VifteKopp

Ja, Oslo-folk er nok lagd av litt hardere materiale enn befolkningen i resten av landet. Eiendomstyveri er irriterende (mange stjålne sykler i borettslaget i sommer), men vi blir ikke redde av den grunn.

Men Hamas-kommandøren innrømmer at de har mistet kontrollen på 80%. FN anslår at Israel kontrollerer rundt 88% av Gaza. Fra IDF har jeg sett anslag på mellom 70% og 80%. Så det er nok omtrent i det territoriet der. Men det spørs jo litt hvordan man definerer kontroll.

Økningen i ungdomskriminalitet er bekymringsverdig og noe som må tas tak i, men det gjør ikke Oslo til en skummel by. For de aller, aller fleste er Oslo fremdeles svært trygg.

Jeg har ingen forakt for bygda. Har selv masse fin slekt fra distrikts-Norge. Det jeg dog ikke liker er vettskremte bygdefolk som tror de vet noe om Oslo fordi de har lest en skummel overskrift i Dagbladet.

Det kan den så absolutt. Hamas har trolig nok ressurser til å holde ut i tunnelene sine, Netanyahu vil trolig tape valget hvis han ikke kan erklære seier på Gaza, og det virker ikke å finnes noen ytre aktører med viljen eller evnen til å presse en av partene til å heise det hvite flagget.

Dette virker som en ganske god tall-analyse av en israelsk journalist: https://www.jpost.com/israel-news/article-862638 En Hamas-kommandør sier til BBC at de har mistet kontroll på rundt 80% av territoriet: https://www.bbc.com/news/articles/c4gk79xlzwjo Alle tall fra Gaza må selvsagt tas med en klype salt, men jeg tror det anslagsvis er riktig basert på det jeg har lest og hørt. Som jeg tidligere har sagt, så tror jeg Netanyahus mål er å utrydde mest mulig av Hamas innen valget i 2026. Jeg tror ikke det er lagt noen større planer enn det for Gaza, ettersom valgresultatet vil avgjøre regjeringskoallisjonen, som igjen vil avgjøre hva som skjer på Gaza. Israelsk politikk er ganske kaotisk, så det er vanskelig å spå om fremtiden.

Det stemmer ikke. Analysene varierer, men Hamas kontrollerer fremdeles nok opp mot 20-25% av Gaza og har celler med opptil 20.000 soldater/medlemmer.

Når de aller fleste deltakerne elsker turneringen, så skal man flytte den til en annen by fordi en gal spanjol slår en dommer? Absurd.

Jeg er veldig fornøyd med byen jeg bor i. Og vi Oslo-boere lar ikke folk fra bygde-Norge som begynner å grine av å lese noen skremme-overskrifter i landets tabloider, styre vår oppfatning av vår flotte by! Bare det at du linker artikler fra 2008 sier alt om Bygde-Norges nervøse mentalitet.

Hva så? En koalliasjon av arabiske stater invaderte Israel etter uavhengighetserklæringen, og vi vet at planen deres var å hindre opprettelsen av en jødisk stat. Frykten hos den jødiske befolkningen for forvisning og/eller utryddelse var altså ganske rasjonell. Jeg er selvsagt fullstendig klar over at Palestina - eller Osmanske Syria og deretter Palestinamandatet som det offisielt het på den tiden - ikke var ubefolket. Jøder, som opplevde store forfølgelser over hele Europa, begynte å kjøpe opp land i sitt eldgamle hjemland, noen ganger på lovlig vis, andre ganger på ikke fullt så lovlig vis. Eiendomsretten i koloniene var dessverre ikke alltid veldig sterk. For det første snakker jeg ikke om hvordan jeg vil verden skal være, jeg snakker om hvordan verden er. For det andre så er ikke Russland mektigere enn et Ukraina med vestlig støtte. Den krigen - som bare har vart i tre år - har blitt en hengemyr, hvor Russland graver seg frem i et snegletempo og mister hundretusener av menn i prosessen. Det er altså fremdeles helt åpent hva som vil bli utfallet. Slik er det ikke i denne konflikten, som har vart i over sytti år. Så og si hver gang palestinerne angriper, ender de opp i en dårligere forhandlingsposisjon enn der de var. Kanskje det er på tide - for det palestinske folkets skyld - å legge om taktikken?

Jeg kjenner til statistikken fra min egen by ja, men nå diskuterer vi volden på Norway Cup i år, ett enkelttilfelle fra en hissig spansk tilskuer, og enkelte vil avlyse denne fantastiske turneringen. Galskap.

Og jødene var redde for at araberne ville utrydde dem. Så frykten for annihilasjon var tilstede på begge sider, og resultatet ble krig. En krig Israel vant, og som vi har lært fra historien: to the victor go the spoils. Etter at europeerne gjennom århundrene hadde forsøkt å bli kvitt jødene - først gjennom ulike pogrommer, henrettelser, utvisninger, og til slutt via historiens største industrialiserte massedrap Holocaust - ble det åpenbart for jødene at det ikke var trygt for dem i Europa, selv om fascistene ble beseiret. Feks. ble hundrevis av jøder som returnerte til Polen etter krigen massakrert, og i Sovjet fortsatte forfølgelsene av minoriteter til langt ut i den kalde krigen. De måtte altså ha sitt eget land, noe de fikk av FN, men som araberne umiddelbart motsatte seg, og det ble krig. Denne delen av historien er viktig for pro-palestinere å lære, fordi det betyr at Israel ikke har noen planer om å gi opp sitt nasjonale prosjekt, selv om syv land går til angrep samtidig. Altså må alle palestinske statsbyggingsprosjekter skje rundt dagens Israel, med mindre maktbalansen på en magisk måte endres i favør palestinerne. Jeg sier ikke at etnisk rensning er greit, jeg sier at det er det som ofte skjer når to ulike folkegrupper kriger om samme territorium og den ene folkegruppen vinner. Det skjedde senest i Kaukasus i 2023, da Azerbaijan etnisk rensket Artsakh for hundre tusen armenere. Hva Det Britiske Imperiet lovet eller ikke lovet på 30-tallet er totalt irrelevant i dag. Det imperiet eksisterer ikke lenger, og dagens Storbritannia har tilnærmet ingen innflytelse over området. Moralske vesener er mer opptatt av hva som er mulig å få til i den virkelige verden enn hypotetiske salongdiskusjoner om rettferdighet. Noen kaller det konsekvensialisme. Her er et stykke fakta om den virkelige verden: Israel kommer aldri til å la millioner av palestinere få lov til å returnere til sine forfedres hjem (som i stor grad ikke eksisterer lenger) og bli borgere av staten Israel. Du kan mene det er urettferdig, men slik er virkeligheten. Så i stedet for å kjempe for en fantasi - som right of return er - bør man i stedet argumentere for at disse etterkommerne får statsborgerskap i sine nye land hvor de er født og oppvokst så de får muligheten til å leve skikkelige liv der i stedet.

Heldigvis er de aller fleste barn og foreldre uenige med deg i det, og deltar hvert år i denne fantastiske folkefesten som ikke noen få idioter skal få ødelegge.

Palestinerne tapte konflikten som oppstod i kjølvannet av britenes uttrekning av Palestinamandatet og annonseringen av FNs delingsplan, som startet som en en borgerkrig, og deretter utviklet seg til en krig mellom Israel og araberstatene. Hadde den palestinsk-arabiske siden vunnet, ville etter all sannsynlighet jødene blitt drept eller fordrevet fra territoriet og deres etterkommere ville ikke fått muligheten til å flytte tilbake.

Du stiller mange spørsmål, men forstår fremdeles ikke essensen i problemstillingen: 1. Palestinerne tilhørte siden som tapte. 2. Tapere av konflikter mister som regel territorium, eiendom og andre verdier. 3. Historisk sett er det svært sjeldent at etterkommerne av taperne får tilbake det deres forferdre mistet. Man må gjerne synes det er urettferdig, men palestinerne må forholde seg til hva som er realistisk å få til.

7. oktober var i utgangspunktet en stor katastrofe for Netanyahu, men de påfølgende militære seirene mot Israels erkefiender Hizbollah og Iran, pluss Assads betimelige fall, har gjort at han klart å snu fadesen til en liten suksess. Alt står derfor å faller på hva som skjer med Hamas i Gaza, men det er lenge til valget.

Jo, palestinerne tapte den arabisk-israelske krigen, hvor en av konsekvensene var flukten og fordrivelsen av hundretusener av palestinere, som utgjorde rundt halvparten av datidens befolkning. Vi snakker ikke om retten til jobb (mange palestinere har opp gjennom årene ofte jobbet i Israel). Vi snakker om retten til å returnere til byene og eiendommene som palestinske flyktningers forfedre en gang eide. Det er kjernen i "right of return"-spørsmålet. Du får vise til dette målet da.

Akkurat som det sitter polske familier på tyske tomter, og tyrkiske familier på greske tomter, etc. Det er som regel det som skjer når man taper kriger, man mister territorie og eiendom til seiersherren. Angående ditt andre punkt så tror jeg du må skille mellom Smotrich og Netanyahus mål. Smotrich har vært åpen på at han vil fordrive palestinerne fra Gaza, men hans ultraortodokse parti har bare 7 seter i Knesset og er således ikke i noen posisjon til å utføre slikt. Netanyauhus virker først og fremst å være opptatt av å beseire Hamas innen oktober 2026, og dermed styrke sin posisjon foran valget. Etnisk rensning av 2.1 millioner palestinere har aldri virket å være hans motivasjon, og er heller ikke praktisk mulig grunnet geografien til Gaza.

Dette stemmer ikke. Man regner med at opp til 14 millioner tyskere flyktet eller ble utvist fra sentral- og øst-europa under og etter krigen, og de aller fleste av disse ville aldri vende tilbake til hjemmene sine hvor slekten hadde bodd i generasjoner. En av (de mange) nøklene til å løse dagens konflikt er at etterkommere av flyktede/fordrevne palestinerne gir opp konseptet om "right of return" og får statsborgerskap i de nye landene de nå bor i.

Det finnes neppe noen annen by i Norge som har kapasitet, verken når det kommer til antall baner, antall sengeplasser, eller transport og annen infrastruktur, til å ta i mot så mange barn som det gjøres på Norway Cup. Det er tross alt verdens største fotballturnering. En turnering som for det overveldende flertallet av barna er en lykkelig opplevelse de vil huske resten av livet. Men som vanlig stjeler enkelthendelser all oppmerksomheten i det klikkjagende media, og så lar nervøse folk på nettet seg skremme til overreaksjoner...

Ikke bare. USA, Canada, Australia, New Zealand og store deler av Latin-Amerika er etablert av innvandrere (dog mange latin-amerikanske land opplever stor emigrasjon). I senere tid har mange Gulf-stater blitt store innvandringsland, i Qatar, Kuwait og Emiratene er over 70% av befolkningen innvandrere. Andre land med store innvandringspopulasjoner er Russland, Tyrkia, Singapore og Sør-Afrika.

Europeiske sanksjoner mot Russland har ikke stoppet dem fra å fortsette å krige. På samme måte vil ikke sanksjoner fra Europa mot Israel få dem til å fjerne bosetningene. Verden er stor, og det finnes alltid land man kan handle med.

Ingen land vil sende fredsbevarende soldater inn i den ruinhaugen for å slåss mot restene av Hamas.

Druserne er ukjente - og irrelevante - for USAs velgere, og dermed USAs politikere, som var poenget mitt her. Det er fremdeles ikke bevist at den syriske regjeringen forsøkte å begå folkemord på druserne tidligere i sommer. Israel har uansett sørget for med sin militære inngrepen at det neppe uansett vil skje. Jeg forsøker å holde meg til fakta, ikke synsing.

Det er kun USA som kanskje har musklene til å presse Israel til å gi opp bosetningene, og begge partier i det landet styres av Israel-vennlige ledere. Så det vil ikke skje i overskuelig fremtid. Derfor vil det vært smartere av Vesten å presse på at at palestinerne godtar en mindre stat, eller å bytte bosetninger mot land andre steder. Men slike forslag har palestinere tidligere avvist.