J-Å

Som du ser av tallene mine over så vil andelen av personer under 18 og over 75 være ganske konstant når fødselsraten varieres fra 1,3 til 1,9 . Så omsorgsbehovet blir stort sett det samme. Da fremstår det som fullt mulig å trappe ned befolkningen til et bærekraftig nivå. Og Norge med sitt enorme energiforbruk pr. person bør gå foran her.

Og hvorfor er det problematisk?. Selv med en fruktbarhetsrate på 1,3 opprettholdes befolkningen fram til 2040. https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/statistikk/nasjonale-befolkningsframskrivinger I 2100 vil vi med fruktbarhet på 1,3 være ca 5 millioner. Av disse vil 2 mill være over 75 eller under 18. Altså 40% å forsørge. Med fruktbarhet 1,9 vil vi være 6,9 millioner i 2100 . Av disse vil 2.7 mill være over 75 eller under 18 . Altså 39% å forsørge.

Ja, det kan være interessant å se på hva slags kraft Tyskland eksporterer. - Vindkraft som de ikke klarer å ta vare på selv? - Kraft produsert av importert gass?

Du mener vel omvendt. 2 MW kjernekraft tilsvarer vel rundt 5 MW vindkraft på land. Og så trengs det "batterikapasitet" i tillegg. For eksempel i form av pumpekraft eller annen vannkraft med stor effektkjøringskapasitet, Det kan være billigere likevel, men vi bør bruke realistiske effekttall.

Da har TU i all stillhet åpnet for å kommentere med alias. Og oppretting av brukerkonto er "automatisk", hva som nå ligger i det.

Siden de allerede har batterirom kan de vel følge omtrent de samme retningslinjene for bildekk. Eller se litt på reglene for utenlandsfergene, risikoen må jo være større der. Jeg har sett litt på TV hvordan brannvesen slukker litiumbatteri-branner, og det er først store mengder vann, deretter plassere batteriene i vann. De må i så fall gjerne ha karmer som kan plasseres rundt biler hvor brannen initielt er slått ned eller har begrenset omfang..

Min erfaring er at Model Y trekker 1600 kg uten problemer. Det er et bra utvalg av vogner i den vektklassen. For eksempel denne hvis man prioriterer separate soveplasser: https://www.finn.no/car/caravan/ad.html?finnkode=277825362 Rekkvidden blir nok omtrent halvert.

Mulig det, men 5000 kWh i måneden er nå en svært raus grense for de fleste, spesielt sommerstid.

Kan du utdype litt? Jeg fikk ikke helt tak i hva du henviser til med "den" her.

Helt det samme er det jo ikke. Endel forbruk kan utsettes noen dager F.eks elbillading. Det er også mange som kan fyre med ved på de dyreste dagene. Det er tross alt slik at når prisene er høye tappes vannmagasinene. Mens når prisene er lave så er det ofte på grunn av mye tilgjengelig vindkraft. Så slik sett synes jeg månedsnitt er greit. Det at forbruket reduseres når prisene er høyest kommer også de som har et jevnt forbruk til gode, ved at pristoppene da bør bli litt lavere.. Det som er problematisk er at en kan få negative priser, og dermed sløsing med strøm. Det kan en gjerne hindre ved å gjøre en behovsberegning ut fra temperatur og normalforbruk. Det at alle får samme ramme helt uavhengig av temperaturforhold mm. er jo heller ikke riktig

Målet må jo være å få ned befolkning og forbruk i hele verden, ikke bare i Norge. Hvis vi "eksporterer" eldre til syden, så bidrar vi til økt vekst i disse landene, som da både må ta seg av sine egne eldre og våre. I tillegg vil vi få mye ekstra flytrafikk, når disse eldre skal fly frem og tilbake, og i tillegg få jevnlige besøk fra slektninger. Om vi skal løse det med å hente arbeidskraft inn til Norge, så blir det enda verre. Utlendinger som skal jobbe i Norge må få lønn og levestandard i nærheten av det nordmenn får. Dermed vil også ressursforbruket deres øke til opp mot norsk nivå. Pluss at de skal fly frem og tilbake til hjemlandet for ferieopphold. Så eldrebølgen kan ikke løses ved å pøse på med barn, innvandring eller outsourcing. Den må takles med effektivitet, og med at restarbeidskraft utnyttes maksimalt ved at de eldre hjelper hverandre.

Problemet er egenlig at effektkapasiteten til norske kraftverk er for lav i forhold til kapasiteten i utenlandskablene (og norsk forbruk). Hvis norske kraftverk får installert mer effekt, og gjerne noe pumpekraft, så blir det større konkurranse om å få levere kraft inn på utenlandskablene. Da bør prisen bli lavere i "vår" ende av kablene. Forutsatt da at kabeleierene fritt kan kjøpe kraft til markedsprisen i den enden av kabelen, og selge til markedsprisen i den andre. Så må selvsagt kraftverkene sørge for å holde magasinene tilstrekkelig fulle. Det må derfor være tilstrekkelig med vindkraft tilgjengelig for det.

Jeg oppdaget nå at i "roll" så kan en få "creep" funksjon (og bremselys) ved å ha en fot på hver pedal. Det piper riktignok litt, men er veldig bra for nøyaktig plassering i bratte bakker.

Det er en teori som går ut på at "Creep" kan føre til disse plutselige akselerasjonene, da folk av og til må over på strøm-pedalen for å komme seg over en hindring eller opp en stigning. Dermed kan de glemme å flytte foten tilbake igjen. "Creep" har sine fordeler hvis en skal rygge tett inntil noe ja. For eksempel for å koble tilhenger. Men hvis det blir for bratt eller ujevnt, så stopper altså bilen opp, og en må flytte foten til strøm-pedalen. Så da fungerer "roll" bedre. Men jeg kunne tenkt meg at bilen stoppet mer presist når en trykker P fra "roll". "Hold" blir litt rykkete hvis man skal justere noen få cm..

https://www.tu.no/artikler/follobanens-returstromanlegg-er-unikt-i-verden/524912/?key=qIvGoDyT Her er det ansvarsfraskrivelse over hele linjen...

Det gunstigste er vel å få barn i det besteforeldrene blir pensjonister. Så rundt 33 kan være bra. Gjennomsnittsalderen når folk får barn slår også mye ut på befolkningsmengden. Når 20 åringer får barn, 40 åringer får barnebarn og 60 åringer får oldebarn, får man gjerne 4 parallelle generasjoner. Altså 1 barn gir en befolkningsøkning på 4, hvis alle etterkommere får 2 barn. Når 40 åringer får barn og 80 åringer får barnebarn, blir det bare vel 2 parallelle generasjoner, altså 1 barn gir en befolkningsøkning på 2 hvis alle etterkommere får 2 barn.

Befolkningsvekst er trolig en av de største hindringene for å nå klimamålene, Så foreldre med mer enn to barn bør ilegges en CO2 avgift i tråd med forventet utslipp fra de ekstra barna og deres aktivitet.

Jeg tenker meg at badekaret burde vært dobbelt, med en lukket vannkappe. Jeg har en frikjølingskrets på varmepumpen, med en varmeveksler mot vannet fra energibrønnen (brine). Da kunne jeg koblet badekaret til denne, og kjølt ned vannet til noen få plussgrader før jeg slapp det ut. Forutsatt da at varmepumpen kunne nyttigjøre seg den oppvarmingen av brine. Så kunne en også koblet om til varmesløyfen, slik at badekaret holdt samme temperatur som badegulvet..

I et balansert ventilasjonssystem vil endel av den fuktige luften kondensere i varmeveksleren, og avgi varme til innluften. De som har baderommet varmet opp med varmepumpe, men som ikke har varmepumpe for varmtvannet, bør tappe kaldt vann i badekaret og la dette varmes opp til romtemperatur før de fyller i varmtvann.

Takk, det blir veldig interessant å sammenholde dette med rapporten som skal bli offentliggjort.

Det kommer en ny Qi2 standard i løpet av året. Den sikrer dette med plassering av spolene i forhold til hverandre: https://www.wirelesspowerconsortium.com/about/press

Er det noen som har en detaljert forklaring på hva dette dreier seg om? Det er endel merkelige uttalelser som at "man ikke blir kvitt strømmen". Jeg tolker det som at strøm går langs skinnene, og ikke kommer til jord, og at det så blir varmgang i skjøtene. Dette er jo ikke bra, da skinnene vil få et spenningsnivå. Det betyr vel også at jordnivået i vognene svinger med på dette nivået. Det gjelder vel å oppføre seg som en fugl på en kraftlinje da. Å hoppe av og på toget bokstavelig talt.

Denne hydrogenproduksjonen skal bl.a. konkurrere med solkraftdrevne fabrikker i Sahara. Det blir ikke så lett. (Den pdf filen din ble ikke tilgjengelig). Jeg er enig med -Birger- i at å holde igjen vann i magasinene i mange tilfeller kan likestilles med pumpekraft. Men i begge tilfeller er det jo vannkraftverkene som får de store inntektene når prisene er høye. Mens vindkraftprodusentene i sør må konkurrere med billig kraft på utenlandskablene. Så det vil trenges betydelig med "planøkonomi" for å få dette til.

Vi har endel ja, men uten videre effektutbygging kan vi ikke strupe vannkraftverkene tilstrekkelig, uten at magasinene går fulle. For å få ned prisene i Norge må vi også ha mer vannkrafteffekt enn innenlands forbruk + eksportkapasitet. Vi har ca 34 GW vannkrafteffekt utbygd (I praksis er ikke alt dette tilgjengelig til enhver tid, på grunn av vedlikehold, magasinbegrensninger og overføringskapasitet mm.) . Innenlandsforbruket har vært oppe i 25 GW, og eksportkapasiteten er trolig over 10 GW. (I går var importen oppe i 8 GW). Dermed vil det ofte være høyere etterspørsel etter kraft enn det kraftverkene kan levere, og da går prisene opp.

Dette er jo bare for dårlig. Enten er Qi standarden for vag, eller så blir den ikke fulgt godt nok.