Bastu

Enig! Hvis du ignorerer provokatører, forsvinner de vanligvis, i det minste fungerte det på Paludan. Grunnen til at han reiste til Sverige til å begynne med var fordi danskene var lei av ham. Så etter å ha brent noen bøker, la han merke til at det ikke lenger var samme respons på provokasjonene. Under siste bokbrenning var det flere journalister på stedet enn tilskuere. Sist jeg hørte kalte han svensker ''dumme i hodet'' og dro tilbake til Danmark. Men hva gjør man hvis disse gruppene som står utenfor ytringsfriheten er i konflikt med hverandre? Jeg kom til å tenke på en kjent utstilling fra 1998 som heter Ecce Homo. Fotografen Elisabeth Ohlson Wallin hadde tatt bilder med et bibelsk motiv som også inneholdt en sterk homoerotisk undertone. Mange så det som en provokasjon mot kristendommen, som bare ble verre av at bildene ble hengt opp i Uppsala domkirke. Inkluderer ett av bildene nedenfor. Skulle fotografen ha fått forbud mot å vise kunsten sin i kirkelige omgivelser? Eller var det kirken som hetset opp homofile? Det føles som at når man snakker om ytringsfrihet, vil man skreddersy lovene for å stoppe folk som Paludan og SIAN. Men se bare på de tre siste personene som har søkt om å brenne hellige bøker. En er en 50 år kristen kvinne som vil brenne Koranen da hun hevder at islam har ødelagt livet hennes, en annen er en 29 år mann som vil stoppe Sveriges NATO-søknad og den siste er en anonym person som ønsker å brenne Bibelen og Toraen utenfor den israelske ambassaden. Alle har sine motiver. Å gjeninnføre utdaterte blasfemilover fordi det er press fra land som ligger på bunnen av ulike demokratiindekser høres ut som en glattbakke. På sikt kan både skriving (Rushdie) og kunst (Lars Vilks) bli forbudt dersom man lar den mest fornærmede gruppen sette dagsorden.

Hvordan kan det ikke være polariserende? Du har tidligere skrevet at du blir irritert over ord som nyansering og refleksjon når de brukes av dine politiske motstandere. Det blir svart og hvitt. For meningskrigen handler egentlig ikke om meninger. I stedet er det et symptom på et samfunn revet i stykker av urettferdighet og pessimisme. Vi lever i verdenshistoriens mest avanserte samfunn, men forståelsen av sosial misnøye forblir på Marie Antoinettes nivå: «La dem spise sannheten». USA har lenge hatt et demokratiunderskudd ettersom begge parter har holdt seg til Washington-konsensus. De som er klassifisert som globaliseringens tapere har ikke hatt noe å stemme på, så de har mistet følelsen av å kunne styre sitt eget liv. Tro ikke du kan endre noe, alle er korrupte, alt er en maktkamp hvor de mest hensynsløse vinner. Hvis du føler at du ikke har mye å tape, kan du like gjerne stemme på den mest vulgære presidenten i landets historiet. Jeg kan ikke svare på hvem disse kulturkrigerne på høyresiden er. På den annen side har jeg hørt at mange populistiske frontfigurer kommer fra eliteuniversiteter, men aldri fikk den jobben eller statusen de mener de fortjener. Da har de i stedet brukt den folkelige misnøyen til å reise egne standpunkter. Så deres politiske engasjement er sannsynligvis basert på narsissisme snarere enn noen genuin bekymring for landet. Amerikansk helsevesen har lenge vært sett på som et marerittscenario for mange europeere, lenge før Trump kom til makten. Riktignok kan du finne verdens beste helsevesen i verden i landet, hvis du har penger. Systemet er kjent for å være dyrt, urettferdig og byråkratisk. Hvert år spiser helsevesenet opp mer av landets budsjett samtidig som amerikanerne blir sykere. Generell helsereform gir bare mening dersom den innebærer store innsparinger og rasjonering av spesialistomsorgen. Men alle som har noen politisk innflytelse i landet ville motsette seg en slik reform, da det i praksis betyr at de selv vil miste VIP-pleien som deres private forsikring dekker. Hele systemet er ødelagt og kan på det meste gjøres marginalt bedre eller dårligere. Generelt helsevesen vil kreve sterk nasjonal samhørighet med sterk gjensidig tillit. Det finnes ikke i USA. Avslutningsvis ville det ikke overraske meg i det hele tatt om Trump har sagt antisemittiske ting. Til tross for det stemte rundt 20-30 % av landets jøder på ham. For hele poenget er at ingenting han sier kan tas på alvor, den klovnen bryter alle konvensjonene om hvordan en president skal oppføre seg. Var det ikke niesen hans som mente at hele landet burde diagnostiseres med PTSD og gis traumeterapi etter valgseieren? Tanken på at neste års valg ser ut til å bli en gjentakelse av det forrige er bare deprimerende. Det jeg skrev er kanskje litt rotete og på avveie, så dette blir nok det siste jeg skriver i denne tråden. Ha det bra!

I går så jeg den første episoden av dokumentaren du nevnte, og jeg syntes den var veldig interessant! Det startet med at Viktor Janukovitsj dro til et EU-toppmøte i Vilinus i 2013 for å signere en handelsavtale med EU, som ville vært den største tilnærmingen til Vesten siden landet ble selvstendig. Vel fremme angrer han og hevdet at Putin hadde lagt press på ham. De fleste involverte tviler på ham og ser det mest som et forsøk på å «melke to kyr samtidig». Kort tid etter går han av under Maidan-revolusjonen og flykter til Øst-Ukraina. Dette vil være utgangspunktet for annekteringen av Krim da en rekke «anonyme» soldater vil dukke opp og begynne å patruljere området. Det holdes også valg i området som alle involverte mener er rigget. Her starter en lang rekke diplomatiske møter hvor spesielt Angela Merkel og Hollande Francois prøver å snakke Putin rett. USA, med sin president Barack Obama, tar konflikten på alvor, men ønsker først og fremst å komme til enighet med EU. De er klar over at sanksjoner vil føre til betydelig større konsekvenser for Europa enn for USA. Så selv om alle EU-land aksjonerte mot Russland, ønsket de ikke å gjennomføre tiltak som rammer den innenlandske økonomien for hardt. David Cameron prøvde å presse gjennom en sanksjonspakke, som noen ledere så på som hyklersk. London fortsatte å holde portene åpne for oligarkenes penger og tilbød dem statsborgerskap. Det er forsøk på forhandlinger under 70-årsjubileet for D-dagen i Normandie, Obama holder en tale i Haag (han kaller Russland en regional makt i stedet for en stormakt opprørte virkelig Putin) og Russland ble ekskludert fra G8-møtet. Når Malaysia Airlines blir skutt ned, sørger den nederlandske utenriksministeren for å holde en følelsesladet tale på FN-møtet i 2014. Polen og Baltikum håper at Vesten endelig tar den truende trusselen på alvor. Dokumentaren ender med at Ukraina og Russland signerer Minsk-avtalen i 2015. Ingen av punktene ville bli oppfylt. I tillegg til at dokumentaren ga en god oversikt over hva som skjedde i 2014, var det interessant å høre alle toppolitikerne kommentere det som skjedde i løpet av året. Francoise Hollande, David Cameron og Petro Poroshenko var bare noen få navn som var på programmet. De ga sitt syn på hvordan Putin resonnerer om å bruke løgnens diplomati. Skal se de resterende to episodene i kveld. Originaltittelen heter 'Putin and the west' og kan sees på svtplay. Dessverre kan den bare sees i Sverige, kanskje noen kan kontakte NRK og be dem inkludere programmet i tilbudet sitt?

Til slutt klarte jeg å overliste systemet og innså at jeg kunne komme meg forbi betalingsmuren ved å bruke waybackmachine. Etter å ha lest artikkelen tror jeg vi snakket forbi hverandre, noe som i så fall fører til to forskjellige diskusjoner. Men jeg kan starte med å kommentere artikkelen du linket til. NYT-artikkelen handler om at det er en gruppe republikanere som prøver å påvirke både universiteter og tenketanker som forsker på desinformasjon (Kvalifiserer det virkelig som en bløff? Høres mer ut som politisk kontroll.). Det hevdes at det er en konsekvens av The Twitter Files som ble utgitt i fjor, da det er partiaktivta og aktivister som ikke stoler på at akademia kan være nøytrale. Dette vil snart bli tatt for retten og vi vet ennå ikke hvordan det ender. At dette nå skjer antar jeg er et resultat av økt polarisering i samfunnet. Antagelig ble G.O.P ytterligere drevet etter at Durham-rapporten ble utgitt. Tillit har forsvunnet, og hvis du tror at motstanderen din bruker skitne triks, er du berettiget til å gjøre det selv. - Det jeg refererte til i mitt forrige innlegg var at innlegget ditt hørtes litt demagogisk ut. Når jeg lenket til forrige rapport var det mest for å vise hvor lett det er for folk å begynne å bruke en retorikk du sier du kjemper mot. For å være ærlig tror jeg at mange av de som nå sitter og skriver innlegg som ''homofile dreper dinosaurer'' sannsynligvis har en nevrologisk lidelse. Antagelig er mange schizofrene, som antas å utgjøre 0,5 - 1 % av verdens befolkning. Sterke vrangforestillinger er en del av sykdomsbildet, som fører til et ensomt og konfliktfylt liv. Det har alltid vært mennesker som er litt mentalt avvikende. Den samme personen som for 100 år siden ville vært innelåst på et mentalsykehus ville i stedet 500 år tidligere bli sett på som en helgen med guddommelige visjoner. I dagens høyytelsessamfunn er det vanskelig for schizofrene å passe inn. Hvis du er heldig, finner du plass i et hjelpesenter, som vanligvis tilbyr gratis internettilgang. Derfor synes jeg det er litt bisarrt når både forskere og gravende journalister skriver store overskrifter om det som skrives på små og obskure ekstremistiske sider. Jeg mistenker at mange av dens ekstremister er mentalt forstyrrede og påvirkelige individer som allerede er på bunnen av samfunnet. Å da hevde at dens ekstreme synspunkter er en representativ fortelling som ens politiske motstandere forfekter, er utrolig skjevt, uavhengig av hvilken del av det politiske spekteret man står på. Denne politiske paranoiaen skader ikke bare tilliten til samfunnet, men også andre pasienter som har problemer med virkelighetsoppfatningen. Erik Larsson, lege og spesialist i psykiatri, har i ganske mange år jobbet ved psykiatriske klinikker i USA. Han har flere eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk, så jeg tar med ett av dem fra en artikkel han skrev i Kvartal. När paranoia blir politik - Kvartal ''I begynnelsen av 2017 feide en bølge av bombetrusler over jødiske organisasjoner og synagoger over hele den vestlige verden. Både politikere og journalister ble umiddelbart enige om hvem som hadde skylden: Donald Trumps velgere, og dermed til syvende og sist presidenten selv. I et intervju med CNN advarte den demokratiske kongressmedlem Jerrold Nadler mot Trumps antisemittiske støttespillere, og advarslene ble gjentatt i medier som New York Times og Washington Post. I mars samme år ble tenåringen Michael Kadar arrestert i sitt hjem i Israel. Kadar ble mistenkt for å ha sendt bombetrusler på e-post til tusenvis av jødiske institusjoner over hele verden, inkludert den israelske ambassaden i Washington. For disse truslene ble han dømt til ti års fengsel, til tross for at en psykiater vitnet om at den unge mannen led av autisme og paranoide vrangforestillinger. . Bare noen få forfattere – inkludert Peter Beinart fra The Atlantic – laget noen som helst forbindelse mellom Kadar og de foregående månedenes bølge av antisemittiske trusler.'' '' Saken om Michael Kadar illustrerer hvordan et individs kliniske paranoia kan utnyttes av massemediene til å generere politisk paranoia i stor skala. En kyniker kan hevde at medias tvilsomme handlinger helliget midlene – å bekjempe Donald Trump. Hvorfor ikke la psykisk syke som Michael Kadar sette dagsorden, hvis det gagner en god sak? Hvem kan ta skade av dette? Svaret er: andre psykisk syke. Faktisk kan politisk paranoia også utløse klinisk paranoia. En sen høstkveld det året dukket en eldre jødisk herremann ved navn Schwartz opp på en flyplass i det sørlige USA. Iført pyjamas og overfrakk la han en bunt med sedler på servicepulten og ba om en billett til Israel, og dro umiddelbart. Det var først ved porten at noen i staben ante bråk og ringte politiet. Det viste seg at Schwartz hadde rømt fra et sykehjem hvor han ble behandlet for Alzheimers sykdom. Den forvirrede reisende ble snart kjørt til sykehuset, hvor han ble innlagt for observasjon. Dagen etter møtte jeg Mr. Schwartz som psykiatrisk konsulent. Til tross for sin demens, viste Schwartz seg å være en utdannet og veltalende gentleman. Han var også en ivrig avisleser og hadde i det siste latt seg overbevise om at president Trump planla et «andre holocaust» av USAs jødiske befolkning. Det eneste håpet for jødene var derfor å flykte fra landet. Mr. Schwartz roet seg til slutt, men ga aldri helt slipp på sin overbevisning om presidentens antisemittisme. Han hadde tross alt lest om det i New York Times.''

Jeg er nysgjerrig, er det noen på dette forumet som synes folkemord er en god idé? Jeg tviler ikke på at de eksisterer, men du må søke i en søppelhaug i cyberrymden for å finne dem. Å lese innlegget ditt minner meg om da et forskerteam sendte inn 20 akademiske tekster til ''peer-review''. Av disse ble 7 tekster godkjent, hvorav disse ble vurdert å inneholde høy faglig kvalitet. Saken var at det hele var en bløff. I et av disse akademiske skriftene hadde de tatt et kapittel fra Mein Kampf og erstattet ordet jøder med cis-menn/patriarkat. Akademiet var “supportive of the work and noted its potential to generate important dialogue for social workers and feminist scholars.” Om noe høres det ut som du kopierer retorikken du vil kritisere. https://areomagazine.com/2018/10/02/academic-grievance-studies-and-the-corruption-of-scholarship/ Saken er at folk som sier at de hater eller elsker marxismen ikke vet hva de snakker om. Antagelig aner de ikke hva Karl Marx mest kjente bok heter. Personlig liker jeg å gjøre klasseanalyser ut fra hvilke grupper som produserer noe av verdi for samfunnet. Det morsomme med det hele er at folk som støtter identitetspolitikk vanligvis tilhører transferiaten, altså en gruppe som snylter på skattebetalernes penger. I stedet for f.eks. heve lønnen til sykepleiere, det brukes store summer på overbetalte kommunikatører, konsulenter og kunst. Når over 70 % av alt politi jobber med administrasjon, vet man at det er noe galt med samfunnet. Så det venstresiden har gjort er å forlate arbeiderklassen til fordel for middelklassen. Hvis man ønsker en dypere analyse av hva som har gått feil med venstresiden, kan jeg anbefale dette essayet av Malcolm Kyeyune. https://tinkzorg.wordpress.com/2020/05/07/on-strasserism-and-the-decay-of-the-left/ - Jeg vil hevde at det viktigste grunnlaget for menneskelig eksistens er økonomi. Så det er mye berettiget kritikk å rette mot dagens nyliberale samfunn. "Outsourcing" (kontrahering), "off-shoring" (produksjon på den andre siden av verden) og "just-in-time" (ikke-eksisterende inventar) har vært ledestjerner i mange år, noe som har ført til et utrolig skjørt system . Da et lasteskip kjørte seg fast i Suez-kanalen, oppsto det en kostnad på 3,5 milliarder kroner i timen for verdensøkonomien. Gitt den geopolitiske situasjonen vil vi se flere lignende situasjoner.

Kleptomani er en sykelig tendens til å stjele ting, når du har dårlig impulskontroll og du ikke kan motstå "kicken". Å føle anger etter tyveriet er en del av sykdomsbildet. Det ville ikke forundre meg om denne partilederen har gjort dette før, men dette er første gang han blir tatt. Det hele minner meg om da SLs (Stockholms Lokaltrafik) VD Anders Lindström ble arrestert etter å ha stjålet en kortholder på flyplassen i Hong Kong. Han hevdet også at han ''glemt'' å betale, noe som resulterte i at han ble fjernet fra tjeneste. Blir det også Moxnes skjebne?

Aha! Trodde du mente koranbrenneren fra i vinter. Nå klarner det opp. Det er skrevet veldig lite om hvem Selwan Momika er, alt jeg vet er at han er fra Irak. Ifølge artikkelen fra nyheter i dag tilhørte han et opposisjonsparti i hjemlandet som førte til at han ble torturert i fengsel. At han føler nag til de regjerende islamistpartiene i Irak er til en viss grad forståelig. I stedet for å tie grupper som vil provosere, ville det ikke vært bedre om vi som folk lærer å tolerere idioter? At det finnes mennesker som ønsker å starte konflikter har og vil alltid være. Da Martin Luther spikret opp sine 95 teser ved slottskirken i Wittenberg, ble han av mange klassifisert som en blasfemer da det ville skape sosial uro og konflikt. Burde han vært fengslet? Videre vil et forbud mot koranbrenning kun fremme oppfatningen om at muslimer er intolerante og ikke aksepterer ytringsfrihet. Noe som er tull. Koranbrenning er en del av en idékamp i islamsk historie. Den første som brente koranmanuskripter var den tredje rettmessige kalifen Usman. Kalifen hylles i dag av sunnimuslimer for å forene alle muslimer under en bok. Shia-muslimer, derimot, kaller ham nedlatende en ''koranbrenner''.

Jeg tror du tar feil. Den tidligere koranbrenneren het Rasmus Paludan, en dansk/svensk mann som startet et parti kalt Stram Kurs, de fikk totalt 156 stemmer ved forrige valg. Du sikter antagelig til Chang Frick, en jødisk Sverigedemokrat som driver en av Sveriges største podcaster, Sista Måltiden, sammen med Ashkan Fardost, Mustafa Panshiri, Hanif Azizi og Omar Makram. Hans engasjement i koranbrenningen var ganske begrenset, det han gjorde var å betale 320 SEK for en demonstrasjonsavgift. Jeg vil nok si at det faktisk er Aftonbladets redaksjon og islamistpartiet Nyans som vil forby koranbrenning. De fleste er for det, men mange føler nok en viss irritasjon over at koranbrenningen gjennomføres midt i en NATO-prosess. Vold har vært en del av menneskeheten gjennom tidene, og hvem som har rett til å ty til vold avhenger av hvem du spør. Selv om de fleste nok vil være enige i at å angripe fredelige demonstranter er ekkel oppførsel. Bloody Sunday du nevner minner meg mye om arbeiderstreiken i Ådalen i 1931 da fredelige protester resulterte i at militæret skjøt 4 demonstranter og en tilskuer. Mange hevder at det var en sterkt medvirkende årsak til sosialdemokratenes 40-årige regjeringsperiode.

Jeg tror heller du ikke forstår hvordan tyrkisk innenrikspolitikk fungerer. PKK har lenge vært ansett som en hovedfiende blant etniske tyrkere uavhengig av hvilken politisk leir de står i. Derfor er forholdet til YPG i Syria, som anses å være tilknyttet PKK, det sentrale temaet. Ikke bare fordi Sverige har støttet denne gruppen i et forsøk på å begrense Assad-regimet og IS, men også fordi USA ser på dem som sine allierte i samme kamp. Slik jeg forstår det er Sverige hovedsakelig en brikke i et større politispill med USA. I realiteten er det USAs forhold til YPG Tyrkia ønsker å se endret. Det er et valg mellom syriske kurdere og Tyrkia. Eller fra et tyrkisk perspektiv, mellom en mangeårig alliert og en terrorist-inspirert gruppe på grensen. Hvis du vil finne en løsning på NATO-rotet, må du krysse Atlanteren. Turkish-Quagmire.pdf (frivarld.se) - Personlig er jeg mer bekymret for potensielle terrortrusler fra individuelle islamister. For en måned siden stoppet to tyske brødre et planlagt terrorangrep mot en svensk kirke. Legg også til risikoen for en gjentakelse av Koran-opptøyene. Alt fra unge menn til kvinner med barn i armene kastet stein og var i ferd med å lynsje politiet. Da en kvinnelig politimann ble truffet i hodet av en stein så hardt at hun frøs, lød applausen gjennom mobben, som fortsatte å kaste steiner på henne mens hun lå besvimt. Det var bare ren flaks at ingen døde. Bröder gripna för terrorplaner mot svensk kyrka | SVT Nyheter Våldsamma upplopp: här är polisens berättelser (expressen.se) Så spørsmålet er, bør du vike for dine prinsipper og grunnlovsbeskyttede rettigheter fordi folk med en stor voldskapital beordrer det? Bør man tilpasse seg til en fiendtlig makt? Du kan bruke samme resonnement på Ukraina.

Ord forandrer seg hele tiden. Hvis jeg skulle bla i en svensk bok fra slutten av 1800-tallet, ville jeg funnet ut at språket minner mer om dagens norsk enn moderne svensk. Noen språkendringer sitter fast og beholdes for neste generasjon, andre er det ikke. Men jeg føler litt frustrasjon over hvor raskt en liten og innflytelsesrik gruppe mennesker vil diktere hvordan andre skal snakke. Ord bør utvikles organisk, ikke med pekere. I teksten skrevet av Amy Agarwal inviterer hun leseren til å bruke det hun skriver som grunnlag for å videreutdanne ulike organisasjoner. Det har blitt en hel bransje som du kan tjene mye penger på. Si at en bedrift som ikke bruker kjønnsnøytrale ord er forkastelig, og det tar nok ikke lang tid før jobber som kjønnsstrateger, kommunikatører og innovasjonsdirektører blir besatt. Hvis en privat bedrift ønsker å bruke ressurser på dette, er det deres sak. Men ingen bør bli overrasket om man motsetter seg disse ideologiske forelesningene i statlige forvaltninger og i skolen. Det bør være nok å si at; behandle folk slik du ønsker å bli behandlet. Hvis du nå kommer over noen som uttrykker seg idiotisk eller klønete, må du se det som en mulighet til å kommunisere med mennesker som er annerledes enn deg selv. Så hvis det offentlige helsevesenet nå skal begynne å kalle meg livmorbærer i stedet for kvinne, bør det være en bred folkelig støtte for å rettferdiggjøre ordskiftet. Men det gjør det ikke. I stedet lytter de til aktivistorganisasjoner som RFSL, som har denne forventningen om at de kan utdanne folket. Dette vil på sikt tære på demokratiet (som betyr folkestyre), dersom staten har den oppfatningen at flertallet av befolkningen må læres opp i hvordan de skal oppføre seg. Nå tror jeg ikke det er så mye mer å legge til i denne tråden da jeg tror jeg har sagt det jeg ville si. Jeg håper at jeg til en viss grad har forstått hvor jeg kommer fra, at det handler mindre om selve ordet endring og mer om hvordan det implementeres og hvilke resultater det vil bli. Ha en flott dag!

Så synd! Du besøker ofte de samme trådene som meg og det var lett å kjenne deg igjen. Det var alltid gøy å lese det du skrev. Håper alt er bra med deg og lykke til med det du gjør!

Da jeg leste gjennom Amy Agarwals tekst, var det stort fokus på ord som former virkeligheten. I praksis betyr det at man bør være ekstra forsiktig når man snakker om kjønn og rase. Det er her jeg mener selve kjernen i postmodernismen ligger. Samfunnet oppfordres til å bruke tid og penger på å endre språkbruk, noe som i praksis betyr at ressurser må hentes fra andre steder. Men minoriteter er sjelden en homogen gruppe. Så når du oppfordrer folk til å begynne å bruke nye ord som Latinx i stedet for Latinos, er det mange i den gruppen som ikke ønsker å være en del av dette nye språket. Så verken flertallet eller deler av minoriteten er tatt i betraktning. Jeg kan legge til meg selv at jeg ville blitt fornærmet hvis helsevesenet begynte å kalle meg livmorbærer. I tillegg er spørsmål om rase og kjønn sterkt politisert. Vanligvis er det en øvre middelklassefalanks innenfor venstresiden som kjemper mest for et nytt språk. Rent praktisk og økonomisk er denne gruppen sjelden interessert i å forbedre minoritetenes livssituasjon. Så den billigste og enkleste måten å vise din ideologiske tilhørighet er ved å gjøre folk rundt deg redde for å åpne munnen. Hva om et tidligere nøytralt ord har blitt verdiladet? Hvis du ikke vil skrive under på disse nye ordene, er det en risiko for at du mister både venner og jobb.

Jeg leste nylig en fersk prognoserapport fra Svensk Krafnät (SVK). Ettersom den norske og svenske kraftproduksjonen er avhengig av hverandre, tenkte jeg at rapporten kunne være interessant for noen her inne. Kraftbalansen på den svenska elmarknaden, rapport 2023 (svk.se) Rapporten slår fast at situasjonen i det svenske elsystemet er svært anstrengt, spesielt i de sørlige delene av landet. Sverige er fortsatt avhengig av å importere store mengder energi fra nabolandene når behovet for strøm er størst. Hvorvidt våre naboer har strøm å eksportere på en kald vinterdag er imidlertid stadig mer usikkert – ettersom vindkraft bygges ut, har det en tendens til at strømmangel oppstår samtidig i hele Nord-Europa. «Variationerna i tillgänglig effekt blir större, och systemets obalanser svårare att prognostisera», skriver SVK. Men SVK har også gjort en vurdering av situasjonen om noen år. Og da blir systemets ubalanser ikke bare vanskelige å forutse, men overskrider grensen for hva som er fysisk mulig å håndtere. På grunn av de grønne industrisatsingene i Nord-Sverige forventer SVK at strømbruken vil øke drastisk allerede i løpet av et par år. For eksempel planlegger H2 Green Steel, som i forrige uke fikk tillatelse til å bygge et stålverk utenfor Boden, å starte produksjonen i slutten av 2025. Hybrits demonstrasjonsanlegg i Gällivare skal starte produksjon av fossilfritt jernsvamp i 2026. Men verken strømproduksjonen eller strømnettet kan bygges ut i samme takt. Derfor vurderer SVK at kraftunderskuddet i den såkalte topplasttimen – den tiden på året da strømbehovet er størst – vil akselerere raskt. Allerede vinteren 2026/27 frykter SVK at Sverige vil få et effektunderskudd i topplasttimen på nesten 9.000 megawatt. Dette tilsvarer mer enn all eksisterende svensk atomkraft. Elektrisiteten ville ikke engang vært nok hvis vi rent hypotetisk setter i gang alle de utrangerte reaktorene i Barsebäck, Ringhals og Oskarshamn. Og det kan sammenlignes med at den baltiske strømprisen steg til 46 SEK da strømunderskuddet var på to (2) megawatt. SVKs beregninger er i så fall fortsatt basert på et vinterhalvår med gjennomsnittsvær. Blir det en kald såkalt ti- eller tjueårsvinter, som strømsystemet må klargjøres for, blir kraftunderskuddet enda større. Sjokkpriser og utkobling av strømkunder ville i så fall blitt nesten hverdagskost. I rapporten setter SVK sitt håp om at de grønne industriprosjektene vil få forsinkelser. «Erfarenheterna från stora investeringsprojekt visar att osäkerheter kan senarelägga tidplaner vilket i så fall kan medföra att vissa analysresultat får genomslag först efter slutet av analysperioden», skrives det på komplisert byråkratisk svensk. Et enklere og mer ærlig budskap hadde vært at SVK oppfordret både industribedrifter og politikere til å tenke nytt. Den fysiske virkeligheten er ikke styrt av politiske tidsplaner eller utålmodige aksjonærer. Skal Sverige elektrifiseres, må det først være strøm og infrastruktur som kan ta seg av det.

Godhet trenger neppe være hykleri, men min erfaring er at det finnes de som oppfatter seg selv som gode men som oppfører seg som religiøse fundamentalister. Dersom en mening oppleves som avvikende, er det fritt fram å forholde seg til voksenmobbing. Utstøting, hån, hat, alt er sanksjonert så lenge det er en del av en human liberalisme. Allerede er det en tenkefeil når du maler din "motstander" som en trussel som må ødelegges. Så det var den nedlatende holdningen jeg ønsket å slå fast. Å opptre som en haug med dritt er uakseptabelt, men noen av middelklassen ser ut til å klare å komme unna med det takket være deres sosiale status. Det jeg skulle ønske er at folk ville være mer ydmyke og åpne for ideer som motsier ens virkelighetsoppfatning. Jo mer du lærer, jo mer innser du hvor lite du vet. Det gjelder definitivt meg. Måtte google hva ''nytt på nytt'' hva for og tilsynelatende var det et programformat som ble avviklet av SVT rundt 2003. Så jeg kan egentlig ikke svare på hva det betyr, bortsett fra at noen kjendiser har kommentert den siste uken. Vil du ha morsom underholdning med allmenndannelse bør du se ''På Spåret''. Som var et program kalt Jorda rundt i Norge, men ble avviklet i 1999. Dessverre. Selv har jeg ingenting i mot språkendringer, det skjer som regel gradvis og naturlig. Men jeg reagerer når du prøver å tvinge et nytt språk på grupper. Som oftest er det bare en billig måte å vise hvilken sosial gruppe du tilhører. Hvis man virkelig ønsker å jobbe for et mer rettferdig samfunn, bør middelklassen bosette seg i utsatte områder og sende barna sine til den lokale skolen. Men det vil aldri skje. Industridød trenger ikke nødvendigvis å skje. At arbeidsplasser forsvinner er ikke naturens kraft slik det fremstilles. Staten kan fastslå at bedrifter som ansetter barnearbeidere, vanligvis fra andre kontinenter med minstelønn, ikke trenger å ha tilgang til det lokale markedet. Personlig synes jeg at forbrukersamfunnet vårt har gått litt for langt. Men det er kanskje lett for meg å si ettersom jeg synes shopping er dødelig kjedelig. BNP er en dårlig målestokk for å måle et lands velferd. Se på Ekvatorial-Guinea, Afrikas rikeste land. Likevel har det landet kontinentets høyeste spedbarnsdødelighet og korteste levealder. Presidenten prioriterer kjøp av luksusyachter der han kan feste med Hollywood-kjendiser. Det som holder mange land med rike naturressurser tilbake er i utgangspunktet alltid korrupsjon. At jeg ofte refererer til USA har å gjøre med hvor mye som skrives om det landet og delvis fordi våre politikere jevnlig og stadig henter inspirasjon derfra. I fjor sommer var det en abortdebatt her i Sverige. Det ble sagt at retten til abort var truet. Påstanden er noe av det dummeste jeg har hørt. Det er ingen sak som alle de åtte partiene er like rørende enige om som retten til abort. Jeg har aldri hørt eller lest om noen som hevder det motsatte. Et annet eksempel er hvordan opposisjonsleder Magdalena Andersson nylig reiste til USA for å få veiledning fra lobbyister i Washington. Da hun kom tilbake begynte hun å snakke om at vårt lands «sjel» sto på spill. Hun har begynt å kalle den nåværende regjeringen et ''regime'' (likt det som finnes i Nord-Korea, Russland og Botswana). At hun ville være en garantist for demokrati rimer spesielt dårlig når det kom frem at hun ansatte svart vaskehjelp fra Nicaragua. De svenske sosialdemokraterna er verdens mest suksessrike sosialdemokratiske parti. Det er trist å se hva de har utviklet seg til.

Det var ikke slik jeg mente! Det var kanskje litt feiende, men middelklassen jeg hovedsakelig refererte til var gruppen av overflødige akademikere som hele tiden ønsker å fremme sin moralske og intellektuelle overlegenhet, til tross for at de konsekvent og konstant viser en forbløffende manglende evne til å sette seg inn i andre perspektiver og fullstendig mangler historiske referanserammer. Antagelig er den gruppen klar over at samfunnet ikke har noe stort behov for flere samfunnsvitere, kulturarbeidere og formidlere, så i stedet prøver de å overbevise omgivelsene om at deres opplevde moral er det eneste som kan lede den uutdannede mobben i riktig retning. Jeg har selv møtt noen fra denne gruppen og slår du opp en kulturspalte eller lederartikkel i Aftonbladet eller Dagens Nyheter, ser du fort hvem jeg sikter til. Det er den hyklerske holdningen jeg ønsker å komme frem til med min kritikk. Selvfølgelig var det ikke deg jeg refererte til. Det du skriver er både interessant og tankevekkende, selv om jeg ikke alltid er enig med deg. Når det gjelder levekår, tenkte jeg hovedsakelig fra en amerikansk kontekst, noe jeg burde ha avklart. I løpet av det siste halve århundret har mange industriarbeidsplasser i landet forsvunnet uten at det har kommet nye meningsfulle arbeidsplasser. Altfor ofte ønsker ikke bedrifter engang å ansette fast ansatte, i stedet ansetter de fra bemanningsselskaper, hvis ansatte jobber under dårlige forhold og uten noen meningsfull tilknytning til deres arbeidsplass. Dette er trolig en av mange faktorer som har ført til en økning i selvmord, overdoser og alkoholmisbruk. Kriminalitet og den medfølgende usikkerhet reduserer også livskvaliteten drastisk på mange områder. Den usynlige hånden er ikke løsningen på sosial elendighet. - Nå går det litt off topic, men jeg lurer på om etablissementet, som har vært drivkraften bak denne utviklingen, har noen formening om hva slags sikkerhetsrisiko avindustrialisering innebærer. Gjennom det tjuende århundre var et lands evne til å føre krig knyttet til dets industrielle kapasitet: ingen produksjonsindustri, ingen moderne krigsmaskin. Under andre verdenskrig var det nettopp produksjonsindustrien som gjorde at USA kunne vinne krigen. Bilfabrikker gikk over til å lage tanker og jeeper, lyspæreprodusenter gikk over til å lage tennplugger. Hvis Kina nå ville skape en ny verdensorden, ville Vesten vært på et virkelig dårlig sted.

Jeg er definitivt enig i at postmodernisme har blitt et veldig uklart konsept. Så, for å oppsummere det litt, sikter jeg hovedsakelig til tankearven etterlatt av Michel Foucault, verdens mest siterte figur innen samfunnsvitenskap de siste 30 årene. I tillegg til sin innflytelse på nyliberalismen, la han også grunnlaget for det mange i dag ser på som postmoderne filosofi. Disse tankene kom til full utvikling etter at han hadde tatt LSD og deltatt på S&M-klubber i San Francisco på slutten av 70-tallet. Et sted der inne begynte hans kritikk av maktstrukturer å ta form, da han hevdet at kunnskap er noe av en kimær som kan skjule maktkravene til ulike grupper. Målet var å frigjøre det menneskelige selv fra en moraliserende velferdsstat og dens tendens til å påtvinge oss ulike begrensende identiteter. Ved å se innover ville individet åpnes for ulike måter å leve på og tenkemåter. I seg selv trenger ikke postmodernismen være et problem. Blind tro på autoritet er aldri bra og det er positivt om folk kan ha en kritisk holdning til det som skjer i omgivelsene. Men det betyr også at sannheten aldri er nøytral, men hva du anser som sant avhenger av hvem du er og ditt perspektiv. Dette fører igjen inn i relativisme, at alt kan være sant, og videre inn i nihilisme, at ingenting er sant. Men det går ikke. Makt krever legitimering og sosial økonomi krever kunnskap. For tunge makthavere i for eksempel finanslivet er fakta og reell kunnskap viktigere enn noen gang, for uten dem kan de ikke ta beslutninger som gjør at de kan opprettholde og utvide sin makt og rikdom. Slipper du den mynten kan du også argumentere for at det ikke er mulig å motvirke denne utviklingen uten kunnskap å forholde seg til. Så på det punktet må jeg si meg enig i det Noam Chomsky sa; ""Financial Times is the only paper that tells the truth". Går vi tilbake til Foucault, avviste han kunnskapsbegrepet, for i stedet å veve sammen postmodernisme med amoralsk-nyliberalisme, som jeg mener la grunnlaget for at venstresiden forlot velferdsstaten og dens gamle velgerbase innenfor arbeiderklassen, til fordel for markedseksperimenter og ulike identitetsbaserte politiske bevegelser. Dette undergravde igjen venstresidens legitimitet og åpnet døren for høyrepopulisme. Så jeg tror jeg nå har samlet mange spredte ideer jeg har båret rundt på og koordinert en ganske sammenhengende tekst angående postmodernisme. Alt for ofte ender dens temadiskusjoner i store ordsalater, der den enkeltes opplevde følelse er en sannhet som andre må forholde seg til. Dette har en tendens til å være veldig ødeleggende når det brukes på skolen, men det gjør også demokratisk samtale vanskelig når alle individer må ha helt forskjellige utgangspunkt uten noen rammer å forholde seg til. - Jeg tror jeg forstår hvor du kommer fra, du mener at en ureflektert behandling, i f.eks. klasserommet, kan føre til psykisk lidelse hos den du kommuniserer med? I slike tilfeller bør det gamle ordtaket, behandle andre som du ønsker å bli behandlet, gjelde. Sosial kommunikasjon, med alt det innebærer, har en tendens til å spre seg i gruppen. Dersom en lærer eller elev oppfører seg dårlig, eller i verste fall mobbing, bør det foreligge en klar handlingsplan for å håndtere situasjonen. Tilsynelatende har Finland innført et anti-mobbeprogram kalt KIVA, som i utgangspunktet er et slags psykologikurs for alle grunnskoleelever. I motsetning til de postmoderne anti-mobbingsteknikkene som Sverige forholder seg til, har Finland redusert mobbing med 20 % på alle skoler som har implementert programmet. Evidensbasert forskning gir vanligvis bedre resultater enn postmoderne flukepedagogikk. Da jeg gikk på ungdomstrinnet hadde vi et anti-mobbeprogram der vi spilte spill (som vi var alt for gamle til) med hverandre og snakket om følelsene våre foran klassen. Alle elevene syntes det hele var veldig ydmykende, og når prosjektet ble evaluert, fant man ut at mobbingen økte på mange skoler. Stol aldri på en svensk pedagog. Når det kommer til klasseaspektet, akkurat som med alle grupper, bør du vite at det er store variasjoner. Nettopp i dette tilfellet kom jeg til å tenke på hvordan opptak til fine amerikanske universiteter fungerer. De siste årene har det blitt innført en stadig større kvote for svarte og lationoer i USA. Det betyr at det er færre plasser igjen, så det blir mer og mer konkurranse om å komme inn på karakterene alene. Så for å skille klinten fra hveten har de innført krav om å skrive et essay om sosial rettferdighet. I praksis betyr dette at østasiater (som som gruppe er veldig flinke i matematikk) som vanligvis kommer fra fattige bakgrunner blir sortert ut mens den hvite overklassen, som kan argumentere for ''rettferdighet'' har en stor opptaksfordel. Matematikk er et klart og tydelig språk som kan forstås av alle med tilstrekkelig opplæring. Men hva et essay om sosial rettferdighet bør inneholde er vanligvis innhyllet i uklarhet og har en tendens til å skifte fra år til år. Postmodernisme kan være en dominansteknikk, eller i det minste et våpen for å utkonkurrere andre. Helt enig når det kommer til lidelsen. Det er mer eller mindre et faktum at mange barn som blir slått har en tendens til å bli voldsutøvere selv som voksne. Å forskjønne og løfte traumer til en dyd oppmuntrer folk til ikke å bearbeide problemene sine og gå videre med livet. Du har bare ett liv, det bør du ta vare på. Kommunikasjon er viktig når det kommer til menneskelige relasjoner. På samme måte som et individ har et ansvar for å oppføre seg anstendig overfor mennesker i sitt miljø, må du også forstå at folk kan uttrykke seg klønete eller uforsiktig overfor deg. Det betyr ikke at personen vil deg ille og du må ha rom for å vise overbærenhet for andres oppførsel, i hvert fall i rimelig grad.

Å produsere SD etter deres måten førte til at de ble landets nest største parti. Å refleksivt få avsmak for SD er en type retorikk jeg har hørt siden jeg var barn og som jeg selv som tenåring trodde på. Vi hadde en partileder som sa de ville kaste opp da de så Åkersson. En annen nektet å være i samme sminkerom som ham. Statsminister Fredrik Reinfelt sa at du fortjener å bli slått hvis du stemte på SD. Det absolutte flertallet av dem som stemmer på partiet er vanlige folk som ønsker en trygg og fungerende hverdag, men de følte seg sviktet av andre partier. Er denne typen polarisering du engasjerer deg i virkelig verdt det? Jeg synes det er trist at det interlektuelle debattnivået i et diskusjonsforum har nådd et nivå der hån og insinuasjoner skal tjene som argumenter. Man har hørt det før.

Var det alt du fikk ut av det jeg skrev? Sukk. Når det gjelder SD, var det der partiet begynte å prøve å riste av seg sine nazistiske røtter. Det er i hvert fall den versjonen jeg har hørt fra en politisk kommentator som jobber i Svenska Dagbladet. Det er selvfølgelig en veldig langsom prosess å skifte parti, og partiet har og har hatt mange idioter. Man kan ikke hindre noen i å melde seg inn i et parti, men partiledelsen kan påvirke hvem som blir ekskludert og hvem som får fremtredende verv. Hvis du anser et partis historie for å være det viktigste aspektet ved politikken, har du all rett til å mene det. Men de fleste tror at et parti ikke kan leve på gamle meritter eller synder. I forhold til andre høyrepopulistiske land i Europa er SD i dag et svært tamt parti. Göran Adamson, førsteamanuensis i sosiologi, har sammenlignet SD med det nederlandske frihetspartiet (10 prosent av velgernes oppslutning i 2012); Bulgarsk angrep (5 prosent i 2014); og greske Gyllent Daggry (6% i 2015). La oss si at det er en forskjell, for å si det mildt. Är Sverigedemokraterna demokrater? - Kvartal Det jeg prøvde å gjøre, var å gi et rimelig klart bilde av den politiske bakgrunnen som har ført til at Sverige er der vi er i dag, fordi det er en ganske eksepsjonell situasjon. De siste 10 årene har Norge i gjennomsnitt hatt 2,9 dødelige skyteepisoder per år. Sverige har ligget på 40. Ekskluderer vi land som er i krig/borgerkrig, har Sverige også toppet listen over andelen eksplosive angrep (i forhold til folketallet) i verden. Den usikkerheten dette skaper, kan folk bare forstå når de selv rammes.

Klarsynt analyse! Personlig tror jeg at det politiske kartet over det vestlige samfunnet blir mye mer forståelig hvis klasse tas i betraktning. Hvilke grupper uttrykker ulike meninger og hvorfor? Etter hvert som flere har fått det bedre, er det mennesker som har fått forverrede levekår. Middelklassen kan synes overfladisk synd på de med dårlige sosioøkonomiske forhold så lenge det tjener deres egne interesser, for eksempel at demonstrert empati kan gi høyere sosial status. Men når politikken ikke gagner dem økonomisk, distanserer de seg raskt fra arbeidere og anklager gruppen for hatefull, rasistisk eller moralsk nedverdiget. I stedet har middelklassen begynt å snakke for etniske/seksuelle minoriteter. Dette til tross for at de altfor ofte bare projiserer sine forutinntatte forestillinger på disse gruppene. Ved å kalle deg progressiv viser du også at du har nok penger til ikke å bli påvirket av konsekvensene av politikken som føres. Du signaliserer til andre i gruppen din at du er en av dem. For en stund siden satt jeg og leste Socialdemokraternas analyse etter valget. Konklusjonen var at de har gjort store fremskritt i de rikeste delene av Stockholm og i ulike innvandrende områder. De hadde imidlertid mistet store deler av arbeiderklassen over hele landet til Sverigedemokraterna. Man lurer på hvor mye lenger de kan kalle seg et arbeiderparti. I et rimelig velstående demokrati med et sterkt sivilsamfunn vil disse motsetningene sjelden oppstå. Kontaktområder for dialog reduserer friksjonen mellom gruppene. Det blir vanskeligere å hate noen som stemmer på et annet parti hvis vedkommende også er en hyggelig nabo eller medlem av samme bridgeklubb. Men samfunnet har begynt å bli stadig mer fragmentert og segregert. - Boken du lenker til kjenner jeg meg ikke igjen i, men det er skrevet mange gode bøker på den progressive venstresiden, eller for den saks skyld om hvordan arbeidernes interesser har blitt overstyrt av representantene. Både Matt Goodwin og David Goodhart har skrevet noen gode bøker om emnet. Det sies ofte at woke som ideologi er en vekkelsesbevegelse. Politikk handler ikke lenger om å bygge et legitimt og stabilt samfunn. I stedet kjemper den for et høyere mål som lover sannhet, frihet og en endelig oppvåkning. All slags kritikk kan spores til en slags fobi. Hvis du synes historie er gøy, kan jeg anbefale denne artikkelen fra Axess. Her fortelles det om de klare sammenhengene mellom den svenske reformasjonen på 1500-tallet og dagens deplatforming av dissidentuniversitetslærere. Flere enn meg har lagt merke til at woke er sterkest i protestantiske land. En kvävande konformism – Axess

Som en svenske som bor i Stockholm, kan jeg tilby min teori om hva hele denne situasjonen er basert på. Til å begynne med har mange svensker følt skyld og skam over at vi ikke deltok i andre verdenskrig. I et forsøk på å tilbakebetale denne gjelden, startet vi tidlig med å sette verdens høyeste bistandsmål, 1% av BNP, som skulle gå til de fattige i trengende land. Selv i dag er det bare Norge og Luxembourg som er på samme nivå. At bistanden også hjalp land med å finansiere kriger og folkemord spilte en mindre rolle. Men det var ikke nok. Etter hvert vokste ambisjonen om at vi skulle hjelpe folk på stedet her i landet. Alle som ville komme hit hadde rett til det. Hva konsekvensene ville bli, ble ikke vurdert. Det ble antatt at alle mennesker innerst inne ønsket å omfavne våre sosialliberale verdier, det var åpenbart. Det minnet litt om hvordan amerikanerne trodde de kunne demokratisere og liberalisere hele Midtøsten etter krigen i Irak/Afghanistan. De beste landene i verden hadde funnet den sanne veien for menneskeheten, og alle ville ønske å følge. Francis Fukuyama ble ofte sitert i denne sammenhengen. Alle de ideologiske kampene var allerede avsluttet, og mennesket hadde nådd historiens slutt. Sverige var imidlertid noe unikt i denne sammenhengen. Ikke bare ville vi tilby alle velferdsgodene staten hadde å tilby, men vi oppfordret innvandrere til å beholde så mye av sin egen kultur som mulig. Ordet kultur har en veldig positiv betydning i Sverige, og vi tenker umiddelbart på eksotiske danser eller god mat. At kultur også omfatter begreper som tillit, disiplin, åpenhet, autoritetsholdninger og lignende ble ikke nevnt i det hele tatt. Verst av alt, da tilfeller begynte å dukke opp der 12 år gamle jenter ble giftet bort og ble gravide, ble det i utgangspunktet ignorert av sosialtjenesten. Alicia, 12, giftes bort och våldtogs – här möter hon socialen som inget såg | GP Som eneste land i verden tilbyr Sverige gratis hjemmespråkopplæring til alle barn som har foreldre født i utlandet. Det alene gir et tydelig signal om at integrering ikke betyr så mye. Store pengesummer pøses også inn i det sivile samfunn, med oppfordring om å fortsette å praktisere deres kultur. Fortsett å leve som du gjorde i hjemlandet ditt. Stoppa bidragsfusket i civilsamhället | GP Men integreringen var kanskje alltid dømt til å mislykkes. For at integreringen skal lykkes, må det være noe å integrere seg i. Men Sverige har lenge benektet at vi i det hele tatt har en kultur. For 10 år siden var det flere innflytelsesrike politikere, forfattere og TV-personligheter som ettertrykkelig hevdet at svensk kultur aldri har eksistert. Sverige: det enda landet i världen utan kultur? (blt.se) Så, for å knytte seg til begynnelsen av teksten, ble grunnlaget for denne situasjonen lagt tidlig. Skammen over ikke å ha kjempet mot nazistene førte til å se nazismens begynnelse overalt, selv der det ikke var noen. Hvis det ble anerkjent at Sverige som land hadde noe å beskytte, kunne det til slutt føre til utryddelsesleirer og forfølgelse av minoriteter. Dette førte til at alle partiene i Riksdagen tidlig på 00-tallet ble enige om at Sverige skulle ha åpne grenser. Vårt sosiale sikkerhetsnett kan over tid strekke seg over hele verden. For de som var skeptiske til dette standpunktet, var det ikke noe parti å stemme på. Det endret seg bare da en gruppe på fire venner (alle fra Skåne, hvor konsekvensene av innvandring var synlige veldig tidlig) bestemte seg for å bli med i Sverigedemokraterna og endre partiet fundamentalt. De ville rett og slett ha dansk migrasjonspolitikk. Det som pleide å være en nynazistisk sekt skulle bli som sosialdemokratene, men med en restriktiv innvandringspolitikk. Selvfølgelig fyrte dette bare opp under forestillingen om at Sverige sto overfor en nynazistisk overtakelse. At partiets suksess skyldtes politikernes egne feil, var en erkjennelse som tok svært lang tid å synke inn. - Innlegget ble litt lengre enn jeg hadde planlagt, men det er ganske mye å si om situasjonen Sverige har havnet i. At ungdommer skyter andre ungdommer døde med automatgevær, er så grusomt at det ikke finnes nok ord å beskrive. Dessverre har lignende hendelser gradvis blitt normalisert.

Det jeg skrev handlet mer om en kritikk av den postmodernistiske hengivenhet, som jeg trodde forfatteren du siterte forfektet, enn av noe du skrev. Jeg synes det er mest interessant å se at de som støtter holdningen "ord er vold" vanligvis tilhører en urban middelklasse, mens de som kritiserer den tilhører arbeiderklassen / lavere middelklasse. Når det gjelder språklig kommunikasjon, spiller situasjonen en stor rolle, sammen med tonefall, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. En stor del av kommunikasjonen går tapt når man skriver på internett, så det er nok mye vanligere at intensjoner feiltolkes. Har også merket seg at gruppen som mener at straffen bør reduseres for forbrytelser som tyveri (I San Francisco er det lovlig å stjele en sum opp til $ 900), bedrageri og narkotikasalg, også er den samme gruppen som mener at å kalle noen med feil pronomen bør resultere i store bøter og fengselsstraff. Dårlige attiyder sannsynligvis det mest traumatiske de har opplevd fra fremmede. Derfor synes de det er vanskelig å forstå hva slags krenkelser andre typer av kriminalitet faktisk innebærer. Å oppsøke offerrollen gir status i dag.

Det Amy Agarwal skrev høres ut som en postmodernistisk tolkning som jeg egentlig ikke er enig i. For det første kan ord påvirke hvordan et individ oppfattes. Det er vanligvis nok at noen åpner munnen for at vi instinktivt sorterer et individ i et vagt rom, for eksempel overklasse, bondeleppe eller utlending. Men disse vage tolkningene sier ikke så mye om hvordan du er som person. Det er mange mennesker som kan oppføre seg og snakke på en måte som anses som veldig riktig og hyggelig, men de hindrer dem ikke i å gjøre moralsk forferdelige ting. Sackler-familien oppførte seg i de fineste sosiale kretser, og de sendte også store pengesummer til veldedighet. De er også ansvarlige for å drepe flere amerikanere enn andre verdenskrig gjorde. Da er det ingen hemmelighet at arbeidere har et grovere språk enn den velordnede middelklassen. Jeg kjente en jente som jobbet i byggebransjen i et par år. Slik vil en typisk samtale se ut mellom sjefen og en ansatt: Sjef- Få betongboret nå, ellers kutter jeg strupen din. Ansatte- Kyss føttene mine du jævla kukhodet. Sjefen og den ansatte var nære venner og gikk jevnlig ut og drakk øl sammen. Forresten, de var alltid høflige, om litt blyga når de snakker med min venn. Så å si at ordene du bruker reflekterer en persons sjel, finner jeg det vanskelig å tro. Snarere høres det ut som tynt tilslørt klasseforakt. Hvis en person ikke holder tritt med svingningene over hvilke ord og uttrykk som er sosialt akseptable for øyeblikket, har de rett til å se ned på dem. - Ord har begrenset innvirkning på virkeligheten. Ta et yrke som renholder, som gjennom årene har blitt kalt lokalsykepleier, til hygienetekniker, til sanitærtekniker. Det er en liten gruppe overbetalte administratorer som tror at et yrke kan gis høyere status bare ved regelmessig å endre navn i offisielle dokumenter. Jeg fastholder at dette ikke er tilfelle, om noe viser det at de som forfekter denne språkendringen selv ser ned på dette yrket. Da er det ikke noe galt i å ville påvirke samfunnet, men problemet er å få et overtydelig budskap dyttet ned i halsen. Når pekepinnen blir for tydelig, ser du bare pekepinnen. Om noe, gir det motsatt effekt.

Interessant lesning fra Aftenposten. Selv har jeg aldri lest noen av Abrahams dokumenter, men gitt den tiden de ble skrevet, er det forstått at alle inneholder mye vold og andre grusomheter. Døden var til stede på en helt annen måte enn den er i dag. På den annen side er jeg kritisk til å løsrive historien fra sin kontekst. På hvilken måte skilte Muhammeds oppførsel seg fra andre klanledere på den tiden? Var det ikke regelmessige kamper om mat, jord og rikdom? Hva ville i så fall vært alternativet til Islam? Ulike kulturelle fenomener spilte sannsynligvis en viktig rolle under fremveksten av religion. Hvis jeg husker riktig, ble polygami lenge sett på som et slags sosialt sikkerhetsnett. Mens menn førte sine kriger, ble det raskt et overskudd av enker. Å bringe inn en annen kone var en måte å opprettholde sosial stabilitet på. Hvordan man da velger å tolke de hellige skrifter i dag, kan nok variere ganske mye mellom ulike landområder. Felles for mange muslimer er imidlertid at religion er sterkt knyttet til deres identitet, mer enn deres nasjonale tilhørighet. Så en fornærmelse mot islam er en direkte hån mot dem som individer. I dag er det 1,6 milliarder muslimer i verden, omtrent tre prosent av dem bør betraktes som religiøse fundamentalister, ifølge islam- og Midtøsten-forskeren Ed Husain. Det høres kanskje lite ut, men det betyr at det er 48 millioner mennesker som er forberedt på å støtte al-Qaida, ISIS, Boko Haram, al-Shabaab eller andre jihadistorganisasjoner. For ofrene er det liten trøst at de ikke utgjør en større andel av hele kollektivet.

Enig. Det fikk meg til å tenke på Alexander Pope som allerede på 1700-tallet sa ”A little learning is a dangerous thing”. Selv da forsto han at opplysningstiden ikke bare ville produsere genier og vitenskapelige fremskritt, men også en hær av halvlærde som var fylt med sin egen fortreffelighet. Det samme ser ut til å skje i dag. Nå, hvis du har en grad i et snevert spesialistfag, forventer du å kunne stå uimotsagt, selv om emnet som diskuteres ikke er relevant for tittelen din. Det antas at autoriteten fra ett fag kan overføres til et annet. La meg ta som eksempel noe som skjedde forrige måned. Noen forsker i hvite laboratoriefrakker sto utenfor finansdepartementet i Stockholm og kastet blod (rødbærsaft) på bygget. De oppfordret regjeringen til å lytte til forskning og begynne å føre en økonomisk politikk som støtter et rettferdig, likeverdig og bærekraftig fossilfritt samfunn. Leser du litt lenger ned i artikkelen så du at en av deltakerne var doktor i psykologi, en annen var førsteamanuensis i lingvistikk. En fellesnevner for alle deltakerne var at ingen var engasjert i noen form for forskning som krevde laboratoriefrakk. Svenska forskare utför klimataktion mot regeringen - DN.SE Selvfølgelig liker jeg å lytte til forskere, men du må huske at forskning ikke alltid er entydig. I tillegg kan forskere være ideologisk farget eller på annen måte påvirket av sin samtid.

Barnpride er noe nytt for meg, og jeg forstår hvis folk reagerer. Å elske noen andre enn partneren din har sannsynligvis blitt akseptert i alle tider og i alle kulturer. Du kan elske en forelder, søsken, venn, mentor, til og med naboen din. Det som imidlertid lenge har vært uakseptabelt, er den seksuelle kjærligheten mellom samme kjønn. Heldigvis lever vi i en tid der den normen ikke lenger gjelder. I stedet feires tidligere marginaliserte gruppers rett til sex årlig over store deler av verden. Jo, det finnes de som ikke støtter Pride, men du tolererer det. Så er det et veldig lite antall mennesker som ønsker å forby hele arrangementet, men de er få i antall og kan lett ignoreres. Men hvorfor skal en bevegelse, som mange forbinder med retten til seksuell frihet, spesifikt rette seg mot barn? Hvis du tar det seksuelle ut av Pride, er resultatet en bevegelse som forfekter Kristi kjærlighetsbudskap.