J-Å

Det er nettopp eksempel på hvorfor ting tar så lang tid med den nye norske tankegangen for prosjektstyring. En trenger ikke kartlegge og detaljplanlegge hele traséen før en begynner å legge. Og norskekysten er ganske godt kartlagt allerede. Både akustisk og med tråldata. Med flere tilknytningspunkter kan en fint tredoble effekten Et eksempel på hvor lang tid ting tar med nyere norsk prosjektstyring: Jernbanen Bergen-Voss, 106 km, ble vedtatt bygget i 1875, påbegynt i 1878 og åpnet i 1883. Den første Ulrikstunnelen, en innkortning med en ny delstrekning på ca. 10 km ble påbegynt i 1959 og åpnet i 1964 For den andre Ulrikstunnelen, en delstekning med dobbeltspor på ca 8 km, ble KS1 påbegynt i 2005. Byggingen ble påbegynt i 2013 og åpningen av dobbeltsporet var i 2024

Ja, men de skulle ha begynt å planlegge denne for mer enn 10 år siden. Alt skjer i feil rekkefølge. Først av alt skulle det vært påbegynt å øke effekten på de vannkraftverkene som ligger nær utenlandskablene. Så skulle linjer og kabler til andre områder vært igangsatt. Først deretter burde utenlandskablene vært påbegynt. Likevel, det behøver ikke ta 10 år. Jeg har klart å gjennomføre store prosjekter på ett år, ved å ta i bruk "concurrent engineering" teknikker og skipsbyggingsløsninger. Dette er jo kjent teknologi, og havbunnskabler krever lite konsesjonsbehandling. Konverterstasjonene kan evt. bygges som flytende anlegg.

Ja, men poenget er at den vil tjene inn milliarder før luftlinjer kan være på plass. Vikinglink ble bygget på 4 år, og kan overføre over 12 Twh pr år. Så med en prisforskjell på 25 øre gir det en inntekt på 3 milliarder pr. år.

Det tar for lang tid å bygge kraftlinjer på land. En multidrop HVDC kabel langs kysten vil kunne komme på plass mye raskere. Det blir en stor investering, men vil gjøre nordnorsk kraft mye mer verdifull. Både vannkraft, hvor magasinene er for fulle, og vindkraft som har vindforhold med lav samvariasjon med vind i sør.

Ja, det kan de nok, men det trengs kraft når det er vindstille også. Og det å gjøre nok balansekraft tilgjengelig for Melkøya er ikke så enkelt. Det eneste gode alternativet til et gasskraftverk er en HVDC kabel nedover kysten. Slik gjøres det for eksempel i Canada (Newfoundland) og UK(Shetland). En slik kabel blir en stor investering, men vil binde sammen landet og havområdene på en god måte, uten store miljøkonflikter. https://openinframap.org/#9.08/70.656/23.7296/L,P

Prisen på gasskraft svinger jo med gassprisen. Men den er selvsagt lavere når en bruker den lokalt, og kan trekke fra kostnader med nedkjøling og frakt. Melkøya går jo allerede på gasskraft. Så det en må regne på er kostnaden med CCS i forhold til CO2 avgifter. Det er lite vannkraft i Finnmark, så det er ikke bare å bygge ut vindkraft, uten å ha noe å balansere med.

(Melkøya, gasskraft med karbonfangst) Sikkert svindyrt, men det må jo hovedsakelig dekkes av gasskundene. Det er jo en viss risiko for at slik "blå" gass blir vanskelig å selge, hvis det kommer billig russisk gass inn til Europa igjen. Men LPG har jo et større marked enn gass i rør. Og som for strøm kan det sikkert selges opprinnelsesgarantier. Kollsnes er også et gunstig sted for et slikt gasskraftverk. Der er allerede et CCS anlegg på plass. I stedet planlegges nå en ny kraftlinje dit. Men det tar jo sin tid, med endeløse diskusjoner om trasévalg mm. Arbeiderpartiet er veldig forsiktige med å satse på CCS, etter at Stoltenbergs "månelanding" havarerte. Men mye har skjedd på dette området siden det.

Jeg har litt tro på gasskraft med karbonfangst på Melkøya. https://search.app/BSquJA8Xq8Eyg4QE6

Ja, slik vil det være når det ikke er reserveeffekt tilgjengelig. Det går jo på tilbud og etterspørsel. Norske vannkraftverk kjører for fullt når prisene er høye i andre enden av utenlandskablene, og har ingen ekstra kraft å konkurrere med. Hvis prisen i NO2 går over prisen i utlandet, så vil jo kraftflyten i kablene snus til import. Da må den norske kraftverkene konkurrere med importen, og prisene vil falle.

Når du henviser til 1.5 GW effektoverskudd, så er det et veldig generelt tall for hele landet, basert på en ganske høy strømpris. Eksport er heller ikke tatt med. Den er akkurat nå over 5 GW. Kraftprodusentene tar jo den prisen de kan få, og prisen er ofte importert når den er høy. I en ekstremsituasjon blir vel eksporten kuttet, og prisen satt til minst 50 kr/kWh. Så da blir det gjerne overskudd, men det altså ikke en slik situasjon vi ser ved vanlige pristopper.

Ja, hvis det er ekstremt, men først stiger prisene for et døgn frem i tid. Og da vil noen se dette og frivillig "slukke lyset". Dessverre har de fleste tyskere gunstige fastprisavtaler, så de slukker ikke lyset. Dermed stiger prisene unødvendig mye.

Nei, det gjør de vel ikke, de tar jo det de kan få, og når de oppgraderer effekt, så kan de selge mer når prisene er høye. Men så gjør jo de andre det samme. Håpet er at de da kommer i en konkurransesituasjon som holder prisene nede. Magasinfylling er jo en faktor, men neppe for de svingningene vi ser time for time. De fleste har vel en "skvett" igjen for slike timer. Og tilgjengelighet av vindkraft gir jo stadig bedre muligheter for å spare på vannet når prisene er lave.

Det er klart det er effektmangel når prisene stiger ekstremt over en kort tidsperiode, som sammenfaller med lite vind. Altså regional effektmangel. Og inkludert full eksport på utenlandskablene. https://www.statkraft.no/Presserom/explained/elektrisitet-okt-effekt-kan-bli-viktigere-enn-bare-okt-produksjon-i-fremtidens-vannkraftverk

Takk for konkretisering. Ja, det er det jeg mener, at måten disse flaskehalsinntektene fordeles på virker hemmende på utbygging av slukeevne og nettforbindelser til andre prisområder. Det blir jo som om en tankskipsreder skulle kjøpe dieselolje på Mongstad og selge den i Tyskland. I stedet burde kraftselskapene betalt en fraktpris for å sende strøm gjennom kabelen.

Som for andre varer er verdien av eksporten det varen selges for, minus kostnaden med å produsere og levere den. Så kan en kanskje trekke fra tapt salg innenlands. Men det er jo kun så lenge det er effektmangel. Og da vil jo innenlandsprisen være sterkt påvirket av eksport, så en kan derfor ikke bruke den til å beregne hypotetisk tapt innenlandssalg. Ja, kraftprodusentene vil selvsagt gjerne produsere mer når prisene er høye. Men hvis det blir overskudd på effekt, så vil de jo havne i en konkurransesituasjon, som vil være en fordel for kundene. Det er jo slik det fungerer for alle varer som går ut på dato. Jeg skjønner ikke helt hvor det energibehovet på 40TWh kommer fra, men det er vel ikke nødvendigvis vannkraft. Det kan også være egenprodusert vindkraft, eller innkjøpt kraft fra utlandet. Siden vi altså har så mye regulerbar vannkraft har vi store muligheter for å shoppe billig vindkraft som ingen andre vil ha. Og da kan vi betrakte den som vår kraft. Eventuelt inngå avtaler for å sikre oss ytterligere. Og vi kommer i enda bedre posisjon hvis vi øker slukeevnen.

Verdien av eksporten er vel prisen som vi oppnår i mottakerlandet, uavhengig av om innenlandsprisen i Norge er lavere. Men det er mulig at noe av verdien forsvinner i flaskehalsinntekter til utlandet. Jeg tror vi uansett er tjent med at slukeevnen er så stor at det alltid vil være en viss konkurranse mellom kraftverkene, innenfor et normalt prisområde.

Vel, jeg mener det først og fremst er manglende tilgjengelig vannkrafteffekt som er problemet, og ikke manglende årsproduksjon (tilsig). Vi importerer jo mye kraft når det blåser, dermed kan vi spare på vann i magasinene. Innenlands bygger vi også ut vindkraft, som ytterligere avhjelper magasinfylling. Men vi må altså ha slukeevne til å håndtere forbruk og eksport når det ikke blåser.

Ja, på sikt tror jeg det. Og det er forsåvidt i gang, men trenger å stimuleres mer. Det var mye fokus på det for 10-15 år siden, men så er det blitt litt stille rundt det. Noen kraftverk må gå for fullt i over halvparten av årets timer for å holde tritt med magasinfyllingen. Det er helt klart for mye, slik situasjonen er nå, med mer og mer vindkraft. https://publikasjoner.nve.no/rapport/2011/rapport2011_10.pdf

Det var snakk om påske, men selv da må man følge med på værforholdene ja. Det er gjerne greit å ta en siste sjekk på Voss. E16 er helt klart valget om man er i tvil. Hemsedal har vært endel stengt pga. berging av vogntog. Jeg har også flere ganger valgt å kjøre rundt Sørlandet. Fin tur, men dyr ja.

Norsk kraft kan til en viss grad produseres ved behov ja. Men det er ganske klart at makseffekten (slukeevnen) i norske vannkraftverk må økes, slik at utenlandskablene alltid blir flaskehalsen for eksport. Den beste måten å unngå pristopper på er altså å sørge for at det alltid er ledig produksjons- og overføringskapasitet innad i Norge, selv om eksporten går for fullt og innenlands forbruk er på topp. Jeg er litt usikker på om fordelingen av flaskehalsinntekter stimulerer tilstrekkelig til slik utbygging av effekt.

Hardangervidda er nok den ruten som har mest å by på mhp utsikt, men jeg liker å ta av ned Numedal (rv40) fra Geilo. Mindre tungtrafikk. Et annet alternativ kan være over Odda-Haukeli, eventuelt ta av mot Rjukan ved Haukeligrend hvis været tillater det.

Vel, det gjelder SS også. Og det blir altså fortsatt vektlagt. Er det bedre å kjøre rundt med VW enn SS på bilen? Jeg synes heller ikke noe særlig om Musks oppførsel. Men jeg velger å følge Norges Bank mhp. hvilke selskaper som skal boikottes. I realiteten har jo Tangen gitt oss alle minst 5 Tesla aksjer hver. Og så lenge Musk ikke har aksjemajoritet, så er vi vel i samme båt. Eller samme bil.

Hvordan hilste de som grunnla VW?

Uansett hvor lenge du velger å lade, så er vel det som er interessant hvor langt du kan kjøre før du må lade neste gang. Hva er interessant med en viss % verdi?

Nei jeg har absolutt ikke lyst å bli sett i en bil med tversoverlys. Det har vært ganske praktisk med Tesla, spesielt pga. app og superlading, men på tide å prøve noe annet kanskje.