J-Å

Det er nå ikke så sikkert. Folk vil vel kjøpe strøm der den er billigst, enten havvindturbinene er der eller ikke. Så de må nok tilby billig strøm når det er overskudd. Det er begrenset hvor mye strøm folk kan tvinges til å kjøpe til høy pris. Både solceller og hydrogenprodukter vil være tilgjengelig for forbrukerene.

Vel, dette er kanskje litt vel "moderne", og skyldes en programmeringsglipp i mange kalkulatorer. For når et tall står helt inntil en parantes, så er det også i moderne tid en vanlig oppfatning at det er det samme som om det flyttes inn i parantesen. Altså slik at 8/2(2+2)=8/(2*2+2*2). På samme måte som at y/2x=y/(2x). Mange computerspråk vil nekte å beregne slike uttrykk, hvor et tall står inntil en parantes eller en variabel. Av samme grunn vil det vanligvis ikke i programmering være tillatt med variabelnavn som begynner med et tall.

Tregheten, eller magasineringseffekten vi stort sett være en fordel. Spesielt hvis man har vannbasert gulvvarme og flere gulvområder med separate termostater. Da kan man for eksempel kjøre opp temperaturen på badegulvet om natten når strømprisen er lav. Så kan man sirkulere vannet inn i stuekretsen på dagtid, uten at varmepumpen går.

Jeg hadde valgt vannbasert gulvvarme med luft/vann eller væske/vann varmepumpe. Gjerne også en vedovn med vannkappe. En utfordring med en luft/vann løsning er å beholde varme i badegulv samtidig som en vil kjøle oppholdsrom. Da er det kanskje greit å ha en liten luft/luft varmepumpe i tillegg. Med en væske/vann løsning kan en la varmepumpen ta seg av varmtvann og badegulv, mens en kan kjøre kaldt vann fra borehullet (via en varmeveksler) i en konvektor for kjøling..

Vi kan balansere mye mer vindkraft med vannkraft, ja. Men da må vannkraftverkene bygges ut, så de kan levere mye høyere toppeffekt, og gjerne ta imot endel kraft for pumping. Som sagt, det er ikke lønnsomt å holde igjen vann så lenge at det renner over. Endel vannkraftverk må kjøre mer eller mindre kontinuerlig i store deler av året for å holde unna for tilsiget. Mange steder er det også begrensning på effektkjøring, da man ikke ønsker store variasjoner i vannføring i elvene.

Jeg tror de fleste forstår at vind- og vannkraft passer bra sammen. Men hovedproblemet er at på vindfulle dager så er allerde vindkraft nesten gratis. Hvis det bygges ut mye havvind i sørlige del av norsk sektor, så blir den veldig vanskelig å selge til nabolandene i sanntid. For da har de også mer enn nok kraft. Vannkraftverkene vil kunne spare på vannet ja, men hvis magasinene renner over så er det ikke mer å spare. Så de trenger større slukeevne. Dette må altså bygges ut i en balanse.

Men vannkraften vil jo oppnå mye bedre gjennomsnittspriser enn vindkraften. Av de 33.6 GW har ca. 25 GW mulighet for magasinering. I tillegg så vil det alltid være noe vannføring gjennom elvekraftverk. Så rundt 28-30 GW kan være tilgjengelig på en gjennomsnittsdag.. Det maksimale forbruket i Norge har vært oppe i nesten 25 GW. I tillegg kommer eksportkapasitet på ca. 10 GW. Så det kan altså allerede oppstå en etterspørsel som er større en tilbudet.

Det finnes ihverfall en rekke selskaper som tilbyr fastpris for fast volum. Om disse må kjøpe kraft fra andre eller selv eier kraftverkene har forsåvidt liten betydning. De må uansett beregne en pris ut fra statistikk og markedsforventning. Hvis det blir mangel på magasinert vannkraft vil den opplagt bli dyrere og trekke opp fastprisen. Når den kommer opp til samme prisnivå som hydrogenlagret kraft, kan vi forvente en utflatning.. Så er da spørsmålet om vindkraft komplettert med slik hydrogenlagret kraft blir billigere enn kjernekraft. Pumpekraft, solkraft og batterier vil også ha en viss betydning selvsagt, men neppe dominere bildet.

Nord-sør er det litt svakt ja, men øst-vest er det egentlig overdimensjonert, og gjør at industri i underskuddsområdet NO1 blir favorisert på bekostning av lokal industri der kraften blir produsert..

Derfor mener jeg at vi må se på totalt CO2-utslipp per person, og ikke på elektrisitet isolert. Nå ligger sikkert Norge høyt der også, men vi har etterhvert en stor del av oppvarming fra varmepumer. . Min kone og jeg brukte privat til sammen 12500 kWh i 2022 + 40 liter diesel og 10 liter bensin (til båter).

Vel, det betyr jo at vindkraften må selges til lavere pris enn gjennomsnittsprisen. Så kjernekraft vil oppnå bedre priser.

Vi bruker den blant annet til å lade opp bilene våre, mens dere kjører på diesel !

Det er vel ikke en helt rettferdig sammenligning, da Sverige bruker mye mindre elektrisitet per person enn Norge. Så hva bruker dere i stedet?

Det spiller jo en rolle i den forstand at det trengs "batterier" når det ikke blåser. Det klarer vi greit med vannkraft inntil videre. Men da bruker vindkraften av en annen ressurs, som riktignok i stor grad er nedbetalt, men likevel har en markedsverdi.

Y<X

Nei de forblir omtrent like store som de har vært, men det gir mindre risiko for at den største blir klemt opp mot rattet.

Men halvparten går ut igjen til England og Nederland !

Turbinene blir større og større. Det er ikke sikkert at eksisterende veier og fundamenter kan benyttes. Uansett vil det antagelig kreve ny konsesjonsbehandling.

Er du sikker på at det ikke var en Folgore ? Quattroporte = firedørs ?

Ja, jeg er ihverfall villig til å bruke min del av oljefondet på å støtte utbygging av vindkraft offshore. Jeg tror det vil ha stor betydning for norsk industri. Og jeg tror som sagt det vil gi bra med billig kraft. For å sikre kraft til industrien må det bygges en viss overkapasitet, slik at en kan opprettholde magasinfylling i perioder med lite vind. Det vil gjøre at vinterstid når det blåser mye, så vil det bli overskudd på kraft. Det vil gi gode priser til private forbrukere i de periodene de trenger det mest.

Hvis den andre føreren er mye mindre, så kan det være greit å bruke "Driver door unlock mode".

Demontering er ikke det samme som tilbakeføring av områder til å fremstå som uberørt natur. Så jeg mener vi bør være svært forsiktige med etablering av vindkraft i naturområder. Vi får heller ta oss råd til den ekstra kostnaden som offshore vind innebærer. Uansett utbyggingskostnader, så vil det sannsynligvis bli billig vindkraft tilgjengelig i perioder, og det kan gi gode muligheter for de som kan utnytte det.. Kjernekraft kan vi importere, enten i form av flytende anlegg eller kabler.

Nord-Norge kan produsere mye verdifull vindkraft, som tildels vil være ukorrelert med vindkraft lenger sør. Så heller enn kjernekraftverk tror jeg Nord-Norge er bedre tjent med en god overføringskapasitet, som kan brukes begge veier. Kanskje en DC kabel? Sverige har allerede HVDC på en del av nord-sør forbindelsen (https://www.svk.se/sydvastlanken), og UK er også i gang med en HVDC kabel til Shetland (https://en.wikipedia.org/wiki/Shetland_HVDC_Connection).

Norge kan teoretisk komme opp i så mye med full utbygging av de to feltene med havvind. Nå kuttet du halve setningen når du siterte meg. Det jeg skrev var at 28% vindkraft kan være vanskelig å utnytte hvis 50% skal være kjernekraft. For da vil jo bare 22% være regulerbar kraft. Men i Norge vil jo en langt større andel være regulerbar vannkraft, så da tåler vi fint 28% vindkraft. Et pessimistisk anslag er at vindkraft leverer full effekt 40% av tiden. Litt forenklet kan vi da si at for å oppnå 28% årsgjennomsnitt må vi kunne takle 70% vindkrafteffekt når det blåser. Altså må vi kunne regulere annen kraft ned til 30% effekt. Eller lagre vindkraft, f.eks. med pumping.

Hvis vi skal ha norsk kjernekraft så bør det være et flytende anlegg som fortøyes ved Aker Brygge. Det er i det området det store underskuddet på kraft er. Dette vil jo føye seg pent inn i arkitekturen langs sjøen i Oslo. Snøhetta kan sikkert bidra med litt mer skjevheter. https://thorconpower.com/