, jeg har kjøpt spillet.

Strømforbruket i Norge vil uansett ikke påvirkes i så stor grad at det opphever effekten av prissmitten monsterkablene fører med seg, så det er fortsatt tyske priser som vil være gjeldende Når man skrur av de rene gasskraftverkene på sokkelen, og Google og andre utenlandske konsern har bygd ut de grotesk store serverparkene, kan det derimot endre seg.

Dette er noe norsk løgnmedia og AP-staten ikke vil at du skal vite. Derfor skrives det ikke så mye om hvor forskjellig norsk innvandringspolitikk er sammenlignet med den danske. Sverige har også strammet inn regelverket betydelig, det samme har Nederland.

Forskjeller mellom norsk og dansk innvandringspolitikk Danmark og Norge har tilsynelatende like systemer for asyl og opphold, men i praksis er forskjellene store. Begge land er bundet av de samme internasjonale konvensjonene, men tolker og praktiserer dem svært ulikt. Tema Norge Danmark Varighet på første opphold 3 år (midlertidig, men fornyes normalt automatisk) 1–2 år av gangen, vurderes fortløpende Permanent opphold Etter 3 år Etter 8 år Tilbakekalling ved fred i hjemlandet Sjelden brukt i praksis Aktivt brukt – flere syrere har blant annet mistet opphold Statsborgerskap Etter 8 års botid (som regel) Etter 9 år (8 år for flyktninger) Krav til selvforsørgelse Begrenset – ingen langvarig arbeidskrav Strengt – må vise flere års arbeid og null offentlig støtte Prinsipp Integrering gjennom rettigheter Integrering gjennom krav og plikter Forskjellen mellom norsk og dansk praksis er dermed betydelig. I Norge fører opphold nesten alltid til varig rett til å bli, mens Danmark krever at flyktninger og innvandrere aktivt beviser integrasjon og selvforsørgelse. Danske krav: Grunnvilkår (obligatoriske for både flyktninger og arbeidsinnvandrere) Lovlig opphold i minst 8 år. Ingen kriminalitet (hverken fengselsdommer eller betingede dommer). Ingen utestående gjeld til det offentlige (f.eks. skatt, bøter, ytelser). Ikke mottatt offentlig forsørgelse (sosialhjelp) de siste 4 årene. Bestått danskprøve 2 (språknivå tilsvarende B1). Har hatt fulltidsarbeid eller utdanning i minst 3 av de siste 4 årene. Signert en erklæring om integrasjon og aktivt medborgerskap. Bo fast i Danmark (ikke ha lengre utenlandsopphold). Tilleggsvilkår, må oppfylle minst 4 av 8 Danskprøve 3 (høyere språknivå, tilsvarer B2). Minst 4 års fulltidsarbeid/utdanning de siste 4 årene. Aktivt samfunnsbidrag (foreningsarbeid, frivillighet etc.). Bestått statsborgerskapstest (“indfødsretsprøven”). Ingen straff overhodet (heller ikke små forseelser). Har hatt samme arbeidsgiver i minst 2 år. Høy egeninntekt over et visst nivå. Ikke mottatt offentlig støtte overhodet. Krav for dansk statsborgerskap (indfødsret) (Etter at du først har fått permanent opphold) Minst 9 års lovlig opphold (8 år for flyktninger/statløse). Bestått danskprøve 3 (språk B2). Bestått “indfødsretsprøve” (kunnskap om samfunn, kultur, historie). Ingen gjeld til det offentlige. Ingen kriminalitet (mindre forseelser gir karantenetid). Må ha hatt arbeid eller utdanning i minst 3½ år av de siste 4. Må ha permanent oppholdstillatelse først.

Ja, å bare la pengene stå på en norsk sparekonto mens de mister verdi på grunn av politisk vanstyre, er i hvert fall ikke særlig smart. Slik jeg ser det: Kronen har vært mistenkelig stabil i det siste, mens IV i opsjonsmarkedet for kronen er høyere enn RV. Det pleier å bety at større bevegelser er i vente. Kronen har svekket seg i årevis på grunn av lav rente i forhold til inflasjonen, svak tillit til norsk økonomi (lavere oljeinvesteringer, høy import, kapitalflukt), lav produktivitet og høye sosiale kostnader knyttet til innvandringspolitikken og politisk usikkerhet (skatt, innvandring, energi osv).

Gull og/eller sveitsiske franc er trygge investeringer. Ja, gull har steget noe voldsomt, og man kan være redd for at det vil komme en korreksjon, men slik jeg ser det, vil gull fortsatt øke i verdi.

Klart det er relevant, svenske tilstander kommer ikke av seg selv.

I Norge får flyktninger permanent oppholdstillatelse etter bare tre år, og kravene er minimale. I praksis betyr det at midlertidig opphold nærmest automatisk blir varig opphold og deretter norsk statsborgerskap. Danmark har valgt en helt annen linje. Der må man som hovedregel ha åtte års opphold før man i det hele tatt kan søke om permanent tillatelse. Innen den tiden har mange flyktninger fått tryggere forhold i hjemlandet og kan returnere. Et godt eksempel er syrere: De som kom til Norge har i dag permanent opphold og norsk pass, mens mange av dem som reiste til Danmark nå sendes tilbake til Syria fordi danske myndigheter vurderer situasjonen som tryggere. Dette viser en tydelig forskjell i politisk vilje og prinsipp: -I Norge gis varig opphold etter kort tid og med lave terskler. -I Danmark stilles det klare krav til integrasjon, arbeid og selvforsørgelse før man får varig rett til å bli. Grunnvilkår i Danmark (gjelder alle, både flyktninger og arbeidsinnvandrere): -Ingen kriminalitet -Ingen gjeld til det offentlige -Ikke mottatt sosialhjelp de siste fire årene -Bestått Danskprøve 2 -Minst tre års fulltidsarbeid de siste fire årene -Signert erklæring om integrasjon og aktivt medborgerskap -Fast bosted i Danmark I tillegg må man oppfylle minst fire av disse åtte tilleggskravene: -Bestått Danskprøve 3 -Minst fire års fulltidsarbeid -Aktivt samfunnsbidrag (frivillighet, foreningsliv m.m.) -Bestått statsborgertesten (Indfødsretsprøven) -Ingen straff, heller ikke små forseelser som fartsbot -Samme arbeidsgiver i minst to år -Høy egeninntekt -Ikke mottatt offentlig støtte overhodet

Nja, dersom man også inkluderer tredje og fjerdegenerasjons innvandrere, og legger til grunn at dagens innvandringsnivå opprettholdes vil etniske nordmenn kunne bli en minoritet om rundt 12–15 år. Danskene derimot, vil med den innvandringspolitikken de fører trolig aldri bli en minoritet.

Jeg hadde i utgangspunktet vært positiv, men når regjeringen legger opp til at de skal bli her permanent, kombinert med den enorme ressursbruken, er dette overhodet ikke bærekraftig. Innvandringen til Norge har dessuten vært altfor høy over lang tid, også før krigen i Ukraina.

https://www.document.no/2025/10/07/ellen-star-frem-etter-dommen-muslimske-gutter-banket-datteren-min-og-kastet-henne-foran-lastebil/ "Da hennes datter på seks år begynte på skolen, tok det ikke lang tid før ubehaget begynte. – Førsteklassingene fikk faddere som var i fjerdeklasse. Da ble hun utsatt for vold av gutter som gikk i 4. klasse. Det har fortsatt nå i hele tre år med vold og trusler. Det er dytting, det er sparking, det er slag, rive ut håret hennes. Og de muslimske jentene står for den verste psykiske terroren, forteller Brenger til Document. Jevnlig har datteren hennes blitt utsatt for spesielt to typer vold og mobbing. På den ene siden er muslimske gutter som kaller henne for en hore, banker henne og slår henne – og retter seg spesielt mot at hun er en hvit jente. Deretter kommer muslimske jentegjenger, som går mer på det utseendemessige. – Det er en jentegjeng med somaliske jenter som driver med psykisk mishandling. En av dem lot som hun var venn med datteren min, før de deretter trakk ut håret hennes. De ønsker at hun skal bli «skitten» og må ha lurvete hår. Om jeg setter opp håret hennes og setter i spenner, trekker de dem ut, sier tobarnsmoren. En helt vanlig skoledag endte nesten i tragedie. Utenfor skoleområdet ble den lille jenta omringet av en gruppe muslimske gutter. De lo, dyttet henne – og presset henne ut mot veien. Så, uten forvarsel, skjøv de henne rett foran en lastebil som kom kjørende. Føreren bråbremset i siste øyeblikk. Jenta kastet seg til side og rakk akkurat å komme seg unna. – Det kunne ha kostet henne livet. Det var livsfarlig, sier moren."

Synes kinesiske elbiler er høyt priset. Ja, de har mye utstyr, men jeg ofrer gjerne nappaskinnseter og fancy detaljer for en bil med lavere verditap og dokumentert kvalitet. I tillegg er det jo stort sett bare i Norge de selger en del av disse merkene, noe som kan bety dårlig tilgang på ettermarkedsdeler.

En ting er sikkert. Den norske venstresiden vil alltid prioritere det som er verdens mest radikale masseinnvandringspolitikk. Selv om Oslo skulle forvandles til en krigssone, vil det neppe endre deres standpunkt. For ikke å nevne de massive sosioøkonomiske konsekvensene dette har ført med seg.

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nortura-varsel-dyrere-kjott-og-egg-fra-nyttar/s/5-95-2656672

https://www.dagsavisen.no/nyheter/sverige-byttet-bistand-mot-deportasjoner/9993549