Tronhjem

Ideen bak å benytte modulære atomreaktorer er god. Et atomkraftverk består som alle andre varmekraftverk av en varmeproduserende del og en elektrisitetsgenererende del som omgjør varmen til elektrisk kraft. Den sistnevnte delen av kraftverket er stort sett lik enten vi snakker om et atomkraftverk, gasskraftverk, biomassekraftverk, etc. Det som skiller atomkraftverket fra andre varmekraftverk er at det benytter en atomreaktor til å lage varmen som driver "elkraftverket", mens f,eks. et gasskraftverk bruker en gassfyrt kjel til å lage varmen. Tradisjonelt har man konstruert og utviklet atomreaktoren(e) i nye kjernekraftverk som enkeltstående isolerte prosjekter tilpasset lokale forhold og ofte med litt forskjellige tekniske løsninger for atomreaktoren(e) og sikkerhetsutstyret rundt den/dem. Hvert enkelt utbyggingsprosjekt har derfor måttet gå gjennom den dyre og krevende prosessen det er å oppnå en sikkerhetsklarering og driftstillatelse. Dette er mye av grunnen til at atomkraft er dyrere enn f.eks. kull og gasskraft. Ideen med modulbaserte atomreaktorer går ut på å utvikle én enkelt teknisk sett standardløsning for atomreaktoren og dens sikkerhetsutstyr/løsninger som går gjennom sikkerhetsklareringskverna og deretter bygge eksakte kopier (moduler) som er forhåndssikkerhetsklarerte og derfor kan settes opp uten å måtte gå gjennom samme omfattende sikkerhetsprosedyre. Det skal - i hvert fall i teorien - oppnå en vesentlig stordriftsfordel ved at den meget høye kostnaden med sikkerhetsklarering kan fordeles på mange kraftverk. Det er nettopp derfor at nedleggelsen av denne SMR-modulen i Utah er en kalddusj for de som håper at SMR-basert atomkraft er svaret på morgendagens kraftbehov fordi her har man en ferdigutviklet modul som hadde kommet seg gjennom den omfattende sikkerhetsprosedyren og som var klar til å settes i masseproduksjon og realisere stordriftsfordelen. Allikevel fant eierne ut at prosjektet er ikke liv laga - kraften blir for dyr til å gi lønnsomhet. Jeg mener å huske at kostprisen ble anslått til 90 øre/kWh - som er langt over det som gasskraft, kullkraft, solkraft og vindkraft koster å produsere.

Ja, men dette NuScale-prosjektet i Utah var av mange regnet som en prøvestein for SMR-teknologien fordi dette er det eneste SMR-prosjektet (i alle fall som jeg vet om) som har klart å komme gjennom det trange nåløyet det er å oppnå en sikkerhetsklarering av amerikanske atomkraftmyndigheter. Det at dette prosjektet skrinlegges grunnet for høye kostnader betyr derfor at veien frem til at SMR-moduler kan bli den stabile leverandøren av billig elkraft som mange tror og håper er blitt mye lengre. Slik det ser ut nå er kjernkraftindustrien antagelig avhengig av rundhåndede subsidier skal den klare å etablere SMR-teknologien som del av morgendagens strømforsyning.

Jeg skal ikke påstå at han gjør det med overlegg, men det uname-i gjør i denne tråden er et velkjent retorisk triks for å avspore debatter som går ut på å ta tak i en detalj i motpartens argumentasjon og kritiser den. Hvis motstander biter over agnet og svarer på kritikken endres debattens fokus vekk fra hovedtema over på denne detaljen: https://no.wikipedia.org/wiki/Red_herring Trikset er effektivt. Det er nå mange innlegg i denne tråden rundt betydningen av og om det er formålstjenlig å etterlyse mer panikk over klimatrusselen.

Den av mange utskjelte Greta Thunberg sa det veldig presist under hennes tale til EU-parlamentet for fire år siden: "My name is Greta Thunberg. I am 16 years old. I come from from Sweden and I want you to panic. I want you to act as if your house was on fire." "Our civilization is so fragile. It is almost like a castle built in the sand. The facade is so beautiful. But the foundations are far from solid." "We are in the midst of the sixth mass extinction and the extinction rate is up to ten thousand times faster than what is considered normal, with up to 200 species becoming extinct every single day. Erosion of fertile topsoil, deforestation of our great forests, toxic air pollution, loss of insects and wildlife, the acidification of our oceans - these are all disastrous trends being accelerated by a way of life that we, here in our financially-fortunate part of the world, see as our right to simply carry on. But hardly anyone knows about these catastrophes - or understand how they are just the first few symptoms of climate- and ecological breakdown." "Well, our house is falling apart. And we are rapidly running out of time. And, yet basically nothing is happening." https://www.europarl.europa.eu/resources/library/media/20190416RES41665/20190416RES41665.pdf Her beskriver hun på elegant vis hva som er kjernen i klimaproblemet og hvorfor det skjer så lite: Alt for mange i samfunnet inkludert politiske beslutningsmyndigheter innser ikke at vi er i en reell og farlig klimakrise. Vi mangler den nødvendige panikken/kriseforståelsen til å tilsidesette andre hensyn og gjøre det som klimafysikken sier er nødvendig for å stanse den menneskeskapte globale oppvarmingen. I stedet blir det andre samfunnshensyn, og i første rekke økonomiske hensyn, som styrer energi- og klimapolitikken nærmest uavhengig av hva klimafysikken sier er nødvendig å gjøre. Derfor ser vi at Parisavtalen rakner og verdenssamfunnet er på kurs til 3 °C oppvarming - som etter alle solemertker vil være en katastrofe. Kontrasten til hvordan verdenssafunnet reagerte på coronapandemien er slående. Da ble økonomiske og andre samfunsnhensyn satt til siden og myndighetene innførte de tiltak som de medisinske fagmiljøene mente var nødvendige for å stanse/forsinke smittespredningen. Jeg tror at historiens dom over vår generasjons unnfallenhet i klimaproblemet vil bli meget harsk og fordømmende.

Rådene jeg og andre gir her skal du kun betrakte som generelle velmente råd. Du må selv avgjøre om de er verdt å følge eller ei. Folk er forskjellige. Jeg kjenner ikke deg eller din forhåpentlig kommende partner. Jeg kan derfor ikke vurdere hvordan din utkårede forventes å reagere eller hva som er best for dere. Jeg vet kun at jeg (og min kone) langt ville foretrukket åpenhet. Det å være bunn ærlige med hverandre og å kommunisere åpent om gode så vel som vanskelige følelser og alt annet i deres liv som partneren kan ha interesse av å vite handler om å skape uforbeholden tillit til hverandre og en trygghet for at dere kjenner hverandre og hva dere står for. En slik tillitt og trygghet er jeg overbevist om er meget viktig, om ikke en forutsetning for å kunne utvikle et godt og langt samliv.

Som flere andre er inne på i denne tråden, er dette et tillitsspørssmål. Jeg ville informert en potensiell kjæreste om min fortid på godt og vondt før forholdet setter seg for at vedkommende skal føle seg trygg på at jeg er en ærlig person verdt tillit og som kan stoles på. Å oppdage at din utkårede har holdt hemmelig en rekke skjeletter i skapet er sjeldent bra for et forhold. Det er nok en risiko for at din utkårede vil "skremmes vekk" når hun hører at du har to strandede ekteskap bak deg. Men det vil antagelig være en fordel fordi i så fall var et samliv med denne personen uansett dødfødt, og da tror jeg det er mye bedre å ta bruddet nå før dere investerer for mye følelser i hverarandre og fletter sammen livene deres.

Godt sagt. Jeg er 100 % enig.

Økt atmosfærisk CO2-nivå gjør det slett ikke enklere for alle planter å suge til seg CO2 uten å miste like mye vann. Når en plante åpner spalteåpningen (stomata) for å slippe inn CO2 fra omgivende luft vil den miste vann gjennom samme spalteåpning. Temperaturøkningen som følger av økt CO2 nivå vil derfor føre til økt vanntap. Dette gjør at massebalansen CO2 inn og H2O ut blir ikke bare konsentrasjonsavhengig (for CO2) men også temperaturavhengig, og at det slett ikke er noen automatikk i at økt CO2-nivå er gunstig for en plante. For noen planter/trær er økt CO2-nivå gunstig, for andre er det ugunstig. Dessuten vil andre faktorer som endres av det endrede klimae som følger av økt CO2, som f.eks. endret nedbør, også kunne ha stor effekt på planters trivsel og overlevelse.

Kina installerte 96.6 GW fornybar kraftproduksjon i 2022. Dette er rundt tregangen den norske samlede strømproduksjonskapasiteten og nesten halvparten av all fornybar kraftproduksjon som ble installert i verden i 2022. Til sammenligning ble det installert kun 2.8 GW ny kullkraft i 2022: "New coal power capacity added to the grid kept steady from 26.2 GW in 2021 to 26.8 GW in 2022. These two years had the lowest annual additions since 2003, reflecting the lower level of construction starts around 2017–2020". Rett nok ble det gitt konsesjon til å bygge ut 106 nye kullkraftverk i Kina i 2022 og rund halvparten av dem er under konstruksjon: "The construction of 106 gigawatts of coal-fired power was approved last year - four times more than in 2021 and the highest amount since 2015, according to research published last month by the Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) and Global Energy Monitor (GEM). That's equivalent to about a hundred large coal-fired plants and enough to supply the whole of Britain. At least 50 GW of that capacity began construction in 2022, the report said." Isolert sett kan det defor virke som at Kina vil kraftig øke sin kullkraftbruk i årene som kommer. Men det er langt fra sikkert. Det er allerede rundt dobbelt så mange kullkraftverk i drift i Kina som landet trenger. Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse sank i 2022 og ble bare 52,4 % og kullkraftbransjen sliter med lønnsomheten: "Coal accounted for 58.4% of China's total power generation last year, but high prices have meant many plants have suffered losses for years. More than half of the country's large coal power firms were loss-making in the first half of 2022, according to the China Electricity Council. And even though many plants were producing more last year to compensate for the decline in hydropower output, the average utilisation rate inched down to 52.4%." Det gjenstår derfor å se se hvor mye disse 106 nye kullkraftverkene kommer til å øke landets kullkraftproduksjon. Min magefølelse sier at disse i stor grad vil erstatte eldre og mer forurensende kraftverk vil gå ut av produksjon. Men selv om 100 % av disse nye kraftverkenes kapasitet (på til sammen 106 GW) blir brukt til å øke landets kullkraftforbruk blir det installert mer fornybar kraftproduksjon enn kullkraft i Kina. Byggingen av disse kraftverkene tar 2-3 år, og bare i fjor ble det installert nesten like mye sol og vindkraft. Dette bekreftes av at andelen kullkraft i landets energimiks har falt de senere årene: Kilder: https://energyandcleanair.org/publication/china-permits-two-new-coal-power-plants-per-week-in-2022/ https://www.reuters.com/business/energy/chinas-new-coal-plants-set-become-costly-second-fiddle-renewables-2023-03-22/ Den som forsvarer at Norge skal la være å oppfylle vår forpliktelse til Parisavtalen med å peke på Kina burde få en flau smak i munnen. Kina er at av de landene som gjør aller mest for å gjennomføre et grønt skifte. Det stod alene for nesten halvparten av verdens samlede utbygging av grønn energiproduksjon i 2022. Landet er også i førersetet for utvikling av elektrisk transport, både i personbilsegmentet og tyngre yrkestrafikk og anleggsmaskiner. Faktum er at Kina gjør mye mer for å få ned landets klimagassutslipp enn det flertallet er villige til å godta i Norge.

Dette er dessverre ikke uventet - dette har man sett lenge. Her ser vi hvorfor FNs generalsektetær bruker så sterke ord som kode rød for menneskeheten, vi er for full fart på motorveien til klimahelvetet, og hvorfor "Greta Thunberg"-generasjonen anklager dagens myndigheter/de voksne for å svikte deres barns interesser og fremtidsutsikter. Ingen bør innbille seg at 3 °C global oppvarming er ufarlig endring som vi enkelt kan tilpasse oss til. Det kommer etter alle solemerker til å bli et virkelig klimahelvete for utallige millioner mennesker over store deler av jorda.

Forbrenningsmotorer klarer maks å utnytte 1/3 av drivstoffets energiinnhold. Resten blir til spillvarme slik at motorene må ha en aktiv kjøling for ikke å bli overopphetet. Dette varmeoverskuddet er mer enn stort nok til å varme kupeen og ICE-biler kobler derfor bilens klimaanlegg til motorens kjølekrets. En elmotor går veldig mye mer effektivt. Rundt 9/10 av den elektriske energien går til fremdrift. Elbiler har derfor ikke nok spillvarme fra motoren til å kunne varme kupeen. I stedet benytter elbiler et elektrisk varmelement som trekker strøm fra elbilens høyvoltbatteri. I min elbil trekker varmelementet 8,2 kW. Det er mye kraft. Selv i kaldstarter i sprengkulde tar det kun få sekunder før det strømmer inn varm luft i kupeen. En ICE-bil har ikke slike strømressurser tilgjengelig og må i stedet benytte motorens spillvarme til å varme kupeen, det tar derfor noen minutter før varmeapparatet går på full styrke ved kaldstart.

Det kan tenkes. Men den som i dag vil kjøpe en ICE-bil bør ta høyde for at servicetilbudet kommer til å bli merkbart redusert etter hvert som folk flest kjører elbil. Det vil bli for få kunder til å kunne opprettholde tilbudet på det nivået vi er vante til å ha det. Det kommer derfor til å bli lengre mellom bensinstasjoner og verksteder som kan utføre nødvendig vedlikehold/reparasjoner av ICE-biler. Jeg tror den utviklingen vil gå raskt nå som andelen elbiler i nybilsalget har passert 80 %.

Det er flere meget gode grunner til at myndighetene rundt omkring i Europa får opp øynene for behovet for å endre vår regions energiforsyning over på lokale fornybare energiressurser: En grunn er beredskap og sikkerhet. Uten tilgang til energi vil samfunnet bokstavelig talt bli lammet. Alt av transport, produksjon, og annen aktivitet vil opphøre. Det burde derfor etter mitt syn vært en opplagt selvfølge at europeisk energiproduksjon i all hovedsak ble basert på lokale stedegne ressurser. Men av grunner som er en gåte for meg har europeiske myndigheter i årtier hovedsakelig valgt å satse på en energiforsyning som er avhengig av å importere drivstoff fra fjerntliggende land for å kunne fungere. Ukrainakonflikten og Putins bruk av Russlands gasseksport som politisk pressmiddel overfor EU har åpnet manges øyne og synliggjort hvor beredskapsmessig dumt og sårbart det er å la en så samfunnskritisk infrastruktur som energiforsyningen bli avhengig av "godviljen" til despoter/andre lands interesser. En annen meget god grunn til å gjøre vår energiforsyning i all hovedsak stedegen og uavhengig av andre land er at å importere et så sentralt behov som vår energiforsyning på import utgjør en gedigen og strengt tatt uakseptabel handelslekkasje. Jeg er sikker på at fra et rent samfunnsøkonomisk ståsted ville det vært langt bedre for europeiske lands samfunnsøkonomi at ressursene våre samfunn og næringsliv bruker på å importere drivstoff hadde blitt omsatt i hjemlige markeder fremfor å gjøre arabiske sjeiker og andre som kontrollerer/eier fossile energiressurser i fjerne land ufattelig rike. En tredje god grunn er bærekraft, i betydning varig løsning. Ingen av drivstoffene (kull, olje, gass, uran) som EU/europeiske land importerer i dag er fornybare ressurser. De kommer garantert til å bli brukt opp. Det er kun et spørsmål om tid før det skjer. I og med at energiforsyningen er så sentral og essensiell for all aktivitet i samfunnet, er våre bygninger, maskinparker, veier, og mye annen infrastruktur i varierende grad bygd ut og tilpasset til å kunne ta i bruk den valgte formen for energiforsyning. Denne tilpasningen av våre samfunn til drivstoffbasert energiforsyning betyr, som du er inne på, at det blir langt vanskeligere for oss nå å omstille oss til en annen energiforsyning. Det holder ikke bare å bytte ut noen kraftverk her og der, det er mange andre tekniske og infrastrukturrelaterte løsninger i samfunnet som også må konverteres og ombygges til å kunne baseres på en annen energikilde. Men, valget er for lengst gjort, nå har vi et samfunn som teknologisk og infrastrukturmessig er tilpasset til og dermed avhengig av en fossil energiforsyning vi vet kommer ikke til å vare. Det er derfor bare å bite i sureplet og sette i gang. Jo før jo bedre. Det er mye som må gjøres for at våre samfunn kan kunne kutte ut den fossile energien. Den siste, men ikke minste grunnen jeg vil trekke frem er at den fossile energien er i tillegg til å være en vare vi (Europa) må importere dyrt fra langtvekkistan og en ikke-fornybar ressurs som vi vet kommer til å ta slutt, også et av jordklodens verste forurensingsproblem - både i klassisk forurensingsforstand (som avlingsskadende bakkenær ozon, sur nedbør, kreft, luftveisinfeksjoner og mye, mye mer) og i klima/havforsuringstilstand. Nå har dette innlegget blitt så langt at jeg gidder ikke gå nærmere inn på dette, men nøye meg med å hevde at eksosen vi spyr ut i noen hundre milliarder tonn per år til atmosfæren er et av vårt aller største miljø- og helseproblemer. Våre byer og leveområder vil bli veldig mye triveligere og sunnere når vi får bort eksosen fra den fossile energien. Det er heller alt annet enn en ulempe at dette også vil redusere alvorsgraden i den pågående globale oppvarmingen og havforsuringen. Jeg avslutter derfor med en oppfordring til alle om at i stedet for å gremmes over at det pågående grønne skiftet kan føre til (midlertidige) kraftforsyningsproblemer, behov for nye kraftkabler og kraftnett, behov for balansekraftløsninger, behov for ladekapasiteter, og mange andre endringer i vårt oljealdertilpassede samfunn og levesett, så gå ut og støtt helhjertet opp om arbeidet og krev større fortgang av politiske myndigheter, næringslivet og andre beslutningstakere på samfunnsnivå. Det grønne skiftet kommer til å koste ressurser og lage en del endringer i våre samfunn og liv. Kanskje blir det gjort noen feilvalg underveis som gir problemer. Men i det store og hele vil det grønne skiftet når det er gjennomført gi oss bedre liv og tryggere samfunn. Jeg er brennsikker på at når vi om en del år frem i løypa etter at denne overgangen er i mål, kommer til å få en Déjà vu ala den vi fikk etter røykeloven, og kommer til å spørre oss selv hvorfor i all verden godtok vi all den røyken/eksosen vi utsatte oss for tidligere?

Det er all grunn til å forvente at dersom det oppstår et interessant marked for slike lagringsbatterier vil kombinasjonen av konkurranse mellom produsenter om å finne de beste løsningene og økende salgsvolum drive ned kostprisen. Denne effekten kalles ofte for læringskurven. Her ser du hvordan kostprisen per kWh lagringskapasitet på litiumionebatteriet har sunket over de siste tretti årene: Kilde: https://mobilitynotes.com/a-good-review-of-lithium-ion-battery-cost-reductions/ Denne kurven viser at hver dobling av produksjonsvolumet av disse batteriene har kostprisen sunket med 20-24 %. Det er en voldsom nedgang. Kostprisen i dag er rundt en hundredel av hva den var på 1990-tallet! Jeg ser ingen grunn til at lagringsbatteriteknologien ikke skal få noenlunde samme læringskurve dersom de slår gjennom på markedet og blir etterspurt i økende volumer.

Jeg har veldig god erfaring med Miele vaskemaskiner. Den første jeg hadde holdt i nesten 20 år uten nevneverdige problemer. Den andre er nå mer enn 10 år gammel og har så langt gått uten noe som helst problem eller feil. Maskinene gikk hyppig - nesten daglig - så lenge barna bodde hjemme. Nå blir det 1 - 3 ganger i uka. Maskinen har dessuten høy kapasitet (8 kg klær), vasker de upåklagelig rene, sentrifugerer ved høy hastighet og går veldig stille. Jeg kommer nok til å velge Miele neste gang også.

Her er noen opplysninger som kan hjelpe deg til å velge hvilken kilde du mener har størst faglig tyngde og troverdighet: Formålet med og prosessen bak utarbeidelsene av IPCCs synteserapporter finner du her: https://www.ipcc.ch/about/preparingreports/ IPCCs mandat er å samle inn hele verdens publiserte kunnskap om klimarelaterte problemstillinger og lage et sammendrag av innholdet i den publiserte kunnskapen. Formålet med dette er å gjøre verdenssamfunnets klimakunnskap lettere tilgjengelig og danne et faktagrunnlag. Den siste rapporten er delt i tre deler hvor den første tar for seg klimavitenskapens kunnskapsstatus. Det er denne delrapporten som er relevant for krangelen mellom legfolk om klimagassutslippene er eller ikke er årsak til dagens globale oppvarming. De to neste delene trekker inn samfunnsvitenskap ved at en del summerer opp hva verdenssamfunnet vet (og forventer) vil bli konsekvensene for våre samfunn og en del tar for seg hva som fins av kunnskap om klimatilpasning. Her er inndelingen til den siste synteseraporten: AR6 Synthesis Report outline Working Group I – The Physical Science Basis Working Group II– Impacts, Adaptation, and Vulnerability Working Group III– Mitigation of Climate Change Rapportene kommer i to versjoner, en teknisk avansert utgave beregnet for forskere og andre eksperter og en "populærvitenskapelig" versjon beregnet for folk uten spesialkunnskaper i klima - så som politikere. De skal gis en samlet og lettfattelig faktasamling så de vet hva de har å forholde seg til når de skal utforme klimapolitikk. Det er viktig å merke seg - i motsetning til hva mange hevder - at IPCC gjør ingen forskning selv. Ei heller trekker de sine egne konklusjoner. IPPCs Klimapanel er strengt tatt ikke annet enn et (kjempedigert) litteraturstudium som sammenfatter innholdet i titusenvis vitenskapelige publikasjoner og annen publisert kunnskap for å gjenfortelle hva som er hovedinntrykket i den publiserte verdenslitteraturen. Lenken ovenfor gir deg detaljene i hvordan rapportene utformes, jeg nøyer meg derfor med å gi noen kulepunkter: Rapportene skrives av utpekte eksperter på de respektive områdene som utpekes av FNs medlemsland. Disse hovedforfattere byttes ut med jevne mellomrom for å hindre at et miljøs "kjepphester" skal kunne prege rapportene. Før rapportene godkjennes gjennomgår de to runder med åpen etterprøving. I hver etterprøvingsrunde blir alt innhold i rapportutkastet gjennomgått av en gruppe på flere hundre eksperter utpekt av medlemslandene (også denne gruppen byttes ut med jevne mellomrom) som sjekker at rapportens innhold er i samsvar med innholdet i de rapporter som summeres opp. Etterprøvingen er åpen. Dvs. IPCC gir alle som vil, uansett hva man har av fagbakgrunn eller politisk legning, anledning til å gjøre sin egen selvstendige kontroll av rapportutkastets innhold og til å komme med innvendinger om man mener det er noen mangler/svakheter i utkastet. (Enhver klimaskeptiker og klimaforsker som mener IPCC tar feil har her en ypperlig anledning til å få korrigert rapportene). Etter hver runde med etterprøving må forfattergruppen svare på hver eneste innvending og begrunne hvorfor de tar eller ikke tar innvendingen til etteretning. Alle innvendinger og svar ligger åpent på nettet slik at enhver kan sjekke at ting har gått riktig for seg. Til slutt kommer en tredje runde med kontroll utført av en ny gruppe eksperter utpekt av medlemslandene som sjekker at rapporten er korrekt utarbeidet og eventuelt forlanger en endring før de godkjenner rapporten. Først når samtlige av disse medlemslands myndigheters egne kontrollgrupper går god for innholdet og godkjent den blir den publisert. Dette systemet for utarbeidelse og etterprøving av IPCC-rapportene er så rigid og uavhengig kontrollerbart at det er klin umulig at deres innhold er skjevt på noe som helst vis. Du kan være helt trygg på at disse rapporter gjengir et korrekt helhetsinntrykk av hva verdens vitenskapsmiljøer kan om de forskjellige tema i rapportene. Hvis det er noen skjevheter i dem vil det være i "klimaskepsisk" retning fordi ordningen med at samtlige medlemslands kontrollgrupper må enes om innholdet før rapporten kan godkjennes gjør at de som er minst tilbøyelige til å godta alarmerende konklusjoner får tonet ned ordlyden før de publiserers. Det er i praksis ikke mulig at IPCCs rapporter farer med overdrivelser. Siden IPCCs rapporter tillegges stor vekt som faktagrunnlag og faglig autoritet i klimadebatten er det høyst maktpåliggende for kyniske særinteresser som vil beholde retten til gratis utslipp av eksos å ramme rapportenes integritet og troverdighet. IPCC har til nå gitt ut seks slike synteserapporter. De samler kunnskapen i mange, mange titusen vitenskapelige studier innen en rekke fagområder fra klimafysikk til samfunnsvitenskap. Det er kun én gang funnet en feil i disse rapportene. I rapporten fra 2007 ble det feilaktig hevdet at isbreene i Himalaya kom til å være borte i 2034? (tror jeg, husker ikke helt). Det er en faglig uholdbar overdrivelse. Disse isbreer vil etter alle solemerker forsvinne grunnet den pågående globale oppvarmingen, men ikke så fort. Søk på "himalaya gate climate change" og "glacier gate climate change" og se selv hvor mye oppmerksomhet denne lille blunderen fikk verden over. Vi kan derfor være helt trygge på at hadde det vært noe som helst hold i de mange påstandene om at IPCCs rapporter er politisk skjeve, faglig uholdbare, osv. ville verdenspressen vært stappfull av oppslag der disse manglene hadde blitt brettet ut i minste detalj. Men det er helt stille. Det er for meg et sikkert tegn på at den siste rapporten er feilfri. Den er saumfart opp og ned i mente av "klimaskeptikere" uten at de fant noe å reelt å sette fingeren på. Et siste poeng. Går du inn i IPCCs rapporter vil du finne at Spencers og Lindzens publikasjoner er tatt med og vurdert. Det betyr at det er mange hundre uavhengige klimaeksperter fra hele verden som har vurdert innspillene og resultatetne i deres publikasjoner opp mot øvrig klimaforskning på samme tema og funnet at de er ikke overbevisende eller gir grunnalg for å tvile på CO2-utslippenes rolle. Rent teoretisk kan det tenkes at Lindzen er den som forstod dette best og at alle de mange hundre ekspertene som har vurdert Lindzens publikasjoner tar kollektivt feil, men det er ikke en hest jeg ville ha satset på for å si det slik.

Samme tanker har jeg. Det er nok umulig for oss i trygge Norge å sette seg fullt inn i hvor skrekkslagende det må være å sitte innesperret i dagesvis på et lite område uten vann, mat eller strøm og ikke kunne gjøre annet enn å sitte og vente å se om neste bombe vil ramme deg og din familie vel vitende om at hvis du eller dine nærmeste blir skadet vil det verken være smertestillende eller annen medisinsk assistanse å få fordi den samme krigsmakten som knuser samfunnet rundt deg med artilleri og bombeangrep har kuttet av forsyningslinjene. Hvis ikke dette er terror må noen forklare meg hva det i så fall skal være. Hamas har mye faenskap å svare for. Men de er slett ikke de eneste i denne konflikten som gjør uhyrlige ting.

Godt poeng. En annen måte å se urimeligheten i å kreve at bare man er muslim skal man avkreves offentlig å ta eksplisitt avstand fra ugjerninger begått av Hamas er at jeg er rimelig sikker på at et tilsvarende krav om at bare man er jøde skal man avkreves offentlig å ta eksplisitt avstand fra ugjerninger begått av staten Israel vil møte liten forståelse.

Jeg har et kriterium til for å omtale noen som seriøs klimaforsker. Det er at vedkommende kan vise til en publikasjonsliste i internasjonalt anerkjente klimafaglige tidsskrifter. Det beviser at vedkommende har jobbet med klimaforskning og opparbeidet seg et kunnskapsnivå og dybdeforståelse i faget som anerkjennes av vedkommendes kolleger for å være på et internasjonalt nivå. Da er man en klimaekspert i mine øyne. Akademikere som ikke selv har utført en rekke klimafaglige forskningsgtudier har ingen mulighet til å oppnå et slikt kunnskapsnivå og innsikt om de er aldri så smarte og har aldri så imponerende CV fra andre fagområder. Det jeg sier her burde være ukontroversielt. Jeg sier ikke annet enn at man trenger en relevant utdannelse og deretter legge ned noen år med fulltids arbeidsinnsats som forsker hvor man studerer relevante problemstillinger i sitt fagfelt for å kunne opparbeide seg en innsikt og kunnskapsnivå på alle øverste nivå og bli en ekspert i sitt fag og at beviset for at man har klart det er at man skriver og får antatt vitenskapelige publikasjoner i de prestisjetunge tidsskriftene. Dette er egentlig ikke noe annerledes enn at man må legge ned en mangeårig målrettet treningsinnsats under kyndig veiledning for å kunne bli en idrettsutøver på internasjonalt nivå og at beviset for at man har klart det er at man får delta i internasjonale idrettskonkurranser og bryne seg mot verdens beste i sin idrettsgren. Og like lite som at en skiløper i verdenstoppen kan hevde seg i verdenstoppen innen f.eks. svømming, kan en akademiker i verdenstoppen i et annet fag hevde seg i verdenstoppen i klimavitenskap.

Det er ikke mange som ønsker å betale skatt heller. Mener du at da bør staten gi etter og slutte å kreve skatt fra folk og næringsliv? Jeg tror de fleste forstår at svaret på det er nei. Det er nødvendig for å kunne ha et velfungerende samfunn det er godt å leve i og som gir muligheter for å utvikle et næringsliv at vi har en sentralmyndighet som setter opp felles kjøreregler og som håndhever/passer på at de blir fulgt. Alternativet er kaos og anarki - det er ingen tjent med. Absolutt alt som skjer i den fysiske verden involverer utveksling av energi. En annen måte å si dette på er at uten tilgang til energi vil det ikke skje noe som helst i verden - alt vil være bokstavelig talt dødt og urørlig. Et samfunns energiinfrastruktur er derfor en av de viktigste, om ikke den aller viktigste infrastrukturen. Tilgang til energi handler om så grunnleggende ting som å kunne ha mat på bordet, få tak over hodet, ha en jobb å gå til, kunne drive sykehus, og stort sett alt annet vi trenger eller ønsker oss av materielle goder og tjenester. Staten har ansvar for å sikre at samfunnet får en tilstrekkelig energiforsyning som kan dekke dagens og kommende energibehov. Frem til nå har vi klart oss med å bygge ut vannkraften. Men nå er den ikke lengre tilstrekkelig. Det er nødvendig å bygge ut mer kraftproduksjon og øke kapasiteten i strømnettet. Se f.eks.: https://publikasjoner.nve.no/rapport/2018/rapport2018_43.pdf https://www.nrk.no/trondelag/sliter-med-a-bygge-nok-stromnett_-450-bedrifter-star-i-ko-1.16573562 Mange hevder at vi kan klare oss med å oppgradere vannkraftverkene og energieffektivisering. Dette vil hjelpe et stykke på vei og er i mine øyne en selvsagt del av løsningen, men alle analyser jeg har sett forteller at det vil trengs mange flere TWh med kraft (også om man inkluderer struping av utenlandskablene - noe som er en meget dårlig løsning, men det er et annet tema). Vi kommer ikke utenom å måtte bygge ut økt kraftproduksjonskapasitet og nettkapasitet i tiden som kommer skal vi unngå en kraftkrise ifølge fagmyndigheter som NVE og andre som har analysert vår kraftsituasjon og fremtidig behov. Alle tilgjengelige teknologier for å lage elektrisk kraft er belemret med uheldige konsekvenser av forskjellige slag. Det fins ikke noe sånt som gratis eller nesten gratis energi uten noen negative miljø- eller helsekonsekvenser. Staten ved fagmyndighetene bør derfor gjøre en analyse av hvilken teknologi man bør satse på som inkluderer miljø, helse, økonomi, regional og lokal forsyningsikkerhet, etc. Hvis den analysen finner at landbasert vindkraft er den beste løsningen vil jeg si det så sterkt som at da har staten en plikt til å sørge for at det blir igangsatt en utbygging av vindkraftparker som kan dekke vårt fremtidige kraftbehov. At mange ikke liker å få slike parker i sitt nærmiljø er forståelig, men ikke noe som kan gis avgjørende vekt. Vi kan ganske enkelt ikke risikere å sultefore næringslivet, ikke-planlagte utkoblinger, strømrasjoneringer og andre samfunnskadelige konsekvenser av en kraftkrise fordi en del mennesker synes det er stygt å se vindturbiner på fjelltoppene rundt omkring. Så mitt svar er at staten bør gjøre det som er riktig ut fra en helhetsanalyse av samfunnsbehovet inkludert en konsekvensvurdering og gi blaffen i hva folkemeningen måtte mene om dette. For å sette det på spissen: Det å sikre en kraftforsynig er så viktig at dersom vi ender opp med at vindkraftmotstandere klarer blokkere en nødvendig kraftutbygging som sender landet ut i en kraftkrise, så mener jeg at da bør de være de første til å ta konsekvensene av det valget ved å bli de første som kobles fra nettet.

Samme hvor hardt Israel slår tilbake vil de aldri få fred før de opphever okkupasjonen og undertrykkelsen av palestinerne slik at de kan få leve sine liv i fred slik de selv ønsker. Jeg synes det er for lite forståelse i Norge og vesten forøvrig over at når en befolkning må leve under en så hard og brutal okkupasjon som det Israel har utøvd overfor palestinerne i mange tiår, så er det en situasjon som avler desperasjon og bygger opp et uforsonlig hat overfor okkupanten. Jeg er sannelig ikke sikker på hvordan jeg selv ville ha reagert dersom jeg hadde vokst opp i en "evigvarende" okkupasjon som fratok meg ethvert realistisk håp om en fremtid med jobb og utdannelse, hvor jeg titt og ofte har bivånet en særdeles brutal adferd fra okkupantens "sikkerhetsstyrker" som f.eks. skyter med skarpt på steinkastende barn, som uten lov og dom kjører en bulldoser bokstavelig talt gjennon huset ditt om du mistenkes for å være assosiert med Hamas, som innimellom jager vekk palestinere fra nye områder for å gi plass til nybyggere, og som reagerer med ekstrem og uproporsjonal vold dersom noen palestinere forsøker angripe eller svare på provokasjoner. Dette er ikke noe forsøk fra min side til å akseptere eller forsvare Hamas angrep/drap på sivile israelere. Det en avskyelig og forkastelig handling. Det jeg prøver få frem er at så lenge to millioner mennesker holdes fanget i en så undertrykkende og brutal okkupasjon som Israel gjør for å forsvare seg, så kommer det til å produsre nye desperate palestinerere i hopetall som bobler over av hat og er viillige til å gjøre hva som helst for i deres øyne "å ta igjen". Derfor vil denne konflikten aldri ta slutt før Israel skjønner at de må slippe opp jerngrepet og tillate palestinerne å forme sin egen fremtid.

Interessante tanker du gjør deg. Jeg tror du er inne på en vesentlig del av forklaringen på fenomet klimaskepsis. Dette klimaskepsisfenomenet er strengt tatt veldig underlig. De fleste er innforstått med at naturvitenskapelige fenomener er ikke noe man kan velge hva man vil mene noe om. Der fins kun ett korrekt svar - det som samsvarer med hva naturlovene dikterer skal skje. Det er derfor en selvfølge for de fleste av oss at det fagekspertisen på de respektive fagområder sier om sitt fag tas til etterretning uten motforestillinger av oss som står utenfor disse fagmiljøene. Vi ville ikke drømt om å "korrigere" forklaringen/kunnskapen til f.eks. atomfysikere, indremedisinere, flykonstruktører osv. med vår egen private mening om hva som bør være korrekt oppfatning av fysikken/kjemien i disse fagområder. Det underlige er at det samme gjelder ikke innen klimfaget. Da blir man av mange slett ikke ansett som useriøs, men tvert om som fornuftig om man kontant avviser hva klimafagmiljøene har utviklet av kunnskap over 200 års forskning og istedet fronter sin egen personlige mening om hvordan klimafysikken skal forstås. Mange av de samme argumenterer i tillegg med at det er kunnskapshull i klimafaget fordi jordas klimasystem er så stort og komplekst. Fagekspertisen klarer derfor ikke gi en god nok forklaring på vår tids globale oppvarming. Men de selv vet åpenbart bedre! Hvorfor er det blitt slik? Hvorfor er det kun klimafaget av de naturvitenskapelige områdene som belemres med stor mistro i befolkningen og som "utfordres" av en alternativ forståelse av klimaproblemet baset på personlige meninger fra folk som står utenfor klimavitenskapsmiljøene? Svaret på det utfyller dine betraktninger og må tas med for å få en komplett forståelse av hvorfor det er oppstått en klimaskepsis i store grupper i befolkningen. Svaret på hvorfor dette klimaskepsisfenomenet er blitt så utbredt kan ses av det faktum at det oppstod først etter at klimaproblemet ble satt på den politiske agendaen og at de forskjellige alternative meningene om årsak til vår tids globale oppvarming alle som en finner at klimagassutslippene er harmløse eller til og med kun gunstige - det er alltid noe annet naturlig som hevdes å være årsaken. Underforstått, det vil være hull i hodet av politikerne å bruke store samfunnsressurser på å regulere bort og erstatte den billige og effektive energiforsyningen som kull/olje/og gass for å bli kvitt harmløse klimagassutslipp. Det er tross alt billig fossil energi som har tjent oss så vel ved å drive den store velferdsutviklingen i forrige århundre. Vi kan ikke hive det på sjøen uten grunn, kan vi vel? Klimadebatten er dessverre langt på vei ødelagt av kyniske særinteresser innen fossil energi som har brukt et av de eldste triksene i PR-bransjen for å stanse kostbare politiske initiativ - skap tvil om at det er virkelig nødvendig å gjøre det. Jo mer inngripende og kostbart et politisk vedtak er for folk og samfunn, desto lengre inne sitter det hos politikere og andre beslutningstakere å gjennomføre det. De trenger å føle en absolutt sikkerhet for at det er ingen vei utenom. Hvordan skaper man tvil om nødvendigheten av å kutte klimagassutslipp? Svaret er spre klimaskepsis. Karbonlobbyen i USA har derfor opprettet et stort PR-apparat bestående av tenketanker og "vennligsinnede" akademikere og klimaforskere som siden tidlig 90-tall har forsøkt fremstå utad som et legitimt vitenskapelig alternativ til den etablerte klimavitenskapen/miljøene, men som i realiteteten er en trollfabrikk som har benyttet en miks av juksebeskyldninger, integritetsangrep mot enkeltforskere og enkeltstudier, lager en "kritikk" mot publikasjoner med alarmerende innhold, utvikler mer eller mindre holdbare vitenskapelige argumenter som skal vise usikkerhet i den etablerte forskningen, lage alternative forklaringer til hva som varmer opp jorda som tilsynelatende er vitenskapelig holdbare (og som ofte betinger god klimakunnskap for å kunne avsløres som faglig uholdbar), osv. for å skade integriteten og troverdigheten til den etablerte klimaforskningen. Selv om dette trollfabrikkmiljøet er lite, det er kun en håndfull akademikere som fronter dette budskapet, har de stor effekt fordi de klekker ut argumenter og beveggrunner som folk, som av de grunner du nevnte er skeptisk anlagte til klimafokuset, tar til seg og former og befester deres overbevisning om at den etablerte klimavitenskapens budskap kan trygt ses bort fra. Endelig kommer det en akademiker med imponerende CV som tør si "noe fornuftig" om klimahysteriet. Stort sett alt av klimaskeptisk argumentasjon som presenteres her og i andre legmannsfora hvor klima diskuteres er utviklet og spredt til klimaskpetiske legfolk av dette trollfabrikkmijøet.

Jeg velger å se motsatt på dette. Vi lever i en fysisk verden som styres av naturlovene. De setter en rekke rammer og begrensninger for hva vi bør og hva vi ikke bør gjøre både som enkeltindivider og som samfunn. Det er viktig, noen ganger direkte livsviktig, at vi forstår hva som skjer rundt oss i den fysiske verden og tilpasser vår oppførsel/aktivitet deretter. Noen ganger er det som skjer komplisert og krever spesialkunnskap for å håndteres best mulig. En pandemi er et typisk eksempel. Da blir det overordnede målet å stanse smittespredningen så godt det lar seg gjøre. Dette bør gjøres faglig riktig, dvs. slik naturlovene sier det er klokt å handle. Til det kreves det smittefaglig medisinsk ekspertise som rådgir myndigheten/samfunnet om hvordan best agere på pandemiens utvikling. Den globale oppvarmingen er at annet eksempel på en fysisk endring i vårt levemiljø som kan gi alvorlige konsekvenser for både enkeltindivider og samfunnet. På samme måte som at medisinske eksperter er de som best kan avgjøre hvordan agere best mulig på en pandemi er det eksperter i klimafysikk som best kan avgjøre hvordan samfunnet best mulig bør agere på en klimaendring. Men i motsetning til hvordan myndigheter la stort sett alle andre hensyn til side og innførte de tiltak de smittefaglige ekspertene sa var nødvendig under koronapandemien og samfunnet forøvrig fulgte lydig opp tiltakene, har det motsatte skjedd i klimaproblemet. Det er nå 35 år siden James Hansen på vegne av klimavitenskapen stod i den amerikanske kongressen og informerte politikerne om at den da lenge ventede globale oppvarmingen grunnet klimgassutslipp var blitt påvist i de meteorologiske instrumentmålingene og gjorde det nødvendig å legge om energipolitikken skal man hindre dette til å vokse til en alvorlig samfunnskrise. I alle disse årene har klimaekspertene stort sett snakket til døve ører. Politikerne og samfunnet forøvrig ga stort sett blaffen i klimafagkunnskapens budskap og fortsatte med den fossile energien. Resultatet er at i mellomtiden har den globale oppvarmingen vokst til et omfang hvor klimafagekspertisen sier vi står på terskelen til å utløse de virkelig farlige konsekvensene som vil ødelegge eller sterkt forringe levevikårene til mange millioner mennesker på jorda. Det haster med å snu utviklingen, ellers risikerer vi snart å passere et triggerpunkt hvor det ikke lengre blir mulig å hindre en klimakatastrofe. Dette er hva jordas klimfaglige ekspertise sier forskningen viser er i ferd med å skje. Det er derfor alt annet enn useriøst av FN å informere verdenssamfunnet om at det er alvorlig fare på ferde som krever handling for å kunne averrges. Det er det eneste rette de kan gjøre. Det som derimot er useriøst og særdeles uklokt er å ignorere hva klimafagekspertisen sier og stemple deres advarsler som skremselspropaganda. Det er det samme som å gjøre de naturlover som styrer klimaet på jorda til din og vår felles fiende. Det er en kamp du og samfunnet forøvrig er dømt til å tape.

Planene har vært der lenge, helt siden det første møtet i FNs klimakonvensjon i Rio i 1992. Det er definitivt ingen mangel på ambisiøse målsetninger om klimagasskutt og fagre ord om hvor viktig det er å få kuttet utslippene fra politiske myndigheter, verken her hjemme eller i andre land. Hadde disse lovnadene blitt fulgt opp ville vi i dag langt på vei ha løst dette problemet. Problemet er at så fort det kommer til tiltak og man møter på kryssende interesser og/eller kostnader, så blir klimahensynet alt for lett nedprioritert. Her hjemme er den manglende viljen til å begrense oljeaktiviteten selv helt øverst i nord ved iskanten, den mislykkede månelandingen til Stoltenberg, avlysninger av karbonfangstanlegg slik som f.eks. på Klemetsrud i Oslo eksempler på dette. Det kan virke som at flere er i den senere tiden blitt mer villige til å akseptere konsekvenser slik at den relle, og ikke bare den i festtaler uttalte, viljen til å innføre klimatiltak har økt i de senere årene. Både her hjemme, i USA og i EU. Men 30+ år med skuffelser har lært meg å være avventende og ikke tro på noen lovnad på klimafronten før den faktisk gjennomføres. Så kanskje får vi endelig se en endgang i klimagassutslippene de kommende årene.

Det er heller ingen som har eller ment å beskrive en oppvarming på 1,5 °C som en eksistensiell trussel. Her synes jeg Jim Skea slår inn åpne dører. En oppvarming på maks 1.5 °C er nivået som FN/verdenssamfunnet satte som målsetning på Pariskonferansen i 2015 fordi det anses (av vitenskapen) å være et nivå hvor vi er rimelig trygge på å unngå en klimakatastrofe. Det er lite sannsynlig at en slik moderat oppvarming vil utløse konsekvenser som vil true hele menneskehetn. Denne målsetningen forutsetter imidlertid at verdensamfunnet setter stor fart i den såkalte grønne omstillingen. Jeg mener å huske at maks 1,5 °C det betinger 7 prosent årlig reduksjon i utslippene. Nå har det gått 8 år og intet tyder på at verdenssamfunnet har interesse eller vilje til å oppnå dette målet. Klimgassutslippene har istedet for å gått kraftig ned over disse årene steget og steget: Når Guttieres advarer mot at vi er på kurs mot klimahelvetet/kode rød gjør han det ut fra dagens situasjon hvor det er få eller ingen realitiske muligheter til å begrense oppvarminge til 1,5 °C, men hvor veksten/utvikingen av CO2-utslippene ligger an til å gi en dobbelt så stor oppvarming på 3-4 °C. En oppvarming på 3-4 °C er godt inne i det området forskningen forteller har en ubehagelig høy risiko for å utløse katastrofale konsekvenser som vil være ekstensielle for folk og samfunn mange steder på jorda. Heller ikke en oppvarming på 3-4 °C anses av forskningen å være en eksistensiell krise for menneskeheten - det vil ikke gjøre jorda ubeboelig - men det vil sannsynligvis bli så store problemer med avlingsskader, superkraftige ekstremvær, migrasjon (klimaflyktninger) av store befolkningsrupper og tilhørende konflikter rundt gjenværende mat og drikkevannsressurser osv. at de som lever i den perioden vil oppfatte det som å leve i et klimahelvete.