Subara

Å danse? Hva gjør man på karneval i Rio? Ellers er paraden mindre seksualisert enn før. Jeg så den for mange år siden, da var det mer som et dragshow på lastebiler med pop-musikk. Lignet litt på russetoget. Eller kanskje jeg la ekstra godt merke til drag-delen, fordi jeg ikke hadde sett det før. Ser i dag mer ut som et folketog som sprer glede der alle er med, ellers blir jo poenget borte. Også rullestolbrukere og eldre. Partiledere/politikere er med i paraden for å feire kjærligheten og vise solidaritet med skjeive i andre land. https://www.tv2.no/underholdning/rystes-av-okende-hat-bekymret-for-fremtiden/17800915/

Jeg hørte ikke testen i mai. Kanskje jeg hadde mobilen på lydløs. Men i dag skvatt jeg skikkelig. Har ikke vendt meg til ennå at varslene kommer på mobilen. Sirenene pleide å være utendørs.

https://www.vg.no/nyheter/i/ny63jQ/naa-tester-sivilforsvaret-noedvarsel-paa-mobilen-din Derfor ulte telefonen din Frykt ikke. Det er bare en test. I dag kl. 12:07.

Jeg satt i bilen og skvatt noe skikkelig. Jeg kjørte gjennom et område det var satt opp et trafikklys pga veiarbeid. Dette lyset gikk fort fra rødt til grønt. Pep det fordi jeg hadde kjørt på rødt lys? Nei, lyset var grønt da jeg kjørte igjennom. Da må det være noe galt med bilen min. Og jeg som skulle langt avgårde etterpå. Men det var ingen røde varsellamper og jeg hadde aldri hørt en slik lyd i bilen før. Desto skumlere. Det må være noe skikkelig galt med bilen! Kom lyden fra fra høytalerne i bilen? Klokka i bilen viste litt før tolv. Hadde det vært et varsel ville det jo kommet klokka 12 presis. Og signalet varte så kort tid. (Skjønner nå at klokka i bilen går feil. Så rart at den sakner seg). Heldigivis hadde jeg på radio, og en hallo-dame fortalte at det hadde vært et varsel på mobilen. Jeg tengte ikke gjøre noe. Jeg ble veldig lettet og satte kursen dit jeg skulle.

I barnehagen er de vel mest opptatt av å speile samfunnet. Når barna skal henge opp fotografier av den nærmeste familien, kan det være at noen har foreldre med samme kjønn. For at disse barna skal føle seg inkludert må man snakke om det. Skjønte ikke det siste. Du tenker at prideparaden er en "blotteparade" og at barn vil få traumer av å se det?

Ja, det er sant. Og det er viktig å vite hvilke mekanismer som brukes. Halve Norge har problemer med seksualitet, fortalte den mannlige gynekologen meg. I tillegg til homofobi. Men vi har heldigvis kommet lengre der enn i mange andre land i Europa og ellers i verden. Den konservative bølgen vil ikke treffe like hardt.

Barnehagen fokuser nok på at alle skal få lov til å være seg selv. I rammeplanen står det blant annet at barnehagen skal synliggjøre ulike familieformer og sørge for at alle får sin familie speilet i barnehagen. Det blir også nevnt at barnehagen skal fremme likestilling uansett seksuell orientering og kjønnsidentitet. https://www.barnehage.no/folk-aner-ikke-hva-pride-i-barnehagen-innebaerer/246568 Jeg har sett prideparaden de siste årene, og det er bare en bitteliten del som handler om nakenhet /seksualisering (store pupper, pisk el.). Det er mest vanlige folk som ikke stikker seg ut. De som liker glam og klær bidrar til et mer fargerikt tog, underholdning og god stemning. Som et feststemt demonstrasjonstog som ellers ville blitt kjedelig å se på. Dessuten kroppspositivisme. I denne tiden er det viktig å vise støtte og åpenhet for ulike kjønnsidentiteter og uttrykk fordi det har blitt forbudt i mange land og rettigheter innskrenkes. Så får man heller være hjemme med barna når paraden pågår, hvis man synes den blir for påtrengende. Men karnevalet i Rio er mye værre når det kommer til lettkleddhet og å eksponere/vrikke på kroppen.

Pride er ikke laget for å være familieunderholdning. Det er ikke et 17. mai-tog. Pride er, og har alltid vært, en protest. En demonstrasjon. En feiring, ja, men av frihet som er blitt kjempet frem med blod, vold, tap og grenseløst mot. En frihet mange fortsatt ikke har.

Det kan vel lett bli sånn at hvis man selv har valgt et "nyttig fag" fordi man både har interesse og talent for det, eller hvilke årsaker som lå til grunn, er det lett å være enig med Erna. Statsvitenskap hovedfag fikk Erna bruk for fordi hun ble statsminister. Ektemannen Sindre Finnes, en uferdig siviløkonomigrad. Økonomistudier har jo aldri vært feil. Når noen velger fornuftig bør vi også ha noen som ikke gjør det, fordi mangfold åpner opp for kreativitet. Hvis alle hadde vært A4 ville verden blitt et kjedeligere sted. Al: Mangfold og kreativitet er to konsepter som ofte går hånd i hånd. Mangfold, som refererer til variasjon og forskjell, kan være en viktig katalysator for kreativ tenkning og innovasjon, mens kreativitet kan bidra til å skape mer inkluderende og mangfoldige miljøer.

Virker også som tilbudet er forskjellig fra sykehjem til sykehjem i samme by. La ellers ikke merke til hvor mye foreldrene mine var på utflukt. Men da jeg hadde ansvar for fars regnskap, så jeg det på regningen. Mer penger på uteliv enn det jeg selv brukte i en kort periode 🙂 Han hadde heldigvis midler til det, som kom i tillegg til oppholdet. Glad for hver tur han ville være med på, men etterhvert ville han helst bare være på rommet sitt. På det andre sykehjemmet hadde de fredagsbar, så da satt de kanskje mest inne. Og liten aktivitet på altanen der selv i nydelig sommervær. Tror at det blir en ond sirkel, jo mindre aktiviteter de eldre er med på, jo større blir terskelen for å bli med, formen blir dårligere. Tryggest å sitte på stua eller på rommet sitt. Etterhvert ble det skummelt bare å fraktes i rullestolen ned til festsalen. Å ta vare på eldre slektninger er for de fleste ganske traumatisk. Ingenting blir bra nok når man ikke kan være tilstede å hjelpe til selv å ha kontroll. Det tar tid å bli kjent med et menneskes vaner for vikarene. Og vi vet at kommunen bruker sparekniven. Når man er avhengig av andre for å gå på do, for å bli stelt og hodet slutter å fungere, er ikke livet verdt å leve lenger, mener vel de fleste. Derfor burde folk få slippe før den tid, hvis de selv ønsker det. Spesielt når man ser at det begynner å nærme seg. Men skjønner jo at aktiv dødshjelp ikke er noe alternativ.

Og til slutt venter døden. Dermed kan man ikke vite årsaken til dårligere helsetilstand, eller at den er sammensatt. For liten aktivitet i det daglige, men det kan også nærme seg slutten. Moren min fikk bedre helse etter at hun flyttet på sykehjem. Helt til det gikk nedover igjen ca. 1 år senere. Ellers har jeg inntrykk av at legene har vært ganske restriktive på beroligende. Moren min fikk smertestillende, men ikke så mye at hun kunne bli sløv, mens faren min bare gikk på blodfortynnende. Begge to var deprimerte og ensomme de siste 10-15 årene de levde, fordi de bodde alene. Så jeg tenker nå at kanskje de burde fått beroligende/piller mot depresjon for å føle seg litt bedre. Og kanskje det var jeg som burde ha bedt legen om det. Det er ikke meningen at pasientene på sykhjem skal leve lenge. De er ganske syke når de får plass. Ikke som tidligere på ca. 50-tallet (?). De er villet politikk at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig.

Kan være det var fordi jeg kom på besøk, slik at jeg overtok matingen. Når de gamle er så lite ute i frisk luft blir matlysten dårligere. Men alle vil ikke være med på utfluktene heller, de kan ikke tvinges med. Noen er for syke. I sommerferiene virker det som aktivitetene blir satt på vent. Det kan være bra å vite, slik at pårørende må bidra mer da. Håper ikke at pårørendeundersøkelsene fører til at avdelinger dekker over personalmangel. Man kan spørre om alt, men jeg holdt en del av spørsmålene inne, da jeg tenkte at de gjør så godt de kan i forhold til ressursene. Og at jeg selv ikke hadde orket å ha en så slitsom jobb. Det var meningen å ha månedsvise pårørendesamtaler, men disse ble utsatt og ikke noe av hvis man ønsket å ha med sykehjemslegen. Ambisjonsnivået var mye høyere enn det som lot seg gjøre i praksis.

Man må rydde ut av avdødes rom fra 24 timer til 2 dager etter dødsfallet avhengig av hvor det er i landet. Pleieren ville ikke si det der og da til meg fordi hun syntes det ikke passet seg, og ringte meg etterpå. Dette er «samlebånd»-mentalitet. https://www.nrk.no/trondelag/mona-overvik-matte-pakke-ut-av-sykehjemmet-pa-klaebu-i-trondheim-mens-moren-la-dod-pa-rommet-1.16305623

Det jeg tenker, er at det er farlig å være syk på sykehjem i fellesferien. Når ikke de faste pleierne er tilstede og følger opp kan mye galt skje. Å feks. glemme å tømme kateteret kan føre til urinveisinfeksjon. Begge mine foreldre ble i dårligere form etter sommerferiene, som jo strekker seg fra slutten av juni til slutten av august i kommune og stat. Da opphører de faste aktivitetene og sommervikarene med liten erfaring kommer på jobb. Det gjaldt også i hjemmesykepleien. Færre kjente ansikter å forholde seg til som ikke kjenner pasientenes individuelle behov. Småspiste som bor hjemme kvikkner til og legger på seg etter å ha kommet på sykehjem. Helt til nedturen starter igjen, denne gangen for å dø. De mater ikke pasienten til alt på tallerkenen er spist opp på sykehjem. Hjemmesykepleien mater ikke i det hele tatt, bare serverer den. Har også vært borti at personalet sier at pasienten ikke vil spise, drikke. Da jeg hentet drikke selv, drakk moren min 2 -3 glass vann på styrten. Hun var lei av saft. Noen ganger ville hun ha mat og andre ganger ikke. Kanskje handlet det også om kjemi med pleieren. Å sulte seg til døde tror jeg er vanlig. Legen anbefaler ikke intravenøst hvis pasienten fjerner slanger og ledninger som sitter fast i armen. Det heter at pasienten ikke vil samarbeide. Og man skal ikke bruke tvang. Etter å ha hatt begge foreldre på sykehjem, tenker jeg at de med fordel kunne ha levd kortere. Når eldre først får fast plass har de blitt ganske skrale. Hovedaktiviteten er å plassere de eldre i TV-stua. De sitter der stort sett uten å snakke sammen, bare avbrutt av måltider. Håper i hvert fall at de kjenner seg mindre ensomme av å sitte samlet.

Oj, det visste jeg ikke. Hveteboller og vafler gikk ned på høykant da jeg var barn i hvert fall. Hva skal man kose seg med? Det er veldig mye søtsaker som lages med dadler nå, som jo er blant den søteste frukten som finnes. Brukt i stedet for sukker i Nederland i "eldre tider". Og det er vel frukten som har høyest sukkerinnhold. Men fordi den har fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter kan man innta denne likevel. Det er sannelig ikke lett å kose seg lenger. Men en dag i uken skal ikke gjøre noe fra eller til. Dessuten bananer, overmodne bananer som virkelig inneholder mye søtstoff.

Jeg mener at de fleste gjør så godt de kan og kanskje enda litt mer: reiser seg igjen og fortsetter en dårlig periode, det gjelder for alle uavhengig av hvor de kommer fra. Det ligger i menneskets natur å ville lykkes i livet og man speiler seg i de man omgås med. En del innvandrere har kanskje enda større press på seg for å oppnå sine mål, fordi det var årsaken til at de forlot hjemlandet, da krig og samfunnsforhold satte en stopper for et verdig liv. Tilhører man et lite miljø hvor alle kjenner hverandre, blir man overvåket og rangert etter hvor suksessfull man er. Går det dårlig, er det skamfullt og tap av status. Akkurat som når vi selv ikke lykkes i livet, fordi vi har uflaks eller ikke når opp og blir forbigått av andre. Det er enda vanskeligere for innvandrere da de mangler nettverk, kjenner ikke til mulighetene, strever med å bli norske nok og havner bakerst i køen. Da må man skape sine egne arbeidsplasser, som feks. butikker med importvarer, caféer og neglesalonger som jeg ser er populært i Oslo øst. Disse tilbudene er alle velkomne til å benytte seg av.

Nei, men det er større sjanse for at du blir det. De fleste gjør så godt de kan, men det indre drivet kan være forskjellig. Jeg har alltid syntes det har vært gøy med språk, mens andre ting har jeg ikke talent for eller interesse av, som oftest fordi jeg ikke er flink til det. Men jeg kan tvinge meg selv hvis jeg er nødt til det, men det blir ikke spesielt bra.

Jeg synes det er stor forskjell. Noen tar språket ganske fort, mens andre kommer ikke videre selv om de er gift med en nordmann. Man lærer et fremmedspråk lettest før fylte 30 år, pleier man å si. Kan være noen synes det er flaut å snakke når de vet at de ikke behersker språket ordentlig, og da får man ikke trent nok. Ellers er det bare 4-5 mill. som snakker norsk i verden -hvis det er lov å si -så det kan gjøre noe med motivasjonen hvis man strever. Norsk er ikke et verdensspråk, som f.eks. engelsk.

For ikke å glemme at noen faktisk har dårlig språkøre og sliter mer enn andre med å lære språk. Den høyre og den venstre hjernehalvdel osv.

I sosiale medier ser Norge veldig rasistisk ut, men de fleste er ikke det, heldigvis. Hva kan vi gjøre for at innvandrere eller norske med mørk hudfarge skal tro på at vi er mindre rasistiske enn det vi fremstår som i kommentarfeltene? Sosiale medium gjer det mogleg å spreie rasistiske ytringar raskt og til mange mottakarar. Menneske som blir utsette for rasistiske ytringar i sosiale medium, kan oppleve frykt, usikkerheit og angst. Rasistiske ytringar i sosiale medium kan òg skape utfordringar for demokratiet vårt. https://ndla.no/nn/r/medie--og-informasjonskunnskap-1/rasisme-og-medienes-rolle/1adb912587

I min kommune dukker det opp små, restauranter som får god omtale, feks. libanesisk. Men de kan like fort gå konkurs i igjen hvis vi inntar måltidene hjemme. Lokalene er så dyre. Man må være idealist for å drive et spisested.

Inflamasjoners hovedkilde er sukker. Neste på listen er kanskje brød da?, lyst brød/hvitt mel.

Moren min spøkte med faren min på en nedlatende måte om at han måtte komme fra taterslekt, fordi han hadde sorte øyne og svart hår. Oldefaren min på farsiden er uekte barn, så da var det fritt fram for fantasien. Kai-Samuel Vigardt fra slektsprogrammene på TV er av taterslekt, så jeg får følge med på ham for å lære mer.

Loff er visst ikke bra. Halve tallerkenen med grønt er mye mer enn det jeg bruker, så da har jeg en vei å gå. Særlig når grønnsaker har blitt så dyrt. Issalt kostet over 30 kr sist jeg sjekket prisen.

Ok. Jeg har ikke oversikten. Taterne eller de reisende, er en gren av romanifolket i Norge og Sverige står det her. https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/skole/videregaende-trinn/urfolk-og-minoriteter/tatere-i-norge#!#block-body-2