Subara

Utbyggingen fram til stolpen til huseieren? Da kan den være startet men ikke levert? Det som skjedde var at Viken fiber avlyste en avtale hos meg før vinteren på grunn av sykdom. Fikk inntrykk av at montørene allerede hadde hengt opp en kabel da de var innom for en uke siden, men bare fram til huseiers tomt. De måtte uansett gå med uforrettet sak, da jeg ville ha kabelen under jorden. En kommentar om at stolpen var veldig høy, så det passet el. https://vikenfiber.no/status-utbygging/ Får ikke opp adressen min eller andre som bor i samme vei. Men ser at de har mange hus i en vei et stykke fra meg. https://www.telenor.no/privat/internett/fiber/utbygging/ Her fant jeg noen som har Telenor også, men begge leverandører har bygget ut forholdsvis lite, ser det ut til.

Jeg spurte en jeg kjenner som ikke ville ha fiberkabel. Han syntes ikke det var nødvendig. Han valgte streaming/5G istedenfor og fikk det både hjemme og på hytta. Jeg har ellers ikke hytte.

Segleren hadde visst hjulpet en kunde i nærheten med å gå i fra en kontrakt med Altibox/Viken fiber. Så mitt inntrykk var at Altibox/Viken fiber ikke hadde holdt det de lovet. Men jeg skal sjekke med Viken fiber hvor saken står, før jeg gjør noenting som helst.

Godt råd. Leste i et dokument fra Altibox /Viken noe om 9 måneder, samme som Telenor-selgeren sa. Men akkurat nå finner jeg ikke tilbake til det. Men må jo ha det bekreftet fra Altibox /Viken før jeg ev. går inn for noe annet, ja.

Takk for svar. Har det noe å si hvor mange som har valgt den ene eller den andre leverandøren i nærheten? Jeg har nesten ikke har hatt problemer med internett-forbindelsen de siste årene, etter at kommunen har hatt bygge-boom, som stadig falt ut tidligere. Jeg minstenker at det er har blitt flere av Telenors master i nærheten, og at jeg lever godt av de. Så jeg er godt fornøyd nå uten å gjøre noe i det hele tatt. Men har fått påvist litt dårlige signaler til TV-en (tidligere av fagmann). Og har mistanke om at kabelen under jord kan være litt skjør i skjøten, som ble gravd ned igjen. Hvis tilfelle, er det rart at internett holder seg så stabilt for tiden (hvis det er kablen i jorda som bringer den inn i huset). Ellers liker jeg å holde meg til leverandøren jeg sa ja til først.

Hei, Jeg har ventet på at Viken fiber/Altibox skulle komme å installere ny fiberkabel hos meg, etter at jeg skrev under på en avtale fra en dørselger. Plutselig kommer montørene på døra 11 måneder senere (kontraktens utløp var på 9 måneder). Det var rett etter at en selger fra Telenor var innom, og mente jeg burde gå for dem istedenfor. Selgeren fra Telenor sa at min kontrakt med Altibox ikke gjaldt lenger, og at alle naboene skulle velge Telenor, i hvert fall de han ramset opp. Jeg bruker Telenor i dag både på TV, nett og mobil. https://www.telenor.no/privat/internett/fiber/utbygging/ Både Viken fiber/Altibox og Telenor, har sagt at det er "gratis" hvis man vil ha kabelen hengende i luften eller graver kabelen ned selv fra stolpen til husveggen. Det blir ikke pent å henge den i luften i forhold til terrenget og nåværende coaxkabel ligger også under jord. Der det er enklest å legge den, støter man imidlertid på berg, så dette er ikke noe som passer å gjøre selv. Å grave den ned ville ta 3-4 timer, sa montørene, men de ville ikke gi noen pris før jeg hadde ringt Altibox og bekreftet. Utbyggingen/oppgraderingen hørtes i utgangspunktet veldig gratis ut av selgerne, men den innvendige installasjonen er ikke det, og heller ikke gravingen som det viser seg jeg trenger hjelp til. Jeg har ikke fått pris enda av selgeren på hva en avtale med Telenor vil koste første året. Denne mannen var ivrig og kunne oppløse kontrakten fra Viken/Altibox for meg, slik at jeg kunne gå over til Telenor helt smertefritt. Hvilken leverandør bør jeg velge? Tror at det nye boligfeltet rett ved har valgt Telenor.

Takk for svar. Da ble jeg litt klokere. Det jeg reagerer på er muligens: I media høres det ut som en stor sak, og bør etter forholdene være det. Men etterpå blir det ofte ingen dom likevel. Det er veldig mye som er vanskelig å bevise. Jeg må ellers lese meg opp på strafferett.

Fremskrittspartiet vil tvangsflytte utagerende elever og opprette flere spesialskoler. Jeg synes Listhaug bruker sterke ord. Barn blir skadet av å gå på skolen. Var det det hun sa da hun diskuterte med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun? Her er kunnskapsministerens svar på Facebook: Sylvi Listhaug møtte opp på NRK for å forsøke å avsette meg som kunnskapsminister og bytte meg ut med en fra FrP. Hennes løsning på utfordringene i skolen er varig nivådeling – en politikk som deler elevene våre inn i A-, B-, C- og D-lag. Da vi tok over ansvaret for skolepolitikken, arvet vi en skole med historisk svake resultater. Nå rydder vi opp Vi gjør skolehverdagen mer praktisk, med mer ro i klasserommene og mindre skjermbruk. Vi gir lærerne mer makt til å styre klasserommet – læreren skal være sjefen. I dagens regelverk kan skolene allerede bruke nivåinndeling midlertidig, når det er faglig riktig. Men å merke elever fast for resten av skoleløpet, slik Listhaug vil, er verken bra for elevene, for læringen eller for fellesskapet. Å dele ungene inn på den måten er FrPs løsning – vår løsning er en sterkere fellesskole Vi bygger en skole der flere elever lykkes. FrP vil skyve flere elever ut av fellesskolen og over i spesialskoler. Det er en gavepakke til kriminelle nettverk som jakter på ungdom som faller utenfor. Dette valget er et retningsvalg. En stemme til Høyre, Venstre eller KrF er fort en stemme til FrPs politikk. Jeg håper du blir med oss i Arbeiderpartiet på å endre norsk skole slik at alle kan få trygghet for framtiden! Ellers har jeg selv erfart at en elev kan manipulere en hel klasse og skape et dårlig læringsmiljø og miljø. Læreren pustet lettet ut når eleven ikke kom på skolen. Sånn sett kan Nordtun snakke seg varm på gode idealer uten å måtte lykkes i klasserommet selv. Svaret må bli å sette flere ressurser inn i den skolen vi allerede har, og å styrke fritidstilbudene. En-til-en oppfølging med fagpersoner og midler til dette. Ikke bare bruke elevassistenter på timebetaling uten ordentlig opplæring, og som jobber for Norges laveste lønn.

Marius har mange siktelser. Men hvorfor sikte - i tilfeller der politiet anmelder- når sakene blir henlagt? Da kan det se ut som rettsstaten ikke fungerer. https://www.nrk.no/nyheter/snekkestads-bistandsadvokat-etter-henleggelsen_-_-skuffelse-1.17472498

Hvis man jobber som vikar får man heller ikke banklån, men jeg vet ikke om det gjelder for alle yrker. Sånn sett er uførhet en veldig bra ordning, selv om man kan slite med økonomien. Alt er relativt, som det heter. Men pensjonen blir lavere, enn det man fikk som ufør.

Den 1000-lappen i måneden for uføre er i hvert fall ikke nevnt. Erna Solberg drev med innstramminger på AAP også sist hun var i regjering. Folk fikk stopp i utbetalingene, selv om de ikke var ferdig utredet til arbeid eller uførhet. Argumentet var at da kunne de gå på sosialen istedenfor. Men hvis samboer eller ektefelle har jobb har man ikke rett på sosialtrygd (tror ikke det er behovsprøvet?). Mange familier med to inntekter fikk plutselig bare en inntekt over natten. Å ha folk på arbeidsmarkedstiltak er stjerne i boka hos NAV, fordi det viser NAVs innsats for å gjøre noe med ledigheten uanvhengig av årsaken. Disse kursene kan være bra hvis helsa er bra, utdanning og arbeidserfaring er som den skal og en er kortidsledig. Man får råd for å selge seg inn på arbeidsmarkedet. Og ikke minst, kursarrangørene har en jobb å gå til🙂 For de som befinner seg på et annet sted i systemet og/eller er under utredning for helsa, kan det føles meningsløst, særlig ved deltakelse på lignende kurs i fra før. Men de må spille med. Noen blir eksperter på å skrive CV. Søker de ikke jobb, blir de sendt tilbake til NAV og mister kursstønaden. Dette er frivillig tvang, noe NAV er klar over selv. Å være på praksisplass er å tilhøre B-laget, som er noe annet enn å være B-laget. Det er viktig å ikke glemme. I en slik situasjon er det lett å bli offer for stigmatisering.

Dette eksperimentet har i så fall vart lenge og fungerer godt her i landet. Ellers er ikke alt bare positivt med demokrati heller, men av to "onder" er det absolutt å foretrekke. Skulle vi hatt moralpoliti i gaten liksom, som i Iran? Med solid lommebok kommer man enda lenger. Demokratiet fornyes kontinuerlig av at folk sitter i møter sammen og diskuterer hvordan samfunnet kan bli bedre. Det er flertallet som avgjør. Kulturkrig er et merkelig begrep som har kommet. Jeg er sikker på at de som ikke er på sosiale medier eller følger lite med på politikk, ikke aner hva det snakkes om. Kultur er hva vi er og gjør hver dag. Den er i endring og utvikling. Den dyrkes feks. gjennom høytidene våre. Ingen er feks. ute etter å avvikle 17. mai. Ja. De statlige institusjonene og byråkratiet tar seg av den saken.

Absolutt. Jeg tror det er mye av den samme gjengen som deltar på NAV-kurs, igjen og igjen. For å skaffe dokumentasjon/bevis til NAV. Det kan være positivt med arbeidsmarkedstiltak fordi det er sosialt og de får sett arbeidslivet. Det er mindre hyggelig når de vet at sjansen er minimal for å bli ansatt etterpå, og samtidig gå rundt å vente på om AAP blir forlenget denne gangen. Ellers har jeg hørt at uføretrygd "kvalifiserer" til boliglån fordi det er stabil inntekt. Men trygd er lavere enn en inntekt, så de er ofte like langt. Kjernen av problemet. Arbeidsgivere har ikke kapasietet til å følge opp. Når det er 100-300 søkere til en jobb, hvorfor skal arbeidsgiveren ansette en som kanskje ikke dukker opp, med eller uten sykemelding? Leveransen må ut til kunden.

Jeg kjenner flere som aldri har hatt kjæreste og som sansynligvis ikke kommer til å få det heller (de er oppe i årene). Fordi de ikke tar noe initiativ selv, og da vil det ikke skje. Man må være klar for det og ønske det. Stikkord: introvert, sosial angst. Før sa man sjenert, i dag heter det sosial angst. Litt lite opptatt av utseendet? Synd, for det finnes en for alle. Det er mange introverte lsom eter etter kjæreste. Det kan bli mange gode matcher. En annen grunn kan være at man er veldig følsom. Kjærlighet kan gjøre vondt. Man må tåle å bli forlatt.

Ernas stunt før valget: Erna Solbergs skatteløfte: Vil gi 12.000 kroner i skattekutt til alle i jobb https://www.vg.no/nyheter/i/KMJ3oo/erna-solbergs-skatteloefte-vil-gi-12-000-kroner-i-skattekutt-til-alle-i-jobb

De er langtidsplanleggere og målbevisste. Hva vi kan lære er, tja, vinnerkultur. Målsetningen om å bli best i verden på det de gjør. Ellers er det et grusomt konkurransesamfunn. Det koster masse for den enkelte borger å sende barn på skolen og på gode utdanningsinstitusjoner. Jeg vil tro de har ganske rigide leveregler, som teller ned. Maten er billig, men de sliter med fedmeproblemer. Teknologioptimisme. Her mangler etikken, som jeg mener må være med.

For eksempel er OBOS ikke lenger for den jevne borger, som de en gang var ment for. Ingen brukte leiligheter fra OBOS til salgs under 4,6 millioner. Vel, fant en med stort behov for oppgradering. Kjøkkenet må jo være fra 50-60-tallet? https://www.obos.no/brukt-bolig/bruktboliger-til-salgs/st-jorgens-vei-14-1 Nye boliger fra 5,6 mill på Bjerke til 14,8 mill på Ullern i Oslo, for de med minst areal. https://www.obos.no/ Ellers var folk trangbodde før i tiden også, men i dag blir det som å gå to skritt tilbake.

Hvis man får barn uten å ha råd til det eller med feil person, er man ansvarsløs. Et hvert fornuftig menneske vil tenke sånn. Derfor venter mange med å få barn, og til slutt kan det være at det ikke blir noen eller færre, på grunn av den biologiske klokken til kvinner. Vi blir opplært til å kunne ta vare på oss selv, før vi kant ta vare på andre, og med god grunn. Kvinner i dag er selvstendige individer med like høy studiegjeld som menn, og hovedsaken er å jobbe. Før skulle de være hjemmeværende (bortsett i fra arbeiderkvinner) å passe hjem, barn og mann. Det kan fort bli for slitsomt å jobbe samtidig med å ta vare på en stor ungeflokk. Vi vil leve lengst mulig uten for mye slitasje, for å ha livskvalitet, og for å kunne bytte ut livsledsageren hvis man ikke lenger trives med hverandre. Foreldrene er opptatt av at barna skal ha gode betingelser å bli lykkelige. Ikke som før, da man fikk mange barn, fordi de skulle ta vare på deg når du ble gammel. Barnedødeligheten var også høy. Og prevensjon var det vel heller lite av. Hva med å gi alle barnefamilier en gratis bolig til odel å eie? Da hadde det nok blitt fart på prduksjonen.

NRK er min klippe, for å bli poetisk. Jeg vet at alt som kommer fra dem blir nøye vurdert, så jeg er sikker på at jeg får kvalitets-TV. Når Netflix-nedturen tar overhånd, tyr jeg til NRK, for der viser de kvalitets-film. Og de tar hensyn til klager. Sakene går til kringkastingsrådet. NRK er kommersialisert som andre aktører, fordi de må ha nok seere for å kunne berettige sin eksistens via skattepengene. Men man slipper reklamepause. Går litt lei av at de benytter kjendiser i underholdningsprogrammene og podcastene som de andre. NRK-ansatte har i større grad faste stillinger, og får jobbe til de går av med pensjon, som tyder på et godt verdigrunnlag for de ansatte. Ellers kan TV2 ofte ha like bra underholdning, synes jeg. Ser ellers ikke på andre kanaler. Kultur- og musikkprogrammer er NRK veldig dyktige på. Her kan klassiske musikknerder, og andre genre-entusiaster få dekket sine behov. Vi blir klokere på lokale håndverkstradisjoner i Norge og dialektene våre blir tatt vare på, mao. bevares den norske kulturarven. Samtidig tilpasser de seg samfunnsutviklingen og innlemmer alle. Og ikke minst, så viser de mye sport.

Jeg hadde et mål om å være mindre på mobilen. Men nå har jeg visst glemt det. Det lanseres apper fra alle hold. Jeg vil ikke bli "teknologi-idiot", så da blir det å laste ned. Særlig viktig for 50+, eller fra hvilken alder man begynner å bli tregere med å lære seg nye ting. Det nye varslingssystemet er på mobil, så ja, den regnes som viktig. Man kan bli utbrent av å være på hele tiden. Snart må vi ha opplæring i å kjede oss.

Dept Q på Netflix. Hvorfor så jeg denne serien ferdig? Hele 9 episoder! En desillusjonert politimann, Carl Morck, er tilbake på jobb etter et alvorlig skytedrama. Han tar mye av plassen i denne serien, er udelt negativ og forsurer miljøet rundt seg. Jeg tror det er ment som underholdning, all banningen og skittkastingen, men ikke hva jeg vil ha, når jeg setter på en serie for å koble av i fra hverdagen. Eller at blandingen av realisme og underholdning ikke fungerer for meg. Lyspunktet er kompanjongen til Carl, en syrisk asylsøker med navn Akram, som lurer seg inn via data-avdelingen og får stillingen via tilfeldigheter. Han viser seg å ha vært politimann i Syria og er motstykket til Carl. Dessuten Rose, som også er en ganske artig figur. Jeg ville hatt mer fra de obligatoriske samtalene Carl har med psykologen. Han boikotter timene så mye han klarer, på tross av at han lider av alvorlig PTSD. Sammen løser de en sak fra lagerrommet i kjelleren på politistasjonen. En advokat har vært sporløst forsvunnet i fire år. Hun blir plaget og pint i noe som ligner en u-båt av en eldre, hevnlysten og sadistisk dame. Litt Charlie og sjokoladefabrikken-følelse uten at den når opp i det hele tatt.

Jeg tror det er mindre av jantelov i dag enn det var før. Ellers ble begrepet brukt første gang av Aksel Sandemose i 1933. Litt artig da at Martha Louise begynte karrieren med å fortelle eventyr, deretter engleskolen.

Forfatter Miriam Ekelund om bakgrunnen for boka; Du skal lide for fellesskapet (2021). https://medium.no/spirituell-utvikling/fillerister-janteloven-og-norsk-konformitet-det-er-ikke-mye-som-skal-til-for-du-blir-annerledes/ En forskningsartikkel i tidsskriftet Science i mai 2011 viser at Norge ligger på sjetteplass i verden når det gjelder konformitet. Konformitet handler om hvor sterke sosiale spilleregler vi har og om hvor høy toleranse det er for oppførsel og uttalelser som avviker fra disse. --- Trangt normalområde i Norge − Det er ikke så mye som skal til før du blir «annerledes». I Norge er ikke annerledes sett på som veldig positivt. Reaksjoner på det som er annerledes andre steder er kanskje «Wow, så spennende!» Mens her er annerledes en trussel på en eller annen måte. --- − Jeg tror ikke det ligger noen ond vilje bak, men jeg tror det er en slags frykt for det som er annerledes. Og det er i en kultur der annerledes har vært mistenkeliggjort og angrepet av fellesskapet. Jeg tror det blir en trussel og den trusselen må vi holde på avstand. Det er det jeg prøver å riste litt i, for å se om kanskje annerledes faktisk ikke er noe problem, sier Miriam. -- Janteloven er et eksempel på uskrevne sosiale normer som veldig mange mener har et sterkt rotfeste i nordiske kulturer. De kan også dukke opp i andre land der kulturen er lukket og trang. Loven går ut på at «du skal ikke tro du er noe» og du skal ikke skille deg ut fra gruppen du tilhører. − Det er konformitetsregler: «Vi i gruppen bestemmer og hvis du gjør noe annet enn gruppen, så knekker vi deg», sier Miriam.

Man har individuell tålegrense, men her er det altså flere i samme familie, ca. fem av barna som har opplevd dette som et regime. Eksperter på psykisk helse hos barn og unge reagerer, feks. innlegget fra psykologiprofessor Willy Tore Mørch https://www.nordnorskdebatt.no/frifunnet-men-skyldig/o/5-124-372191 Kunnskapsnivået om psykisk vold og hva det gjør med oss burde være godt kjent i dag. Ressursmangel gjør at man er forsiktig med å vektlegge det i rettssalen? Det beste er jo å få løst konfliktene før det blir rettssak, feks. familieterapi. Høylytt kjefting og konfliktnivå, noe også andre utenfor familien har reagert på, burde være god nok grunn. Den ressurssterke familien har kunnet oppsøke gode rådgivere på alle områder, så her skorter det antagelig på selvinnsikten og viljen. Jeg har ikke vært i forsvaret, hvor kommandering er vanlig. Har sett noen episoder av Kompani Lauritzen, som jo ikke er å være i militæret på ekte 🙂 Men det jeg ser, er sunne og gode samtaler i etterkant av prøvelsene. Jeg har hatt samme kommandoregime i barndommen fra min far, så jeg forstår idrettssønnene godt. Det er gammeldags å holde på på denne måten i dag. Men det skjer likevel i de tusen hjem. Synd at det ble rettssak.

Jeg så Team Ingebrigtsen på NRK, TV-serien som viste hvordan en begavet pappa-trener skapte verdensmestre i løping. Jeg har sjelden sett mer forkastelig samhandling mellom far og barn. Skrik og skrål, trusler, advarsler og kjefting. Han ble forbannet og fornærmet når barna ikke presterte slik han forventet. Det var en lærebok i å skape angst, dårlig selvtillit og svak selvfølelse hos barna. Man kan lure på hvorfor retten, som så TV-serien, ikke anså den som en sammenhengende bevisrekke av psykisk mishandling. Et sted i serien, eller det kan ha vært i et intervju i forbindelse med serien, sier Gjert Ingebrigtsen at han burde være veileder for andre foreldre. Jeg husker jeg ropte Nei!! som spontan reaksjon i godstolen. Min første tanke da jeg så TV-serien, var at hvis jeg hadde vært Gjert, ville jeg ikke likt å ha blitt vist fram på TV på en så lite flatterende måte. Jeg lurte på hvorfor de ikke hadde klippet bort kjeftingen til Gjert. (Beskyttelse av en som driver med psykisk vold). Men jobben deres var å lage virkelighets-TV. Alle foreldre kan gå over streken, men dette skulle være normalen. Hva skjer da når kameraene slukkes? TV-teamet filmet en kontrollerende far, har de sagt, som de nok ønsket å fullføre. Vet at feks. nordlendinger kan banne mye, men har likevel masse kjærlighet på bunnen. Dette synes jeg var noe annet.