leticia

Kanskje de som tenker utland har glemt litt av setningen? "Utland fri for feminister" skulle det kanskje være? 😄 Og da passer nok ikke Gøteborg, Køben og Hamburg så godt 🙃

Jeg endte opp med å blokkere noen bare med meldinger og benevninger, ikke med innleggene, ettersom innleggene som nevnt er synlige uansett. Jeg blokkerer heller ikke for uenighet, men hvis det er snakk om brukerforfølgelse o.l.

Ser du fant den nå. Jeg syns forøvrig ikke den funksjonen er god nok, fordi de andre kan svare på dine innlegg uansett, jeg syns man burde vært helt usynlig for hverandre, som når man blokkerer folk på facebook. Jeg anser deg ikke som vrang forresten. Vi er enige i noen saker, og i andre ikke. Verre med de som tar brukeren fremfor brukerens mening. 🙃

Hadde vært litt greit å visst hvor mye du har per i dag. Generelt ville jeg sagt at dette er lav lønn, men det kommer an på hva lønna har vært tidligere.

Bedre med danske tilstander da - både med tanke på maten og kulturen, og innvandringspolitikken...

Man har vel teknisk sett ikke gitt opp ved kunstig befruktning heller. Å finne en dame i nevnte land kan være en løsning, men det passer ikke for alle med de store kulturforskjellene. Det er kanskje det TS tenker på. Jeg hadde sikkert hatt nok problemer med en trønder liksom (no offence for de av dere som tilfeldigvis er det, men jeg sliter med å forstå dialekten).

https://www.nrk.no/trondelag/xl/kvinner-utsettes-for-partnervold-etter-a-ha-forlatt-forholdet-_-foler-seg-svikta-av-systemet-1.16271080 Håper du ser litt klarere etter å ha lest denne artikkelen.

Tenker mest på tilfeller der barnet selv har fått en tryggere tilknytning til mor fordi far har vært mer fraværende. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på fysisk fraværende, men mentalt fraværende. At det er barnet som ønsker å være mer hos henne pga dette. Eller tilfeller som du beskriver nederst. Jeg tenkte ikke på at den ene jobbet fulltid og den andre deltid nødvendigvis. Begge kan jobbe fulltid. Men hvis den ene etter fulltidsjobben tar seg av hus, barn, hjelper dem med lekser, tar dem med på fritidsaktiviteter, er mye mer mentalt tilstedeværende for dem og deres behov mens den andre slenger seg ned på sofaen etter arbeidsdagen, (sorry for stereotypene, det er bare for å klargjøre betydningen av tilstedeværelse mentalt) så sier det seg selv at barna får et bedre forhold til, og kjenner mer tryggheten til denne personen, og også har mer lyst til å bo hos denne personen etter et brudd. For ordens skyld så er jeg sterkt for en 50 / 50 fordeling både når det gjelder fødselspermisjon og etter et brudd. Du sier at de elsker henne over alt på jord, og det tror jeg generelt barn gjør med sine foreldre. De er ganske så lojale til sine foreldre, også i tilfeller hvor de kanskje ikke bør være det, som i tilfeller rundt vold o.l. Spørsmålet blir egentlig, hvem av dere er de mest emosjonelt tilknyttet til? Hvis de er like tilknyttet til begge er det null problem med 50 / 50 fordeling. Er de mest emosjonelt tilknyttet til deg pga du har vært mest tilstede så kan det kanskje være urimelig ved et brudd at de må være mest hos henne, eller like mye hos begge, når tryggheten er hos deg... Legg merke til at det er barnas behov jeg drar frem her, ikke foreldrenes. Jeg er enig i det. Spesielt rettsvesenet har hengt etter utviklingen. (Foreldre som har løst ting fredelig har ofte gått for 50 / 50 fordeling, mens rettsvesenet har gitt hovedomsorgen til mor. ). Det er også en lovendring i barneloven på trappene, vet ikke om den enda har blitt innført. Forslaget til ny lov er iallefall tilgjengelig. Likevel, det beste man kan gjøre for å sikre seg omsorg med egne barn ved et brudd er å være emosjonelt tilgjengelig for dem fra dag 1. Da er sjansen størst for at de faktisk har lyst til å bo hos deg likeverdig som hos den andre forelderen når bruddet er et faktum.

Nei, det er faktisk normalen i dag. Altså å kombinere familie og jobb. Jeg vet at snittet ligger endel lavere enn antallet som jeg har fått, men likevel, de fleste greier fint å kombinere både 2 og 3 barn med utdanning / jobb. Du kan ikke lese 2 separate statistikker på denne måten, altså livsførsel og mental uhelse opp mot hverandre. Du vet ikke om det er de samme som du tenker negativt om angående livsstil som har mental uhelse. Kan være andre årsaker til den mentale uhelsen også vet du, som f.eks dårlig økonomi. Ja, jeg tror at folk kan bli lykkelig uten egen familie. Fordi de bytter ut å spre genene sine videre med andre ting som betyr mye for dem. Jeg tenker at de tingene som betyr så mye for dem er viktigere enn barn og familie, og derfor så bytter de dem ut mot familielivet. Men jeg er helt med på at folk som virkelig vil ha egen familie ikke føler at de kan bli lykkelige uten. (slik som deg selv). Hvis du likte det, så faller det nok uansett ikke i smak hos meg. Det handler nok heller om at man ikke tåler / godtar at enkelte grupperinger i samfunnet skal ha mindre verdi, eller muligheter, om du heller vil bruke det ordet, bare fordi man selv velger å leve etter en bok som er 2000 + år gammel hvor disse grupperingene er beskrevet som mindre verdt. Det er iallefall det som jeg ikke tåler, så får andre svare for seg selv. De fleste har hatt masse muligheter til å ta imot det budskapet allerede fra barneskolen (kanskje tidligere også), så ser ikke noen grunn til at det skal bli presset på en i voksen alder. (Jeg er vokst opp i kristen familie selv, men ikke ekstremkristen, slik at gud betyr alt. Men det er ganske deilig å ikke føle at man må leve under religiøse rammer . Ikke at jeg noen gang har følt at jeg gjorde det, vi gikk ikke i kirken, men nå er jeg skikkelig fri ). Jeg syns det faktisk er litt kjipt for de som er salige at de på en måte lever litt for lite i nuet, fordi de venter på noe bra som skal komme i neste liv. Det må være den nedturen når de innser at det ikke er noe neste liv... Uansett, for å dra det tilbake til tråden her, så bør ikke et land / samfunn styres etter religion, samme hvilken religion man snakker om. Det må være et privat anliggende. Hva som foregår i USA med Trump / MAGA er bare tragisk.

Jeg har ikke konkrete tall på det, men det er liten tvil om at mor i de aller fleste tilfeller trekker det lengste strået her. Litt av problemet der har nok vært at man tidligere mente det var best for barnet å bo hos den ene forelderen. Nå har man funnet ut at barn har det bedre av å være like mye hos begge hvis samarbeidet er godt. Nye Endringer i Barneloven: Fokus på Foreldreansvar, Fast Bosted og Samvær - atsm

Vi har denne fra SSB som tegner et bilde av at det iallefall går i riktig retning... https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/delt-bosted-for-barn-etter-samlivsbrudd.nye-utviklingstrekk-og-kjennetegn Det er nok litt vanskeligere å konkretisere hvor mange fedre og mødre som er utsatt for samværssabotasje og økonomisk vold i forbindelse med brudd hvor barn er involvert.

Jo, som nevnt over må hen ha misforstått.

Dette var på nett tror jeg, ikke at hen snakket med noen. Edit: Ser ifølge AI at man ikke skal kredittsjekkes for å bestille, så personen jeg snakket med har muligens tolket / gjort noe feil.

Lol - er du en magnet for damer på 100 kilo pluss? Sikker på du ikke bommer litt med vektanslaget litt 😆 Tror ikke jeg kjenner noen damer som veier så mye 🫣 (Jeg skjønner at du vil finne damer som veier litt mindre enn deg selv altså).

Jeg tror ikke den jeg snakket med løy for meg.

Jeg vet ikke hva som var ment. Men kvinner jobber f eks deltid dobbelt så ofte som menn, de jobber ofte i stressende yrker i det offentlige som er dårlig betalt, som f.eks helsefagarbeidere, sykepleiere, i barnehage. Sykefraværet er større fordi bl.a at bemanningen er for lav. I tillegg så tar de på seg mer på hjemmebane som forsterker dette. Noe som også kan bidra til det du skriver her: Hvis man ikke deltar likeverdig fra barna sitt liv sin start, altså mens man er i et forhold, hvordan kan man da forvente at man plutselig skal bli sett på som likeverdige når forholdet tar slutt?

Obs... Snakket med noen i dag som faktisk ikke får inngå avtalen om Norgespris pga de har betalingsanmerkning.

Bakgrunn? Er du 40 år og aldri har vært i et forhold tidligere? Innadvendt eller utadvendt? Hvor langt ned i kilo på damen ser du for deg? Tenker du å få barn med henne? Bytter du henne ut /går fra henne hvis hun går opp i vekt pga graviditeter? Spør kanskje om mye her, men det er essensielt å vite litt bakgrunn for å vite hvor du står i livet, og hvordan du kommer deg videre.

Kulturen har utviklet seg til at man ikke er i et ekteskap fordi "man må" fordi man ikke har andre muligheter til å overleve enn å livnære seg på forsørgerens penger. Man har flere skilsmisser fordi at nå har man faktisk mulighet til å klare seg selv økonomisk hvis man ikke har det bra i samlivet. (F.eks hvis man blir utsatt for vold og utroskap). Du er så opphengt i denne " de hadde datingmakten, men sløste bort sin tid" at det blender deg. Et forhold skal ikke bygges på makt, men på kjærlighet. Det er leit at du ikke har funnet noen som passer for deg / deler ditt livssyn, men det kan hjelpe å være litt mer positiv til kvinner, og iallefall ikke legge en kollektiv skyld over på dem for at det ikke har klaffet for deg. Det er litt merkelig at du ikke ser at det går an å realisere seg selv samtidig med at man får seg en familie. Jeg vet ikke om du så den debatten på nrk med "de gamle feministene " versus de unge "influenserne" som tegner et glansbilde av tradwife - livet? (teknisk sett er de ikke tradwifes, men selvstendig næringsdrivende, men nok om det). Hun ene feministen Julie, hadde 5 barn og var leder i mannsdominert bransje. Det er tydelig at man kan få til mye / begge deler. (Nei, jeg er ikke Julie selv om jeg har 5 barn og er feminist). Du sier at kulturen ikke har kvinnenes egeninteresse i førersetet. Men hvem er du til å sette deg til doms over hva som er kvinners egeninteresse? Ja, det er alltids noen som er misfornøyd med livet sitt. Men du kan ikke dra konklusjonen at det er de samme kvinnene som har vært "lett på tråden" festet mye, utdannet seg og har god økonomi som ender opp uten barn og familie. Det kan liksågodt være hun innadvendte dama som aldri har hatt seg et kjæresteforhold 😘 (Noen ender også opp barnløse fordi de fysisk ikke er i stand til å få barn, eller fordi de faktisk ikke har lyst på verken barn eller mann). Ja, men forskjellen er at de utstråler godhet, er omtrent alltid blide. Kan dra fram Simen Bondevik eller han presten Thor som var med i farmen som eksempler på hva jeg mener med "gladkristne". Da blir "sannheten" litt lettere å høre på enn hvis det kommer fra en som er fordømmende og gretten.. Men hva er poenget, når bønnen føles som et overgrep for de du ber for?...

Du kjenner ikke sannheten, du bare har en tro om hva sannheten er. Å være trygg på at alt går bra til slutt høres ut som enten en eventyrfortelling eller en amerikansk romantisk film 😘 Ellers så har vel ikke status, høyde, materialistiske goder, og en lang historie av promiskuøsitet så mye med feminisme å gjøre. Jeg tror det er lettere å være opptatt av status hvis man er en typisk "tradwife". For da må man i større grad gå på jakt etter en mann med status som skal greie å forsørge begge. Ja, de blir nok irriterte fordi du vil putte ditt livssyn ned over ørene på dem. Lev som du vil, men ikke dra opp gud og jesus i annenhver setning liksom. (Sier ikke at akkurat du gjør dette, men er så drittlei av de som gjør det). De ser ikke på det som et gladbudskap, men som et fordømmende og undertrykkende livssyn. Altså, såkalte "gladkristne" som bare ønsker alle vel, er egentlig bare slitsomme, men ikke så "farlige / skadelige. De som er problematiske er de som er mer ala typen "svovelpredikanter", fordømmende, som skal fortelle hvordan de bør leve livet sitt og be for og velsigne folk 😜 Som ateist så lever ikke jeg livet mitt slik du beskriver. Jeg bruker ikke rusmidler, jeg er minimalist, jeg er trofast (har hatt kun en partner de siste 27 årene), men ja jeg syns egen utdanning / økonomi og dermed også selvstendighet er viktig. For både kvinner og menn. Fordi det gir folk frihet. Jeg liker ikke religion fordi den hindrer folks frihet, fordi man er "tvunget" til å leve etter visse "standarder", og fordi man nedvurderer / undertrykker grupper i samfunnet. Jeg syns du har mer enn nok å gjøre med å endre det negative synet ditt på kvinner, så be om det du, i stedet for å kaste bort bønn på folk som ikke er interessert.

Ser på abort som relevant for drapet på han. Pga holdningene hans. F.eks det han skal ha sagt om voldtekt og graviditet av 10 åring. Men ellers så har vi som du sier andre tråder om temaet. @Tussi og jeg har gått i tottene på hverandre også i de trådene 😂

Å være mor er noe man blir når barnet er født. Man kan selvsagt ha "sosial omsorg" for fosteret selv om det ikke har blitt et barn enda.

Jeg mener ikke at fostre ikke skal ha noen form for beskyttelse, men at det er kvinnene og ikke f.eks en nemnd som skal ta valget. Og at det er visse situasjoner / tidspunkt som skal gjelde a hengig av hvor langt man har kommet i svangerskapet. Det er tross alt kvinnene (og den øvrige familien) som må leve med det valget.

Som du vet så var det en medisinsk vurdering fra lege som gjorde at jeg endte opp med å ta en abort i uke 7 da jeg allerede hadde 4 barn. Det var en feilvurdering av legen, ettersom kroppen min greide å gå gjennom et svangerskap bare året etterpå. Leger kan ta feil. Men det er kvinnene som må leve med valget.

Morsrollen starter den dagen et barn blir født. Ja, man kan f.eks gjøre handlinger for å unngå å bli mor. Det kalles abort. Ja, og så har de faktiske livene da. De som er født. https://fn.no/nyheter/hvert-syvende-sekund-mister-en-gravid-kvinne-eller-ett-nyfoedt-barn-livet Joda, man hadde denne paragrafen. Men det vil være et vurderingsspørsmål i hver enkelt sak. Som evt kan slå feil ut. Nå vil ikke denne norske loven være sammelignbar med den i de amerikanske statene som har 6 uker da.