Subara

Det kommer nok an på likviditetene. Hva med Frankrike? 4,5 Euro for en broccoli synes jeg er mye. Det er dyrere enn da jeg sist var her, men det har blitt dyrere i Norge også.

Åh ja. Mister oversikten på mobilen🙂 En tråd for de som har det bra og bedre, altså. Det går jo stort sett alltid bra med Norge når man ser det store bildet. Og oljefondet bare vokser. Likevel så må vi snart jobbe til 70-72 år. Men den svake, norske kronen er ikke kjekk å ha med å gjøre på ferie i Europa. Hva vil skje med norsk økonomi hvis Norge går over til Euro?

I følg Frelsesarmeen har 1 av 3 fått dårligere råd https://e24.no/privatoekonomi/i/KM5814/jeg-kan-nesten-ikke-tenke-meg-noe-vondere?utm_source=kopierlink&utm_content=deleknapp&utm_campaign=bunn

I Aftenposten om konformitet i forhold til skomote. Et oppgjør med det norske «Hoka-helvetet» Kommentatoren skriver at Hoka-skoene har klart å bli «like folkekjære som vafler, pinnekjøtt og Bjørn Eidsvåg». Magasinet D2 har tidligere omtalt skoene som «en del av den særnorske jobb-bunaden vaffeljakke, jeans og Hoka-sko». – Kall meg gjerne en skosnobb, men la oss være ærlige: Hoka er den styggeste skotrenden som har hjemsøkt vårt land siden Crocs, skriver Hvidsten. Det er solgt mange hundre tusen par med Hoka-sko i Norge. Det skjønner Hvidsten lite av. – Jeg leste et sted at vi på et tidspunkt, og sikkert fortsatt, var landet med flest Hoka pr. innbygger i hele verden. På mange måter er de et symbol på hvordan vi i Norge ofte velger komfort fremfor stil, og hvordan vi ofte, i dette tilfellet, bokstavelig talt går i flokk, sier hun.

Prisene på mat har økt enormt siste ca. 4 år. Før var laks selvsagt på middagstallerkenen en dag i uken. Nå blir det sjeldnere. Rart hvis folk lever like godt som før med de matprisene som er nå. Har det blitt værre (økonomisk) er et veldig individuelt spørsmål. Så jeg ser ikke helt hvordan SSB kan svare på vegne av meg personlig. Utdanning, inntekt, hvor etablert på boligmarkedet, flink til å styre penger, flink til å spare, valg i livet, relasjoner, helse -vil være styrende for hvordan man opplever kassalappen. I tillegg vil mange mene at de har det værre pga. frykten for krig, Trump m.flere, terror og klimaendringer. Dessuten en meget svak krone. Ellers var boligrenten veldig mye høyere på 80- 90-tallet. Mange års rentefest etter dette. Hva de unge vil få av utfordringer i fremtiden er uvisst. Jeg har tro på dem, selv om verden ser mer utfordrende ut enn på lenge.

Ingen tvil om at vi nordmenn er heldige. Og at man blir et resultat av det samfunnet man vokser opp i. Var det Adresseavisen som har intervjuet ungdom som mener at skole og utdanning er med på å gjøre at unge lettere tar ut sykemelding. Finner ikke tilbake dit. Om det stemmer, vil nok de fleste skjerpe seg når de får familie og skal betjene banklån.

Ja, vi er heldige. Men man ikke kan gjøre noe annet enn å bruke sin egen målestokk. Er man født bortskjemt, så blir det hva en måler seg ut i fra. Riktige valg kan vise seg å bli “dumme”. Om utdannelsen din koster millioner, velger man med høyere trygghetsfaktor, men samtidig etter evne. Med mattehjerne vil man ofte få høyere lønn. Hvis alle hadde tatt “gode valg”/ like valg, ville konkurransen blitt høyere i disse yrkene og flere ville bli overtallige på arbeidsmarkedet. Så bra vi er forskjellige.

Det er en del som sliter med å betale tilbake til Lånekassen og tar med seg gjelden helt inn i alderdommen. Det er ikke gratis lån, selv om vi slipper skolepenger som i mange andre land. Ja, utenom NAV er det beste. Lurte på om NAV har noe å tilby de som trenger omskolering i dag? Er det sparekniven og «pisken» eller er de mer løsningsorienterte/langsiktige?

Kan være at helligdagene våre gjør at en del slitere i arbeidslivet holder hodet over vannet. Mens de i lederstillinger ordner seg med å dra på hytta i 12- tiden hver fredag for å slippe helgerushet. Går på ski hele helgen for å få muskler til å ta gode avgjørelser for staben og fedrelandet de kommende ukene. Å gi avkall på goder er vel ikke akkurat et godt trekk. Man får dem stort sett ikke tilbake.

Kompetansegivende kurs i fra NAV eller støtte til flere års ordinær utdannelse på høgskole? Det kan bli urettferdig hvis noen må betale utdannelsen selv, mens andre får den dekket av NAV. Og ikke minst, dyrt for samfunnet. Men ikke ved omskolering i bransjer det trengs folk i: f.eks. helsefaglig utdanning for menn. Ellers var det før en periode der NAV slanket inn til stort sett rene jobbsøkerkurs, mens man tidligere kunne gå kompetansegivende kurs med jobbsøking. Hvis omskolering var nødvendig for å komme videre, var kursdeltakerne ofte like langt etter kurset at var ferdig.

Så bra med nedgang! Det har vært mer av luftveisinfeksjoner etter koronaepedemien, om det fortsatt gjelder - og vi har fått corona i tillegg å hanskes med. Altså, økningen her er som forventet? Værre hvis sykefraværet økte i gruppen psykiske diagnoser som utbrenthet synes jeg; og annet som er mindre målbart og ikke på skjerm.

Kan ikke tro at så mange gjør det for å misbruke ordningen. Er sjefen så streng og arbeidspresset så stort at man kanskje er på vei til å bli utbrent? Jeg tror at arbeidslivet har blitt tøffere enn før. Man snakker nå mer om at utbrenthet handler om belastning privat og ikke bare på jobben. Vil tro at de fleste kvier seg for å sykemelde seg. Det vil påvirke referansene ved jobbskifte ved stort fravær. Det er heller ikke alle jobber det er like lett å finne vikar til. Noen arbeidsgivere setter ikke inn erstattere for å spare penger, slik at det går utover kollegaene hvis man blir hjemme. Ellers urovekkende at sykemeldingene øker på tross av at mange kan ta hjemmekontor istedenfor sykemelding. Før den digitale tidsalderen var jobben ferdiggjort etter å ha stemplet seg ut. Kanskje dette er hovedproblemet. Man er alltid på jobb, samtidig med alltid å være på sosiale medier. Både Jonas, Erna og Sylvi holder på likedan, men de har et helt apparat rundt seg. Dessuten er oppussing på fritiden når man egentlig skal ha fri, og andre aktiviteter for å få mer ut av livet enn «bare» jobben.

Interessant med medvirkningsplikten. Men hvis løsningene ikke finnes? Sykemeldt pga tunge løft, og så er hoveddelen av jobben tunge løft og den ene stillingen på kontoret er opptatt til kontormedarbeideren går av med pensjon om 20 år. Da er man rett og slett ikke egnet til yrket. NAV sluttet med å gi støtte til ny utdanning. Vet ikke hvor de står nå.

Jeg synes du er inne på noe her. Men kan bli bråk når boligen/arven skal fordeles ved flere barn i familien. Man blir ikke tilgodesett ved å ta seg av gamle foreldre•

Rent generelt etter å ha sett litt av hvert i NAV-systemet, og de som ikke fikk jobb på jobbsøkerkurset. Eller kanskje fikk de et lite vikariat, og tilbake på scratch igjen og nytt jobbsøkerkurs neste år, altså både oppfølging og kontroll fra NAV, og rettigheter med plikter for brukeren. De som ikke kommer seg ut av NAV-systemet og som kan jobbe, har ofte komplekse utfordringer. Kanskje ikke bare hullet i CV-en, men «feil» utdannelse eller ikke fullført utdannelse. Mangler kompetanse i det de kan jobbe med. Lese-og skrivevansker, «fritt vilt» på leiemarkedet. 1/2 gruppen har telefonangst. Lav selvtillit. Den bør være på topp når man søker jobb for å få jobben i konkurranse med andre. Diverse helseproblemer etter et hardt liv, f.eks. et liv i usikkerhet uten fast jobb, eller kanskje var det genene eller miljøet de vokste opp i. Feil valg i livet og/eller uheldige på veien. Og så går tiden. Hvis denne gjengen til slutt ender opp som uføre blir det på lav sats. Vi har få uteliggere i Norge. De som møter på NAV-kurs er pliktoppfyllende samfunnsborgere som gjør det de får beskjed om. Fyller ut meldekort med mulighet for å gjøre det feil å bli en trygdemisbruker/ kriminell ( i motsetning til ekte kriminelle.) Og de får hjelp. Men å endre på statistikken kan bli vanskelig, for noen trenger mye hjelp og veldig tolerante arbeidsgivere. En nedadgående kurv kan ende i varig uførhet på grunn av den totale slitasjen. Trenger ikke være farlig sykdom eller ulykke. NAV som «ond venn» på veien, fordi neste vedtak kan bli et avslag. Ellers kjenner jeg flere i høye stillinger i dag som en gang i livet har gått på dagpenger. Så det er ganske vanlig. Man hører: det er den verste perioden i livet mitt. I husmødrenes tidsalder, mindre behov for NAV. Nå blir alle behandlet som selvstendige individer, selv om de ikke er det. Men denne tråden handler om sykemeldinger hos de som er i jobb, så det ble litt på siden🙂 (Nei, det var visst en annen tråd)

Jeg tror det er mer som ligger bak når «friske» nordmenn sykemelder seg. Har inntrykk av at flere unge blir utbrente enn før. Kanskje stiller de for høye krav til seg selv og har urealistiske forventninger til arbeidslivet. Havner man på rett hylle og trives på jobb tror jeg sykemeldingene blir færre. Mange synes også det er bra å gå på jobb hvis de sliter privat for å få tankene over på noe annet. Kanskje vi har fått en generasjon som tar følelser på alvor, samtidig som kravene til effektivitet gjør at det ikke er like greit å møte opp når man går for halv maskin. Det farlige er at hvis sykemelding ofte blir løsningen, kan man tro at man tåler mindre. Sjefen vet at influensa smitter i kontorlandskapet, så da er det nok greit å bli hjemme. Ved feber er det også et naturlig valg. Ellers har nok de fleste en høy terskel for å sykemelde seg, fordi de er opptatt av gode referanser ved et ev. jobbskifte. I dag skifter man jobb oftere enn før, som medfører stress og noen ekstra forkjølelser på kjøpet?

Samtidig som at det er flere med lav sosioøkonomisk status enn høy som blir uføre. Ryggen er ødelagt, men motivasjonen kan likevel være høy for å jobbe. Men ikke hvis betingelsene på jobb er dårligere enn gjennomsnittet. Ressursterke kan sikkert se flere muligheter fordi de har flere muligheter.

FrP i like måte.

Jeg synes at pressen var som den pleier. Alle fikk komme med sine meninger. Dagbladet med sine store typer. At folk stort sett hørte på rådene til stat og regjeringshold basert på faglig ekspertise, mener jeg er et sunnhetstegn. Ellers husker jeg det var noen uenigheter mellom folkehelseinstituttet og helsedirektoratet om tiltakene. Og uenighet om alvorlighetsgrad blant forskere. Det som legger seg på netthinnen er de tomme gatene i Italia og sykehusene der. Likbilene i NewYork og rekordbygging av feltsykehus i Kina. Overvåkningsappen fikk holde på en stund, interessant om den virket. Kursene ble digitale og folk ble mer digitale. I etteklokskapens navn er det lett å kritisere, men vi kunne ikke vite da. De strenge smittevernsreglene var for å holde smitten nede, slik at viktige institusjoner i samfunnet hadde nok personell på jobb. Et menneskeliv er dessuten mye verdt. Ellers er ikke longcovid ferdig utforsket ennå.

https://www.nrk.no/rogaland/statsadvokaten-anker-ikke-gjert-ingebrigtsen-saken-1.17474930 Anker ikke Ingebrigtsen-saken Statsadvokaten har bestemt seg for å godta tingrettens avgjørelse i saken mot Gjert Ingebrigtsen. Faren og friidrettstreneren ble frikjent for mishandling i nære relasjoner.

Det at politiet anmelder, kommer det av at det har funnet videobevis på mobilen hans? Det var ett tilfelle hvor jenta ikke ville anmelde, tror jeg. Men har ikke oversikten.

Det er fler og fler som benytter private helsetjenester for å få raskere hjelp. Men alle har ikke råd til det. Det er også for få fastleger, og mye bruk av vikarer som ikke er spesialister i almenmedisin. For ikke å snakke om psykologer, over 1700 kr. pr. time privat. Nå er det kommunen som bestemmer om du får fysioterapeut med tilskudd eller psykolog.

Ja, mange trenger bilen for å kunne kjøre til jobb. Folk som er veldig rike har arv og ofte gode helseforsikringer og trenger ikke oppsøke NAV, er mitt inntrykk. Det er de som har lite i fra før eller som greier seg men ikke mer enn det, som sliter når ulykke/sykdom inntreffer. Å eie egen bolig gir trygghet og helse, så det er ikke bra hvis den må selges for å få hjelp.

Ja, dette kan man vel si nesten er hovedproblemet. NAV holder kurs som man må skjule etterpå, mens tiden går og hullene vokser i CV-en. Men for A-laget, eller hva jeg kan kalle dem, venter en jobb før kurset slutter. Mens de som har mer sammensatte utfordringer og ikke får jobb, får bare flere tvangsjobbsøkerkurs, det ene avløst av det andre. Vet ellers ikke hvordan det er nå for tiden. Tror det var snakk om å kanskje satse på mer faglige kurs. Men det ligger en ambivalens i at disse kursene ikke er like bra som utdanning og arbeidsgivers holdninger til NAV. Og at det er arbeidsgivers marked, noe man må gå utifra at det er. De velger den beste kandidaten i bunken. NAV må ikke late som noe annet.

Tror NAV praktiserer litt ulikt fra kontor til kontor. Men tanken på at det kan skje er ikke akkurat helsefremmende.