JK22

Lite er oppgitt om dette droneflyet, ukrainerne hadde dessuten utprøvd og tatt i bruk forskjellige dronefly med jetmotor, men denne Palyanytsya er det første som offisielt er erkjent av ukrainerne. Bildet av jetmotoren er litt uvanlig, det ser ut at ukrainerne hadde utviklet noe nytt som ikke kunne identifiseres - kanskje for forskjellig mode fra økonomisk ferdsel til høyhastighets. Det er oppgitt at droneflyet kan flyr i 432 km/t. Ifølge Zelenskyj har dette større rekkevidde, som kan tyder på et middels stort dronefly kanskje i Lyutyy-droneflyets størrelse. Som et "dronemissil" kan det antyder at droneflyet egentlig fungerer som et kryssermissil. Hvis ukrainerne kan ha 400 km/t hastighet på dronefly opptil 500 km inn i Ukraina, vil intet flybase være trygg, da disse vil bli for raskt. Men så langt har det bare vært benyttet i den okkuperte Ukraina.

Det er muligens at Su-34 flyene som bli stående, er av ny dato uten besetning som først måtte omskoleres, det er 4 Su-34 og 2 Su-24M som har blitt tatt ut, to andre fly av ukjent type mulig rammet. Da har russerne mistet så mye som åtte fly på en gang, og det skyldes ikke ukrainernes effektive droner, men russernes mangel på piloter fordi det foregikk en omskoleringsprosess på den sekundære flybasen. Hangarområdet i tillegg har blitt kompromittert, slik at all aktivitet må flyttes vekk. Ettersom det er hele 450 km mellom nærmest ukrainsk soldat og flybasen, var russerne ganske enkelt tatt på senga. FIRM-bildene avslørt også at det var sterk brannutvikling nord for flybaseområdet. Det er ingenting av verdi der, så et ukrainsk dronefly kan ha truffet der ved feil. Det har vært meget sterk brannutvikling i flere flybaser og annetsteds, som kan tyder på at ukrainerne har montert ildpåsettelsesbomber og HE-Frag stridshoder på droneflyene som sendes mot mål dypt inn i Russland. Fra Khersonfronten mistet russerne massevis av kjøretøyer og utstyr fordi ukrainerne satt fyr på de tørre omgivelser, og da intakte bomber var funnet, var de av ny dato. Det er mulig at dette er napalmbomber for å ha så lenge ildaktivitet som mulig etter truffet slik at ilden kan spres helt ukontrollert. Disse med napalm sendes mot ammunisjonsdepoter og brennbare fasiliteter mens disse med HE-Frag sendes mot flypark og hangar. Denne kombinasjonen har vist seg suksessrikt.

Veldig interessant. Dette høres ut som bortforklaringer. Denne flybasen i Volgorod oblast er aktuelt en reserveflybase for sekundære flystyrker, som gjør at det er mange Su-24M fly der, som er i ferd med å retireres til fordel for Su-34, der man også var opptatt med å omskolere Su-24M besetninger for det nye flyet. Det er massevis av usikre utstyr som brenselstank, ammunisjonsdepoter og små hangarbygg i det åpne. Hele sørvestre del av flybaseområdet er den reneste søppelplassen med massevis av brennbare og eksplosive gjenstander. Ikke rart at det eksplodert og brant i lang tid. Det var 14 fly der i 19. august, og mens Su-34 kan komme seg bort tidsnok, er det er et åpent spørsmål om de eldre Su-24M flyene. Ifølge FIRMS var hele sørvestre del av flybaseområdet i kraftig brann, det sentrale hangarområdet og flyparken har også blitt berørt. Brannen spredt seg i løpet av mange timer, det kan skyldes at rotet med mye farefulle gjenstander rundt omkring gjort det ikke mulig å hindre ildspredningen.

Trenger besetningen om bord i BMP-3 nye briller? Ikke bare bommet de på et tynt pansret kjøretøy på kloss hold, de også klarte ikke å finne og treffe en mindre MRAP tidsnok, og deretter pepper løst på en BMP-2 som hadde komme til fra en sideveg - som var russisk. Det var tykk røyk og tildekningen som vern mot droner reduserte utsikten slik at BMP-2 ikke hadde god sikte på den ukrainske MRAP, som bremset tidsnok og kom seg i dekning. Det var ikke mulig å dreie tårnet til side... Dette opptaket vist dessuten at ukrainerne unnlot å engasjere russerne inni tettstedet og heller bevege seg ut så de kan holde inn disse. Disse håpløse 30mm maskinkanonene er litt for iøynefallende, de enorme munningsflammer gjør dem sterkt synlig på lang hold. De vestlige 30mm maskinkanonene er langt bedre i sammenligning.

BATTLE OF DONBAS It’s frustrating, but a matter of fact: the Russians are relentlessly assaulting in two sectors. The ZSU is killing their motor-cycle-mounted assault groups in droves, causing them incredible losses. Similarly, the PSU is bombing any Russian strongholds it can reach by its PGMs. The reported VSRF casualties (the mass is meanwhile confirmed by videos taken by Ukrainian UAVs) are ‘breaking all the known records’, but: the Russians continue assaulting in literal ‘hordes’. Additionally, their UMPK glide bombs are pulverising one Ukrainian position after the other: and that right at the time multiple NATO-members are, in best traditions of their usual failures, failing to deliver air defence systems and missiles they’ve pledged to deliver. And with the GenStab-U assigning priority for ammunition-supply to the Kursk Operation… and somebody blowing up an entire convoy of trucks hauling ammo from Poland in direction of Ukraine (good ‘NATO’ is protecting such convoys that well) - well, there’s a shortage of both artillery- and mortar ammunition. This is how they have completed the conquest of Niu York and continued grinding in direction of Pokrovsk. Now, in the Niu York area, they pushed in northern direction and entered Nelipivka. In the Toretsk area (the town which, back in March, I’ve assessed as one of primary Russian targets for this summer, together with Pokrovsk), they have managed to secure two or three streets of the eastern outskirts. In the Pokrovsk sector (evacuation of civilians from the Pokrovsk area is in the process), the Russians assaulted in similar fashion, the last two days, but their advance was slowed down a bit. As far as I know, they have ‘only’ managed to approach Krasny Yar and Novohrodivka. Dette er et avsnitt fra den daglige rapporten av Tom Cooper, en hyperarrogant forfatter som spesialisert seg i luftkrigshistorie fra hans konto Ukraine War, 21 August 2024 - Sarcastosaurus (substack.com) - en gammel kjenner som er enda skarpere i svingene enn meg. Det som gjort det russiske avansementet mulig er motorsykkelutstyrte angrepsgrupper fordi selv om man ta dem ut ett for ett, er de for mange, for spredt og for raskt i møte med fåtallige ukrainske forsvarerne som ikke kunne bli stående lenge om gang i ukomplette forsvarsverk pga. glidebombetrusselen - russisk artilleri er nemlig så langt bakover at disses ytterst skuddvidde er russernes dypeste penetrering - under overvåkning av offiserer via speiderdroner, som har et nytt og ennå uidentifisert sambandssystem som skal ha kommet som et stort sjokk i våren 2024. Dette sambandssystemet er helt på nivå med amerikanernes beste, og noe som skulle være uoppnåelig for russerne. Litt muffent ved at det hendt etter russerne fikk tak på Starlink-teknologi. Jeg ment bestemt at Kurskoffensiven strategisk sett var lansert altfor sent, da det meste optimale tidsvinduet skulle være i juli fremfor august, og at dette overstrekke det ukrainske forsvaret som fra før har mannskapsmangel og utstyrsmangel samt et voksende problem med de ustanselige speiderdronene som glidebombene. Istedenfor å bremse russernes avansementet hadde det derimot fulgt til forhastelser som endog tok russiske offiserer på fronten på senga, de mistet mindre enn et dusin SP skyts som flyttes ut i det åpne, på direkte ordre fra Kreml. Nå er de 11 km fra Pokrovsk etter å ha tatt Zhuravka. Men russerne som nå er i stand til å avansere dypt inn i ukrainernes forsvar, kan ha problemer med å ta artilleri med seg pga. det åpne landskapet mellom Pokrovsk og Donetsk og disses fordel ligger først og fremst på et eneste sted; speiderdronene. Det er speiderdronene som sammen med det ukjente sambandssystemet som åpner opp for koordinering av russisk ild og fremstøt - hvis dette slås ut, vil man bli sterkt hemmet - i et landskap hvor selv små kompanistore styrkekonsentrering ikke er mulig, med FPV-droner "overalt" fra begge sider, ukrainerne måtte søke dekning mens russerne med sin fatalisme brydd ikke seg om at de vil dø før eller senere. Fra Kurskfronten begynte det å tegne seg et interessant bilde; tettsteder på periferien mellom russerne og ukrainerne har skiftet hender flere ganger - i visse tilfeller opptil fire ganger, og da et russisk fremstøt var knust ved Malaya Loknaya, blir det avslørt at ukrainerne med vilje hadde bare okkuperte disse tettstedene uten å bli værende, og deretter bevege seg ut i landskapet - slik at når russerne angrep - gang på gang - var det alltid mot tettstedene. Ukrainerne bruker tettstedene som magneter for angripende russiske styrker. De russiske styrkene i Kurskfronten har en elendig ledelse. De mistet to uerstattelige pongtongbruer og flyttet enda flere menn og mer utstyr til sørbredden av Sejm slik at de holdt stand mot ukrainerne som oppdaget at de ikke kunne komme videre - men med over 3,000 soldater betyr det at man invitere på seg enorme problemer med ødelagte broer og sårbare pongtongbruer hvor ukrainerne er ute etter de meget verdifulle ingeniørstroppene. Det ser man ikke i Donetskfronten hvor de russiske generalene visste hva de gjør.

1) "Hva er forøvrig tegnene på opprør mot Zelensky?" Dette norske ordet "opprør" er mer bred enn det du antyder; hva tror du skje hva den politiske eliten i Ukraina gjør om det oppstå en katastrofe gjennom feilprioritet? 2) "Å sette inn NATO-trente manøvreringsstyrker 'piecemeal' i skyttergravene og uten noen overordnet plan er den beste måten å tape dem på uten at de oppnår noe fornuftig. Det var slik Russland tapte sine beste og mest erfarne styrker og alt utstyret deres." Disse er de beste styrkene som også har en rolle som utrykningstropper for å stabilisere frontavsnitt med sin overlegne stridskapasitet, som de hadde beskikket i nå to år - og i kontrast til russerne lykte å unngå permanent kapasitet/kvalitetstap, dette beviser om hvor vitalt de er. Mesteparten av fronten i Øst-Ukraina er ikke skyttergraver, men befestede posisjoner med stor bevegelsesrom som tillatt manøvreringskrig i begrenset skala. 3) "Det eneste ukrainerne egentlig kan gjøre er å forsøke å blø russerne så hardt at de ikke klarer å avansere mer. Noen ganger ofrer man litt territorie. Det er det forsvar i dybde betyr." Enhver dybdeforsvar har en bunn. Så lenge vitale strategiske posisjoner som tillatt en kontinuering av krigsinnsats i stabile tilstander samt stor territorial kontroll forbli urørt, kan en kjempende retrett skje, men når den fremrykkende fienden er kommet for nær, må de nevnte posisjoner oppgis som med tvillingbyene og Bakhmut for å opprettholde en ny forsvarslinje med dybde. Dette er midtidig bunn så lenge man er langt forut, men hvis man er for langt bakover, risikere man permanent bunn som gjør fronten uholdbart i møte med fiendtlig avansement. Pokrotsk - som en av de tre K-byene i vestsentrale Donbass - er bunnen. 4) "Bortsett fra at ukrainerne har ikke sløst bort en million mann. Russland har gjort det. Igjen, det er det som er forsvar i dybde. Du trekker deg bakover når verdiene av forsvarsverkene ikke lengre er høy nok. Du tilbyr fienden en pyrhosseier. Og så gjør du det samme igjen i morgen. Det kan ikke virke i all evighet, men Ukraina har foreløpig langt fler åkre enn Russland har soldater." Som sagt, bunn. Du trenger intakte kommunikasjoner, egnede topografiske forhold og betydelige ressurser - det er bedre å ha minst mulig grunn under egne kontroll fordi man må ikke spre seg ut slik at forsvarslinjer verken kan opprettholdes eller reises i et åpent landskap. I et omstridt landskap trenger man tilstedeværelse - er det ikke mulig, må man oppgi landskapet. Det russiske avansementet skjer raskere enn ventet og velte alle tidlige beregninger om hvor lang tid det vil ta for dem å komme fram til den strategiske viktige byen, enhver som ser et kart vil umiddelbart realisere at det er relativt åpent mellom Pokrotsk og Pavlohrad, som ikke ligger i Donbass. Krigen i Ukraina er ikke en bevegelseskrig eller en skyttergravskrig. Den er en posisjonskrig. En krig om taktiske og strategiske posisjoner akkurat som i året 1918 på Vestfronten mellom tyskerne og ententemaktene i Nord-Frankrike. Feilen i planleggingen bak Kurskoffensiven er at det er kortere avstand mellom viktige posisjoner i Ukraina enn i Russland. Når man hamre seg gjennom et dybdeforsvar må man ta kontroll over de avgjørende posisjoner hvorfra det er mulig å dominere hele fronten. Dessuten vil den angripende parten bryte seg ut i vakuumet bak forsvarerne for manøvreringskrig som betyr sterk mobilitet - dvs. blitzkrieg. Når posisjonene er tett på hverandre og når forsvarerne har gode kommunikasjoner på langs og tvers; det var mulig for ententemaktene å holde stand i 1914-18 fordi de hadde tverrgående kommunikasjoner i form av elvebåttrafikk, jernbane og tradisjonelle landskommunikasjoner i vest-øst retning, er det mulig å ha et effektiv forsvar med lav risiko for utilstrekkelig ressursforbruk. Men hvis dette utebli - og hvis man spres ut uten effektive kommunikasjoner - risikere man å miste alt som het initiativ og oversikt. Mellom Pokrovsk og Donetsk er det massevis av veger, mange tettsteder og variert topografi - mot vest er det altfor åpent, altfor lite oppbygd og altfor flatt med store avstander mellom potensielle posisjoner. Og; som dominerende strategisk posisjon er Pokrovsk vitalt for å opprettholde Donetskfronten. Russerne akter å feie vekk alt foran storbyen Donetsk til sør og til nord. Hele Donetsk oblast som holdes av ukrainerne, kan dermed falle til russerne som et resultat. I Kyiv er man meget klart over hvor viktig Pokrovsk er.

Bare 11 km. Og ukrainerne har startet en større retrett i sør ut av sine stillingene langs Vocha-elven. Det er fordi de har blitt utflankert etter russerne tok seg fram til E50-vegen. De er nå i fare om å miste all land fram til Selydore og på sikte åpne opp for en strategisk opprulling av hele fronten fram til Vuhledar i Søndre Donbass. Det begynner å minne om tapet av Ypresfronten i mars 1918, da britene var tvunget til å oppgi sine posisjoner de hadde sløst bort en halv million menn på under krigen.

Zelenskyj kan risikere å stå foran et åpent opprør om situasjonen i Donbass ikke bedre seg. Kurskoffensiven har vært en begrenset suksess med politiske ringvirkninger, men kriger vinnes ikke ved å sette motstanderen i politisk forlegenhet, som så langt er i ferd med å bli en militær fiasko fordi de materielle og menneskelige tapene - som ikke kan erstattes med det første - er meget merkbart samtidig som man har sprengt strekkingen på sine styrkene. Ved å stoppe krigsmobiliseringen, tillatt hastemobilisering med dårlig trente rekrutter i krisetid og deretter ventet for lenge med å restarte mobiliseringen har man fått seriøs manko på menn, man må anta at 300,000 til 350,000 måtte erstattes. Det var bare 250,000 feltsoldater i februar 2022. Utstyrstapet er meget stor; minst en fjerdedel til en tredjedel er ødelagt eller slått ut som et resultat av Lancet-droner og deretter andre droner bare i dette året. Det gjør at man ikke hadde nok menn, dessuten er satsingen på befestninger katastrofalt, selv på russisk hold bemerkes det at det var skrinne saker; man hadde valgt å la mennene ta støyen fremfor beskyttelsestiltakene - slik at det med tiden bli for mange som drepes og skades, samtidig som de andre blir sterkt utslitt. Det er latt merke til at ukrainerne mer eller mindre mistet kontrollen så snart de mistet 2014-forsvarsverkene. Meget mange ukrainske menn nektet å gå inn i militæret, og det er voksende motsetninger mellom sivilister og militære. Kurskoffensiven i stigende grad sammenlignes med Ardenneroffensiven fra 2.vk. Militært sett har det blitt en fiasko; man har ikke avledet russernes storoffensiv, heller ikke tok bort tyngden på nærmere frontavsnitt som Kharkivfronten, utvidet den aktive fronten med 40 kilometer, vunnet ubetydelige vinninger uten strategiske eller krigsvitale verdi og ikke heller lykte med å påføre de russiske militære avgjørende nederlag, da man bare tok bort annengradstropper og reservetropper uten å ta stor krigsvinning eller desimere russernes beste styrker. Alt som var vunnet, en etteraping av den russiske Kharkivoffensiven bare med den forskjell at man stakk dypere - men det er fordi det er mye kortere mellom krigsviktige lokaliteter i Ukraina enn i Russland. Istedenfor er 10,000 menn med hundrevis av panserkjøretøyer blitt bundet ned med utstyr- og ammunisjonsforbruk som gjør at resten av det ukrainske forsvaret måtte innføre rasjonering på forbruk av ammunisjon som utstyr, det er lett å glemme at en bevegelseskrig er flere ganger mer ressursintenst enn en skyttergravskrig eller posisjonell krig der man krige om posisjoner i "øy-til-øy hopping". De ukrainske offiserene hadde sløst bort for mye tid for å grave seg ned før glidebombene og speiderdroner kom fram, bare for å oppdage at det som var oppnådd, blåses bort under trykket. Istedenfor å konsentrere seg om Su-34 flybaser var flere måneder sløst bort på Krim-halvøya, utilstrekkelig produksjon og andre mål. Og her kom man inn på noe meget alvorlig; de russiske angrepene på den ukrainske kraftproduksjonen virker. Krigsproduksjonen har blitt synlig redusert, i to år hadde det vært hundrevis på hundrevis av ulike prosjekter som vist seg å være en sløsing av tid, ressurser og ekspertise slik at en strømlinjeinnsats om til færre prosjekter sammen med omskifting til masseproduksjon var nødvendig - og det kom sent, russerne nok en gang tok ledelsen. Mange fabrikkverk er ødelagt, det er ikke lenge nok strøm, man måtte prioritere - og dermed måtte droneproduksjonen få all støtte. Forsøket på å gjøre seg mer uavhengig gjennom lokal våpenproduksjon kan ha strandert. Jeg begynner å få en anelse om at den ukrainske krigsstrategien er feilslått og basert på politiske forventninger som forsøk på "knock-out" gjennom symbolske viktige anslag som fremmes ikke på et logisk grunnlag, men på et emosjonelt grunnlag som sett omkring Kertsjbroen som har blitt så sterkt utropt som et mål som er så "hellig" at den må ødelegges - man får tunnelsyn. Krynkyoperasjonen var militært sett ikke en fiasko, men den var en blindvei som illustrert problemet; at man er altfor overambisiøst med urealistiske målsetninger. Allerede i sommeren 2022 var dette latt merke til under den ukrainske Khersonoffensiven da lette mekaniserte styrker led stor tap i møte med russerne med ubetenksomme angrep, man hadde allerede den gang en innbygd treghet i militæret og en overivrighet i sivilledelsen. Dette er litt Churchillaktig - og han var en katastrofe som krigsleder. Han hadde gang på gang lansert håpløse og urealistiske planer som kostet de britiske og allierte styrker meget, Norgeekspedisjonen var et meget godt eksempel - ingen hadde ventet seg at territorials - i praksis militsstyrker - skulle være først med å møte tyskerne under krigen, da dette hendt ved Lillehammer i Norge. Roosevelt som kom inn i krigen, var en langt større krigsrealist som lyttet på hans offiserer. Det eneste godt med Churchill var hans verdi som en motiverende og karismatisk kriger som kunne få folk til å slutte seg om ham mot alle odds, men det samme kan sies om Mangin - slakteren fra Verdun i 1916. Disse som sammenligne Zelenskyj med Churchill, har mer rett enn de trodd. Zaluzjnyj og Syrskyj var langt større realister - og måten disse hadde ført krigen tross enkeltepisoder har vært utmerket, da disse sloss med dårlige forberedte, utilstrekkelige utstyrte og fåtallige styrker mot den russiske overmakten - men de hadde opplevd alvorlige blemmer; avgjørelsen om å forvandle byene til festninger hadde kostet meget dyrt, man skulle ha trukket seg ut av tvillingbyene mye raskere og unngikk unødvendig tap i sensommeren 2022, man skulle ikke ha sendt inn sine beste styrker i Bakhmut i senvinteren 2023 og man skulle ha avbrutt motoffensiven etter den første uken for videre styrkeoppbygging. Krynky var en dristig operasjon som påførte russerne enorme tap, men skulle ha blitt oppgitt etter de første tre måneder, da tapene var blitt for mye. Hver gang dette hendt var det gjennom politisk inngrep. Og mye tyder på at Syrskyj som planlagte offensiven inn i Kursk på meget kort varsel, kan ha blitt presset til å gjøre det av Zelenskyj som var i begynnelsen en av få som kunne telles på en hånd. På vestlig hold var det latt merke til at det finnes massevis av problemer i det ukrainske militæret, Zaluzjnyj og Syrskyj klarte ikke å håndtere dårlige offiserer ved å erstatte dem (med hva?) og klarte ikke alltid å motstå uønskelige ideer fra toppen. Nå er Povrosk og Topetsk under meget stor fare. Det er begynnende tegn på kollaps i det ukrainske forsvaret hvor mennene nå er ved å bli for utslitt samtidig som man ikke kan fritt bruke egne utstyr av fare for å miste det. 56,000 sivilister må nå flykte fra sitt egne hjemsted som for bare en måned siden var langt vekk fra russerne. Ukrainerne er i fare om å miste land 150,000 ukrainske menn og kvinner hadde dødd og blødd for, da Donetsk var målet for dem - nå er storbyen så langt vekk, at det er blitt uoppnåelig for alltid. Feilen i Ukraina er det er altfor kort mellom krigsviktige posisjoner. Dette finnes ikke i Russland.

Først når flere dusin skytes ned hver dag har man gode muligheter. Disse ukrainskbygde militærdronene er ganske imponerende, det meldes nå at en Wild Hornet drone klart å når 264 km/t. Det gjør at disse dronene kan angripe kamphelikoptre som har en lav kamphastighet på omtrent 180 km/t, gjerne mye lavere i lav høyde - og Mi-8 har en topphastighet på 250 km/t.

Hvis byttehandelsavtaler skulle finne sted, vil det ikke lenge være snakk om kinesiske handel, men om direkte statsinngrep som dermed vil gjør risikoen for sanksjonstiltak og handelsrestriksjoner mot Kina langt mye større enn tidlig fra USA og EU, og dette ser ikke Xi ut til å bry seg om. Det er allment kjent at meget mange kineserne med sterke interesser er mektig frustrert, og selv om Xi har blitt den mektigste mannen i Kinas historie siden keiserdømmets fall - selv Mao er ikke så mektig som Xi nå - har mange mer og mer innsett at samhandelen mellom Kina og Vesten er blitt sterkt skadelidende. I Vesten har samarbeidspartnere og selgerne begynte å innse at Kina har blitt et tapsprosjekt fordi de hadde ignorert at de hadde lært opp sine konkurrenter som truer med å ruinere dem. I Kina har mange selskapslederne innsett at de har ganske dårlige marginer for å overleve om hovedmarkedet skulle utebli. Men uansett er EU/EØS nå nødt til å reise murer mot Kina som USA allerede har gjort.

Det russiske folket pi*** på sine soldater i meget sterk kontrast til resten av verden fordi militariseringsdyrkningen i russisk kultur i virkeligheten er Potemkinkulisser for å skjule den ubehagelige sannheten. Dette er aktuelt normbrytingspolicy der man søkt å bryte ned en manns moralske, etiske og sosiale normer med alle midler gjennom vold, hundsering og systematisk trakassering samtidig som man skapt et moralsk vakuum som tillatt uønskelig atferd. Alle krigsforbrytelsesforskerne er enig om at dette mer eller mindre garantere krigsforbryterske atferd og ukontrollert vold. Japan er et godt eksempel. De japanske soldatene voldtok, torturere, plyndre og slakte for skritt med en meget ufattelig bestialsk grusomhet i 1937-1945 - men så vist det seg at disse soldatene forgrepet seg på hverandre. Offiserer kunne drepe enhver under egne befal uten konsekvenser. Soldatene måtte skamslå hverandre så blod renner i en orgie av ekstrem vold minst en gang hver måned. Det var mer eller mindre fritt fram for disse av høyere rang uansett som det var sosialt eller militærshierarkisk. Dette tillates for å skape overgrepsmenn uten moralske eller etiske betenkning, og dessverre virker det altfor godt. Det er ikke bare i Japan, i meget mange land var det latt merke til at så snart soldatene isoleres og assimileres inn i separate miljø som ikke respektert normer disse fikk fra deres oppvekst i sivilsamfunnet, kunne de utgjør en potensiell trussel for omgivelser, selv i sitt egne land - når disse flyttes bort fra stedene med slektninger, venner og kjente som kunne utsette dem for sosial fordømming. Det er hvorfor paramilitær politi i flere land er forbudt fra å bo der de vokser opp eller har slekt, Spania og Frankrike er blant disse i tillegg til Russland. Autoritære myndigheter dermed alltid sørget for at soldater skal kunne bruke vold i fremmede omgivelser som når et opprør skulle slås ned. Da Groznyj jevnes med jorden i 1995, var 25,000 sivilister drept, lemlestet, voldtatt og meldt savnet, av dette 5,000 som et absolutt minimum - flere hundre var funnet massakrert i deres hjem og tilfluktssteder i tillegg til tusener som var drept med artilleri og bomber. Det som er meget spesielt med dette, er at 85 % var russerne! De var voldtatt, lemlestet, torturert, massakrert og skjendet på det groveste av sine egne soldater med samme språk, samme dialekt, samme væremåte og samme bakgrunn - de bare ikke kom fra det samme stedet. Da russiske soldater sloss mot tsjetsjenske terrorister i 1995-1996 som hadde lansert deres raid dypt inn i Sør-Russland og bortført hundrevis av sivilister, opplevd russerne blind terror av sine egne soldater. Dusinvis var regelrett slaktet. Mange var voldtatt. Hundrevis av bygninger ødelagt. Dette er ikke så unik som det kan høres som; helt siden begynnelsen på 1600-tallet har det vært sett at russerne gikk løs på hverandre med til dels uforstående gruoppvekkende vold, under Katarina den store hendt utbrøt et stort bondeopprør i 1773 anført av en kosakkleir - som gikk over i et sanseløst orgie av ekstrem ødeleggelse og slakteri hvor de livegne oppførte seg helt avsindig - så meget, at de ødela sine egne levetilstandene og måtte undertrykkes med ekstrem stor brutalitet. Det var anarki akkurat som under den russiske borgerkrigen. Det var også sett at Russland som et imperium er svært sårbar for etniske og kulturelle motsetninger som kunne antenne skrekkelige blodbad uten sidestykke hvor alle gikk løs på alle. Den russiske voldskulturen er svært problematisk, for stundom virker det som at russerne som ikke kom fra samme bakgrunn betrakter hverandre mer som aliens fremfor fremmede. Dedovshchina – Wikipedia Når det gjelder Dedovshchina, er dette aktuelt relativt nytt; det ser ut til å være i forbindelse med avansert utdanning fordi da dette første gang var registrert, var i "Pagekorpset" i 1700-tallet som var en militærsinstitusjon for oppdragelse og utdanning av aristokratiske sønner. Over hele verden - endog i dyrverdenen - har det blitt latt merke til at yngre ofte opprettholde et meget rigid sosialt hierarki basert på vold, trakassering/mobbing og ydmykelse der aldersforskjell er sentralt - det finnes en film om slike utløsende faktorer; "Fluenes herre". Da primater og vanlige aper var studert av naturforskerne, oppdaget de at eldre yngre angrep de mye yngre som måtte beskyttes av disses mødre og stundom voksne, og at det ofte fikk dødelig utfall. Fra Storbritannia hadde man lært mye om hvordan de eldre elever mobbet og trakasserte de yngre inntil punktet av å bli helt umenneskelig. Dette til en meget lang rekke skandaler som endt med at sosialkontroll i regi av voksne autoritetspersoner bli meget strengt nødvendig. Her er et avsnitt fra wiki; The first case of non-statutory relations in the Red Army was recorded in 1919. Three old soldiers of the 1st Regiment of the 30th Division beat to death their fellow soldier, Red Army soldier Kupriyanov, a native of the Balakovo district of the Saratov region born in 1901, because the young soldier refused to do their work for the "grandfathers". According to the laws of wartime, those responsible for the soldier's death were shot. According to one version, the origin of dedovshchina problem is often attributed to the change in conscription term brought about by the law of 12 October 1967, causing two different groups of conscripts to be simultaneously present in the army: those who were drafted for three-year service and those only for two-year service. However, A.D. Glotochkin researched psychological problems of young soldiers before 1967. The timing of this coincided with the first wave of conscript shortages. It was found that the five-million-strong Soviet army could be as much as a third short of its strength, due to the demographic consequences of World War II. During the same year, a decision was reached to draft conscripts with a criminal history into the ranks, due to a demographic crisis following World War II. While oppression by older conscripts has probably always taken place in the army, after that date, with the introduction of the four-class system (created by the bi-annual call-ups)[clarification needed] it became systematic and developed its own rules and ranks. The issue was discussed at a meeting of the Politburo, and a solution was found. People with a criminal record began to be drafted into the army, which had previously been completely excluded. Ideologically, this looked like a correction of fellow citizens who had strayed. However, in reality, things were different: the internal life of the army had changed for the worse. Along with the criminal element, the barracks were infiltrated by criminal networks, and thieves' jargon penetrated the soldiers' language. Copying prison customs, former criminals introduced ritual humiliation and abuse. In addition, according to other reports, when the time of service was reduced from three to two years, for some time in the same military unit there were both those who were completing their third year and newly enrolled soldiers who were supposed to serve one year less. The latter circumstance angered those who had already served for two years but still had time to serve. Servicemen in their third year of service took out their anger on the new recruits. However, there are reasons to doubt this version. According to the candidate of sociological sciences A. Solnyshkov, the first and most productive works of Soviet scientistsdealing with the issues of dedovshchina appeared in 1964. In addition, according to him, over forty years of studying the phenomenon of dedovshchina, domestic scientists have not managed to make significant progress compared to the productive work of A. D. Glotchokin and his students in the early 1960s. According to another version, in the late 1960s, some unit commanders began to widely use soldiers' labor for personal material gain. The non-statutory economic activities of military units led to the emergence of a system of non-statutory relations in which old soldiers acted as supervisors over first-year soldiers who performed work. Such relations required the young soldiers to obey any instructions of the old soldiers without question, and to break and turn the recruits into slaves, they were subjected to pressure and violence. Thus, according to this version, dedovshchina originated as a method of managing the non-statutory economic activities of military units. Over time, in a number of military units, officers began to use dedovshchina as a method of management, as they did not want to engage in training young people themselves, as well as educational work. Also, by the end of the 1960s, the Soviet Armed Forces no longer had the number of veteran commanders who had been the majority in the Soviet Armed Forces after the end of the Second World War and who knew from personal experience that a healthy moral situation in the unit they were entrusted with was the key to their own lives. Siden 1960-tallet kunne myndighetene ha grepet inn, men det var gjort ingenting for å stoppe dette systemet fordi de vil ha morderne og voldsfolk i egne tjeneste. Putin aktuelt oppmuntrer dette fordi han hindrer all arbeid for å stanse dette, slik at det bare er innenfor flyvåpenet og luftvernsforsvaret man ikke ser dedovshchina - fordi han er en syk psykopat som vil ha voldsmenn. I 2019 hadde det blitt så ille at det var hele 51,000 voldstilfeller - og det var bare få hundretusener soldater i dette året! Det finnes massevis av visuell bevis på vold mellom russiske soldater under krigen, det var til og med et opptak som vist hvordan en sersjant stanset et homoseksuelt voldtekt i et telt i Donbass.

Mars 2001.

Tsjekkia.

Antatt 2,000 fanger til nå dato og 1,000 drepte/skadde. Dette er ikke store tall. Egentlig er Kurskoffensivens større virkninger av politiske sort fremfor av militære. Etter sist nytt virker det som at Putin kan få en storm av rasende spørsmål over hans tsjetsjenske allierte Kadyrov, for nå er den russiske ryktebørsen overfylt med beretninger om voldtekt, drap og plyndring begått av tsjetsjenerne man vanligvis ser ned på som "svartinger", samtidig som overlevende vernepliktige soldater som kom seg bort, forklart hvordan tsjetsjenerne myrde deres venner og kolleger, og samtidig unngår kamp med ukrainerne. Meget mange etnisitetsnasjonalister i Russland hadde i lang tid vært meget sterkt frustrert over Putins satsing på russisk imperialisme gjennom utnyttelse/assimilering av ikke-russerne - og tsjetsjenerne har lenge vært en meget betent sak. Nå kommer det opptak, telefonforklaring, personlige beretninger og så mye annet på "eteren" om hvordan tsjetsjenske menn helt straffritt forgrepet seg på russerne uten å bli stanset. Dette i tillegg til eksplosiv frustrering over løgnene ikke bare om Kursk, men også om droneangrepene inn i Russland - da brenselsdepoter gikk opp i røyk i Rostov, var det med "fallende dronerester", dette viser at metthetspunktet kan ha blitt nådd - selv den meste skamløse løgneren kan ikke ignorere virkeligheten i det lange løpet. Mange liker ikke heller det de ser av Putin selv, de ser en hevngjerrig, ekkel og uforstandig mann mer lik en goblin - hans kallenavn for tjue år siden - med en utstråling som gjør venn som fiende meget betenkt. Zelenskyj har lenge ønsket å avkle rustningen på Putin, og det er mulig at han omsider lykte med det.

Tiden løper ut. Iran har lovet at de vil ikke lansere gjengjeldelsesangrep om det sluttes våpenstillstand i Gazastripen, men israelske provokasjoner bare fortsette og fortsette - sist ut er at israelerne lekket ut at de vil holde tilbake et attentat på en Hamas-leder i selve Iran for øyeblikket. Dette gjør gemyttene meget kokende i Teheran hvor mektige krefter har blitt kastet ut i en voldsom kamp som gjør frustrasjonen sterkere og høyere. Khamenei har tydelig nektet å hevne ydmykelsen Netanyahu hadde påført ham, han hadde tvunget gjennom en reformtilhenger som en ny president som erstatning for den forrige som var en hardlinjestilhenger. Det merkes at de mange vasallallierte i Jemen, Libanon, Syria og Irak har begynte å miste tilliten mot Khamenei som mer og mer tre seg som en manipulator fremfor en leder. Da Suleimani døde i januar 2020, hadde han brukt et tiår for å bygge opp den iranske vasallalliansen i alle nevnte landene - blant annet gjennom oppbygging av personlige relasjoner og gjensidighet, han var en meget dyktig sosialbygger som maktet å etablere et sterkt og seigt relasjonsnettverk. Det har blitt latt merke i de siste årene at Khamenei ikke vinner mange venner blant de allierte som siden 7. oktober har fått gode grunner for å gruble på hans egentlige innstilling. De har ikke glemt at Khamenei gav Sinwar grønt lys 7. oktober nærmest på egen ansvar. Hvis våpenstillstandssamtalene trekkes ut samtidig som de israelske angrepene fortsetter, og Hamas selv er blitt farlig svekket i Gazastripen hvor alt er snart smadret i støv, uten at det kom et gjengjeldelsesangrep - uansett hvilken karakter det vil ha - vil det sende Teheranregimet ut i en troverdighetskrise. Selv de meste lojale fanatikere har sine grenser. Hvis Khamenei vil lage atomvåpen, trenger han å prøvesprenge og bygge et leveringsmiddel som kan fungere, og da tar det tid - mye tid. Du bare kan ikke lage et stridshode. Du må prøvesprenge for å se om atombomben virker. Og du må kunne stole på at våpenet kan leveres mot et tiltenkt mål. Dette er ikke sannsynlig i dette året, selv hvis de skulle lage et stridshode - er det kanskje for komplisert for iranerne på kort sikt. Et angrep nærmere tvinger seg fram. Og Netanyahu roper halleluja hele tiden. Det er ikke lenge til det er en måned siden drapet på Haniyeh. Khamenei ment seg uangripelig - hvis han feige unna, kan IRGC finner på å motbevise dette...

Dette er gammelt nytt. Sivalka-VM8 er i praktisk et rakettrampe montert på baksiden av en truck som en pick-up eller Hummer ment for å avfyre ustyrte luftbårne rakettvåpen. Det vil si, rakettvåpen som avfyres fra rakettpoder i ukoordinert angrep på områdemål. Ukraina har enorme mengder av slike luft-til-bakke småraketter av type S-5 (55mm i kaliber) og S-8 (80mm i kaliber) med en rekkevidde på 2 til 4 km. Det som benyttes her er sannsynlig eldre S-8D raketter fra 1984-1991 - som er det eneste ukrainerne har fordi russerne har nyere varianter som - DM og DF. Ukrainerne hadde fått WP ammunisjon fra Tyrkia og Tsjekkoslovakia i våren 2023, men dette ble brått stanset slik at det ikke lenge kom opptak av karakteriske WP-bruk utover unntakene fram til nå. Russerne bruker ikke WP, de foretrekker termitt og termobariske våpen.

Tendar har hentet fram et interessant poeng; hvis et flerrørs rakettrampekjøretøy med ammunisjon treffes vil det være massevis av sekundære eksplosjoner og sterk røykutvikling. Iskander-våpenet eksplodert mindre enn tretti meter fra det - og det er sett at droneopptaket var kuttet svært brått etterpå. På ukrainsk hold er et bilde offentliggjort av en oppblåst "dummy" som ser ut til å stemme med omgivelsene observert i droneopptaket. Tendar ment ballongtak kunne observeres på "M270" som skal ha blitt truffet, og det sees at det er lyse flekker på fronten. Dette er kamuflasje av eldre dato hvis jeg husker riktig. På både bildet og droneopptaket er det mulig å se spor i grusvegen etter et beltekjøretøy, som likedan hadde vært der "dummy" var der. Det er mulig at en ekte R270 var der, beveget seg ut og avfyre sine GMLRS raketter og deretter beveget seg bort fra stedet, etterlatt seg "dummy". Den russiske speiderdronen kom til, og fant det. Ifølge OSINT-bataljonen var rakettavfyringen rundt 6 km fra der "dummy" var oppdaget, så det måtte ha tatt tid for droneoperatørene å komme dit og deretter begynte å se etter sporene. Kanskje de fulgt vegene med beltespor og fant hva de antok var en R270. P.S. Noen mente gummioverflaten blåses bort under detonasjonen, på 0.18 kunne dette sees til en viss grad på droneopptaket.

Jeg ville aldri ha godkjent Kurskoffensiven. Feilen med Syrskyj er ikke at han er en dårlig kommandant, han er en dyktig fighter med gode meritter som hadde stått for seirene under Kyiv-motoffensiven og Kharkivoffensiven, heller ikke at han var så kravstort at han er upopulært blant soldatene - men at han er for lydig. Zaluzjnyj var selvsagt ikke en feilfri offiser som hadde gjort kostbare feil - men han var langt mer trassig i møte med Zelenskyj og hadde dermed motarbeidet den sivile presidentens impulser selv om han stadig måtte gir etter som med Bakhmut og Krynky. Tatarigami er sterk kritisk, han mente dette er hjernesvinn bokstavelig talt. Ukrainernes feil var at for å ha størst mulig overraskelsesmoment - narreoppstilling av større styrker skjer svært hyppig langs grensen og frontene slik at russerne bli "vant" til dette - måtte de omgå logistiske forberedelser, så da man fikk et stort gap, var det ikke nok brensel, forsyninger og ammunisjon samt transport som muliggjør en rask fremrykking og utilstrekkelig kampluftvern i møte med hundrevis av speiderdroner. Verken kamphelikoptre eller fly med glidebomber virket, men det gjør speiderdroner. Russerne angrep tettsteder i Sumy oblast fordi de mente logistiske forberedelser er der, det vist seg å være en feilberegning fordi det var for smått. De kom etterpå. Ukrainernes valg skyldes at logistikk ikke kunne feilbedømmes i motsetning til styrkekonsentrering. De ville at russerne skulle feilbedømme situasjonen. Nå er ukrainerne låst inn i en kostbar offensiv som har fulgt til tap av flere dusin vestlige panserkjøretøyer, hundrevis av elitesoldater og vitale strategiske våpen som to verifiserte HIMARS plattformer og en mulig Patriot - og flere tusen verdifulle soldater har blitt bundet for langt vekk fra der disse trenges, som dertil måtte kjempe mot flere og flere soldater som kom til. Zelenskyj presset og presset på, strategiske resultater utebli, man har ikke gjort annet enn å skape en buffersone inn i Kursk. De russiske generalene kunne ikke tro sitt hell. De er i full gang med å renske ut New York som må evakueres, og er i ferd med å ta byen Topetsk, hele fronten sør for Kostjantynivka er i ferd med å smuldre opp etter 2014-forsvarsverkene gikk tapt tidlig i sommeren. Samtidig er en gammel drøm om en omringningsoperasjon de stadig hadde prøvd, men aldri lykte med å fullbyrde fordi de måtte skifte om til å "klemme ut" de ukrainske forsvarerne med enorme tap og minimal strategisk gevinst, blitt mulig å gjennomføres. På Donetskfronten avansert russerne svært raskt framover mot sør og har nådd Novohrodivka og sannsynlig E50-vegen innenfor rekkevidde ved å erobre tettstedene Mykolaiv og Zavitne. Ubekreftede meldinger om at russerne bryter seg inn i Zhuravka. Russerne kan nå kutte av E50-vegen og avansert fram til Selydove, og dermed få en tredjedel av Donetskfronten til å kollapse. Dette er trolig deres første mål, Pokrovsk kan ventes litt til. De ukrainske forsvarerne kan bli nødt til å evakuere Donetskfronten ganske snart; russerne avansert nå mye raskere enn før, med mindre tap enn normalt. Jeg må kommer med en advarsel; de mange opptakene av ukrainske enkeltangrep på russiske personell og våpen kan bli forledende slik at det skygge for den egentlige utviklingen på slagmarken. Det materielle tapet for russerne er enormt, men der en normal, oppegående leder ville ha reagert logisk og reflektert, er Vladimir Putin en uansvarlig gambler som skremmer alle rundt seg med en djevelsk ondskapsfull utstråling som kunne sees på russisk TV i det siste, som ikke brydd seg om annet enn sine besettelser uansett hva som kostes. Han vil gladelig sløst bort alt. ALT. Putin er ondskap selv. Mot en slik ond mann er det ikke rom for feil eller svakhet - som vestlige politikerne den dag i dag gjør. Ønsketenkning og drømmeri vinner ikke en krig.

WSJ og andre mediekanaler for økonomene hadde i det sist inntatt en meget radikal motstandsvilje mot enhver tilstramning mot de liberale markedstilstandene med færre reguleringer, færre lover og større inngrep i folks inntektsbruk som levekostnader, som demonstrert at de har helt mistet graskontakten med flesteparten som har lav lønn, høy levekostnad og lav forbruk i en tid med ukontrollert prisstigning pga. energi, klima og politisk turbulens som setter den globale frihandelen i stor risiko. Meget mange amerikanerne - og store deler av verden - sliter med å håndtere prisstigningen, i flere afrikanske land fulgt dette til opptøyer og allmenn raseri. Mange land - også i EU/EØS - sliter med at folk mister tillit mot politikerne som egentlig hadde gitt fra seg all kontroll over markedet i de siste tretti årene. Klimakrisen er her; vi får nemlig mindre og mindre jordbruksprodukter enn før, spesielt fra tropiske land som rammes av ekstremvær og oppvarmning. Kontrolltiltak innføres i flere og flere land. Det blir da ikke varemangel fordi det ikke lønnet seg, men fordi det er oppstått varemangel, og som sett i Norge hadde det blitt oppdaget at prisforskjell mellom basisnivået og salgsnivået har blitt for ekstremt. I forkanten av potettoll har vært det snakk om meget høy potetspris selv hvis det er mer enn nok potet, som da tyder på at maktinngrep kan bli nødvendig i møte med hamstring. Som er strengt forbudt. I Sovjetunionen ble hele landsbyer massakrert som straff for å ha hamstret deres mat for å presse bybefolkningen som dør i store mengder, til å betale - dette fulgt til at bolsjevikene utvikle en sterk fiendtlighet i 1920-årene. I USA var det mange eksempler på hamstring, en gang under den amerikanske uavhengighetskrigen var Washington i ferd med å miste hans hær da hundrer sultet i hjel fordi kjøpmennene hamstret og nektet å akseptere kongressens penger. Da Washington gjort det klart at plyndring kan skje, grepet kongressen inn og fikk kjøpmennene til å gi etter. Sterk grådighet hadde nesten ødelagt USA som en påbegynnende nasjon. Harris er ikke alene om å ønske kontrollmekanismer; det er flere og flere som har tatt til orde for å bringe markedet under kontroll, og dette nektet ledende kretser som sett med WSJ å realisere, nemlig at det har oppstått politiske problemer som ikke kan ignoreres. For folk glemmer ikke uansett om det skulle bli bedre. De glemmer ikke.

Gå til twitter/X. Søk selv. Noelreports. Maks 24. ELINT News. Clash report. Julian Röpcke. The Intel Crab. CNW. H I Sutton. Babak Taghvaee. Rob Lee. Michael Kofman. Timorthy Snyder. Mark Galeotti. Tatarigami UA. Special Kherson Cat. Def Mon. OSINTtechnical. WarTranslated (Dmitri). Michael A. Horowitz. max seddon. Christopher Miller. Michael MacKay. Status-6. Tyler Rogoway. Emil Kastehelmi. Andrew Perpetua. Tendar. Hele OSINT-bataljonen.

"Jihad" Jørgen Röpcke. Jeg er veldig godt kjent med ham fra dekningen av den syriske borgerkrigen helt siden 2012 og har vært dypt irritert på hans svart-hvitt tendens om å støtte islamistiske rebeller og hans ignoranse for disses ambisjoner om å innføre et islamistisk regime i et land der mindre enn en tredjedel av befolkningen er ikke-sunnimuslimer. Han har blitt anklaget i lang tid for hva flere her kaller "doomposting", bare fordi han er meget ivrig med å kritisere ukrainerne og påpekt disses tilbakeslagene, selv om han misliker hans lands regjering enda mer intenst. Jihad Jørgen svikter ikke; dette er et verifisert opptak som vist ødeleggelsen av en tyskbygd "Mars 2", en M270 som var oppdaget av en russisk speiderdrone som flyr i så stor høyde uten å bli skutt ned, som guidet inn en Iskander mot dette kjøretøyet. Nå har ukrainerne mistet to verifiserte HIMARS plattformer og to andre har ikke blitt verifisert, dette er uaksepterte tap for dem og Vesten. Tyskland kan ikke sende mer penger og våpen i 2025 fordi de tyske politikerne gjort en av de meste idiotiske lovvedtakene i historien, så idiotisk at meget mange kritikere var sjokkskadet; de vedtok budsjettbegrensninger inn i den tyske Grunnloven slik at det ikke er lov å overbruk, låne inn eller endog omskifte budsjettposter - uten å bry seg om at krisetid som krig, økonomiske krise og nødstilfall kunne oppstå. Eller om at Tysklands økonomi skulle svekkes... Den tyske konstitusjonsdomstolen som bare fulgt loven, måtte stoppe politikerne som dermed kastes ut i en meget alvorlig krise så lenge de ikke fjerne grunnlovsbestemmelsen som aldri skulle ha blitt vedtatt. Dette hadde Jihad Jørgen uttrykt svært kritisk mot. Meget.

Jeg bryr meg ikke. Dette med "doomposting" er forresten idiotisk, har man ikke lært av den meget skadelige overoptimismen under den andre Nagorno-Karabakh krigen hvor armenerne og disses støttefolk i nettet stadig postet den ene optimistiske rapport etter den andre helt til man befant seg i en alternativ dimensjon uten røtter i virkeligheten? Dette gjort lik mye skade som de store menneskelige tapene, nederlagsstemningen og i slutten tapet av Nagorno-Karabakh. En krig går ikke slik man vil. Det gjør den aldri. Pepperen her er ikke noe å bry seg om, det var langt verre i april-mai 2009 da jeg skrev om hvordan tamiltigrene gikk mot det endelige nederlaget som utryddet dem for godt i Sri Lanka. Ikke glemme at jeg har observert pågående krigshandlinger helt siden 1988.

Dette var ikke mulig med sivildroner som var ganske enkelt for lett, og eldre militærsdroner var plaget av stabilisatorproblemer som gjør rekylpåkjenningene problematisk - spesielt for bruk av maskingevær. Her hadde noen fått ideen om å feste en angrepsrifle under en Queen Hornet FPV som er nyutviklet kapabelt for bruk av tyngre last opptil 9 kg, som kan ha en maks. rekkevidde på hele 17 km. Disse QH-dronene har vært en ufattelig braksuksess, de var blant annet benyttet som luftverndroner mot speiderdroner - det bare er ikke nok av dem; de var satt i produksjon i juni-juli! En AKS-74 har en vekt på maks. 3,4 kg så QH-dronen vil ikke ha problemer med det. Og det vist seg under testene at treffsikkerheten er god på "kloss" hold så lenge treskuddsalver benyttes. Dette viser at det nå er mulig å montere skytevåpen på droner som dermed kan treffe deres mål eller sette lokaliteter under ild opptil 17 km vekk. Dette gjør det meget klart at Ukraina (og NATO, vi trenger slike våpen selv) må ha titusener på titusener av disse QH-dronene i går. Bare få hundrer har blitt levert, og resultatene disse produsert var bemerkelsesverdig.

Russerne hevder å ha ødelagt hele TRE vestligbygde strategiske luftvernsvåpensystemer - en IRIS-T og to Patriot. Men da vist det seg at ingen av angrepene produserte sekundære eksplosjoner eller selv brannutvikling, da ble det oppdaget at IRIS-T var en harmløs kopi og et Patriot batteri som var angrepet, så ut som de var oppstilt for utstilling. Et muligens ekte Patriot-batteri avfyrt to missiler, men kjennere mente dette var svært atypiske for Patriot missiler, og da det var truffet - ingen som helst effekt i det hele tatt. Uansett har det gjort meget mange observatører og deltagere i sosiale medier helt ut av seg, nå er saken med de russiske speiderdronene og det avanserte sambandssystemet russerne har tatt i bruk siden april/mai blitt meget alvorlig. Så alvorlig, at det er et meget voldsomt press for å eliminere disse speiderdronene som er blitt mer farligere enn Lancet-dronene. Tapet av HIMARS og deretter Challenger 2-stridsvognen samt den meget hyppige bruk av Lancet-droner - et dusin til to dusin i de siste 48 timer - gjort det klart at russernes samband er nå så avansert og så raskt, at speiderdronene må uskadeliggjøres snarest mulig. Det tar nemlig nå bare titalls minutter mellom oppdagelse og angrep. Dessuten er det åpenbart at Iskander TEL kjøretøyer må finnes og ødelegges; disse burde tars ut med Storm Shadow-kryssermissiler eller enveisdroner. Fra øst i Donbass en ganske dårlig nyhet; et russisk gjennombrudd har hendt på Toretsk-fronten. Der hadde russerne brutt seg gjennom fra Pivnichne fram til selve Toretsk. Tre firedeler av New York er tatt tross ukrainske motangrep. Det er et godt spørsmål. My thoughts exactly. There is a massive cost/benefit analysis going on from both sides. Russia wants to see if it can stabilize Kursk without having to overcommitt. Ukraine is trying to grab as much land as possible without the Frontline falling apart in the east.

Etter sist nytt fra Kurskfronten har ukrainerne nådd de taktiske viktige skogene på nordbredden av elven Psel. Det ser ut at det er en intakt bro fra Borki som gjort det mulig for ukrainerne å sette Ulanok under dobbelt angrep, samtidig som man kan ta seg inn i skogområdet. Det gjør at de nådd Nizhnemakhovo svært raskt. Derfra kan de sette Krupets under morterild. Det ser ut at ukrainerne var veldig heldig, for Google kartet avslørt at Psel på mange steder er grunt med flere bruer. Dermed kunne de ta seg forbi russerne på den parallelle sidevegen, som sluttet mot Mirnyi og Russkaya Konopelka, hvor det er reist en frontlinje bare et par kilometer vekk, slik at de kunne avansere langs elven på begge bredder. Det var allikevel ganske tidskrevende for ukrainerne. I nord prøver russerne å bryte seg gjennom ved Malaya Loknaya, men mot vest har ukrainerne forskanset seg omkring Krepna-elven som ser ut til å være ganske grunt. Derfra kan de true Korenevo-Rylsk vegen.