Kalle Klo

Skulle til å si at du ikke har særlig erfaringsgrunnlag på de bilene du har hatt såpass kort tid. Mulig du har det på de du har hatt lengre. Min forrige bil hadde jeg i 15 år, da har jeg ganske bra grunnlag for å si noe om pålitelighet.

En bil i året? Som sagt, for spesielt interesserte.

Your milage may vary, som det heter. Jeg har kjøpt fransk en gang, gjør det aldri igjen.

Er en god del masochister blandt bilentusiaster, da. Ellers hadde engelske biler, franske biler, Alfa Romeo osv. solgt særdeles dårlig.

Minner forøvrig om at dersom man sakser en større mengde tekst fra noen andre, så kan man uansett få problemer med åndsverksloven. Man har lov til å sitere, men kun en rimelig mengde. Det kreves at man bruker "god skikk", som bla. innebærer at man oppgir kilden, og ikke bruker mer tekst enn nødvendig. Kjerkol oppga ikke kilder for de sitatene hun ble tatt for, så hennes bruk ville ikke kvalifisere som "god skikk". https://ndla.no/r/medieuttrykk-2/om-sitatretten/3ea6f73488

Forandret de det på 2015 modellen? Kjenner ikke igjen det du beskriver, synes bremsepedalen reagerer helt OK.

Har Ford Mondeo hybrid 2019 og Nissan Leaf 2015, og begge disse har brake blend som ikke jeg synes er merkbar, i hvert fall. Leafen er kanskje litt hissig på regen i eco modus (ikke enpedal, men litt på vei), så det ville jeg skrudd av på glatta. Greier man å f*cke opp noe så basic, så bør man sterkt vurdere om man er en seriøs bilfabrikant, IMHO.

Problemet er nok at de fleste politikere ikke har kunnskap, så de går lett på limpinnen. Skaleringspotensiale på vindmøller og solceller er ekstremt forskjellig.

Løse kreftgåten i en masteroppgave, jadda... Det er vel omtrent så langt unna det opprinnelige temaet som det går an å komme.

Kanskje skråsikkerheten bare er misforstått. Slik diskusjonsklimaet er nå om dagen, så har mange piggene ute når det stilles "spørsmål", da dette er en av favorittmetodene til konspirasjonsteoretikere/flat earth-folk osv. og de er det dessverre alt for mange av i dag. Man må skille på om man forstår de store linjene, så forstår man antageligvis ikke alle detaljene, og det er kanskje heller ikke mulig. Feks. er det veldig mange hull i hvilke fossiler man har funnet, og det blir verre jo lengre man går tilbake. Vi har ikke funnet alle artene som eksisterer i dag en gang, så det kommer til å være mange historiske arter man aldri kommer til å vite noe om. Bløte dyr og planter finnes det mye færre spor av en dyr og planter med deler lettere blir forstenet osv. Tok en lang tur og filosoferte om dette nå nettopp. Jeg synes faktisk det er vel så fantastisk og utrolig at et menneske starter med en celle. Denne cellen inneholder alt arvestoffet som kreves for å beskrive et helt menneske, og deler seg og spesialiserer seg etterhvert. Det blir jo nesten som en mikroevolusjon i seg selv, der mennesket starter som en encellet organisme og utvikler seg til å bli et menneske i løpet av 9 måneder. Alt dette kan observeres direkte, både på mikro- og makro-nivå. Måtte faktisk google det, men det viser seg at selv eneggede tvillinger ikke har helt identiske fingeravtrykk: https://www.science.org/content/article/why-don-t-identical-twins-have-same-fingerprints-new-study-provides-clues Det viser at selv om arvestoffet inneholder nok informasjon til å lage tilsynelatende like individer på makronivå, så er de faktisk forskjellige på mikronivå. Det sier jo en del om hva som er genetisk og hva som ikke er det. Jeg tenker at evolusjonen er litt tisvarende. Selv om vi hadde greit å lage en fullgod simulering av nøyaktig hvordan det foregår, så hadde man endt opp med vesener som er helt forskjellig fra de vi har i dag. Man hadde begynt å divergere litt i starten, og så ville disse divergensene blitt større og større etterhvert, fordi man ville ikke kunne matche de fysiske forholdene nøyaktig (kaosteori). Og hadde en meteor ikke slått ned på Yucatan-halvøya for 66 millioner år siden, så hadde mennesker antageligvis aldri eksistert, og hva som hadde vært her i steden for er umulig å si.

Ja? Du ser problemer andre folk ikke ser, tydligvis.

Ja, vi kan prøve å beskrive mennesklig syn slik det fungerer i dag. Jeg har faktisk jobbet med psykoakustikk (mennesklig hørsel) i akademia. Vi lærer mer år for år, ja. Det er fortsatt mye mer å finne. Akkurat som i astronomi, som er et annet fagfelt jeg er interessert i. Men å forstå hvordan menneskelig syn eller hørsel fungerer i dag, er noe helt annet enn å forklare hvordan det har utviklet seg og oppstått. Hva er det du vil fram til?

Tja. Innen kosmologi så har Big-Bang-teorien tilsvarende styrke, selv om det påpekes enkelte svakheter med den. Ingen andre teorier er nær å kunne forklare observasjoner like bra. Så den er ikke perfekt, men den er det beste vi har, med god margin. Tror tilsvarende gjelder for utviklingsteorien. Den har sikkert en god del mangler, men det er lite som tyder på at den er fundementalt feil. Jeg er ikke noen stor KI-fan, men det er udiskutabelt at det er nyttig til talegjenkjenning, bildegjenkjennig og lignende. Det er definitivt overhypet, og folk forsøker å bruke det alle mulige anvendelser det ikke passer til, men det betyr ikke at det er nyttig for enkelte anvendelser. Hva mener du er så forferdelig med å nevne KI?

Nei, det er ikke liv, men det er en modell som viser en del ting som ligner på liv. Dette er en vanlig vitenskaplig metode, fysikere bruker enkle modeller for å illustrere prinsipper. Hvis du skulle simulere utvikling av syn, så måtte du også modellert omgivelsene vesen med syn levde i fra de første synscellene oppsto. Høres det ut som en overkommelig oppgave?

Du spør masse spørsmål uten å komme med svar, og hvis man leser mellom linjene, så ville det ikke være urimelig å tenke at du kom fra "kreasjonisme" eller ID-campen. Det eksisterer ingen seriøse utfordrere til utviklingsteorien, den står ekstremt støtt, blir sterkere år for år, og det er som sagt ingen store krefter i biologien som mener at det mangler noe vesentlig. Datasystemene og biologien er fundementalt forskjellige i at klassiske datasystemene er faste og forandrer seg ikke uten input fra designeren. Biologien er dynamisk og forandrer seg hele tiden. Kunstig intelligens er nå i vinden og bryter med det klassiske datasystem-paradigmet, da designeren ikke setter alle detaljer, men mater systemet med input og output (programming by example). Interessant nok så fungerer KI bedre enn klassisk datasystem på ting slik som stemmegjenkjenning og bildegjenkenning, det ligner altså mer på de biologiske systemene. Dette er ikke noe bevis, men det peker kanskje på at biologien overhode ikke ligner på klassiske datasystemer? Vi oppdager nye ting med naturen hele tiden. Dette gjelder både biologi og ikke-biologiske systemer. Hva er poenget ditt?

Hvis man skal være litt konstruktiv her, så mener jeg vi bør tilbake til det vi prøvde å diskutere før det sporet av. Man kan oppnå komplekse resultater basert på enkle regler. Conway's Game of Life er mer underfundig enn det kanskje først ser ut som. Her har man et ekstremt enkelt system: et uendelig rutenett med celler, hver celle er enten på eller av ("levende" eller "død"). Dersom en levende celle har færre en to levende naboer, dør den. Dersom en levende celle har to eller tre levende naboer, fortsetter den å leve. Dersom en levende celle har mer enn tre levende naboer, dør den. En død celle som har akkurat tre levende naboer blir "født". Basert på disse ekstremt enkle reglene, kan man lage flercelle "vesener" som reproduserer seg, flytter på seg osv. Game of Life er i utgangspunktet fullstendig uten tilfeldigheter, men det skal ikke så mye forståelse til for å skjønne at dersom man la til noe tilfeldigheter, så vil de enklere konstruksjonene kunne oppstå av seg selv, gitt nok tid. https://en.wikipedia.org/wiki/Conway's_Game_of_Life

Bakterier og virus eksisterer den dag i dag, og fortsetter å utvikle seg. Det er ikke slik at mer komplekse vesener nødvendigvis er bedre tilpassede enn de enklere, men det komplekse var ikke mulig før de enkle byggeblokkene var på plass. Du spør masse spørsmål, men hva forventer du egentlig? Ja, vi har bevis for vesener med svært enkelt syn, og mer komplisert syn. Mener du at dette nødvendigvis krever "design"? I stå tilfelle så er det du som må finne gode argumenter for dette, da konsensus innen biologi er at tilfeldigheter + seleksjon er nok til å forklare utvikling. Så svaret på spørsmålet ditt er at, nei, man trenger ikke flere mekanismer for å forklare at enklere vesener kan utvikle seg til mer komplekse vesener. Å forstå sanntids datasystemer er ikke et godt utgangspunkt for å forstå biologi. Det er mulig at dette er kilden til at du henger deg opp i kreasjonisme, du er vant til at ingenting skjer uten at programmereren/designeren implementerer det, det er ikke slik naturen fungerer.

Du slenger jo bare dritt, prøv å komme med noen ordentlige argumenter for hvorfor du har rett, da i hvert fall.

Du har laget deg masse stråmenn. Hvem har påstått at stromatolitter skulle ha dødd ut? En tvilsom kilde som du kom drassende med. Hvis vi skal bruke din logikk, holder det med å finne en eneste feil i Bibelen, så må også den forkastes? Du har ikke fortstått den vitenskaplige metode overhode. Hvis man motbeviser noe i en teori, og så justerer teorien slik at den passer virkeligheten bedre, så har man jo laget en forbedret teori! Det er hele vitsen! Vitenskapen går framover fordi man gjør inkrementelle forandringer hele tiden. Noen ganger må man gjøre store forandringer, men dette er ganske sjelden. Man må også innse at vitenskap handler om modeller. Fysikkens "lover" er en modeller for hvordan objekter oppfører seg. Man kan bruke enkle modeller (Newton's lover) eller mer kompliserte (Einsteins relativitetsteori). De enkle modellene fungerer under dagligdagse forhold, men under mer eksteme forhold må man bruke Einsteins "lover" for å modellere hva som skjer mest mulig korrekt. Finner man noen uregelmessigheter, så er man kanskje på sporet av en forbedret teori, det betyr ikke at Einstein er en idiot og alt han har sagt må forkastes. Ordentlige vitenskapsfolk blir glade når de finner et problem med en teori, det betyr at man er i ferd med å lære noe nytt. Ellers var bil->fly et dårlig eksempel, ja. Evolusjonen har ikke noe forhåndsbestemt mål. Bytter du ut bittesmå deler i utallige milliarder av biler (et gram med jord inneholder 100 millioner-1 milliard bakterier), og holder på lenge nok, så ender du opp med ting som er helt forskjellige fra en bil etterhvert. Det er mutasjonene. Filterer du så må om noen av disse tingene er mer nyttige enn det opprinnelige, så får du seleksjon. Evolusjon er kombinasjonen av begge effektene. Kombinasjonen av det enorme antallet celler+veldig lang tid er det som fører til makroforandringene. En bedre modell hvis du vil observere evolusjon på hurtigspoling, er å se på husdyravl. Her har man målrettet selektert for bestemte karakteristikker, noe som øker farten på forandringene kraftig (man tukler i praksis med seleksjonen). En schæfer fra 2024 ser ganske annerledes ut enn en fra 1900 hvis du ser på gamle bilder. En art er bare en samling individer. I biologien har vi trukket en kunstig linje for at en art er definert av om to individer kan parre seg og få fruktbart avkom (derfor er esler og hester to forskjellige arter, da et muldyr ikke kan forplante seg videre). Så den dagen man avler fram en hund som ikke kan få fruktbart avkom med andre hunder (det har antageligvis skjedd allerede), så har man faktisk per definisjon laget en ny art.

Dette er et bra poeng. I Russland så eier Putin og oligarkene alt, de bestemmer i realiteten alt og rettsstat, valg etc er bare skalkeskjul. I Norge så har man samlet alt for mye makt i Staten, og denne styres i realiteten av politikere og byråkrater. Vi har litt flere å velge mellom enn i Russland, men de vi i praksis kan velge er ikke fundamentalt forskjellige fra hverandre. Staten eier også mange av de største firmaene, og man ser allerede at Telenor, DnB osv kan ture fram som de vil, og kan bare spekulere i at dette går på bukken som passer havresekken. Man kan argumentere for at maktfordelingsprinsippet faktisk er viktigere enn å ha valg, ellers ender man bare opp med en "folkevalgt" eneveldig konge. Det er en skikkelig uting å blande stat og næringsliv, politiske partier og fagbevegelser (eller NHO) osv. Det som skjer i USA er på en måte tilsvarende, på en måte motsatt, i at en relativt liten gruppe næringslivsfolk har kuppet politikken, og nå kommer til å direkte kontrollere staten i tillegg til sine firmaer. Resultatet blir mye det samme, at statlig makt og næringslivsmakt samles på samme hender.

At det finnes tilsvarende organismer motbeviser ikke noe i det hele tatt. Evolusjon sier ikke at de "nye" organismene erstatter de gamle fullstendig. Det er et tre, ikke en linje. Noen dør ut, andre lever videre. Vi har fortsatt amfibier og fisk, selv om pattedyr er en senere utvikling. Ja, laktosetoleranse er noe som skrus av. De aller fleste mutasjoner er skadelige, siden de er tilfeldige. Entropi tilsier at det er mange flere måter ting kan gå feil på, enn at de blir bedre. Noen få mutasjoner er nøytrale, disse vil kunne spre seg tilfeldig uten noen klar seleksjon (øyenfarge, hårfarge hos mennesker). Noen har begge deler; sigdcelleanemi er stort sett negativt (dårlig oksygendistribusjon), men gir samtidig stor økning i motstand mot malaria. I noen områder har malaria vært så dødelig at sigdcelleanemi har spredd seg, fordi fordelene har dominert over ulempene. Mutasjoner er per definisjon små forandringer, da de påvirker et enkelt gen. Det er ikke sånn at evolusjon sier at det skjer store forskjeller fra individ til individ, det er summen av veldig mange små endringer. Det er også derfor at det tar veldig lang tid, og ikke kan observeres direkte. Det blir som å fornekte kontinentaldrift fordi man ikke ser at grunnen beveger seg i løpet av en time.

Dette er jo det mest urettferdige av alt. Hvis du jobber, så skal du betale mesteparten av det du tjener i skatt. Hvis du ikke lever av lønn, så slipper du unna med mye mindre, eller kanskje ingenting.

Man kan ca. spore når og hvor toleranse for laktose har oppstått (ca 7000 år siden i Afrika), feks. https://evolution.berkeley.edu/evo-news/got-lactase/

Man har funnet spor etter stormatolitter som er 3.7 milliarder år gamle. Vi finner tilsvarende organismer i dag (en-cellede organismer som lever av fotosyntese). Hvis dette stemmer, så må man i løpet av ~800 millioner år kommet fra RNA eller noe lignende opp til en-cellede planter (ca. tilsvarende like lang tid som tok fra de første flercellede dyrene til i dag). Virus må ha oppstått et eller annet sted i mellom. Da har det tatt type noen hundre millioner av år å komme fra virus til bakterier, det blir et langvarig laboratorie-eksperiment...

Allerede romerne skjønte dette - Si Pacem, Para Bellum - Hvis du vil ha fred, forbered deg på krig. Ord og fredsønsker har aldri bitt på Hitler, Putin, Attila, Djengis Khanh osv.