Kalle Klo

Vil tippe at din situasjon gjelder 1% eller mindre av arbeidstagere i Norge med jobbtelefon. Er det da rimelig at Skatteetaten skal lage egne regler for din situasjon? Men skjønn og greier, for det er tydligvis ikke en helt klar linje her heller. Som skattebetaler vil jeg si "Hell, no". Det er alt for mange særrelger allerede, det sitter masse byråkrater og lager, reviderer og etterser regler. Mye bedre om vi forenkler. Skaff deg privat mobil snarest.

OK, så summa summarum så peker statisitikken på at autonome biler er dårligere. Du sier ingenting om dette er for USA, hvilke forhold osv. Greit at den er gammel, det er et poeng, men ikke det eneste man kan stille spørsmål om. Men du "føler" deg like trygg i Volvoen. Mener du ærlig talt at dette har noe som helst relevans i det hele tatt? Trust me, bro...

Du kan tippe alt du vil, det må bevises.

Det gjør de fordi feilraten er langt fra god nok til å faktisk kjøre uten oppsyn. Dessuten handler den neppe mindre idelle forhold (snøvær, veier uten midtstripe, tolke andre trafikanters oppførsel, forskjellige objekter i veien osv osv). For et par år siden kjørte en av Waymo bilene (altså de beste som eksisterer) rett ned en dame som gikk over veien med sykkel fordi selvstyringen ikke skjønte hva hun var. Og dette var MED oppsyn, han som skulle passe på satt og sløvet.

Er en del som ikke kan fyre og fyrer med for lite trekk - "fisefyring". Da blir det mye unødvendig røyk.

Hvordan beviser du det? Finnes så mye muligheter for juks. Og hvilke mennesker? De med 2 i promille? De gjennomsnittlige? De aller beste? Og i hvilke forhold? I snøstorm og holke på Finnmarksvidda eller i solskinn på en rett strekning på motorvei i Arizona? PR-messig og følelsesmessig så er det en stor forskjell på om Olga på 80 får et illebefinnende og kjører på en skoleklasse eller om det er en selvstyrt bil som gjør det. Særlig om man ikke kan finne ut hvorfor AIen gjorde som den gjorde. Som @sverreb nevner, så tror jeg det må en modell inn der man faktisk kan forstå hva som går feil og så gjøre faktiske forbedringer. Det er slik luftfarten har blitt så trygg som den har blitt. Det krever en god del samarbeid, innsats og integritet fra fabrikantene.

Skal man ha beredskap, så må det jevnlig brukes. Ellers finner man plutselig ut at veden er våt, ovnsrøret har rustet opp og pipa er full av sot. I tillegg så har veldig mange ikke krafitg nok varmepumpe til å dekke de skikkelig kalde dagene. De funker fint 90% av tiden, men effektiviteten faller veldig ved virkelig lave temperaturer, og da trenger man muligheter for tilleggsfyring. Å dimensjonerer for worst-case ville kreve en mye dyrere pumpe enn en som duger mesteparten av tiden.

Jeg fikk jobbtelefon for første gang tidlig på 2000-tallet, må innrømme at jeg ikke husker om jeg faktisk flyttet mitt tidligere kontantkortnr eller fikk et nytt. Basert på denne artikkelen (https://www.digi.no/artikler/na-kan-du-bytte-mobiloperator-og-beholde-mobilnummeret-ditt/311592), ser det ut som om muligheten til å beholde nr selv om man byttet operatør kom i 2001. Jeg fikk i hvert fall med meg nummeret når jeg byttet arbeidsgiver i 2017, men måtte levere inn selve telefonen. Hadde iPhone når det skjedde, og da beholdt jeg den private delen av iCloud-aksess når jeg byttet til ny privat iPhone (iCloud-brukeren var min egen). Hos min nåværende arbeidsgiver betaler de for abbonement og telefon, men regner med å få med meg begge hvis jeg slutter (de vil ikke ha tilbake telefonen hvis den er eldre enn 2 år). Nå om dagen så er det jo standard at folk beholder telefonnr sitt, så veldig mye stress med å bytte alle mulige 2-faktor løsninger etc. Men i verste fall er dette en engangs-ting, og så sørger du for å ha et privat nr fra nå av.

Man kan tenke seg at et Ukraina som samarbeidet med EU økonomisk vile kunne oppnå en god del mer velstand enn det som er gjengs i Russland. Man så hvor ivrige russiske soldater var til å stjele hvitevarer i krigens første fase. Gitt de tette kulturelle båndene mellom landene, så ville en slik utvikling kunne sette Putin & co i et veldig dårlig lys, og på sikt legge til rette for regimets fall. Tilsvarende det som skjedde like før Berlinmurens fall. Østtyskere kunne ikke unngå å legge merke til hvor mye mer velstående vesttyskere var, uansett hvor mye propaganda som ble spredt. Husk at Putin var stasjonert i Øst-Tyskland, og så denne utviklingen med egne øyne.

Det var noen som snakket om lavere rente som løsning på boligprisene et par sider bak. All erfaring tilsier vel at lavere rente vil føre til enda høyere boligpriser, og pengene havner i lommen på tomteeiere eller utbyggere. Viser til denne klassiske grafen:

De har tapt noe (mye, når du tenker på menneskelivene). Men de har bevart friheten sin, og det er en stor seier. Grenser har alltid vært i forandring i opp i gjennom historien.

Forblir Ukraina uavhengig og demokratisk, så er det et vinn. Akkurat som jeg mener Finland vant forsettelseskrigen, selv om de måtte avstå Karelia++. Det viktige blir å hindre at Putin kjører en runde 2 og tar hele Ukraina, eller får satt inn en nikkedukkeregime.

Boligprisene er egentlig litt det samme som strømprisene. "Alle" skal øke profitten sin, på bekostning av forbrukerne (andre profesjonelle aktører er det ikke så enkelt å hersje med). Når "alt" blir dyrere fortere enn lønningene øker, så er det ganske klart et problem for forbrukeren. Noe må droppes. Enkelte taler for høyere gjeld (boligbransjen), men nordmenn er allerede et av verdens mest forgjeldede folk, så akkurat denne strikken kan man ikke strekke så mye lengre.

Mer komplisert enn som så; den ekstremt lave renten man hadde tidligere var med på å blåse opp tomtepriser osv. Renten vi har nå om dagen er en normal-rente, på linje med gjennomsnitt over tid. Det at folk ikke har råd til bolig har mest med å gjøre at boligprisene har steget så mye mer enn lønninger over så lang tid nå.

Produksjonen er ikke knapp. Uten eksportkabler og idiotprosjekter slik som datasentre og elektrifisering av sokkelen, så hadde vi ikke hatt noe krise! Disse datasentrene gir minimalt med jobber når byggeperioden er over. Firmaene som drifter dem er allergiske mot å betale skatt. Man kan mistenke at den største inntenkten staten får ut av dem, er at strømprisen øker. ' Nei, nettooverskuddet kommer ikke norske forbrukere til gode. Vi betaler mer i ekstra strømpris pga prissmitte enn staten tjener på eksporten. Og så gir de litt tilbake i "strømstøtte", som de truer med å kutte så snart de kan. Som en dansk bonde sa om myndighetene i København; "De pisser på oss, og så klager de på at vi lukter!" Helsevesen ol. råtner på rot, og penger sløses på administrasjon og tulleprosjekter. Norge har veldig annerledes klima enn Sør-Europa, det er direkte unaturlig at vi skal ha like strømpriser som dem. Vi har høyere priser på nesten alt enn resten av Europa, hvorfor kan vi ikke få ha en eneste ting som er litt billigere?

Hvis det stemmer at nye pumper er så mye bedre, så vil jo dette ordne seg av seg selv etterhvert som de gamle pumpene ryker og blir byttet ut med nye. Når det gjelder blokker og bystrøk, så hadde vel noe av det beste man kunne gjort være å fjerne de idiotiske reglene som gjør at fjernvarme koster like mye som strøm. Det gjør at folk heller vil kjøre sin egen luft-luft varmepumpe enn å bruke fjernvarmen. Der fjernvarme er tilgjengelig, så burde det prises slik at folk faktisk bruker det.

Dette var den eneste virkelige langsiktige statisikken jeg fant over energiforbruk hos husholdninger: Man kan jo mene det går for sakte, men strømforbruk per husholdning har vært på en langsiktig nedadgående kurve, og er lavere enn i 1990. Strømforbruk per person er så og si flatt, det er vel fordi det er flere enslige i dag enn før. Den siste biten av kurven ser ut til å stemme med din graf.

2012-2019 var før eksportkablene fikk nok kapasitet til at prissmitte fikk noe særlig effekt, så de årene er nok ikke relevante lengre. 2020-2024 har vært mildt sagt ujevne. Ikke uenig i at 2020 og 2022 antageligvis er ekstremverdier i hver sin ende, men hva skjer neste gang vi får et skikkelig tørrår? Det er alt for tidlig å konkludere at 2024 er retur til business-as-usual, i hvert fall. Så må vi huske at snittpris som ikke hensyntar forbruk ikke er mye verdt. 2022 var således ikke en worst-case, da den verste spiken kom i august/september, da folk ikke har all verden til forbruk. Desember var også høy, men ikke like ekstrem. Og så må vi huske på at denne strømkrisen ikke er norske husholdninger sin skyld. Forbruket i fjor var nesten 10% lavere enn året før: https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet, det er en dobbelt så stor reduksjon som den totale. Så husholdningene tar mer enn sin del av jobben med å spare strøm. Så hovedfokuset burde ikke ligge der.

Du siterte en artikkel som het "Milliarder i strømstøtte er som å pisse i buksa for å holde seg varm" og omtalte den i rosende ordelag... Du er veldig ivrig på å bruke 2024-tall. I følge mine egne regninger fikk jeg 4x så mye i strømstøtte i 2023 som i 2024 og nesten 14x så mye i 2022 som i 2024. Var 2024 normalen, eller ikke? Det er litt tidlig å si. Total strømregningen min i 2022 ville vært dobbelt så høy uten strømstøtte. Så kan vi jo krangle om det er 2022 eller 2024 som er den nye normalen.

Hvis strømstøtten ikke var så stor, hvorfor haster det slik med å kutte den da? Sånn appropos logiske feil.

Hvor mye potensiale er det egentlig? I følge denne artikkelen fra SSB (https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/artikler/hva-er-gjennomsnittlig-stromforbruk-i-husholdningene), så bruker en gjennonsnittlig enebolig 2x så mye strøm som en gjennomsnittlig blokkleilighet per 2012. Jeg vil påstå at det er helt urealistiks å få en eksisterende eiebolig til å bruke like lite strøm som en blokkleilighet (som har andre leiligheter på nesten andre sider). Potensialet er derfor mindre enn 50%. Kutter man så strømstøtten, så er det ingen umulighet at strømprisen i vinterhalvåret dobles. Og da har man ikke kommet noen vei sett fra forbrukernes synspunkt. Masse dyre tiltak for ingen praktisk gevinst for forbrukerne. Men byggebransjen vil nok tjene gode penger...

Jepp, men begynner å hjelpe. For Li-ion, så regner man typisk en levetid på 1000 ladesykler. Ved å legge til sikkerhetsmarginer i topp og bunn slik at man alltid holder seg mellom 20 - 80% opplading, så kan dette forlenges. Sørger man for at batteriene ikke opplever høye eller lave temperaturer, så hjelper dette også. Er relativt sjelden at det er mer enn 1 kr forskjell mellom laveste og høyeste pris i løpet av et døgn. 866 kr/kWh tilsier at man må opp på den type forskjell for at det skal lønne seg. Å kombinere med solceller slik at man slipper nettavgift, hjelper absolutt på lønnsomheten. Men det var rå batteripris i 2026, avanse til de som setter sammen den ferdige enheten og installasjonskost vil komme i tillegg. Da tenker jeg at man praktisk sett ikke når break-even i 2026 heller, men det begynner å nærme seg.

På elbil skal man passe seg for at man ikke forkorter levetiden på bilen med ekstra batteribruk. Kommer an på bruksmønster. Hvis det er batteriet som setter levetiden, så blir det for dyrt, igjen. Av en eller annen grunn så virker det som om staten har liten lyst til å gi subsidier til forbrukerne, men er veldig lysten på å gi subsidier til bedrifter, ie. "Det Grønne Skiftet"...

Problemet med batterier er prisen. Sist jeg sjekket, så kostet de 5-10x hva jeg ville forvente å spare i levetiden...

Muligens. Men er nok bra at folk velger litt forskjellig, slik at peak-effekt ikke er synkronisert hos alle. Solceller er ikke superlukrativt i Norge. Nettleie (så lenge du bruker det du produserer) gjør faktisk en stor forskjell, da det veldig sjelden er høy spotpris når solen skinner. Jo mer solceller som bygges ut, jo sterkere tendens vil det være til 0 eller negativ pris når det er mest innstråling. Unntaket var når man var desperat på å fylle opp magasinene i Aug/Sept 2022. Kanskje det kan bli lukrativt i tørrår. Det er unntakene dog, det har vært lite å tjene på å mate nettet i 2024.