leticia

For det første så er det du som gjør krumspring her og vrir på ting, når du fjerner deler av teksten min og limer den sammen med andre deler av teksten. Sammen med stråmannsargumentasjon 😔 For det andre så tolker du språket på en feil måte, å si at man kan leve godt med diagnosen (e) , er ikke det samme som å si at flesteparten eller alle lever godt med dem. Jeg er fullt klar over at diagnoser kan være svært krevende både for den enkelte som har dem, og for dens pårørende. Jeg har hatt ganske store omsorgsoppgaver selv med tanke på diagnoser, og har også jobbet med multihandikappede barn som trenger tilsyn 24 /7 /365. Aldri en gang har noen av deres foreldre gitt uttrykk av at de har angret på å få barn. De har gjerne flere barn også, noen friske og noen med diagnoser. Å være lei seg, fortvilet og nærmest suicidale pga at de står alene om omsorgen for et barn med store behov, når storsamfunnet svikter er noe helt annet enn å mene at man angrer generelt på å få barn. Men jeg forstår veldig godt at man er frustrert over hvorfor akkurat man fikk de ekstra omsorgsoppgavene, og at noen faktisk også kan angre. Får man et psykisk eller fysisk sykt handikappet barn, eller barn som møter andre større problemer i løpet av livet, så opphører ikke foreldrerollen ved myndighetsalder... det blir en oppgave for livet. En annen ting er at utfra språket "regretful parents", så høres det ut som dette kan være et amerikansk fenomen, hvor man ikke har den samme støtten til avlastning som man har i Norge. Som nevnt så har jeg bl.a jobbet med multihandikappede barn, det er nettopp fordi man i Norge har løsninger for at foreldre ikke skal bli utslitte, suicidale eller hva du vil kalle det for, at man har denne avlastningen slik at de også kan være til stede for partner og sine eventuelle andre barn... Du har ikke barn, men likevel så tenker du at du vet bedre enn oss andre her som har det, utfra hva du har lest på reddit. Ro litt ned, og se hva som faktisk skrives, jeg mener du har misforstått innlegget mitt totalt. Jeg har aldri sagt at å få barn er ubetinget positivt, det er fordeler og ulemper med det meste. Heller aldri nevnt ord som at de folkene som angrer er "kreft" eller "sinnsyke". Du lager deg bare egne sannheter / teorier her om hva folk egentlig sier. Det kan være en fordel å lytte fremfor å kun skape deg egne sannheter. Jeg vet at noen angrer at de valgte å få barn, og på ingen måte har jeg ment å gi inntrykk av at deres mening ikke teller. Men de er fremdeles i et mindretall. Det som er synd er at det er såpass tabu å ha disse holdningene / angeren, og jeg syns det er viktig at også deres meninger og tanker blir hørt. Men kan vi ikke være så greie å forholde oss til hva som skjer i Norge da, i det minste? Og ikke sammenlikne oss med ikke - sammenliknbare land som U - landet USA? Jeg syns uansett at hele denne diskusjonen her er veldig på siden av hva trådstarter spør om. Kanskje du kan starte en egen tråd om foreldre som angrer på å ha fått barn. Legg gjerne ved en spørreundersøkelse også, så får du en anelse av hvor stort "problemet " er her i Norge. Til TS: Beklager avsporing, men akkurat disse påstandene kunne jeg ikke la stå uimotsagt.. - Håper du finner deg en kjæreste og at dere får barn sammen hvis det er et ønske fra deg og din fremtidige kjæreste ❤️

Helt greit for meg. Men hvordan definerer vi "når integreringen er under kontroll "? Skal de ikke få lov å gjøre noe som helst feil, eller små lovbrudd? Eller tenker du helst på gjengangersaker med alvorlig kriminalitet? (Skulle gjerne ha kastet ut noe etniske nordmenn og til tider) 😛

Jeg skjønner at slikt kan være krevende. Men autisme er ingen sykdom, det er en psykisk funksjonsnedsettelse. Samme med ADHD, det er en diagnose man kan leve godt med. Men å synes at livet er slitsomt er ikke helt det samme som å angre på at man fikk barn. Jeg er enig i at det er en form for gambling, men som ellers i livet er det ingen garantier for noe. Man kan være barnløs og ende opp i en tragisk ulykke f.eks...

Nå leser ikke jeg reddit. Men jeg tror deg. Det å angre på at man har fått barn er skikkelig tabu og skamfullt å snakke om, og da vil det være lettere å snakke om dette i et anonymt forum. Det betyr ikke at man nødvendigvis ikke er glad i barna sine, men at man ser hvor stressende livet har blitt, og tankene kan gå til hvordan livet uten barn ville vært. T.o.m jeg som ikke angrer kan noen ganger la tankene vandre til hvordan livet uten barn ville vært. Men tankene kommer alltid tilbake til at jeg ikke vært dem foruten 🥰

Hvis du i dag hadde hevet ut alle innvandrere og deres etterkommere, inkludert de som har bare en utenlandsk forelder, hvem skulle overtatt jobbene disse har i dag?

Jeg er enig . Men innvandring fører også mye bra med seg, spesielt arbeidsinnvandringen. Å hente seg dame fra Asia (som jeg har forstått flere her på forumet har gjort,) er også innvandring. Man kan ikke bruke betegnelsen innvandring som om all innvandring er negativt. Man bør behandle individer og hvilket land de kommer fra uavhengig av hverandre, men samtidig ha i bakhodet at noen landbakgrunner er mer assosisiert med kriminalitet enn andre. Jeg mener vi mangler tiltakene per nå for hvordan gå frem med de individene som ikke respekterer Norges lover. Og jeg har vel falt ned på at den kriminelle lavalderen bør endres til ungdomsskolealder, altså 13 år. Enkle ordninger for å sende folk ut av landet (etter de har sonet sin straff) bør også være på plass. Det bør gjelde ALL kriminalitet som har en viss strafferamme, f.eks 10 år, kan gjerne være lavere også, men da får vi inkludert voldtekter f.eks i hendelser som vil føre til tap av statsborgerskap og utsendelse. Jeg syns ikke vi skal være for opptatt av venstreside versus høyreside. Det skjedde vel ikke store endringer da de blå hadde makta. Vi må få en permanent streng ordning, og det må høres utenfor Norges grenser.

Jeg tror ikke nordmenn som gruppe er så rasistiske som du ønsker å fremstille det. Men klart, de finnes blant oss, og er kanskje gode på å rope høyest". Derfor får man et inntrykk av at problemet er større enn det er. Både problemet med rasister, og problemet med at enkelte land er overrepresentert på kriminalstatistikken. Dette er et europeisk land, og vi vet ikke hvilken kultur ungdommen er vokst opp med. Så det er ikke noe grunnlag til å automatisk anta at det er foreldrene eller bakgrunn som er problemet. Jeg har heller ikke sansen for document.no, bare så det er sagt, men jeg syns likevel at politi og medier bør være ærlige nok til å si fra hvor folk kommer fra, på samme måte som lokalaviser forteller hvilken kommune folk kommer fra når noe kriminelt har skjedd. Er du gammel nok til å gjøre alt det denne gutten visstnok skal ha gjort, så er du jammen gammel nok til å ta konsekvensene av det også !

En ting er iallefall sikkert, FRP får god drahjelp av denne hendelsen til å gjøre et brakvalg!

Vil legge til at jeg støtter politiets forklaring i denne saken, at han helte bensin, og tente på. Ikke noe ala "skulle bare lukte litt, lukket ikke skikkelig, mistet hele greiene, og upps så uheldig at han kom borti lighteren han fiklet med" 😖 Regner med at politiets versjon støttes av vitneforklaringer...

Det er en enkel løsning med mindre innvandring. Det betyr mindre importert kriminalitet (innvandrere er f.eks overrepresentert i fengsel i forhold til andelen innbyggere de utgjør. ) Jeg er fullstendig klar over at det er andre ting som spiller inn på statistikken, som fattigdom, traumer fra hjemlandet, diskriminering i jobbsammenheng, hverdagsrasisme, kyniske kriminelle gjenger som rekrutterer folk under kriminell lavalder (brannfakkelen religion og tradisjonelle kjønnsroller) osv. Men hvis man ser enkelt på det, kun på kriminalitetsstatistikken, så jo, da er mindre innvandring en enkel løsning. Jeg syns ikke man skal straffe en hel gruppe fordi noen i gruppa ikke kan oppføre seg. Men det er jammen på tide at man forstår alvoret og setter inn tiltak mot de individene som ødelegger for resten av gruppa.

Det er guttens egen forklaring. Hvem tror egentlig på dette?

Jeg nevnte ikke statsborgerskap spesifikt, men tenkte på at du skreiv "ikke norsk". Ellers enig i det uthevede.

Enig i dette

Mediene blir bare mer og mer forsiktige med å nevne slike forhold, sannsynligvis pga å unngå stigmatisering / rasisme. Men hjelper berøringsangst på problemet? Folk blir bare mer og mer frustrerte når man ikke tør å snakke om årsaksforklaringer og mulige løsninger. Altså, snakke om det på en fin måte, hvilke tiltak som bør settes inn, uten at man stigmatiserer en hel gruppe...

Jeg er enig i dette.

Jeg tror kanskje de reagerer mest på hvordan de selv blir skrevet om i kommentarfelt. De har det sikkert vanskelig nok, først med at ingen tiltak rundt virkelig har fungert, så at de blir dømt som foreldre i tillegg. Jeg syns man må skille mellom siktede, og siktedes slektninger.

Ok 😊

På hvilken måte er dette ikke Norge sin feil, hvis man har mislykkes med integreringspolitikken?

TS er allerede 46, så det blir nok mer 50 - 70. Altså at han er pensjonist før / rundt når barnet blir 18. Jeg sier ikke at han skal droppe det, jeg sier hvordan jeg ville ha tenkt, og hvis han vil gå for det så bør han kanskje gå endel ned i alder på henne slik at barnet ikke har 2 såpass gamle foreldre. Jeg syns rett og slett ikke det er heldig når barna har så gamle foreldre, og satte en grense for meg selv på maks 30 år (som ble fulgt). Om andre har andre preferanser eller opplevelser så står de fritt til å fortelle TS om dette. Det er kanskje mer vanlig å få barn når man er 40 + i dag, men biologisk så er det best å få barn i 20 årene.

Folk reagerer forskjellig når de havner midt i livet, det kan fint holde med å få 1 ny aktivitet man ikke hadde før 😛 Jeg tenker ikke på hvor lenge man lever, men at man skal ha energi til å følge opp et barn i minimum 18 år, kanskje lenger. Med økende alder hos mor og far, så øker også sannsynligheten for et hardere svangerskap og diagnoser som krever enda mer oppfølging. Jo eldre man blir, jo mer øker sjansen for sykdommer hos seg selv også, kroniske sykdommer som kanskje fører til utmattelse / lav energi. Jeg hadde ikke ønsket å sette et barn til verden i en slik situasjon. Man har ingen garantier selv om man er yngre, men sannsynligheten er nå iallefall bedre for at barn og foreldre får et friskt liv sammen over lengre tid. Hvis du tenker barn så hadde jeg iallefall gått for en litt yngre kvinne, gjerne rundt 35 år for å motvirke din egen alder noe. Jeg skjønner. En kvinne på din egen alder har gjerne også barn fra før, så det er forståelig om hun ikke ønsker flere. Overgangsalderen banker også på døra i den alderen, som gjør det vanskelig å faktisk få barn selv om man selv vil ha det. Du må nesten bare fortsette å lete, og ta det som det kommer. Hvem vet, kanskje en kvinne som egentlig ikke ønsker seg barn, plutselig kan endre mening også 😉

Det er ikke en midtlivskrise du har havnet i da TS? At du føler tiden går, og at du ikke har oppnådd noe biologisk / har noe å etterlate i verden? Det høres egentlig ut som du er redd for å bli ensom / alene etter at dine foreldre er borte. Et barn kan hjelpe på, men er det rettferdig mot barnet? Jeg syns du bør fokusere på å finne kjærlighet / dame, og så får du se hva som skjer. Personlig så mener jeg at du er for gammel til å få barn (for barnet sin del), men jeg ble besteforelder allerede da jeg var 38, så vi har en litt annen "tradisjon" i vår familie når det gjelder å få barn. Vi har fått barn tidlig. Kanskje du bruker noe tid på å finne dame, det tar noe tid før forholdet blir såpass sterkt at hun blir klar for å få barn, det er ikke alltid det klaffer med en gang å bli gravid, spesielt hvis hun er 40+. Du kan fort regne med å være minst 50 før det blir et barn ut av det... Så skal du ha ansvar for barnet i minimum 18 år, da er du pensjonist... La det komme litt naturlig. Har du noen fritidsaktiviteter hvor du har sjanse å treffe ei dame? Hvis ikke, kanskje du kan begynne med noe? Jeg vil ikke anbefale datingapper, det er vanskelig for en mann å skille seg positivt ut blant alle andre menn der. Iallefall på Tinder så er fordelingen at 3 av 4 der er menn... Din beste sjanse er at du kommer deg ut og treffer folk, og at ei dame faller for din personlighet. Lykke til 🙂

Ja, de prøver seg jo, men strengt tatt så lyver de til deg... Det er fritt verkstedvalg, også innen garantiperioden, uten at garantien påvirkes. https://www.naf.no/bilhold/kostnader/hvilket-bilverksted-bor-jeg-velge

Ja, som regel til det verre... Det er derfor man kan se at andelen uføre øker med alderen... Forsåvidt enig I dette da. Man må skille mellom psykisk og fysisk syk. Og også mellom forskjellige typer psykisk sykdom. Det er litt forskjell på en som har lett angst eller er deprimert , og på en som er psykotisk...

Det fikk jeg ikke med meg. Men man omtaler ofte visse grupper med negativitet, og det går ut over andre i gruppa som ikke passer til betegnelsen. Ja, jeg vet. Tidligere så var han i utplassering i bedrifter som fungerte. Men så fant NAV ut at det kunne være lurt at han også fikk seg noe utdanning, så da fikk han tilbud om spesial vgs som fungerte greit. Men da det var tid for å søke læreplass ble han etterlatt til seg selv, og den bedriften han fikk læreplass i hadde null informasjon om diagnose. Det fungerte ikke, nav fikk knapt kontakt med han og de tok vekk AAP. Nå er han i et annet tiltak, men som nevnt, det er ingen fremgang med å finne utplasseringsplass. Samtidig frustrerende å være forelder og ha null innsikt hva som skjer med nav, lege osv, pga han er myndig samt at han forteller minimalt om fremdriften... Håper jo at det går i orden til slutt. Tankegangen til høyre er sånn sett fin, at man skal hjelpe ungdom i jobb fremfor å ha dem på trygd. Det støtter jeg. Men jeg stoler rett og slett ikke på at høyre vil ungdommers beste, jeg tror målet egentlig er å slanke velferdsstaten. Jeg syns de burde vært litt mer ærlige på det. Bare se hva de gjorde med mottakere På AAP, med å innføre karensår. Folk ble nødt til å selge huset sitt i noen tilfeller før de fikk hjelp...

Jeg er heller der at partiet Konservativt (og andre religiøse partier) burde forbys hvis vi absolutt skal forby noen. Jeg syns at religion er en verkebyll på samfunnet, undertrykkende og diskriminerende tankegang.