J-Å

Vel, jeg mener det først og fremst er manglende tilgjengelig vannkrafteffekt som er problemet, og ikke manglende årsproduksjon (tilsig). Vi importerer jo mye kraft når det blåser, dermed kan vi spare på vann i magasinene. Innenlands bygger vi også ut vindkraft, som ytterligere avhjelper magasinfylling. Men vi må altså ha slukeevne til å håndtere forbruk og eksport når det ikke blåser.

Ja, på sikt tror jeg det. Og det er forsåvidt i gang, men trenger å stimuleres mer. Det var mye fokus på det for 10-15 år siden, men så er det blitt litt stille rundt det. Noen kraftverk må gå for fullt i over halvparten av årets timer for å holde tritt med magasinfyllingen. Det er helt klart for mye, slik situasjonen er nå, med mer og mer vindkraft. https://publikasjoner.nve.no/rapport/2011/rapport2011_10.pdf

Det var snakk om påske, men selv da må man følge med på værforholdene ja. Det er gjerne greit å ta en siste sjekk på Voss. E16 er helt klart valget om man er i tvil. Hemsedal har vært endel stengt pga. berging av vogntog. Jeg har også flere ganger valgt å kjøre rundt Sørlandet. Fin tur, men dyr ja.

Norsk kraft kan til en viss grad produseres ved behov ja. Men det er ganske klart at makseffekten (slukeevnen) i norske vannkraftverk må økes, slik at utenlandskablene alltid blir flaskehalsen for eksport. Den beste måten å unngå pristopper på er altså å sørge for at det alltid er ledig produksjons- og overføringskapasitet innad i Norge, selv om eksporten går for fullt og innenlands forbruk er på topp. Jeg er litt usikker på om fordelingen av flaskehalsinntekter stimulerer tilstrekkelig til slik utbygging av effekt.

Hardangervidda er nok den ruten som har mest å by på mhp utsikt, men jeg liker å ta av ned Numedal (rv40) fra Geilo. Mindre tungtrafikk. Et annet alternativ kan være over Odda-Haukeli, eventuelt ta av mot Rjukan ved Haukeligrend hvis været tillater det.

Vel, det gjelder SS også. Og det blir altså fortsatt vektlagt. Er det bedre å kjøre rundt med VW enn SS på bilen? Jeg synes heller ikke noe særlig om Musks oppførsel. Men jeg velger å følge Norges Bank mhp. hvilke selskaper som skal boikottes. I realiteten har jo Tangen gitt oss alle minst 5 Tesla aksjer hver. Og så lenge Musk ikke har aksjemajoritet, så er vi vel i samme båt. Eller samme bil.

Hvordan hilste de som grunnla VW?

Uansett hvor lenge du velger å lade, så er vel det som er interessant hvor langt du kan kjøre før du må lade neste gang. Hva er interessant med en viss % verdi?

Nei jeg har absolutt ikke lyst å bli sett i en bil med tversoverlys. Det har vært ganske praktisk med Tesla, spesielt pga. app og superlading, men på tide å prøve noe annet kanskje.

Motor ladetest. https://www.motor.no/aktuelt/alle-ladetest-resultatene-store-tidsforskjeller/302887 Litt rart at de oppgir ladetid for 10%-80%, uavhengig hvor langt bilen går på 70% av batterikapasitet. De burde heller oppgitt ladetid for å kjøre f.eks 300 km fra 10%. Det er veldig sjelden jeg lader til 80% på langtur. Kun hvis jeg trenger tiden, f.eks. til å spise.

Jeg tror også en lett, nøysom bil blir prosentvis mer påvirket av nedbør og veiunderlag. Den skal jo brøyte seg gjennom nesten den samme mengden med snøslaps for eksempel.

Jeg tviler på at så høye effekter blir tillatt. Det er jo ikke tillatt å nyinstallere permanente løsninger for elbillading med schuko eller CEE, og dette blir vel mye det samme. Men kanskje solceller kan tilkobles ladebokser for elbiler. Eller direkte til elbiler Det finnes jo allerede V2G ladebokser.

Ja, jeg deler delvis din skepsis, men hvis solcelleanlegg etableres i nærheten av (eller i) vannkraftmagasiner, så er det neppe behov for batteribackup. Da er det vel bedre å redusere effekten på vannkraftverkene når det er sol, evt pumpe vann tilbake.

Jeg har litt begrenset tro på solkraft i Norge, men når en sammenligner bebygd areal, bør en ta med at vindmøller både visuelt og akustisk berører et mye større areal enn selve utbyggingsområdet. Det er også stor forskjell på hvordan faunaen påvirkes.

Vel, det var en sammenligning av to firedørs elbiler, hvor OFV klassifiserer den ene som kupé og den andre som sedan. Model S er forøvrig betegnet kombikupé (sammen med VW Golf). Mens "crossover" kategori mangler, så de fleste litt høye biler klassifiseres som SUV. Så får vi se om Enyaq Coupé blir CUP, COM eller SUV. https://www.skatteetaten.no/globalassets/tabeller-og-satser/listepris-bil/ofv-bilpriser-2023.pdf

Hvor mye skal til ?

Hvordan gjør de det? Med trykkluft?

Hvis du likevel må bytte så er det vel ikke så mye ekstra i forhold til en vanlig bereder. Men hva er det som gjør smartberederen smartere enn en vanlig ny bereder styrt med Home Assistant? Er det softwaren som er smartere, slik at den velger mer gunstige timer? Det at den har temperaturmåling er neppe avgjørende. Jeg detekterer enkelt når min bereder har oppnådd termostatinnstilt temperatur ved å monitorere strømforbruket. En bereder i et integrert smarthussystem kan bli slått av for å tilpasse til effektgrensene. Kan smartberederen det?

Mitsubishi produserte jagerfly som ble brukt mot våre allierte under andre verdenskrig. https://snl.no/Mitsubishi_-_flyproduksjon De har inntil nylig hatt bilfabrikk i Kina, og har fortsatt stor aktivitet der. https://www.mhi.com/network/area/china.html

Hvordan gjør jeg min Model 3 om til coupé med vinkelsliper?

Hva mener du gjør at Model 3 ikke oppfyller definisjonen for en coupé? Den har "fixed roof", "sloping rear roofline" og "two rows of seats". Så den bør kunne kalles en "quad-coupé".

Men det har til dels skjedd til veldig høye priser, slik at innenlandskunder har blitt presset til å redusere forbruket. Med høyere effekt blir det mer konkurranse, og prisene vil forhåpentligvis gå ned. Nå er det er jo også i kraftverkenes egeninteresse å øke effektkapasiteten. De må jo sørge for at magasinenene ikke renner over, og med høyere slukeevne kan de da slippe å levere kraft når prisene er lave.

Ja, pluss landanleggene på Kollsnes og Mongstad. Det går allerede en 300 kV linje,dels i sjø, mellom Kollsnes og Mongstad, og videre til Matre kraftverk. Så en linje fra Sauda til Kollsnes vil avlaste kraftverkene i Matreområdet, og gi en bedre sammenknytning mellom områdene sør og nord for Hardangerfjorden.

"Vestre korridor" er bra. Men mange av kraftverkene i Norge ligger nord for Sauda. Og mye vindkraft er planlangt lenger nord også. Så det trengs tilsvarende kapasitet videre nordover. Som dette viser tar det forferdelig lang tid å bygge kraftlinjer på land. Så en sjøkabel nordover langs kysten er trolig det beste. Selv om det er en dyr investering, så tror jeg tidsfaktoren vil gjøre den lønnsom.

Dette har jeg diskutert med SVV i forbindelse med nedregistrering av henger. Som @Snowleopard sier: Så lenge hengeren har tillatt totalvekt inntil 750 kg, så kan tillatt vogntogvekt være 4250 kg med vanlig B. Har tilhengeren høyere tillatt totalvekt enn 750 er tillatt vogntogvekt 3500 kg.