J-Å

Jeg slo av til 150 kg etter å ha regnet over. Det er vel maks 100 kg på kulen, og så spørs det litt hvor langt bakpå en får lasten. Det er jo momentarmen fra forhjul til bakhjul og momentarmen fra forhjul til ekstra last som vil gi faktoren.

Det som teller er jo ikke hvor mye vekten er spredt utover, men hvor tyngdepunktet er, og hvor mye man kan flytte det. Et lavt tyngdepunkt vil være ugunstig men vil samtidig gjøre at ekstra last bak vil hjelpe litt mer. Jo høyere tyngdepunkt, jo nærmere kommer tyngdepunktvektoren bakhjulene i en oppoverbakke. Men å få ballasten lengst mulig bak har jo mest å si. Et sykkelstativ med max last på hengerfestet vil kunne gi ca. 150 kg ekstra på bakhjulene og 50 kg mindre på forhjulene. Så da nærmer det seg 40/60.

Så da vil jeg tro at samene vil hevde at uten snøscootere og ATVs vil de miste sin kultur og sitt språk. Det er altså i høyeste grad blitt en kultur opprettholdt med moderne hjelpemidler. Kanskje i like stor grad som for ur-nordmenn som har gått over fra villaks til tamlaks.

Kamera trenger jo ikke komme på før bilen er tett inntil. Og det er vel ikke så veldig fristende å presentere et stjålet skilt, når man skal oppholde seg på stedet en viss tid etterpå.

Hvorfor ikke skiltavlesning ? Det fungerer jo helt fint på ferger, bommer og parkering. For eksempel slik at bilnummeret kommer opp på en skjerm når man parkerer på en ladeplass, med pris. Så aksepterer man ved å plugge i kabelen. Eller velger en annen løsning. På mange biler kan også VIN nr leses med et godt kamera.

Ja, det gjør de nok, men en kan vel også snu på det og si at grunnen til at prisene ikke faller enda mer er at vi ikke klarer å importere nok "gratis" strøm. Så da stiger prisen inntil noen vannkraftleverandører begynner å levere. Endel mer norsk vindkraft og annen ikke regulerbar kraft ville ha hjulpet på dette. I natt var vi oppe i 6.7 GW import, og egen vindkraft 1.9 GW, mens vannkraft sto for 7.8 GW, Men det er vanskelig å finne ut hvor mye av vannkraften som ikke er regulerbar. Det er også et litt tøyelig begrep, ettersom noen vannkraftverk har press på å levere for å unngå at magasinene renner over senere.

Jeg foreslår et låsbart T håndtak med stenger på innsiden. De er jo beregnet for vippeporter, men bør kunne tilpasses sidehengslede porter også. Dør nr.2 sikres med et flattjern på innsiden eller bolteskåter oppe og nede.. Men ingen tredører kan stanse noen med vinkelsliper eller motorsag.

Problemet er egentlig at Norge har ratifisert ILO 169 om urfolks rettigheter (noe som sagt Sverige og Finland ikke har gjort). Derfor må norsk høyesterett forholde seg til urfolks rettigheter til å utøve sin kultur. At dette er blitt en snøscooter og ATV kultur har i den sammenheng liten betydning. Hadde det dreid seg bare om beiterettigheter, kunne staten ekspropiert og gitt en erstatning, slik det gjøres ved utbygging av veier mm.

Ja, det er vel fare for at andre grupper også vil definere seg som urfolk. Spesielt i Trøndelag har vel samene en ganske kort historie, og det var andre folkegrupper der før dem. Sverige og Finland har ikke ratifisert ILO konvensjon 169.

En vindturbin produserer altså i følge SNL ikke strøm, men rotasjonsenergi. Den kan kobles til en generator som produserer strøm, til en pumpe, en mølle, eller noe annet som trenger rotasjonsenergi. Det er same same

Dette støtter vel delvis det jeg sier, at vindturbinen (som jeg vil kalle vindrotoren) bare inngår som en komponent, og at hverken generator eller tårn inngår. Den samlede enheten kalles her vindkraftverk. Hvis vi ser på en tradisjonell vindmølle, så vil den da også ha en vindturbin. i tillegg til en kvern eller mølle som kommer i stedet for generatoren. Men når en søker på "Vindmølle" hevdes det i SNL at vindturbinen skal kalles en vindmotor, og de blander også inn propell. Men så kommer de til slutt til vindkraftstasjon, som var det jeg foreslo:

En tredemølle maler vel heller ikke så mye korn lenger. I Norge har vel forøvrig kvern vært mer vanlig for slike innretninger ute i naturen. Så vindkvern er kanskje like riktig/feil. Turbin er heller ikke et bra ord, da det gjerne beskriver noe som foregår i en lukket kanal. Propell er et alternativ, men det beskriver noe som skyver noe framover. Så da gjenstår vel rotor som det beste uttrykket. Et rotorblad på et helikopter ligner jo ganske mye på et blad på en vindrotor. Når det gjelder en hel punktinstallasjon med tårn, naccelle, rotor, girboks, generator mm., så er kanskje vindkraftstasjon en bedre betegnelse. Store Norske Leksikon definerer en kraftstasjon slik: En kraftstasjon kan ha flere turbin-generatorsett. Da brukes gjerne betegnelsen aggeregat om hver av disse:

Det vel en tendens mot færre og større turbiner ja. Det gir jo større utfall ved havari, men er antagelig mer lønnsomt totalt sett. Siden vi kan forvente vindkraft ca. 50% av tiden, er det nok bra å legge seg på ca 180 døgn kjøring i året for å ta unna normalt tilsig. Vi er omtrent der totalt sett. Høyste produksjon i et år er ca 150 TWh og installert effekt er ca 34 GW, Det gir 184 døgn. Men da er umagasinert elvekraft medregnet, så det bildet er ikke helt riktig.

https://www.pirelli.com/tyres/en-ww/car/catalogue/product/scorpion-winter-2

Så veldig vanskelig er det vel ikke å beregne. Effektmessig må vi kunne klare oss uten vindkraft og solkraft i den timen vi har høyest forbruk i året. Vi er omtrent der for en tjueårsvinter. Altså bør vi bygge ut vannkrafteffekt tilsvarende som det vi bygger ut (pluss det vi kan forvente å importere) av vindkraft og solkraft. Så må vi se på hva denne effektkjøringen gjør med den langsiktige magasinfyllingen. Hvis den ligger an til å falle for lavt, så kan vi ha nytte av kjernekraft.

Det viser jo hvor viktig det er å stimulere til å installere høyere effekt for eksisterende kraftverk. Eller for eksistrende magasiner er det vel riktigere å si. Her var de fremsynte i Sira-Kvina. Selv om det nå er akkurat denne generatoren fra 1988 som er ute av drift: sirakvina.no:

Vel jeg mener en bør ta seg tid til det, når det er snakk om slike til dels irreversible naturinngrep med svært store økonomiske konsekvenser. Hvis høyesterett allerede har behandlet gyldigheten av en konsesjon, så er jo saken ferdig. Da er det ikke mer snakk om habilitet. I Alta saken ble konsesjonsøknad levert i 1974, og høyesterett avsa dom i 1982. Da var arbeidet riktignok påbegynt, men langt fra fullført. Kraftverket kom i drift i 1987.

Betingelsene for å gi konsesjon styres av flere lover, ihvertfall energiloven, oreigningsloven, plan- og bygningsloven, kulturminneloven, forurensningsloven og naturmangfoldsloven. Hvis det er usikkerhet om konsesjon kan gis i henhold til disse lovene, så må man jo sjekke det med høyesterettsjuristene før man gir konsesjon. Det er ingen god grunn for at det skal gå over 10 år før høyesterett kommer inn i bildet.

Jeg synes det hadde vært greit nok om dette hadde kommet fram før vindkraftutbyggingen på Fosen var påbegynt. Det er uforståelig for meg at en konsesjon kan gis før alle ankemuligheter er ferdigbehandlet. Vi har jo nesten tilsvarende saker med disse fylkene og kommunene som ble slått sammen og nå skal deles igjen. Det går ikke an å holde på slik. Jeg mener det er i strid med Grunnlovens §97. Om ikke paragrafens bokstav, så ihvertfall paragrafens intensjon. § 97. Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft.

Det ser ut til at sjøfugl er flinkere til å unngå vindmøller: https://www.tu.no/artikler/to-ar-med-overvaking-ingen-sjofugl-kolliderte-med-denne-havvindparken/527129?key=KvISNFc7

Folk har avbestilt biler bl.a pga. manglende parkeringssensorer. Disse vil Tesla gjerne ha ut i første kvartal. Det er forventet at det kommer nye kameraer mm. i biler som bestlles nå. Det er også forventet nye støtdempere.

Det bør vel søkes et kompromiss her. For eksempel at havvind utenfor Trøndelag bygges ut i minst samme takt som Fosenanleggene bygges ned. Det vil i tilfelle bli med større turbiner, så direlkte gjenbruk blir vanskelig. Men endel av turbinene kan muligens flyttes sørover, hvor de kan ha større nytteverdi på kort sikt. Vindturbiner vil alltid være synlige, men jeg ser for meg at det kan bygges ut vindparker med betydelig mindre permanent skade på naturen. Havvind er jo en løsning på det. Den teknologien kan også brukes i innlandsvann. Hvis det er nødvendig med mer utbygging på land kan for eksempel veier og grøfter mellom vindturbiner erstattes av tunneler, med de største delene fraktet inn på vinterføre. Det er også mulig å bruke flyvende vindgeneratorer med wireforbindelse til bakken. De behøver ikke å stå på høydedrag permanent.

Ja, eller sette som en betingelse for subsidier at det drives tradisjonelt, uten motorkjøretøy. Eller ihvertfall at de betaler avgifter på kjøretøyene:

Ja det er endel "störningsreserv", og endel avtaler om utkobling. Men det ser ikke så bra ut for Norden som helhet. https://www.svk.se/siteassets/om-oss/rapporter/2022/kraftbalansen-pa-den-svenska-elmarknaden-rapport-2022.pdf#page=45

Nåja, Sverige har da også nesten 7 GW fossil varmekraft installert. Men toppforbruket kan komme opp i 28 GW en hard vinterdag: https://www.svk.se/siteassets/om-oss/rapporter/2022/kraftbalansen-pa-den-svenska-elmarknaden-rapport-2022.pdf#page=39 https://www.svk.se/siteassets/om-oss/rapporter/2021/kraftbalansen-pa-den-svenska-elmarknaden-rapport-2021.pdf#page=16 https://www.svk.se/siteassets/om-oss/rapporter/2022/kraftbalansen-pa-den-svenska-elmarknaden-rapport-2022.pdf#page=25