Gå til innhold

Zepticon

Medlemmer
  • Innlegg

    9 065
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av Zepticon

  1. Når eieren sitter på mye større verdier enn han selv har verdiskapning til å støtte opp under, da er det noe fundamentalt feil. Dersom de var med å starte opp, men ikke jobber der, så skaper de jo ikke lenger noen verdier for bedriften. Hvorfor skal de få lov å hente ut overskudd av en verdiskaping de selv ikke bidrar til? De som tok sjangsen og startet den skapte sin egen arbeidsplass, og dersom de har drevet bedriften veldig godt så henter de ut veldig mye verdi fra denne. Men de har ikke bidratt i noe særlig større grad enn noen av de andre til å gjøre det mulig. Penger er EN muliggjører. Tid er en annen. Kunnskap er en tredje. Evner er en fjerde. Hvilken av disse er mest verdt for en oppstartsbedrift? Tar han som stiller med penger en større risiko enn han som stiller med tiden sin? Eller en annen som velger å jobbe for denne bedriften fremfor en annen? Jeg har flere kollegaer som har forlatt trygge jobber med milionlønn for å jobbe i startups der lønna er lavere og risikoen høyere. Alle som jobber der fra vaskehjelp til CEO burde få lik del av overskuddet som genereres. En vaskehjelp er like viktig for bedriften som CEO. Ingen av dem produserer verdier, men de fasiliterer de som gjør det. Når du slutter så mister du selvsagt alt eierskap i bedriften. Du er jo ikke lengere en del av den. Hvorfor skulle de ansatte dekke tapet bed konkurs? Er da ingen bedriftseiere som har måttet gjøre dette, så hvorfor skal dette være en spesialregel nå plutselig når det er ansatteid? Bedriften er en egen juridisk enhet, og en eventuell konkurs går like lite ut over eierne enten det er Per, Pål og Espen, eller Røkke og Reitan.
  2. Hva er kommunistisk med at de som jobber i en bedrift også er eierne av bedriften? Om du synes formueskatten er en dårlig ide, så får du starte et egent land uten formueskatt, drive statsapparatet på en vellykket måte og send med en link til levekårsundersøkelsen som viser hvordan dette gikk i etterkant. (bare sånn når vi driver å kaster ut helt usaklige krav for å kunne komme med inspill) Det ER en god modell. Det er mange bedrifter som drives slik, og flesteparten av dem drives veldig bra med produktive ansatte. Hvem skulle tro at ansatte var mer investert i bedriften når de selv satt igjen med fløten, og ikke en aksjonær som aldri har satt sin fot der.
  3. Formueskattens formål er å hindre drager. Arveskatten for å hindre adelige. Det vil si at folk hamstrer verdier, uten å ha en verdiskapning for å opprettholde dette. Slik hamstring av verdier er drepen på økonomien, og ødelegger samfunnstrukturen. Case in point er USA der 1% eier 50% av landets verdier. Dette betyr at over 50% av økonomien er en haug med penger som en grådig drage ligger på, og som ellers ikke brukes til noe. De som klager på formueskatten er folk som ikke skaper en dritt selv, men likevell tror at de har rett til å eie andres verdiskapning. Om du som bedriftseier sliter med å skatte av verdiene, burde du kanskje vurdere om ikke bedriften heller burde tilhøre alle som jobber hos deg, og ikke bare deg selv? Da får alle som skaper verdier like mye av verdien.
  4. Sånn som dette: https://www.vg.no/nyheter/i/dRxM9j/bup-faar-kuttkrav-paa-19-millioner 19 milioner i kutt i barne- og ungdompsykiatrien.
  5. Ja, lurer på hvem det er som systematisk skreller vekk og defunder både skolen og alle støtteordningene og tiltakene som går på målgruppen? Samtidig må foreldrene få en stor del av skylden når barn vokser opp totalt uten grensesetting, og ikke gidder jobben med å oppdra unger. Grensesetting er slitsomt og det gidder man ikke. I skolen og skolepolitikken er det et likestillingsproblem. En stor del av dette kommer nok av en stor vekt av kvinner på i yrkene, og meningsutvekslingen, og som legger listen for hva som er rett og ikke. Her har vi rett og slett et likestillingsproblem siden det ikke er nok men som søker og er i disse omsorgsyrkene, som kan komme med andre synspunkt enn kvinnene. Vi vet av forskning at menn har en helt annen tilnærming til barna, og at dette er superviktig for dem.
  6. Jeg har jo gått fra å være FRP sympatisør, venstre-stemmer og nå helt over til SV og rødt. Det er nok ikke EN ting som har skjedd, men mange små diskusjoner og utfordring av egne holdninger, møte med andre folk og generellt at jeg har modnet mentalt Spesielt diskusjoner med andre har overbevist meg om hvor korttenkt mye av politikken på høyresiden er, og hvordan hele bildet faller fra hverandre om man spørr over snittet vanskelige spørsmål.
  7. Den siste seseongen var ganske meh selv med geralt. Denne sesongen med temu-geralt blir neppe noe bedre.
  8. Megler jobber for selger, ikke kjøper.
  9. Personer og stater med veldig veldig mye penger bruker teknologi (SoMe) og makt (penger)til å polarisere befolkningen. Kulturkrigen er konstruert. Rasekrigen er delvis konstruert. Kjønnskrigen er konstruert. Of teknologiologarkene bryr seg ikke så lenge de tjener penger. Det er gamel lærdom. Splitt og hersk. Penger og makt søker å dele opp de gamle fagforeningene og arbeierpartiene som ga folk flest makt (Sosialdemokratiet) og overta denne makten selv. Vi så det her hjemme ved siste valg, der "Formueskatten" be astroturfet til en svær greie, fordi pengeeliten dyttet influensere og kronikker ut i stor skala. Og det funker. FRP er norges største parti, med en politikk som kun er mulig å selge fordi vi er blitt late og trøtte og bortskjemte av det ekstremt gode livet flere tiår med sosialdemokrati har gitt oss.
  10. hva nøyaktig er det "venstresiden" gjør da?
  11. Som velger på venstresiden, så vil jeg heller at folk skal gå på trygd fremfor å jobbe som slaver. Det er rett og slett så enkelt. Vi kan ikke tillate at kapitalkreftene har forretningsmodeller som går ut på at folk skal jobbe for slavelønn. Da har ikke disse næringene livets rett. Det handler om hvilket samfunn man ønkser å være en del av. Jeg vil ikke være en del av et samfunn der folk enten må jobbe 18 timers dager for en tusenlapp, eller sulte.
  12. Jeg har enda til gode å jobbe på et kontor, privat, offentlig, nytt eller gammelt, der man ikke har benyttet seg av forgreningskontakter for å koble til IT-utstyr. Det er rett og slett ikke praktisk mulig.
  13. Jeg migrerte fra Windows til Linux (kubuntu) for straks 7 år siden. Er på ingen måte en proff bruker (jobber som interaksjonsdesigner i et konsulentselskap) men har vært PC interessert siden jeg var 10. Jeg får nye kernels ukentlig. Det er distorer som dekker alle behov. Kjører selv Kubuntu, som er forholdsvis rask og oppleves like lett som windows for alle ting som jeg gjorde på windows. Jeg spiller spill uproblematisk gjennom Steam, har software i en egen portal med automatisk nedlasting og installering. En NAS gir deg da ikke problemer, den er tilgjengelig som en nettressurs på samme linje som på Windows, men management via en nettside, alternativt terminalen. Ikke noe her som er værre med linux enn på windows. For å være ærlig så er det mye enklere å laste inn en NAS partisjon i Linux enn det var i windows. Hos meg nå har jeg en NAS patisjonen mappet til egne mapper sånn at det oppleves helt sømløst. Det fikk jeg aldri til på Windows. Selvsagt. Man får et OS som ikke er full av bloatware og som fremdeles er sikkert. Det virker ikke som du har noe særlig erfaring med, eller kunnskap om, Linux. Det er bare noen få distroer som er "ferdige" og igjen enda færre som er låst. Så å påsta at distroer er "satt opp til å gjøre noe" gir ikke noe mening. Ingen av de vanlige store distroene er satt opp til å gjøre noe som helst, men de er bygget opp med forskjellige filosofier i grunn. Feks Ubuntu og Kubuntu er samme distro, men de kommer med hhv Gnome og KDE som desktop. Mint er jo også en avart av disse, som har en litt annen filosofi på ting. Men alle kan gjøre alt, om man vil. Debian for eksempel er svært konservativ og stabilt, med få endringer, mens Mint er helt motsatt og pusher endringer oftere. Om du samler på gamle printere så er du nok en special case 😛 Hahahah dette er faktisk heeelt på bærtur. Jeg har så langt ikke villet gjort noe som helst som jeg som vanlig PC bruker ikke har fått til på Linux, med untak av å kjøre spill som har kernelnivå anti-cheat. Men det er jo noe man uansett burde styre unna. Man finner svar på alt mulig rart på Stack-overflow, reddit eller github, og om ikke så er forumene super hjelpsomme mot newbies. Har ALDRI sett at noen har slengt ut "get gudd", heller helt motsatt der alle vil hjelpe folk som konverterer fra Windows. Om du er noen lunde motivert til å komme deg vekk fra Windows, og de få spillene som har kernel level anti cheat som ikke støttes på linux ikke er viktive for deg, så ville jeg formatert alt. Du lærer deg ikke å svømme om du sitter på brygga å plasker med beina. Jeg tok steget og hadde en dual-boot, men den fikk jeg aldri bruk for igjen.
  14. Takk for mange gode råd. Her er det en del jeg skal ta med meg. Både enkle og raske økter i starten, og få på plass rutine. Er skrivebordsarbeider, så vondtene mine kommer stort sett fra sitting og musing. Spiser stort sett knekkebrød eller rugbrød med vanlig pålegg, og så barnevennlig middag. Ikke junk eller snacks i ukedagene. Har bytta ut RB med kaffe og iste uten sukker. Potetgull i helgene med fruen.
  15. Hei Sliter temmelig hardt med å motivere meg selv til å trene. Er inne i siste året av 30-årene og merker at kroppen ikke helt henger med. Vondter, energimangel, og pæreform I min ungdom (15 år siden) dreiv jeg aktivt med styrketrening og var i god form medbra muskel/fett ratio. Gikk fra 65 til 90 kilo på 3-4 år med styrketrening. Treningskompisen min flytta og jeg slutta å trene og både jobb og småbarnslivet drepte all aktivitet. Nå er jeg rett under 100kg og musklmassen har sakte men sikkert sklidd ned fra armer og bryst til midt påmagen, og jeg vil gjerne snu litt på ting. Jeg har bra kontroll på hva og hvordan. Har egentlig lyst å få inn 2 økter styrke og 2 økter kondisjon i uka. Begge styrkeøktene vil jeg gjerne prøve å få full-kropp, Knebøy/Markløft annenhver gang, så benkpress, roing/pullups og litt diverse armøvelser. Burde være mulig å ha fremgang om jeg sparer litt krutt til benkpress også, og ikke tar ut alt på beinøvelsene. Kondisjon har jeg en bror som driver ultraløp så skal få tips fra han. Men hvordan i F motiverer man seg? Det er der hovedproblemet mitt er egentlig. Jeg er egentlig lat, og det er et irriterende trekk. Jeg har tre hjemmkontordager i uken med mulighet for å ta en økt midt på dagen siden jeg gjerne er i gang en time tidligere om jeg slipper reise. Og så en økt på søndages morgen, gjerne kondisjon. Å få ting til etter jobb og unger er vanskelig da man gjerne er utslitt. Er det noen andre som har klart å snu ting, få i gang rutiner og bedret livet?
  16. Å bytte bolig er en stor kostnad. Vi trengte et nytt rom for å kunne bo der vi bor og trives godt. Prisen på ett rom (tilbygg på eksisterende takterasse) kom på 430 000kr. Det er 43 000kr per kvm (Vi bor i Trondheim). Forholdsvis kostbart tilbygg altså. Men om vi ellers skulle flytta ville vi fort brukt 300 000 på flytteprosessen med kjøp, salg flytting, og tilhørende utgifter. Så vi fant ut at det ikke var så dyrt likevell, sammenlignet med å spyle 300k i dass på en flytteprosess når vi ells gjerne ville bo der vi bor. Altså (etter min mening) burde man bo så lenge man kan, til man finner "forever"-huset, og så bli der, så selge dette og flytte på aldersbolig når man blir for gammel til enebolig. Det er i hvertfall vår plan. Vi bor her vi bor til ungene er på VGS, så blir det enebolig.
  17. Sammenligning: Cellegift er også selvskading, men desverre eneste måten å bli kvitt kreften på. Vi må nå betale for 60 år med fest.
  18. 1 - Vi oppdrar ikke robuste barn. Mange barn får veldig lite motstand i oppveksten og har dermed et veldig snevert perspektiv på hva som er slitsomt og belaastende. Om barna har fått kjenne på motgang og strev i oppveksten blir de mer robuste. Dette må vi desverre i noen grad simulere i dag for å gi barna denne kunnskapen. Barna må lære seg å ordne opp selv, og være selvstendige. Gå/sykle på skola selv, gå/sykle til fotballtrening selv, stå i konflikter uten at mor/far kommer å rydder opp med en gang. Lære å kjenne på å være sliten og lei men likevell fortsette (høy terskel for å droppe fotballtrening feks). Jobbe ved siden av skola i steden for å få penger fra mor/far. 2 - Skjermverden med sosiale medier overalt gir et mye større press på ungdom enn før. Både sosialt mellom venner, og sosialt fra samfunnet. Større krav om å være velykket og some viser glansbilder som er uopnåelige og man føler seg mislykket. Man får lite god sosial interaksjon face-to-face sammenlignet med gamle dager. 3 - Skolesystemet har gått fra å være læring til å bli snakking, samtidig som gutter sliter med tidlig skolestart. Gutter født i okt-des er overrepresentert på ADHD diagnosene fodi de ikke er klare for skole når de er 5 år. Barn lærer ikke å tilegne seg kunnskap med mengdetrening og repetisjon slik som før, og vi blir tomme skall avhengige av google. Skolen legger også mye mer opp til sosial diskusjon av fakta, fremfor å tilegne seg og vurdere fakta selv. 4 - Kultur og kjønnskrigen som vi importerer fra USA påvirker unge. Kvinner og menn skyves fra hverandre av algoritmene og begge ender opp alene og ulykkelige og med helt innkompatible syn på verden og partnere.
  19. Det er standard buyers remorse. Det går over som oftest med tiden.
  20. Problemet er ganske åpenbart for alle, jeg er enig der. Men å tro at en gjeng seriekriminelle rasister som har forgrepet seg på unger er rette folk til å fikse opp i saken er regelrett idioti. Vi ser det i USA, vi ser det i UK, og vi har sett det før, i tyskland på 30-tallet. En gjeng sosiale utskudd lover gull og grønne skoger til befolkningen, blir valgt og så går alt til hellvette. Disse folka tenker ikke på yttringsfriheten, de vil bare ha makt og skape mest mulig kaos for å beholde makten.
  21. Listen er lang ja. Men listen over like dårlige private tjenester og forvaltning er like lang. Problemet her er bare at det private ikke blir offer for den samme overvåkingen som det offentlige. Det må i såfall være i rolige kontorer på kommunehuset. De fleste andre stillinger i det offentlig der man faktisk har flest kvinner har et stort arbeidspress. Anbefaler deg til å prøve noen måneder i helsevesenet og se hvordan du synes arbeidsmengden og effektivitetskrav påvirker deg.
  22. Ahh, kom jo på litt mer: Samboer må arrangere og betale for julebord på jobben selv! I det private har vi har 5-7 restaurantbesøk i året på firmaets regning, ifb med kvartalsrapporter og teambuilding + Julebord + en all-inclusive teambuilding helg i en storby i europa hver høst.
  23. Dette stemmer ikke med mine observasjoner, og er stort sett bare anekdoter. Effektivitetskrav er vell hardest i statlig/kommunale stillinger med lave budsjetter og høye krav. Ikke sett noen krav om effektivitet i det private så langt. Støtte fra organisasjoner aner jeg ikke hva betyr? Gratis velferdsrettigheter har vi flere og bedre av privat. Min samboer i offentlig stilling har ingenting, mens jeg har behandlignsgaranti, psykolog, trening, bredbånd, telefoni, aviser osv osv gratis fra arbeidsgiver. Manglende konkurranse? Om offentlige jobber? Ut fra det du sier burde det jo være stor pågang siden det er lukrativt? Lavere kompetansekrav er det jo heller ikke. Og i kommune/stat så er det vel like mange krav til omstilling som privat etter min erfaring
  24. Nevn i fleng. Jeg kan ikke se for meg hvilke fordeller som finnes i kommunal/offentlig sektor som ikke det private matcher for å få de beste lederne.
  25. Det du ønsker å forklare med sosiale og kulturelle forventninger er i stor grad biologi
×
×
  • Opprett ny...