Herr Brun

Stoltenberg gjennomfører jo Stortingets vedtak! Han bare sier at Stortingets vedtak er i strid med andre regler som Stortinget selv har vedtatt. Stortinget har vedtatt å redusere enkelte avgifter. Men de har ikke vedtatt å fjerne all CO2-avgift, som er en måte dette kunne vært tillatt etter EØS-avtalen. Da kan naturligvis ikke Stoltenberg (eller Støre) gjøre det.

Fordi statens kostnad ved å fjerne avgiftene da blir det mangedobbelte, og da sliter vi med å balansere statsbudsjettet. Og fordi CO2-utslippene da forventes å øke.

Det handler ikke om like konkurransevilkår mellom land, det handler om like konkurransevilkår innad i land. Avgiftssystemer må være internt konsistente og koherente. Hvis et avgiftssystem etter sin logikk skulle omfattet både aktivitet A og aktivitet B, og man fritar aktivitet B fra avgift, så er dette statsstøtte til aktivitet B. I dette tilfellet har vi en CO2-avgift som skal treffe alle utslipp fra sektorer som ikke er omfattet av EUs kvotesystem. Når vi da unntar salg av diesel til næringsdrivende fra dette, så er det favorisering av alle de næringsdrivende som bruker diesel, over de som har andre innsatsfaktorer. Stoltenberg, det vil si embetsverket i Finansdepartementet, har forklart dette her: https://www.altinget.no/klima/statsradensvarer/21462

Er 146 000 hele lånet? Eller har du mer lån som da vil få lavere rente? Sjekk Lendo.no. For å vite hva som lønner seg må vi ha bedre innsikt i økonomien din enn du har gitt så langt. Men kort fortalt: Hvis lånet har lavere rente enn 12 % så sparer du på å ta opp lån. De riktig lave rentene får du kun hvis du tar opp lån med sikkerhet, men det skader ikke å søke. Hvis det er slik at du nå betaler forsinkelsesrente på en lånesaldo som er større enn 146 000, og den øvrige lånesaldoen går tilbake til lånekasse-rente, så kan du spare mye på å låne det du trenger for å flytte resten til lånekassen. For å hjelpe med dette må du gi flere tall. Har du vurdert å søke gjeldsordning?

forsinkelsesrenter, dvs. 12 % årlig (med dagens rentenivå) TS: Nei, du får ikke boliglån på mer enn boligens verdi. Som er det du spør om her.

For å forstå forsvarerrollen, så må du forstå at spørsmålet ikke er *om den tiltalte fortjener straff*, men *om staten fortjener å straffe*. For å unngå at hvem som helst skal være utsatt for en uakseptabel høy risiko for tilfeldig straffeforfølging, så har vi pålagt staten strenge restriksjoner for når den får lov til å straffe. Den mest effektive måten, antageligvis den eneste, å sørge for at staten faktisk følger disse reglene, er å gi den tiltalte rettigheter når staten bryter reglene, og en forsvarer som kjenner reglene. Hvis en tiltalt slipper unna, så er det fordi staten ikke har bevist at han er skyldig.

Du har forsåvidt rett i en ting, i tillegg til floskelen om at det er mye positivt i nevroatypiske (selvfølgelig???), og det er at det er noen symptomer på autisme i denne tråden.

Hypotetiske eksempler har begrenset verdi. Å gi uriktig opplysning til retten er straffbart med inntil to års fengsel etter straffeloven § 221. Å informere om muligheten for saksomkostningsansvar *hvis den man informerer taper* er ikke straffbart, med god grunn. Straffbare hendelser skjer, og å diskutere hypotetiske hendelser på den måten du legger opp til her sliter jeg med å se verdien i. Om det er publisert rapporter som belyser problemstillingen du prøver å ta opp (eller kanskje til og med klarer å bringe lys over hva i all verden det er du prøver å si) så bør det jo ikke være noe problem å legge dem fram slik at vi andre kan la oss opplyse.

Hehe, her er det noen som sitter i et bittelite glasshus og kaster store steiner. Du spurte om dommeren hadde "plikt på seg til å få tatt ut tiltale". Formen "å få tatt ut tiltale", og "sørge for at det blir tatt ut tiltale", indikerer en mye mer omfattende forpliktelse enn å anmelde eller få noen andre til å gjøre det. Det er en person i tråden som ikke kan norsk, og det er deg.

Ingenting av det du sier i denne tråden gir mening. Ikke i førsteinnlegget, ikke her.

Dette høres veldig mystisk ut. Det er den versjonen av årsregnskapet som generalforsamlingen vedtar som er lagets årsregnskap og som skal sendes til regnskapsregisteret. Men mystiske saker har ofte sin forklaring i misforståelser. Er du sikker på at du ser på sammenlignbare dokumenter?

1: Indeksfond øker ikke eierandelen bare fordi prisen øker. Det er hele magien bak et indeksfond. Eierandelen forblir konstant fordi fondet alelrede eier aksjen når den stiger. 2: Denne mekanikken knekker riktignok når aksjer allerede er grovt overpriset når de går inn i indeksen, slik Tesla muligens var (Tesla kom veldig sent inn i relevante indekser fordi de ikke tilfredsstilte andre krav enn høy børsverdi) 3: I tillegg er det en viktig nyanse, som er at fondenes nytegninger kjøper i henhold til den relative vektingen av indeksens aksjer, som betyr at nytegninger innebærer mer penger til overprisede aksjer enn du mener det burde gått. Uansett: Hvis du vil ha et fond som følger indeksen bortsett fra overprisede aksjer så forsvinner både det investeringsfaglige og det mekaniske poenget med indeksfond. Dette kan du få dersom du har nok penger til å konstruere din egen portefølje. Såkalt direct investing er et stort produkt i USA for formuende, men "normale" personer. I Norge er markedet såpass lite at det produktet ikke egentlig har kommet hit enda.

Det PD sier er at prisen er 2-50 ganger høyere enn den burde vært basert på de fundamendtale verdiene, ikke at prisen er 20-50 ganger inntjeningen. Dere er helt enige, du konstruerer en stråmann basert på en svak lesing av PDs (riktignok litt upresist formulerte) innlegg.

Jeg leser hva du skriver, jeg bare gir deg ikke svaret du vil ha.

En anklage om fusk og et varsel om at du kan bli utestengt er antageligvis ikke tilstrekkelig for å kreve erstatning. Det høres for meg ut som du har gode argumenter for at fakultetet har opptrådt klanderverdig, men det står ikke i rettslig årsakssammenheng til dine påståtte tap. Du skriver gjentatte ganger at du ikke "fikk" meldt deg opp til fag verken ved eget studiested eller andre. Men det stemmer jo ikke. Du valgte å la være å melde deg opp. Det må du antageligvis ta på din egen kappe her.

Ja, det er en hel masse datapunkter fra passet som lagres. Disse gjenbrukes jo i en masse sammenhenger. Poenget er at passet som ID-dokument har en helt egen risiko, fordi det er en helt risiko knyttet til at en passkopi kommer på avveie, enn at dataen som er lagret i passet kommer på avveie.

Du må jo gjerne vurdere dem, men det står jo ganske tydelig at de er for professional investors only. Det betyr i utgangspunktet at du må oppfylle to av tre av de følgende: Totalkapital på 20 millioner euro Omsetning på 40 millioner euro Egenkapital på 2 millioner euro Om du har en bank eller annen lisensiert investeringsrådgiver med tilgang til dette fondet, kan du i enkelte tilfelle få tilgang til slike investeringer om du handler mye i det relevante markedet i stort volum, har 500 000 euro i likvid portefølje, eller har arbeidserfaring fra relevant del av finans. (Også her to av tre) Siden du ikke vet dette har du åpenbart ikke relevant arbeidserfaring, eller handelsvolum. Lykke til!

Du gjentar hele tiden at bilde av pass skal lastes opp i appen, og at det skal lagres. Men det som skjer her er da vitterlig bare mellomlagring og verifikasjon av ID, det lagres ikke noen kopi av passet hos Stø? Det du beskriver fra mitID i Danmark er så vidt jeg vet gjeldende for Stø/BankID også.

Spørsmålet ditt er feil stilt. Spørsmålet er om det er noe som forbyr dem å kreve dette. I og med at de er en privat aktør som tilbyr en privat tjeneste, så kan de som hovedregel stille de vilkårene de vil for å yte denne tjenesten. det mest aktuelle grunnlaget for et et slikt forbud er GDPR, som krever behandlingsgrunnlag for all behandling av personopplysninger. Å lese av passet ditt er behandling av personopplysninger. Men de har ganske åpenbart grunnlag i legitime hensyn (bokstav f i aktuell bestemmelse i GDPR), gitt formålet de selv har beskrevet.

De får skattefradrag når de betaler diett, men mulig de får momsfradrag bare om de får spesifisert kvittering. edit: ikke sikker på om de får momsfradrag uansett. Men jeg er ganske sikker på at de ikke får det uten kvittering

Ja, men om bedriften viser til at de ikke får fradragsrett uten kvittering som begrunnelse for å stringe strengere krav, er det jo lov å håpe at de tar til vett når hvis man klarer å overbevise dem om at de tar feil.

Ja, om det ikke er en eneste krone til slektsarvingene får du spørsmål om prioritet mellom punkt 1 og punkt 2. Det vedgår ikke trådstarter, og jeg må si det ikke er helt åpenbart for meg hvordan fordelingen blir mellom den som er lovet et beløp, og de som er lovet hele nettoverdien av eiendommen.

Det er jo ganske knotete skrevet, men jeg leser det slik at det skal fordeles som følger: 1) Nettoverdien av eiendommen er gitt på deling til A og B. (Nettoverdien av eiendommen ville jeg tolket som det som blir igjen etter gjeld og transaksjonskostnader. (Og evt. driftskostnader fram til eiendommen er solgt.) 2) X kroner skal gå til person C. 3) Det som blir igjen deles etter lovens regler. Effekten er altså at det som går til A, B og C i praksis går rett ut av slektsarvingenes pott. Hvis avdøde har livsarvinger (altså rett nedadgående arvinger, barn og barns etterkommere), så kan det være dette griper inn og går foran. Men er det mye nok penger i boet i forhold til antall livsarvinger, så går jo dette bra. Finnes det livsarvinger, må man i prinsippet ha tallene for å sjekke om testamentet kan respekteres.

Statsforvalteren skal stadfeste en fremtidsfullmakt dersom vilkårene for at den skal tre i kraft er oppfylt. Loven inneholder ingen begrensninger på hvor mange fretidsfullmakter samme fullmaktsgiver kan gi. Men det kan være mer praktisk å utstede én fullmakt med flere fullmektiger som kan opptre uavhengig av hverandre.

Kort fortalt: Ja, det kan man.